Episode 28 - En helt vanvittig historie om Norske Skog
[00:00 - 00:18] ♫ The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Goldman Sachs rules the world. Velkommen til den 28. episoden av podcasten Tid er penger.
[00:18 - 00:35] En podcast med Peter Warren. Jeg heter produsent Sverre, og i dages episode har vi en rekke temaer. Blandt annet en veldig interessant historie om norske skog, som det ser ut som mange har glemt av. Før vi starter skal jeg presentere vår partner i podcasten,
[00:35 - 00:53] som er IG Markets. IG er en nettmegler for private investorer og tredjere som er aktive i finansmarkedet, og som også ønsker å ha tilgang til moderne teknologi og plattformer. Hos IG kan du handle bedst spektra markeder, norske aksjer, utenlandske aksjer, long short.
[00:53 - 01:09] Du kan kjøpe diverse råvarer, mest obskure råvarer som apelsin og sukker. Du kan selvfølgelig handle valuta, statsobligasjoner, kryptovaluta og veldig mye annet. Det er også, mange vil oppleve det som veldig fordelagt
[01:09 - 01:28] å kunne like enkelt gå short som long. Hvis du vil lese mer om IG Markets, så går du på ig.com skråstrekk.no skråstrekk.org. I slutten av podcasten har vi en samtale med Erik Hansen fra IG Markets.
[01:28 - 01:46] Nå skal vi høre et lite utdrag fra den samtalen. Når det handler CFD, så er det en innbygd belåning i produkten. Marginkravet varierer beroende på hvilket papper du handler. Handler du FX til eksempel, så er det betydelig mye lærere marginkrav
[01:46 - 02:03] og høyere hevstånd, fordi valuta bruker ha mye lærere volatilitet enn til eksempel aksjer eller indeks. Da er vi i gang med den 28. episoden, Peter. Ja, ikke dårlig. Du tror du har vært opptatt? Det har vært mye nå i det siste.
[02:03 - 02:23] Du var og møtte en finans-celebritet. Jeg tenker på Nazim Taleb i går. Det var sektorkonferansen i Oslo i går. Det er vel en av to virkelig bra konferanser,
[02:23 - 02:42] som ikke er saltskonferanser for å si det på den måten, som holdes i Oslo. Den andre er den som oljefondet har årlig. Begge er ... Man må inviteres for å få plass der.
[02:43 - 03:00] Den i går hadde flere interessante, men Nazim var den mest kjente. Jeg trodde først at han var der for å promotere boken, Skin in the Game. I liten grad gjorde han det.
[03:00 - 03:20] Det ble mer som en konsekvens av spørsmål. Men et av poengene hans var det med viktigheten av å overleve.
[03:20 - 03:36] Investorer får aldri gjennomsnittet av markedet. De klarer aldri å få en indeksavkastning. Du leser at indeksene har steget 12 prosent i året de siste fem årene.
[03:36 - 03:53] Investorer har ikke det, for de klarer ikke å sitte stille. De gjør andre ting som gjør at de får en dårligere avkastning. Men han sa at det investorer tenderer til å gjøre, er å kjøpe siste års avkastning. Eller tro at de får det. Det er en av dem som gjør det veldig bra.
[03:53 - 04:10] Gjerne en ny person som gjør det veldig bra. Han sa at problemet med det er at ... Det eneste du kan si om trader er at hvis de har vært trader i mange år, la oss si at de har vært trader i 20 år,
[04:10 - 04:27] da har de vist en evne til å overleve. For det hjelper ikke hvor mye du tjener år 1, år 2, år 3, og så taper du alt på år 4. Da er du ute. Du får ikke nytt frukt av år 5, 6, 7 og så videre. Hvor viktig den overlevelsen er,
[04:27 - 04:44] og hvor oversett den er av investorer. De ser hvilken avkastning denne personen har produsert det siste året, og så hiver man seg på. Så ser man ikke hvordan den avkastningen er skapt,
[04:44 - 05:02] og man ser ikke de skjulte risikofaktorene. Det kan være en faktor som gjør at det var fantastisk avkastning akkurat det året, og den blir da bortet etterpå, eller forandrer seg. Så han sa at det eneste gang du kan si noe om det,
[05:02 - 05:19] det er de som har en lang track record, og har vist evne til tilpassning, og at de kan overleve. Så det var på en måte poenget hans. Men han er alltid interessant å høre på. Det minner meg ganske mye om det poenget du hadde, som var en av grunnene til å starte denne podcasten,
[05:19 - 05:37] som var at det var mer viktig å forhindre tapen og tjene pengene. Ja, det er det. Fordi hvis du unngår disse store tapene, som regel mange går på, også fordi de er sent ute. Vi nevnte jo i denne podcasten, denne volatilitetshandelen,
[05:37 - 05:56] at man aldri måtte finne på å selge volatilitet når det var såpass billig. Enda statistikken viste jo at fler og fler kom på banen og gjorde det, akkurat som fler og fler kjøpte olje nå. Du så 80 dollar, så det viser seg at spekulativinteressen steg voldsomt.
[05:56 - 06:12] Og så får man disse kraftige smellene rett etter. Så det var litt det han demonstrerte. Også var det et veldig interessant foredrag på teknologi og kunstig intelligens.
[06:13 - 06:29] Og jeg vet ikke om professor, der er det også selskaper innenfor dette, han leverer til våpenindustrien og til mange, men han sier at man ... Rodney Brooks. Helt riktig, Rodney Brooks. At man overvurderer effektene av det på kort sikt,
[06:29 - 06:47] og undervurderer effektene av det på lang sikt, det er den tendensen mennesker gjør med det. Og det har vært veldig mye, nå har det vært fondsforvaltere som har vært ut og snakket om kunstig intelligens og er veldig negative til algoritmer og så videre. Man er jo naturlig nok redd for jobbene, men som han sier, det vi gjør er at vi
[06:47 - 07:03] overvurderer effektene på kort sikt, undervurderer på lang sikt. Hvordan går det med AIQ? Den gjør det faktisk veldig bra. Altså AIQ, det er jo en ETF som bruker kunstig intelligens for å slå S&P 500.
[07:03 - 07:21] Jeg tror den er 7% foran det. Og den startet jo, var det ikke i november i fjor, mener jeg? I november, ja. Oktober eller november. Ja, oktober eller november i fjor. Og da var det jo, jeg var på en konferanse i januar,
[07:21 - 07:40] det var for øvrigt Skagen-konferansen som er alltid meget bra, men der ble det sagt, ah, bare se nå, den ligger bak, dette har ingen fremtid. Og så, altså det var en trend, akkurat den brukte, jeg mener at den algoritmen, eller den kunstig intelligensen som de bruker, kunstig intelligens er ikke, det er jo ikke et generisk uttrykk for,
[07:40 - 07:57] det er ikke sånn, kunstig intelligens er mye. Det er mange fasetter av det. Og det som man kaller machine learning er jo bare et subset av dette her, men i hvert fall, de mente da at det var bevis for at dette her ikke fungerte.
[07:57 - 08:16] Og det var akkurat på det tidspunktet så snudde den, da hadde den brukt en måned på å lære seg markedene, og ha siden, og nå er den 7% foran S&P 500, og det er jo, hadde den vært 2% foran så hadde det vært imponerende.
[08:16 - 08:33] Year to date er den opp 13,5%. Akkurat. Og den har jo fulgt den opp- og nedturen, den hadde mindre nedturer og større oppturer. Og SPI som er da den nærmeste samlinget bare, ETF-en er opp 7,6, så den har dobbelt opp.
[08:33 - 08:50] Ja, så du kan si at, men igjen, vi har nå, hva er det for noe, 6-7 måneder med data på dette, og det er ikke nok til å være bombastisk,
[08:50 - 09:07] men jeg må jo si at, vi snakket jo om det den gangen, og har nevnt den før, og at juryen fortsatt var ute når folk var negativ i tiden. Jeg må si at jeg er imponert av det jeg har sett tid til i den, det er helt klart så. 12. første nedturen.
[09:07 - 09:23] 12. første nedturen, men nå ser du at, altså fondsforvalter i noen av de siste ukene her i Norge, det er merkelig at man har nærmest panikk når det gjelder teknologi.
[09:23 - 09:39] Og jeg forstår egentlig ikke, altså Norge som er langt fremme når det gjelder å anvende teknologi til alt mulig annet, når det skal være fondsforvaltning så er man livredd for det. Nå ble det startet en ny, kom en ny fondsgruppe,
[09:39 - 09:55] som ble startet, jeg mener det var denne uken her, eller kanskje de startet forrige uke, men det var artikler om dem i denne uken. Stavangerbasert, eller hvertfall, ja, ikke sant, og der går man ut med et statement som sier at vi skal hvertfall ikke bruke det,
[09:55 - 10:14] vi bruker mavefølelse. Jeg vet ikke helt, baklengsgjenn i fremtiden. Ja, men altså vi bruker mavefølelse. Altså, men hvis du er villig til å la den mavefølelsen din bli testet,
[10:15 - 10:31] for her er du forvalter som har mange års erfaring, så la oss teste den der mavefølelsen, og se hvordan det klarte seg blant annet når Island imploderte og en del andre ting, og se om den der mavefølelsen virkelig holdt vann. Var veldig bra, altså hvis den gjør det,
[10:31 - 10:48] altså tallene, så skal jeg bakke av med en gang, men spørsmålet er om den mavefølelsen er noe annet enn fordelelsesbesvær.
[10:50 - 11:06] Så du er ikke så veldig bullish på Skagen? Jo, det er ikke det at jeg ikke er det, men nå vet jeg at Skagen rykket ut mot algoritmisk handel og så videre,
[11:06 - 11:22] altså dette var Alexandra Morris, som er finansdirektør, eller investeringssjef der, og hun rettet det, altså så ble hun angrepet av en professor på NHH, han kom da umiddelbart tilbake og sa at dette her var bare tull, og så rettet Morris,
[11:22 - 11:40] eller i hvert fall forsøkte å rette opp det inntrykket, eller hva hun mente, men hun nevnte blant annet ting som Flash Crash og sånt nå, og mener at det var algoritmestyrt. Feil, dette er feil, fordi feilen ligger ikke hos algoritmer der,
[11:40 - 11:56] feilen ligger hos børsene, og jeg kan fortelle deg hvorfor feilen ligger hos børsene, fordi børsene gikk fra, altså du hadde en market maker modell, hvor market maker var forpliktet, skulle du være market maker så var du forpliktet til å stille kjøper- og salskurs for minimum antall aksjer,
[11:56 - 12:12] og du måtte være der uansett hvor mye det blåste, det var jobben din. Så kom teknologien og algoritmen din, high frequency trading og alt dette her, hvor man sendte inn og handlet veldig store volymer, på veldig små marginer, veldig store volymer,
[12:12 - 12:28] og det var så attraktivt for børsene, for da så det ut som børsen hadde så kjempevolymer, dette var så attraktivt for børsene, at børsene gikk fra kravene om reell market making. De tillot disse her,
[12:28 - 12:45] de tillot disse her å få se øydre før andre, det var mange ting som var helt vilt, børser er der for å lage det vi kaller fair and orderly market, men de gikk fra det konseptet fullstendig i grådighet over at det så ut som de hadde så store volymer,
[12:45 - 13:02] og at de ble den foretrukne børsen på basis av det, så plutselig ble det ikke stilt noe krav til disse, og det er det som gjør at en ting som flash crash kan skje, nemlig at alle trekker seg ut, det er ikke krav til at noen står der lenger og driver med market making, så feilen er i systemet,
[13:02 - 13:19] og dette er system som faktisk fondsforvaltere lett kan påvirke, fordi de sitter jo ofte i børsstyret og andre steder, og de ligger ikke i teknologi. I den artikkel som du refererer til som hos Greb først i juni, som stod i DN og ligger på Skagen sin egen hjemmeside,
[13:19 - 13:37] så sier hun at hva som kalles VIX oppturen for et flash crash, den som var den siste, og det synes jeg er en merkelig betegnelse,
[13:37 - 13:54] for jeg vil ikke se noen andre kategorisere den oppturen, det som da førte til at XIV kollapsa, at det var et flash crash, det var jo mer en strukturell feil. Det lå jo dokumentasjon til XIV,
[13:54 - 14:10] hvordan den skulle reagere på kursbevegelser. Så jeg er helt enig med deg, det er strukturelt, folk hadde ikke lest dokumentasjonen, forsto ikke hvordan dette instrumentet virket, men dette så ut som en pengemaskin, det var bare å kjøpe denne her,
[14:10 - 14:28] du ga fantastisk avkastning, og ingen tenkte på hvorfor. Og tilbake til det vi inisialt snakket om med Nasim Taleb, det har med dette med survivability å gjøre, fantastisk avkastning i 3-5 år, og så plutselig så taper du, hvor mye var det?
[14:28 - 14:46] 96% var det ikke det man tapte, altså i løpet av 20 minutter, 96% og da stopper hele greia. Jeg tror NAV endte på 3 eller 4 dollar, så det stemmer. Ja, ok, så det er 96-97% som du har tapt, og så blir produkten lagt ned.
[14:46 - 15:05] Så det er ikke sånn at du får det tilbake dagen etter hvis kursen beveger seg i din favor, det er slutt. Det er slutt. Men hvis du tok bort den der siste dagen, så så alle andre dager så fenomenale ut i dette her, men den siste ikke. Så poenget mitt er at det er,
[15:05 - 15:23] så er det en ting til, apropos dette her når det gjelder teknologi, hvordan har det seg at vi er villige, altså fondsforvaltere er villige til å investere i teknologiselskaper. De kjøper jo teknologiselskapene på børsene og skryter at de kjøper dem,
[15:23 - 15:41] og hvor fremsynte disse teknologiselskapene, men de vil ikke anvende teknologi selv. De har ikke noe tro på dette selv. Altså der er det en mismatch for å si det på den måten. Apropos ting som har funket lenge,
[15:42 - 15:58] så begge oss hadde trukket fram en artikkel som vi hadde lyst til å snakke om i dag, fordi at den var så utrolig. Det var i Financial Times nå, 4. juni. Hvis du har lyst til å lese artikkelen, så hvis du bare googlet The Mystery Trader Who Roiled Wall Street.
[15:59 - 16:16] Det er en storie om Blackstone og norske skoger, var det det? Ja, altså det er jo spennende fordi, igjen det er Blackstone, det er jo nasjonalt spennende fordi de har alt norske skog, men det er også spennende fordi Blackstone er jo et kjempesvært finansforetak,
[16:16 - 16:35] Steve Schwarzman, børsnotert. Olive-ondet eier en del av det, Olive-ondet har samarbeid med dem. Også er dette hedgefond-enheten deres, som heter GSO, som Aksai Shah driver,
[16:35 - 16:51] som du har den ene forvaltaren, og han ser en mulighet. Det er morsomt at han tar andre profesjonelle, han tar Goldman Sachs og han tar en del hedgefond, han går via en megler,
[16:51 - 17:08] men megleren ringer da rundt til disse hedgefondene og investeringsbankene og sier at de har en kjøper av en CDS, altså konkursforsikring, på norske skog. Og denne konkursforsikringen, i denne dokumentasjonen,
[17:08 - 17:28] så var det at hvis de var forsinket med oppgjøret, altså du kan si at hvis de ikke betalte på rett tid, ikke det at de ikke betalte totalt, men hvis de var sene med betaling, så trygget det denne CDS-kontrakten slik at du fikk oppgjør.
[17:28 - 17:44] Det er vel det som er en credit event, det er ikke det som er et teknisk default. Ja, en teknisk default. Så det var ikke det at norske skog trengte ikke å erklære seg konkurs, det holdt at de var sene med betaling.
[17:44 - 18:01] Ok, så, og de er villige til å betale en bra pris for dette. Så Goldman og masse hedgefond er villige da til å selge denne, altså selge denne forsikringen til Blackstone,
[18:01 - 18:20] altså GSO-avdelingen til Blackstone. De kjøper opp dette her. Men så gjør han en ting til, når han har kjøpt dette her, så går han til norske skog og tilbyr dem et lån til ekstremt gunstige vilkår. Han har bare en betingelse med dette tilknyttet lånet,
[18:20 - 18:38] og det er at de er litt sene med betalingen. For norske skog er dette penger på gaten, ikke sant? Norske skog på det tidspunktet måtte jo betale dyrt for å låne penger, så la oss si at de var villige til å låne norske skog penger til halvparten. Jeg har ikke sett hvilken rente det var, men halvparten rente er klart det.
[18:38 - 18:54] Og i tillegg gjør det ikke noe at dere er sene med betalingen, det er bare helt fint, ren gavepakke. Så dette skjer, og så er de sene med betalingen, og hedgefondet erklærer at Credit Default Swapen,
[18:54 - 19:10] som ikke har noe betydning for norske skog, at nå er det en teknisk default, så de skal ha full utbetaling for denne. Og Financial Times bruker jo, det er merkelig at ingen har rapportert denne saken,
[19:10 - 19:26] for det er en stor sak i internasjonalfinans. Men du har ikke sett noe skrevet om det her hjemme, så det som da skjer i dette her er jo at Financial Times kaller dette det samme som å rigge en fotballkamp,
[19:26 - 19:44] hvor du vedder på at et lag skal tape, og så går du til målvakten på det laget, og så betaler du han for å slikke din baller. For du vet utfallet av dette her. Men greiene er at dette her var,
[19:44 - 20:03] ingen har gjort tilsvarende tidligere. I en finanstilsyn, å stå på sidlinjen og skjønne ingenting. Du har rett og slett rigget en teknisk konkurs, som ikke skader norske skog, men som kun skader motparter. Det ender jo da med blant annet at Blankfine må ta en samtale
[20:03 - 20:20] med sjefen for Antalies Wardsman, for de er ikke noe glad i dette her, men får da til svar at dere har The Big Boys Letter, og det er noe du undertegner hvis du diler med Goldman Sachs, for de prøver å ta deg på alle mulige måter. Så må du si at du skjønner at disse er de smarteste gutta,
[20:20 - 20:39] så hvis noe skjer med dette her, så er det din egen feil. Og da henviser han bare, dere har den der, nå får dere bare betale opp. Men det gikk jo i retten, eller? Det gikk jo i retten, men GSO vant. Ja, ja. Så GSO vant, så de prøvde å komme ut av disse kontraktene,
[20:39 - 20:55] men de var i såpass... Men det er jo en kjempesak innenfor internasjonal finans. Oliv Fondet eier 1% av Blackstone. Ja, ja. 1%? Ja. Men det er jo det nærmeste du kan komme til å rigge et marked,
[20:55 - 21:11] men det er som jeg sier, finansiesynene står på sidelinjen og bare skjønner ingenting. Ikke sant? Det som er artig med denne saken, det er sannsynligvis gjennom rettsdokumentene og innsynene der, skulle jeg tro. At det er offentlig dokument.
[21:11 - 21:28] Ja, ja. For du får aldri se sånne her ting. Dette er high finance. Ja, altså som regel, for det første så er det jo investeringsbankene som lurer andre. Ikke sant? Det er jo deres kontrakter, det er at de går fra avtaler og gjør mye sånn ting,
[21:28 - 21:47] og du har ikke råd til å take dem om. Det er jo det som er, og ofte, ikke sant, altså, sumi inn London Court, ikke sant? Du skal være i veldig stor institusjon for å, altså, Libya, Libya saksøkte jo Rikna og Goldman Sachs,
[21:47 - 22:06] men det er oljefondet deres, vi snakker om betydelige aktører, så det er ikke hvem som helst som gjør det. Men her, han så den der muligheten, og ja, Det er ekstra til for stillingssiden, det er Goldman som sitter på den. Nei, altså, det der at også de får seg et skudd for beven,
[22:06 - 22:25] er jo på en måte greit, men Goldman, har de smarteste guys in the room, de? Ja, frem til nå da. Ja, frem til nå, men du kan si at de er ikke bulletproof, de heller, men at de da går til retten og prøver for,
[22:25 - 22:42] altså, når de får seg en smell, så, nei, da, nei, nå går vi til myndigheter og retter, det er kanskje ikke så kult, men Men det som er så kult med denne historien, er at Norske Skog var en sånn, bare en hot potato som ble kastet frem og tilbake,
[22:42 - 23:03] ingenting påvirket, slutt kunket, hadde ingenting med det her å gjøre, flere år senere, jeg tror det var 2016 eller 2015, det skjedde, det er en stund siden i hvert fall, og, 2015, ja, og Norske Skog klarte å berike seg selv på det her med billigere finansiering,
[23:03 - 23:22] så, har de sikkert vunnet utenom gulv da? Ja, og hedgefondene som utstøtter disse her, for å utstede kredit- til-foldsvaps, det er det samme som å selge forsikring, det er å være short-volatilitet, som er greit når volatiliteten er veldig, veldig høy,
[23:23 - 23:43] men når den er lav, så er det i utgangspunktet ikke så smart, og det så vi jo med VIX og XIV, men, så her, du tjener litt hver dag, når du har solgt en forsikring, hvis du har en forsikringsselskap, så kan du inntektsføre hver dag litt av den premien,
[23:43 - 23:59] for det er ferre dager igjen av levetiden på forsikringen, men hvis en dag skjer, så smelter det, og da er du liable, hva heter det for noe, ansvarlig for vesentlig større beløp
[23:59 - 24:15] enn det du har tatt inn som premie. Vi har snakket om hvordan Warren Buffett gjorde akkurat det samme, utstede, utstede, utstede dette her, og når han plutselig måtte betale, så forsøkte han å få myndighetene til å underkjenne disse kontraktene,
[24:15 - 24:31] og lykkes heldigvis ikke med det. Men det er en interessant historie, en kjempeinteressant historie, og nå har han jo, det skal mye til å kunne gjøre en sånn sak nå, men det har hele tiden vært, tenk under finanskrisen,
[24:31 - 24:48] da investeringsbankene som hadde utstedt disse kontraktene, manipulerte kursen på dem, slik at når obligasjonene falt i verdi, når kreditveidigheten til alle disse selskapene falt som en sten,
[24:48 - 25:07] og likevel så steg ikke disse kontraktene i verdi, fordi de ble manipulert av investeringsbankene. Det er jo en helt utrolig historie rundt det der. Vi snakket jo om forrige gang at Vatikanen holdt disse kontraktene i band, men det var sikkert noe med hvordan de,
[25:07 - 25:23] du så jo hvordan det beveget seg i forbindelse med Italia, og problemene der. Ja, siden sist så har vi jo, altså det er to uker siden siste episode, to uker og en dag, og i mellomtiden så gikk EU inn i full krise, og så helt ut av krise. Ja, ja, ikke sant, det tok et døgn.
[25:23 - 25:41] Det tok et døgn, og det interessante med det er at ingenting har skjedd i Italia siden, altså økonomien til Italia har ikke blitt bedre, de har fått en ny regjering, men de har akkurat like mye gjeld, de har akkurat like stor andel av arbeidsstyrken som er utenfor jobb,
[25:41 - 25:58] ikke sant, så det er jo ikke blitt bedre. Og 10-årige statsobligasjonen opp en halv prosent. Ja, og de må betale mer for den, ikke sant, for å låne penger nå. Og den er der, den er like høy som, altså den har jo klatret det siste muene opp.
[25:58 - 26:14] Så problemet, ja, altså det er litt som å klistre en lapp over noe, jeg hadde en kollega en gang som ikke orket, han hadde posisjoner i noe, han orket ikke å se på det på skjermen, det er akkurat det der i symbolet, så han klistret over så han ikke så den.
[26:14 - 26:30] Ikke sant, i håp om at når han tok vekk den der lappen, at ting var bedre, så han postet et lapp og tok noe og bare, åh gud, og så satte han på igjen, ikke sant, litt fort. Nei, det gikk veldig, veldig dårlig. Hvordan symbol var det? Det var OMX, opsjoner på OMX.
[26:30 - 26:48] Ikke det ennå, du tar flytog og sånn, så ser man OMX'ene. Så ser du overalt. Så han prøvde å løse det med det, det var ikke noe suksess. Vi har snakket mye om Tesla. Det er ikke så mange enkeltaksjer vi snakker om, men Tesla har vi snakket litt om, fordi det var en spennende potensiell short,
[26:48 - 27:06] gjennom en litt komplisert oppsjonsstrategi. Bare for å ta historien der, det var jo du som var veldig negativ til den, jeg hadde ikke noe forhold til det, men så hørte jeg på argumenten din, og så sjekket jeg det du sa, faktene, og da ble jeg faktisk ultra-berig selv også. Sånn var det det der egentlig kom,
[27:06 - 27:24] og så sa du, hvordan går man short dette her, hvordan kan man gjøre det? Så det var sånn vi kom inn i hele greia. Ja, og så konstruerte du en trade, gjennom å utstede call-oppsjoner, og kjøpe og selge oppsjoner. Ja, vi utstette en call-oppsjon i halvannen måned,
[27:24 - 27:41] for å betale for en puttspread. Altså vi kjøpte en salgsoppsjon og utstette en lenger nede, som vart i ett år, eller i tretten og en halv måned, så etter en og en halv måned, så hadde vi ingen risiko, altså ingen nedsidig risiko på trøyden,
[27:41 - 28:01] fordi denne her var gratis, da var den gjort. Det vi hadde utstett callen for, den callen forfalt verdiløs, og den betalte for den andre oppsjonskombinasjonen. Så da hadde vi ikke noe risk, og uansett, du kan si at hvis Tesla skulle tredoble seg,
[28:01 - 28:17] så ville vi ikke tape penger på den. Nå har det skjedd litt til Tesla siden sist. Det er noen som driver å charte tweets av han godeste i landet, og det er et bølgmarked, det er way up.
[28:17 - 28:33] Han sitter og krangler med tilfellige folk på internett, han som du sier har laget sånne flamethrowers, sånn de var seil, og roter rundt med The Border Company. Det går at nå kommer disse flamekasterne snart på markedet.
[28:33 - 28:51] Han har stelt Kepsa, han har vært innblandet i masse rakettoppskyting, der de bokstavlig sagt brenner penger, eller eksploderer kanskje penger. I bunn og grunn har han vært veldig opptatt med alt mulig annet enn å produsere den nye bilen.
[28:51 - 29:09] I mellomtiden så kommer den nye Guarn inn, veldig positivt det i markedet, og du ser bare det ren innpå, jeg er interessert i en modell som er litt lengre ute på siden av Spektre, den kommer på slutten av året i L, så det kommer L fra A til Å.
[29:09 - 29:26] Samtidig så begynner han å miste tilliten internt, de begynner å prøve å styre, måtte ta opp noe, det var et generalforsamling, eller noe sånt, og der de skulle stemme på om han skulle hives
[29:26 - 29:43] både som CEO og som styreformand, tror jeg. Mener du at oljefondet stemte der? De ønsket ikke at han skulle innehålle begge roller, men han fortsatt i begge roller, de viste at de var i mindre tall. Men er det forskjellige regler i USA og Norge?
[29:43 - 29:59] Er ikke det normalt at man kun har en av rollerne i Norge? Kun har en av rollerne? Ja, kan du ha begge rollerne i et børsendelt selskap? Det vet jeg ikke, her i landet. Men det er veldig uvanlig i Norge. Du får jo koncentrere deg mye. Men det er det som har skjedd nå,
[29:59 - 30:16] og han vant denne saken, og sier nå, nå skal det, nå skal jeg virkelig gjøre det, og vi kommer til å nå 5000 biler dagen, 5000 av det her modell 3, med utgangen av nærmere enn i juni. Så vidt, sier han.
[30:16 - 30:33] Og det sendte aksjen til himmels, og jeg advarte på Facebook-gruppa om at det var muligheter for short squeeze, siden det var så utrolig stor andel utlånte aksjer til short-selg. Vi har ikke fått ny statistikk på det sist, men vi har fått statistikk på det,
[30:33 - 30:50] 31% av aksjene er utlånte short. Og så steg jo aksjen 28% på en dag, helt forvittig for en så stort selskap. Den var over 10% en stund. Way up, hvertfall. Og mange peker på det som en short squeeze, ikke en reell opptur.
[30:50 - 31:08] Så det er spørsmålet der. Hva tror du om det som skjer nå? Jeg tror at det høyst sannsynligvis er en short squeeze. Og den er jo klart, den er smertefull. Altså hvis en aksje går 10% på dagen, så blir du, og du er ikke godt kapitalisert.
[31:08 - 31:25] Derfor gjør vi ting gjennom aksjoner, det er jo det hele poenget, hvorfor vi har snakket om akkurat å bruke aksjestrategier, fremfor å låne inn aksjer og gå short. Altså bare se på Norwegian. Men jeg tror at det der er en short squeeze. Det er en forbausende sterke en,
[31:25 - 31:42] men fra alt jeg har sett, så bare gir det en ny mulighet for de som eventuelt ikke er på banen til å komme på banen og shorte denne aksjen. Det er ingenting jeg har sett der, det er ingenting. Vet du hva, jeg var i Edinburgh denne uken her,
[31:42 - 31:59] og besøkte en storfondsforvalter der. De har en posisjon, de er long Tesla. Så sier jeg det, det er interessant, fordi du har problemer å finne analytikere som er positiv til Tesla, som kan gi ... Det vil jeg gjerne ha,
[31:59 - 32:18] jeg vil gjerne ha det for å falsifisere min egen hypotese om at denne aksjen er hinsidespriset. Dette selskapet har vært mye mindre. Det er greit å høre argumentene. Disse her, de er store, kjempestore. Og de, en av deres viktigste posisjoner er det. Og så sier jeg, jeg har virkelig lyst til å høre
[32:18 - 32:35] fra porteføljeforvalteren som er ansvarlig for denne her, hva som er argumenten. Jeg har virkelig lyst til å forstå hans rasjonale. Skulle ringe meg dagen etter, har ikke hørt noe siden. Og det er det som plager meg her, fordi det er mange som er long denne her.
[32:35 - 32:52] Men du får ikke tak i noen til å fortelle, i hvert fall har ikke jeg klart det, til å fortelle hvorfor. Altså, hva er rasjonalet? Jeg har virkelig lyst til å høre det. Hvis du kan torpedere mine argumenter rundt etter seg, så lærer jeg noe. Jeg synes det er helt fenomenalt hvis du gjør det. Jeg kan komme med et motargument. Kom igjen.
[32:52 - 33:09] Jeg vet ikke om noen selskaper som har en så rabid fanskare det Apple hadde for ti år siden har Tesla nå. Ok. Ok, men hvor leal er en sånn fanskare hvis enten et annet produkt kommer,
[33:09 - 33:25] noe som er kulere og mer... Og er det fanskaren som er villig til å dytte inn penger? Tesla kommer til å trenge mer penger. Bremmer du 448 000 dollar per time, 24-7, 3-6-5, så vil du fort trenge penger.
[33:25 - 33:43] Hvis de produserer noe... Jeg bare kom med en motargument. De er ikke lønnsomme. Men la oss si at de når 5000 biler dagen. Målet. Og så faktisk klare å løse problemet at alle nyhetsartiklene som sier at det er helt kaos der, ingenting funker, alt er feil. Hvis de når det, trenger de penger da?
[33:43 - 33:59] Jeg vet ikke hva de trenger. Jo, det ene er at de må levere det de har sagt de skal levere. Det er greit nok. Men de skal nå gjøre det i, og dette påpekte du selv nettopp, i en tid hvor konkurransen er i ferd med å bli enorm på dette markedet.
[33:59 - 34:16] De virkelig store kanonene kommer inn med mye større ressurser enn det de har, kommer nå susende inn og konkurrerer med biler som ikke nødvendigvis er raskere, men kan gå vesentlig lengre og så videre. De rulet markedet.
[34:16 - 34:34] Det er ikke sånn at jeg er negativ til Tesla biler i det hele tatt. Overhovedet ikke. Jeg synes det er fantastisk hva han har gjort. Men poenget er at han har ikke fått lønnsomhet til det, og nå kommer konkurransen. Det kommer i en periode hvor han ikke har vært i stand til å levere,
[34:34 - 34:50] og den konkurransen som kommer er fra de store gutta med enorme ressurser. Så han kommer ikke til å opprettholde noen markedsandel og klare å holde dette uansett. Det er derfor jeg ikke forstår, men jeg er villig til å debattere. Jeg er villig til å bli opplyst. Igjen, mer Dievens advokat.
[34:50 - 35:07] Nå er det jo jeg som var negativ, jeg har fortsatt veldig negativ, men mer Dievens advokat. Et annet argument er at den opprinnelige planen til Tesla, hvis du går tilbake, var å produsere den dyreste bilen først, en liten sportsbil som egentlig var en Lotus. Veldig lite av deres energi gikk inn i den.
[35:07 - 35:26] Så går du til neste som er en luxury sedan, jeg vet ikke hva den klassen heter i Norge. Luxusbil. Koster det samme som mer eller mindre de dyreste bilerne i USA. De skulle bruke de pengene til å subsidiere masse markedet,
[35:26 - 35:44] og så i mellomtiden kom den der Model X som var litt sånn... I retrospekt så kan det være den som er det største problemet deres, for de mistet masse momentum med å lage en bil som var undervendig komplisert og veldig lav kvalitet. Det er jo den bilen som har lavest kvalitet av alle biler som selges i USA. Størst feil prosent av alle biler som selges i USA.
[35:45 - 36:01] Men hvis du ser på det de opprinnelige hadde som plan, så var det at de skulle bruke alt det der for å subsidiere masse modellen, og det var Model 3. Og deres ønske var at alle skulle begynne å lage elbiler, fordi at markedet skulle bli et elmarked, og at alle kom til å vinne på det.
[36:01 - 36:18] Og det er jo et logisk argument, og da vil jo konkurransene mindre si, hvis de har en nisje, sånn som Apple har en nisje. Apple er jo ikke størst på datamaskiner i det hele tatt, men de er jo veldig attraktivt, for de tjener veldig mye penger på denne maskinen.
[36:18 - 36:34] Men jeg tror de hadde en nisje, men nå tror jeg den er under kraftig angrep. Kjenner du noen som har Tesla? Ja, ja. Hva snakker de mest om? Nei, det er aksylasjonen.
[36:34 - 36:50] Ja, men de snakker om Tesla mye. Ja, men det er folk som er glad i biler, men det er hele tiden den er... Og jeg må jo si at den er jo brutal, den der aksylasjonen. Det er ubehagelig å sitte på, og når du kjører den selv,
[36:50 - 37:07] og hvis du har kjørt ordentlig resebil noen gang i ditt liv, så er følelsen veldig lik den. Den er helt brutal. Sist gang vi hadde podcast, så kom du med en historie om at du hadde Seilav.
[37:07 - 37:27] Så spørsmålet er, har du kjørt resebil noen gang? Ja, ja. Jeg kjørte jo rally i fire år, så jeg har vel kjørt 60 rally, og så har jeg kjørt på banene, men jeg har aldri kjørt på banene i konkurranse, men jeg har kjørt biler på en rekke baner rundt om i verden.
[37:27 - 37:46] Også resebiler, ja. Jeg vet ikke om folk vet, men hver gang er det noe nytt. Nå visste jeg det her. Det er noen ganske ekstreme ting du har drømmet med. Ja, men du kan si i rally, i motsetning til båtreise og fallskjerm,
[37:46 - 38:02] så kom jeg aldri. Jeg klarte å få en tredjeplass i klassen, og det beste jeg noen gang ble, var vel nummer ni totalt i et løp. Så det var ikke ... Når jeg begynte å kjøre, så kjørte man uten noter.
[38:02 - 38:18] Det vil si at kartleseren satte ikke der og leste alle svinger som du kom til, og hvordan veien så ut. Da merket du jo veldig at de som hadde mange års erfaring, hadde kjørt disse løpene før, så disse veiene kunne ting som ikke du kunne, og de kjørte mye fortere.
[38:18 - 38:35] Men så kom noter i det tredje og fjerde året, og da plutselig begynte du å hevde deg, for da hadde ikke de den store fordelen, og da hjalp det jo bare å stole på kartleseren. Hadde du kjørt en landssiderintegral? Nei, den raskeste jeg kjørte var en Mazda 3 23,
[38:35 - 38:52] som turboladet 4-hjulsrekk. Jeg fikk lånen integralt å kjøre en gang, men jeg kjørte den bilen jeg hadde, den raskeste var den. Så kjøpte jeg en eksfabriksbil fra Danmark, det var en fabriksbil i Tyskland. Den var helt full race,
[38:52 - 39:08] der var det jo bare to setere, ikke noe interiør eller noe. Det bråkte så mye at vi måtte kjøre med headset, når vi kjørte på mellomfartsetappene, for du kunne ikke snakke sammen en gang inni der. Så vi satt med intercom og headset. Det er litt av en idretter,
[39:08 - 39:25] men det som er så bra er at den er så billig, Hva synes du om den? Billig? Og kjører rally? Det er det nærmeste jeg har kommet til å trekke 1000 lapper, altså hive 1000 lapper bunker med denne Edo og trekke ned. Det var dyrt, det var virkelig dyrt.
[39:25 - 39:41] Og i dag er det mye dyrere, for den gangen kostet ikke bilene 5-6 millioner kroner stykke, sånn som man har i dag. Da var det mye billigere. Så vi har et par ting jeg har lyst til å gjøre, som jeg og Peter har avtale vi skal gjøre, som har vært i årevis egentlig.
[39:41 - 39:58] Og det ene var at han skulle kjøre på banen med meg. Og så hadde jeg lyst til at vi skulle kjøre på Norslifet på Hundbygring. Det er noen dødsfall i året da. Altså for å kunne kjøre noen lunder fort der, så må du ha noen som leser notene for deg, fordi det er så mange svinger på den banen.
[39:58 - 40:14] Det kan ikke være så vanskelig det da. Hva? Jeg kan gjøre det. Ja, men da, ja. Altså hvis du får det til, men man kjører noen runder for å se at du er i takt, ikke sant? Fordi den svingen jeg ser er ikke den du leser, ikke sant? Du leser svingen etter. Fordi du har allerede lest den, så jeg har allerede posisjonert meg for den. Hva hvis vi tar sånn taxi,
[40:14 - 40:32] sånn her, Nürnberg taxi et par ganger først også? Ja, men jeg tror ikke du lærer. Altså den er jo så stor den banen, den er så lang. Seks meter, hva? Altså jeg har blant annet kjørt på banen i Dubai, men med en formel. Og det var en god del runder før du liksom,
[40:32 - 40:48] turte og, der var det en sving som jeg tror du tar i, er det 270 kilometer i time? Åh herregud. Og som går flatt, og den er blind inngang. Men hvordan deck kjører du med den? Neida, det er slik, og der var det downforce og hele greia,
[40:48 - 41:08] så den satt så hardt at mot slutten så klarte jeg ikke å holde hodet rett. Ja. For da slo den bare hodet fra side til side, det var så mye kreftet på det. Men, ja, nei vi kan gå tilbake til finans, det er litt morsommere med racing, synes jeg, men. Voldskjorta er tilbake,
[41:08 - 41:25] back in business. Ja, det viste jo COTs tallene fra, altså COTs står for Commitment of Traders, så viser det nå i USA at, nå, altså viksen er jo nå, nå så er det ikke hvor den hente i går, men den har vært nedi både 11 og 12, og så i øvre 11-tallet,
[41:25 - 41:41] og nå kommer faktisk skjortene på banen igjen. Og det er helt utrolig. Helt vanvittig. Altså, man lærer aldri. Den verste nedturen i manns minne, og folk gjør det tilbake med en gang. Ja, men altså det er jo nye folk tilbake da, det er nye som kommer inn. Helt magisk egentlig,
[41:41 - 41:59] altså det er jo på en måte sånn markedet skal fungere, folk kommer tilbake, og det er jo sånn sett bra. Ja, det er jo litt som å måke vann, ikke sant, du måker det vekk, og så kommer det tilbake igjen. Nei. Forresten, jeg må bare, det er en felles bekjent av oss, en sveitser sa forleden dag,
[41:59 - 42:17] på Twitter hadde vært og snakket med noen hedgefond, og så hadde spurt hvilken edge de hadde, altså hvilken markedsfordel de hadde, og så sto det på Twitter, nei, det er ikke noe som er sånn,
[42:18 - 42:35] de hadde, og så sto det på Twitter, nei, skrev hun, når du får spørsmål om hvilken markedsfordel, altså hvilken fordel du har i markedet, så er det ikke riktig svar, Twitter, det synes jeg var bra, utrolig godt sagt,
[42:35 - 42:53] da er det naivt. Hva er det dere satser på? Nei, vi satser på Twitter, det er som å si at, Gammel edge hvertfall. Ja, det er som å si at fordøyelsesbesvær er, det er som å si at du satser på magefølelsene, ja, det er akkurat det samme, ikke til med kraftfond.
[42:53 - 43:10] Hva synes du om Indigo finanssaken, det er så slemt det der, at det er bare helt sånn, jeg vet ikke hvordan de kaller finans engang, det er jo som en, jeg synes jo bare at det er, det er en ting som er interessant med det der, ifølge finansesynet,
[43:10 - 43:26] så fikk de bekymringsmeldinger, om dette selskapet i 2012. Vi er i 2018, før noen reagerer, og hvem er det som reagerer, det er jo ikke finansesynet, det er DN som har funnet ut dette her.
[43:26 - 43:42] Så de har da fått bekymringsmeldinger, hele tiden, siden 2012, og sittet på gjæret, fordi de mente, for det var spørsmål om dette her, var et regulert selskap, eller ikke, om det ble omfattet av finansesyn, så de har visst hele tiden, at det har vært noe gærent, har ikke gjort noe, det er litt som,
[43:42 - 43:58] altså se for deg, at en politipatruller kjører nedover, kjører inn i et vilaområde, og på kvelden så ser du et hus i brand, og så sier du, jøss, her brenner det, og så sier makkeren din, ja, ja, men vi er jo politifolk, vi er ikke brandfolk,
[43:58 - 44:16] så vi kjører bare videre. Det er finansesynet i et nøtteskal. Eller det er det jenske politifolket i et nøtteskal. Det er helt utrolig, det er helt utrolig. Men ære være DN, for at de går etter, og nå så jeg at det var et annet selskap,
[44:16 - 44:33] som jeg aldri har hørt om, som har lignet, men greien er at alle vet at det har funnet seg en gjeng med sånne bucket shops i Oslo, men det har bare ikke blitt gjort noe mer. DN har gjort så god jobb det siste året, vil jeg si. De har et sånn lite investigative reporting team,
[44:33 - 44:49] som har gått helt, ingen har fått det med seg at det har kommet, og det som, hvis du husker gamle dager med kapital, når de brukte å ta store, og ha sånn, hva var det som heter det her selskapet, den som var nå i fengsel, altså sånn det var i gode gamle dager med pressen, så det er litt en oppløft som er satt.
[44:49 - 45:06] Finansk kredit, Finansk kredit, ja. Ja, akkurat, ja. Ja, men det er veldig bra, men hvor er de, altså du kan spørre om, hvor er de som er betalt for å sørge for at ikke eldre taper pengene sine? Altså hvor mange har tapt penger på dette her siden 2012?
[45:07 - 45:24] Ikke sant, men de har satt i stilletidene og sett på dette skje, mens de har lurt på om, er dette noe som vi har noe med å gjøre eller ikke? Fantastisk. Forføldelig, forfølgelig sak. Men det, altså jeg tenker tilbake til jo, det er en femte eller sjette sånn sak her,
[45:24 - 45:40] med sånt som går etter svake, hundrevis av millioner. Ja. Tragisk. Det med Deutsche Bank, det er noe som på en måte har gått litt under radaren, for det er en sånn kvern som har gått i årevis,
[45:40 - 45:57] der bare verdier bare erodert, markedet stegger, og Deutsche Bank sakte, men sikkert bare går veien mot null. Ja, altså det har jo ikke gått hus forbi internasjonalt, det har vært mye i internasjonal finans om Deutsche Bank,
[45:57 - 46:13] mange som ikke vil ha dem som motpart blant annet og så videre. Så godt. Ja, ja. Det var, apropos det, på sektorkonferansen så var det, så stod jeg og snakket med noen utlendinger, og så var det en som hadde sagt,
[46:13 - 46:30] ja vi flytter greiene våre over til, eller det var et norsk, vi flytter tingene våre over til Deutsche Bank nå, og da reagerte andre og sa, er du helt sikker på at det er smart? Wow. Ikke sant? Fordi, altså Deutsche Bank har jo blitt omtalt som,
[46:30 - 46:46] kan det bli den nye limen? Ingen trodde at limen skulle ha det endelig riktig. Men hva er så ligge grunn? Jeg har hørt så vidt snakket om at det var noen kompliserte derivater som lå. Ja, altså dette har jo,
[46:46 - 47:02] sagt på en annen måte så har det jo med giring å gjøre, at banken har en kraftig giret balanse, og så hadde man holdt, og så var det masse derivatkontrakter som de hadde tatt penger på, som var holdt utenfor balansen, og så plutselig da noen oppdager at, hør her,
[47:02 - 47:20] de forpliktelsene her da, hvorfor er ikke dette tatt med? Og så begynner liksom, og så begynner man å se på dette her, og de som har Deutsche Bank som motpart, sier at, vet du hva, altså dette her er jo ikke bra, vi trenger mer sikkerhet her, Deutsche Bank har ikke penger å stille som sikkerhet, og så begynner dette.
[47:20 - 47:37] Men nå er det jo da mulig, at altså kom vi, det var vel i denne uken, tidlig var det ikke det, tidlig i denne uken, eller var det i forrige, hvor det var mulighet for en fusjon med, med Commerzbank. Det er vel det andre eller tredje gangen, de driver og snakker med, og Commerzbank er jo ikke sikkert dem,
[47:37 - 47:54] det er dem som nå sier de ikke vil ha, altså det blir jo en slags sånn bad bank nesten, altså det er jo, og Commerzbank har jo masse derivater selv, så Gud vet hva det er som ligger under overflaten, altså alle andre banker, hva som kan ligge der. Men forskjellen mellom Commerzbank og Deutsche Bank,
[47:54 - 48:11] er jo at Deutsche Bank er mer sånn, altså går jo mer mot de store institusjonene, store finansinstitusjoner som motparter, og banker som motparter, mens Commerzbank driver jo og selger drittprodukter til enkelpersoner. Ja, men la oss kalle det en spade for en spada,
[48:11 - 48:30] altså bare se litt på det, på noe av det der de holder på med. Men det med store uansett? Ja, for eksempel, se på priserne, se på priserne på det. Ja, da var jeg ikke bra. Nei, det jeg lurer på er jo...
[48:30 - 48:47] Var jeg litt for direkte nå, mener du? Nei, jeg bare sitter og... Jeg liker det. Drittprodukter til privatpersoner, det oppsummerer mye finanses... Ja, ja. Jo, men ikke sant, altså hvis det er en bank som gjør det, så er det jo ingen som bryr seg, det avbyr i hvert fall ikke til synsmyndigheter. Men spørsmålet, er det her canary in the mine? Er det her et tegn på hva som kommer,
[48:47 - 49:05] når et så stort selskap ikke klarer å regne riktig, eller ta i meg riktig? Nei, altså det er jo... Regne riktig har det jo... Altså, jeg vet ikke, alle har jo vært risikovillige i perioder,
[49:05 - 49:23] ikke sant? Problemet med mange av de europese bankene, er at de har jo ikke kommet seg etter finanskrisen, og hvis du ser på bankindeksen, den europese bankindeksen, så ser du jo det. Den har jo en helt annen utvikling enn for eksempel den amerikanske, eller for så vidt, de nordiske bankene.
[49:23 - 49:39] Så de har liksom ikke kommet opp av den. De hadde jo mye høyere belåning, i det man gikk inn i finanskrisen. De har fortsatt mye høyere belåning, altså selv om belåningsgraden er gått fra noe sånt som 12,1 til 1, ned til 5,4 til 1,
[49:39 - 49:56] eller et eller annet sånt, så er den fortsatt den høyeste. Ikke sant? Det gjør jo at amerikanske bankene har lavere, og andre har lavere, og det gjør jo fortsatt at de henger etter med for girede balanser.
[49:57 - 50:13] Da er det veldig skjørt. Da er systemet veldig skjørt. Det er ikke for ikke noe at ECB er så aktive med sine kvantitative lettelser. Det er jo for å prøve, i håp om at balansene skal styrkes i disse bankene,
[50:13 - 50:29] at dritten de sitter på skal få en verdi igjen. Du prøver å forlenge dette så mye du kan i tid, og det klarer du ikke når du sprøyter inn penger. Sprøyter du mer og mer penger inn i økonomien,
[50:29 - 50:48] da skyver du ting ut i tid. Husk på det der eksperimentet. Det var en av dem som sa at Kjettsomlighet nevnte dette med, jeg tror det var på Twitter, og jeg har sikkert rett i det, Kjettsomlighet nevnte dette med de kvantitative lettelsene, men alle som har vært en stund i finans
[50:48 - 51:06] vil være enige om følgende, og det er at vi har aldri gjort et lignende eksperiment i finans, altså størrelse på disse kvantitative lettelsene, og følgelig vet vi ikke utfallet. Det er ingen som er sikker på utfallet av dette. Alle håper at verden skal ha normalisert seg
[51:06 - 51:22] før neste nedtur. Og så bidrar man ved de kvantitative lettelsene å skyve nedture lenger og lenger ut i tid i håp om at enten det skal bli bedre, eller at du har selv har gått av og det er noen andres problem.
[51:22 - 51:39] Det er den typiske amerikanske modellen, bare gjør det, så er det den som overtar får jo problemer. Så vi får se hva som skjer. Game of hot potato. Ja, det er det. På globalt plan. Gjorde du noe av trade på kaffe og kakao? Du har snakket om det lenge siden.
[51:39 - 51:55] Ja, altså ... Eller var det en papirtrade? Nei, jeg gjorde det. Det som skjedde i ... Du begynte med å påpeke om jeg visste hvilken råvare som hadde gått best. For råvarekomplekset har jo vært sterkt i år.
[51:55 - 52:11] Jeg visste ikke det, og så viste du meg at det var kakao. Så begynte jeg å gjøre litt research på kakao, og så så jeg at kaffe var på en måte helt på den andre enden av det. Så lekte jeg med tanken på faktisk å skrive en blogg, men jeg kom aldri til å gjøre det, fordi jeg hadde for mye å gjøre med
[52:11 - 52:28] å etablere dette her. Jeg hadde tenkt å kalle den kaffe-mokka, hvor spreaden mellom kakao og kaffe så jeg hva som hadde blitt så stor. De er jo ikke relaterte, egentlig, annet enn når du drikker en mokka.
[52:29 - 52:46] Men det interessante var jo at en god del av oppgangen i kakao og nedgangen i kaffe skyltes trendfølgende fond. Trendfølgende fond ser ikke på det fundamentale. De ser bare på at trenden går opp,
[52:46 - 53:03] så de kjøper. Når disse store fondene kommer inn, så beveger de ofte kursene for langt. Akkurat som det skjedde i olje, som vi snakket om, så skjer det der også. Dette var i midten av mai, og derfor synes jeg det kunne være en interessant trade.
[53:03 - 53:20] Du var short i midten av mai? Short kakao, long kaffe, ja. Det er en ganske tydelig graf her. Bare minne deg på grafen. Hvis du har lyst til å se kakaografen, så vet jeg. Finnvis.com. Der har de mange fine futuresgrafer.
[53:20 - 53:39] Hva er det? finvis.com. Det er veldig bra for å følge futuresmarkedet. Hvis du bare trykker futures der, så er det en billig løsning for å tracke markedet. Men der ser du tydelig det. Oppvolum og en rett strek nedover.
[53:39 - 53:56] Jeg hadde begynt å skrive, for jeg tenkte å skrive som blogg også, fordi det er av og til morsomt å skrive om sånne muligheter som dukker opp. Men før jeg hadde den ferdig, så var vi såpass mye på vei ned, at det ikke var noe vits å skrive om.
[53:56 - 54:14] Nei. Men det er jo da, det er det efter jeg sier at det er mer, altså futuresmarkedet har jo vært et resilient marked for pitt-trading. Det har jo hengt igjen. Du hadde jo lean hogs og sånne type
[54:14 - 54:31] rare ting å trade. Men nå ser det ut som at maskinen har entret det markedet. Ja, men du kan si at du har jo fortsatt pitt-trading der, men du får jo handlet alt på skjerm også. Vi handlet jo alltid dette på skjerm. Det som vi hadde problemer med å handle på skjerm
[54:31 - 54:47] var for eksempel opsjoner i olje. Det måtte vi gjøre i pitten. Hva til da? Hva sier du? Korona-årsdag? Det er ikke så langt tilbake til at opsjonene var pitt-tradet. Men så fikk vi en inter-dealer-broker
[54:47 - 55:04] som hadde kontor i London og USA, og de ville da kalle ut til de store investeringsbankene. Fordi vi gjorde ofte kombinasjoner av opsjoner, for eksempel kombinasjoner av oljeopsjoner, så ville de kalle ut og be om priser på det,
[55:04 - 55:22] og så handlet vi på dem. Men etter hvert så fikk vi software som kunne gjøre det der selv, slik at vi kreerte våre egne spreader. For eksempel hvis du handler da, la oss si at du handler olje-spottolje i forhold til desemberolje,
[55:22 - 55:40] desember 2020 mot desember 2018. La oss si at den spreaden er på for eksempel 10 dollar. Så hvis du skulle gjøre den spreaden før, så måtte du da for eksempel selge olje
[55:40 - 55:58] for levering i desember, og så måtte du samtidig klikke på de samtidig kjempevanskelig, fordi de ofte flyttet seg i takt. Men så fikk vi tak i software som da stilte et pris, hvor du så bid offer på spreaden hele tiden. Og du kunne også legge inn selv, slik at la oss si at den spreaden var rundt 10 dollar,
[55:58 - 56:17] og jeg hadde håpet å kjøpe den på 9,75. Så kunne jeg, la oss si det markedet var 9,5 til 11,5 eller et eller annet sånn, så kunne jeg stille 9,75, og da ville den øke prisen på den ene, for den var så rask, dette var gjort algoritmisk,
[56:17 - 56:34] slik at hvis noen handlet på meg der, så handlet jeg på den andre prisen, så den overboket hele tiden. Men nå er ikke det så uvanlig, de aller fleste seriøse tradingplattformer tilbyr spreadfunksjoner hvor du kan legge inn
[56:34 - 56:50] ulike spreader. Nå har jeg en, la oss si en lang og en kort utsagn. Lazard-CEOen sier at det er ikke umulig å forestille seg at bitcoin kan erstatte dollaren.
[56:50 - 57:06] Lazard er en ganske seriøs firma i internasjonal finans, og så har du Mark Dow som er en veldig flott forvalter, som ofte har veldig smarte ideer om finans, og ofte ligger litt forut for ting. Han sier,
[57:06 - 57:22] «Things don't always break down or break out according to plan.» IG Tesla. «But if the next move in this bitcoin pattern is down, this becomes the world's ugliest chart.» Hva synes du om de to utsignene? Den ene, den første måtte du jo
[57:24 - 57:40] «assign the probability to it», du må knytte en eller annen sannsynlighet til det han sier, og det vet jeg ikke om han er villig til å gjøre, mener han det er med 1% sannsynlighet eller mindre, eller mener han det er 20% sannsynlighet.
[57:40 - 57:56] Man skal aldri si aldri om noe. Jeg vil jo ikke tro at kryptovaluta overtar, eller i dette tilfellet bitcoin overtar for dollaren, men at den kan få den større betydningen den har i dag,
[57:56 - 58:14] det er nok absolutt mulig. Når det gjelder det andre med chartet, så jeg gjorde faktisk sammenligningen, jeg skrev en blogg om det også, publisert for, det kan ikke være så veldig lenge siden, hvor jeg gjorde sammenligningen mellom Nasdaq og bitcoin,
[58:15 - 58:32] utviklingen, fordi du hadde disse eksponensielle oppgangene, ikke sant, i begge, som da kulminerte med kraftig fall. Jeg husker da Nasdaq hadde falt, og jeg mente at Nasdaq falt et eller annet sånn 75 eller 78% fra toppen.
[58:32 - 58:50] Var det den du skrev 29. mai? Ja, det kan være, og der har jeg i hvert fall tallene, for jeg tok og kikket på det, men jeg husker hvordan det var når Nasdaq var på bunnen, da var det absolutt ingen, ingen hadde tro på teknologi i fremtiden, det var bare til nå skulle man bare inn i verdiaksjer,
[58:50 - 59:06] man skulle aldri, nå var det selskapet med inntjening som gjaldt, og teknologi hadde ingen fremtid, for det er ikke sant, det er nå helt klart. Og det minner meg egentlig om, og bitcoin har vel ha falt over 70% eller noe sånt fra den toppen,
[59:06 - 59:23] altså fra 20.000 ned til rett i underkant av 6.000, så ikke helt ulik, og hva ser du der nede, jo da har alle som var positive, de snudde seg og var negative, så jeg synes det er på en måte et case,
[59:23 - 59:40] men jeg er jo aldri den som er av natur, jeg står aldri med armen i været og skriker kjøp på noe topp, og jeg gjør det veldig sjeldent, sier selv på noen bunn heller, men ikke at jeg vet hvor bunnen er eller toppen er for den saks skyld, men når ting går ut av proporsjoner,
[59:40 - 59:57] så bakker jeg av, og det var jo også årsaken til at jeg kom tilbake inn i krypto, og syntes at den hadde en verdi i februar når vi snakket sammen, og var villig til å ta posisjon på det, så jeg tror ikke at krypto, altså jeg skal ikke kalle det eventyr,
[59:57 - 01:00:17] fordi det ligger på en måte emosjoner i å kalle det noe sånt nå, men jeg tror ikke at krypto er over på noen som helst måte, jeg tror både teknologien bak det, altså blockchain kommer til å utvikles, hvorvidt det er bitcoin som kommer til å lede den i fremtiden,
[01:00:17 - 01:00:36] det vet jeg ikke, eller om det blir en av de andre valutaene, som alle at du bør diversifisere, men for meg er det jury out på dette her, og jeg ser det som et spennende sted å være. Bitcoin er 60%, Nasdaq var ned 78%.
[01:00:37 - 01:00:54] Ja, men bitcoin er fra, hva blir det? Toppen er fra 60. Ja, det er vel, ja. 19.000-tre eller noe sånt. Ja, du handlet faktisk på noen over 20, og så var du under 6. Jeg bruker DN sin bitcoinpris.
[01:00:54 - 01:01:10] Ok, jeg aner ikke hvor de får den fra. Jeg tror det er samling av alle, men uavhengig av det, det er veldig mye ned. Så, apropos ned, jeg vet at du ikke følger norska akkurat så mye, men hva er det her? Ja, jeg så overskuddet.
[01:01:10 - 01:01:27] Halvert deg i går, snakk om en tra... altså, jeg synes det er litt tragisk egentlig, at nå har du fått politikere, det er valg i... Nei, det er 70%. Det er 70% ned. Jeg brukte utregninger til DN. Nei, den er feil, den er over 70%.
[01:01:27 - 01:01:43] Kødder du? Ja, den var... DN har et sånt overlay, så når du går inn på grafen, det var det jeg tok fra. Men hvis du tar et fall, vi hører her, fallet var... De har et sånt automatisk utregning. Ok, men fallet var på rett over 14.000 dollar fra 20.000 dollar.
[01:01:43 - 01:02:00] Det er 70%. Er det? Jeg bare brukte DN automatisk. Den sier seg ikke det. Men uansett. Kan vi redigere den? Kanskje hvor den er nå, men... Det er hvor den er nå, ja. Ja, ja, nei, nå snakker jeg om det fallet,
[01:02:00 - 01:02:17] altså fra 20.000 ned til... Til 6.000, syv-ish. Nei, den var under 6.000, husker du ikke det? Husker du ikke det der, når jeg sa at jeg var villig til å ta så mye som mulig selv under 6.000, eller på 6.000 eller lavere? Jeg får ikke det opp på det lange chartet, da er det 6-7-ish laveste.
[01:02:17 - 01:02:33] Nei, nei, den var under 6.000. 100% sikkert. Ikke så veldig bra chart, det har jeg sett. Men uansett, det er veldig mye ned, og du er like i sammenligning med meg neste takk. Det er det som er viktig, fallene er ikke så viktige. Kristelle-sjefen har halvert for mye
[01:02:33 - 01:02:49] undersiden. Veldig mange har tapt mye penger. Mange... På grunn av valget i Canada, eller valget i den regionen der Kristelle holder til, så sier de at nå skal vi... Så er det en politiker som skyter fra hofta
[01:02:49 - 01:03:06] og skal fjerne muligheten for å drive den type oljeutvinning som de gjør, fracking. Og så er det noen krav og alt sånt. Så basically halvparten av verdiene til Kristelle er bortover dette. Brutalt.
[01:03:07 - 01:03:23] Det er forferdelig. Ja, absolutt. Helt utrolig at det går an at de kan gjøre en sånn endring, så vilkåren. Ja, det virker det. Ingen kommer til å investere i den regionen igjen noensinne, hvis det er tilfelle. Nei, du skal aldri. Jeg har sett sånne ting før,
[01:03:23 - 01:03:39] og investeringslysten kommer faktisk tilbake igjen, hvis de investererne bare blir grådige nok på mulighetene. Men ja, du kan si at når du er et lite oljeselskap som dette her, så sier det seg selv at det er vanskelig
[01:03:39 - 01:03:56] å være diversifisert over mange områder. Du har ditt område hvor du mener selv at du har gjort grunnig research, og det har du sikkert gjort også, og funnet en mulighet, og så plutselig... Ja, det er helt brutalt.
[01:03:57 - 01:04:15] Det er helt brutalt. Men du har lokale ting som er brutale, som ikke er børsnotert også, men det er når det plutselig kommer inn en ny byregjering, eller hva de kaller det i Oslo, og stenger ned masse veier. Du har familierestauranger,
[01:04:15 - 01:04:31] altså familieeiderestauranger, som plutselig mister næringsgrunnlaget sitt, nesten over natt. Det er ikke verdt noe. Folk kommer ikke der lenger. Du kan si at... Jeg synes jo at det er hyggelig at miljøet blir bedre. Jeg skjønner at du trenger å gjøre noen radikale tiltak for det.
[01:04:31 - 01:04:50] Og jeg tror de har fått mye trafikk ut av sentrum, og erverdrem for det, fordi mye var helt sikkert unødvendig. Men det er noen som betaler ekstremt dyrt for dette her. Det er ikke meg ved at jeg tar ferge eller buss i steden, men det er nettopp disse som har... Restauranger og firmaer som plutselig opplever
[01:04:50 - 01:05:08] at nå kommer ingen lenger. Og de blir ikke kompensert. Det der at du har flyttet blomsterpottet der hvor det var parkeringsplasser, det gjør ikke dem noe godt. Så jeg synes det er... Men selvfølgelig kost av doing, altså risk of doing business. Ja, og det samme er det i dette tilfellet med Kristian.
[01:05:08 - 01:05:24] Det er the risk of doing business. Og i dette tilfellet, hvertfall hvis det jeg leste var riktig, så sitter hovedeieren og administreringsdirektør, eller jeg vet ikke om han er hovedeieren, men han taper veldig på dette her, så han har masse skin in the game selv i dette her.
[01:05:24 - 01:05:40] Ja, for han er jo ekstra tragisk. Du har jobbet hardt med dette her, i tillegg så bruker store deler av familieøkonomien din på døgn. Men han skal jo få credd for at han har investert i det han trodde på,
[01:05:40 - 01:05:57] og ikke fikk andre til å investere i noe som han trodde på, men han hadde pengene sine et annet sted, som du ofte ser. Men det er helt forferdelig. Forferdelig for aksjonæren også. Men skal vi tro Aksjespareforeningen, så har noen satt med aksjer i lengre enn fem minutter,
[01:05:57 - 01:06:14] så har de aldri tatt lenger. De pleide å si at det er i ti år, men det har blitt kortere og kortere og kortere. Jeg tror jeg så en slags stikk på det her en dag, at on average, hvis du tar virkelig strekk grafen langt tilbake i tid, så hvis du sitter i 20 år,
[01:06:14 - 01:06:32] så var det ut fra det med beregningsgrunnlag, jeg skulle ta vare på det, så var det 0% som hadde tatt, jeg tror hvis du investerte bredt, 0% alt. Det er selvfølgelig betinget av at du investerer bredt.
[01:06:32 - 01:06:49] Men det du ofte ser, det er at i oppgangsperioder, så begynner man å korte ned på den der tidshorisonten. Du skal ikke ha 20 års tidshorisont, nå skal du plutselig ha 10, så skal du ha 5, så får du nesten inntrykk av at det er ingen som har hatt aktier i mer enn noen minutter,
[01:06:49 - 01:07:09] som noen ganger har tatt penger. Det er jo ikke sånn det er, og det er litt viktig at folk har den rette tidshorisonten på investeringene sine. De samme folkene som tenker i 20 års perspektiv, hadde vel også General Electric i sin portfølje. Fikk ikke du noen spørsmål fra noen om Deutsche Bank?
[01:07:09 - 01:07:25] Vanlige folk som hadde det, så det husker jeg. Som hadde spurt før denne her nedturen? Jo, altså det var... Vil du avsløre hvem det er? Nei, jeg vil ikke avsløre hvem det er, for personen er jo... For det første er hun utlending og meget kjent,
[01:07:25 - 01:07:41] men de hadde blitt anbefalt ennå av sin private banker, og det var, skal vi se, det var ikke nå, i nyttår var det, var det nyttår i fjor, eller i nyttår var det i fjor, skal vi se hva blir det,
[01:07:41 - 01:08:03] det blir slutten av 2016 eller 2015. Men da var det jo fordi dette hadde falt så mye, og så ringer Velkomne og spør meg om jeg hadde noen mening om det. Og da var det jo også kjent at de hadde off-balance-derivater,
[01:08:03 - 01:08:19] så det har vært kjent lenge. Hva sa du da? Nei, jeg sa at bare fordi det har falt langt, betyr ikke at det er bunn, ja du får det billigere enn om du hadde kjøpt det for 6 måneder siden, men det trenger mye mer data på det,
[01:08:19 - 01:08:35] og det var ikke så lett å få data på hvilke forpliktelser de satt på, på det tidspunktet, men... Nei, det er jo risikoene med banker da, det er jo de mest kompliserte egenskapene som er bank og forsikring. Det går jo alltid an å skjule noe,
[01:08:35 - 01:08:51] så kommer det fram en eller annen forfallsdad. Ja, dessverre. Nå skal vi runde av her, men før vi runder av, så hadde jeg lyst til å anbefale ei bok eller to. Jeg vet at folk liker å få bokanbefalinger, det er jo mange som lærer seg finans som jeg hører på.
[01:08:51 - 01:09:12] Har du noen anbefalinger, Edvard? Jeg har jo gitt noen, men det kommer litt an på hva... Nå er jeg faktisk i feil med å lese The Quants for andre gang, altså det er jo ikke en ny bok, det er jo Scott Patterson sin bok, og den for folk som opplevde finanskrisen,
[01:09:12 - 01:09:28] den kom ut, så vidt jeg husker, godt før finanskrisen, men den står inn, det er veldig mange av de som er med i den boken, som på en måte ble hyppig omtalt i finanskrisen, så jeg synes jo The Quants er veldig bra,
[01:09:28 - 01:09:45] men nå leser jeg, jeg leser mye rart, jeg leser en bok om søvn, som handler om studier rundt søvn og hvor viktig søvn er. Jeg er ikke så superflink på å sove mye,
[01:09:45 - 01:10:02] men det er helt klart noe jeg burde gjøre. Digital Gold er en bra bok, hvis du er interessert i å lære og forstå mer av grunnlaget for krypto, hvor hele den biten kom fra, den er ikke teknisk,
[01:10:02 - 01:10:19] den bare er en fortelling om de ulike aktørene som kommer på banen og hva de forskjellige driver med. Jeg tror blant annet den pizza-storyen din er i den, han som betaler for pizza med bitcoin,
[01:10:19 - 01:10:36] som i dag var verdt hvor mye, husker jeg ikke, 300 000 dollar eller noe sånt. 300 000? Ja, 300 millioner dollar. Men da fikk han en bra med topping på pizzaen. Nathaniel Popper er det som har skrevet den.
[01:10:38 - 01:10:57] Det er vel de siste. Har du lest Reminiscence of a... Star Trader? Det er Lefevre. Jeg tror det er kommet en ny utgave med... Jeg vet at Paul Tudor Jones skrev det forrige år. Åja, men er det ikke Lefevre som skrev den i samtid? Men den forrige år jeg skrev av Paul Tudor Jones. Nei, jeg har lest den, men det er veldig mange år.
[01:10:57 - 01:11:14] Er ikke det Jesse Livermore? Men han er veldig, veldig forsiktig og anonymisert. Men det som er kult er at han forteller... Jeg husker noen stund siden jeg leste den, og jeg tenkte jeg skulle lese den på nytt igjen. Hva heter Lefevre til forhånd? Jeg husker ikke det. Men det spør ingen rolle.
[01:11:14 - 01:11:32] Men ja, jeg har lest den. Edwin. Edwin Lefevre. Men jeg synes det er artig fordi han snakker om bucket shops i gamle dager. Den ordentlige bucket shopen virkelig, akkurat som en bettinghouse. Ja, men den gangen, det var da du hadde... 20-tallet. Ja, men da hadde du liksom en tikker i rommet, så stod alle og tyde tikkeren.
[01:11:32 - 01:11:49] Altså, en tikker var en tikker. Det kom ut en papirrems av den. Og da stod alle og så på disse. Og det var litt som helt andre ting enn bucket shops i dag, fordi den gangen så måtte du gå dit hvis du ønsket å handle. Mens i dag så er det jo dette at,
[01:11:49 - 01:12:07] altså felles for de der som ringer deg fra disse selskapene som er omtalt i DNA, altså den fellesne ene som går igjen der, det er at ingen av dem har, kan finans, eller bortimot ingen har utdannet seg i finans overhodet. En kompis av meg som får veldig mange sånne
[01:12:07 - 01:12:25] salgspitcher, forvalter mye penger, han bruker å si at, hvor mye har du investert i deg personlig i de produktene? Og svaret er alltid null. End of story. Men mange vil ly fra, og da var det bedre om å få dokumentasjon på det. Og det var min også, det er liksom,
[01:12:25 - 01:12:42] når noen ringer om et eller annet sånt, så der er vi vite. Dette er så kjempesmart, så god idé. Da forventer jeg at du har penger i det selv. Har du lest en bok av som heter Futures? Som handler om futuresmarkedet i Chicago. Ja, det har jeg ganske sikkert, men denne kan ikke være ny den.
[01:12:42 - 01:12:58] Nei, nei, nei. Det er jo et gammelt marked også. Ja, ja, for all del. Det har jeg helt sikkert. Jeg har lest det meste av det. Jeg tror den heter Futures eller The Futures, en av de to. Futures eller? Altså, den heter Futures eller The Futures. Ok. Et eller annet sånt. Men den er fryktelig bra om futuresmarkedet.
[01:12:58 - 01:13:14] De snakker om, liksom, når de driver og cornerer løkmarked. Det er jo fortsatt ikke lov å trade løk futures. Men det er jo noen bra bøker om futuresmarkedet. Er det ikke en som heter The New Gatsby's? Altså, dette er jo fra pittrading-tiden da, for å si det på den. Men jeg mener at det var en jeg leste om som er veldig bra,
[01:13:14 - 01:13:30] som heter The New Gatsby, som tar for seg mange av personlighetene som er på gulvet, og som trader. Hvis du har mulighet til å google det, så sier jeg ikke at det kommer helt feil titel på boken.
[01:13:30 - 01:13:47] Men det er sånn som er morsomt å lese, og det gjelder jo også bøkene til, som vi har snakket om, til Jack Schwager også. Ja, selvfølgelig. Market Wizards. Ja, for det er mange av dem. Det er jo noe som alltid kommer opp. Jeg vet at IGA anbefaler ikke noen stund å lese.
[01:13:47 - 01:14:05] Det er bare, hvis du vil forstå finans, hvis du leser 1-4 der, så har du bra start. Men det viktige er liksom å skjønne at finans forandrer seg hele tiden, og reinvent itself, det heter, whatever.
[01:14:05 - 01:14:25] Men jeg klarer ikke å oversette det akkurat nå. Slik at teknikkene, det er morsomt å lese om hvordan, og mange av disse har jo som regel hatt perioder med vanskeligheter, hvor de har tapt penger, og det at de klarer å reise seg fra det.
[01:14:25 - 01:14:42] Vi har snakket om Edsorp, og vi snakket om Kelly Kriteriet for en tid tilbake, men Nassim Thaler var blant annet inne på det, altså viktigheten av at du ikke dobler opp når det går gærent, men at du reduserer når det går feil. Hvis du hele tiden reduserer når det går feil,
[01:14:42 - 01:14:59] da sørger du for survivability. Fordi da går du egentlig aldri null, hvis du kutter ned på posisjonen dine, mens hvis du gjør det motsatte, så er det bare et tidsspørsmål før du går gærent.
[01:14:59 - 01:15:19] Jeg vet så mange treidere, og de har klart seg i lange perioder ved å gjøre dette, og så kommer den ene bevegelsen, og så dobler de opp, og så er de borte. Da er game over. Med ett unntak i dette landet, så har det gått nedover igjen,
[01:15:19 - 01:15:35] og det ene unntaket er en av grunnene for at de får hjelp av venner. Jeg elsker når det kommer sånne kryptiske kevn, du snakker. Ja, ikke sant? Det er jo landet av det siste resortet dukker alltid opp.
[01:15:35 - 01:15:52] Ja, men det gjør jo ikke det for de fleste. De aller fleste, når det er null på konto, så er det null på konto. Det står ikke en gjeng kamerater og andre vil hjelpe deg, men, ikke sant? Har du lest Money and Power? Det har du ganske ganske lest. Om Goldman Sachs.
[01:15:52 - 01:16:08] Er det Malavisin, eller? Kåhen. Money and Power, om Goldman Sachs, kan du ikke lese. Ok. William Cohn?
[01:16:08 - 01:16:24] Ja, så har du det, Why I Left Goldman Sachs. Ja, det var den jeg tenkte på. Den har du ombefattet før. Ja, den er bra. The Great Crash of 1929. Men, More Money Than God, hvem er det? Det er Malaby, er det ikke det Sebastian Malaby som har skrevet det? Det er også en bra bok.
[01:16:25 - 01:16:42] Er det om Goldman? Nei, det er om Hedgefond. Men han er flink til å skrive. Moneyball, har du lest den? Ja, det er jo han som har skrevet alle de der. Jeg snakker med Michael Lewis, han er en fantastisk fyr.
[01:16:42 - 01:16:58] Bare les alt om Michael Lewis, utenom akkurat det siste. Han hadde kanskje feida litt, men selv Moneyball er jo en fantastisk bok. Ja. Og Liar's Poker og Boomerang. Men Moneyball er ikke det om baseball da? Jo, jo, men det er jo... Ja, det var bare så jeg husker det.
[01:16:58 - 01:17:14] Det er han der, Billy Bean, eller hva det heter. Ja, og så var det... Hva var han siste nå da? Michael Lewis'en. Ja, for jeg mente at det ikke synes... Den likte jeg ikke. Den var like god. Jeg husker ikke hvem det er. The Undoing Project, det er en slutt, jeg leste ikke for det. Å, det er The Undoing Project?
[01:17:14 - 01:17:30] Å, nei, men den likte jeg faktisk. Det er jo Mammoth Tversky og... Ja, det er jo... Jo, jeg likte den. Sorry, jeg likte den. Flashboys var en stor... Det var de to matematikerene. Hva sier du? Flashboys, der kjenner jeg flere av de karakterene som har vært kilde av hans. Og...
[01:17:30 - 01:17:47] Jeg likte, altså jeg synes... Han har litt for dårlig kilde, tror jeg. Ja, men jeg synes Flashboys var ok, når jeg leste den første gang, men så leste jeg rett etterpå hva heter den boken da. Og da viser jeg at han har tatt fryktelig mye fra en annen bok og dratt rett inn der. Ja, han har jo litt historie på å trikse litt med detaljer.
[01:17:47 - 01:18:04] Ja, og da mener jeg om at Flashboys fikk en litt annen verdi for meg, men jeg prøver å huske hva den... Men Boomerang er jo helt fantastisk da. Finansk krysebok. Boomerang? Ja, riktig. Det er så begynnet på... Jeg tror det begynner på Islam, hvis jeg husker riktig. Den er så bra at jeg husker hvor jeg var når jeg startet å lese den.
[01:18:04 - 01:18:20] Ja, det er bra. Jeg fikk en sånn flashback nå til hvor jeg satt. Jeg synes bare det er litt artig å gå gjennom, for jeg har alltid bøkt etter boktips, så jeg sliter veldig med å finne boktips, så hvis du har noen boktips uansett hva, så del gjerne på Facebook. Ja, men en veldig bra bok.
[01:18:20 - 01:18:39] Ja. Det kommer til å lere av deg her, det er et stykke. Det er Straight to Hell, av John Lefevre. Ok. Ja, ja. Straight to Hell. Hva er det? Den er om finans. Den er skikkelig morsom. Der er det en episode fra en flytur, som er...
[01:18:40 - 01:18:58] Jeg hadde den på lydbok. Jeg lo så fælt, jeg var på vei opp til gallepyggen, eller opp til spiteskjulen, at jeg måtte kjøre inn til siden. Jeg tenkte, det er farlig å kjøre bil og lese hardt. Det er en helt utrolig story. Hva heter den der... Ikke Bonfire of the Ventus, den tror jeg.
[01:18:58 - 01:19:14] Tom Wolfe? Ja, det har jeg ikke lest, men... Ja, jeg har lest den. Synes du den hadde vært let, sånn? Ja, så den gangen synes jeg det. Den var ok den gangen. Jeg vet ikke om jeg hadde syntes den var like bra nå. Straight to hell book. Ja, hva er den het? The True Tales of Deviant's Departure.
[01:19:14 - 01:19:32] Ja. Er det litt sånn som... Det er en megler som forteller om hverdagen sin. Altså i en investeringsbank. Hva heter den der Monkey Business, husker du den? Nei, den tror jeg ikke jeg har lest. Om livet som på selvsidig...
[01:19:32 - 01:19:49] Åja, ok. Ja, dette er livet som på selvsidig. Altså starten på boka er jo bare helt sånn, du skjønner hvordan du legger lister, men... Det er en litt spesiell kultur. Jeg må innrømme, den der er verdt...
[01:19:49 - 01:20:06] Barbarians at the Gate, den synes jeg overrasket ganske bra. Den er gammel. Det var Nabisco den biten der. Ja, om takeoveren av... RGR Nabisco. RGR Nabisco. Ja, helt riktig. Men den Straight to Hell, altså...
[01:20:06 - 01:20:22] When Money Dies, den var overraskende bra. Den handler om Weimar-republikken. Adam Ferguson har skrevet. Den er utrolig bra. Og Fear Index selvfølgelig. Altid som man må anbefale med Robert Harris.
[01:20:22 - 01:20:39] Men den føles litt gammel. Jeg prøvde å lese den igjen, og den føltes allerede utdatert, finansen. Selv om finansen er korrekt, så er det liksom... Det er den algoen som ser en Twitter-melding om at de skal bombe et fly, og så kjøpe han puts.
[01:20:39 - 01:20:57] Jeg tror det var du som anbefalt den for meg, så jeg hørte den en summer. My Life as a Quanter, leste han. Immanuel Dermen. Ja, jeg har den. The Futures, det var den boka, det er Emily Lambert. Overraskende bra.
[01:20:57 - 01:21:15] Det er et marked som man ikke tenker så mye på. Man har aldri hørt noe futures-marked i Norge før nå. Det har vært et veldig spesielt market i Chicago, egentlig. Det var kjempestort. Det er et kjempestort market, med fullt av pittradere, som alle hadde en edge.
[01:21:16 - 01:21:35] Og edgen var at de... Husk på, futures-trading i pitten? Hvorfor klarte ikke pittraderne seg når markedet ble elektronisk? Årsaken var at de rett og slett frontrønna øydre. Fordi du måtte signalisere øydrene dine ned til din mann på gulvet.
[01:21:35 - 01:21:54] Det ble gjort med håndsignaler. Så disse pittraderne, de visste hvor telefonene til de store meglehusene var, fordi de var rett i utkanten av pitten. Støyen var sånn på pitten at du kunne ikke høre når noen ringte, så du blinket lys over telefonen, sånn som et blålys.
[01:21:55 - 01:22:12] Når lyset kom på, ville han øydre megleren. Han ville løpe til telefonen. Da sto for eksempel Goldman, eller Kjersen Liemann, som var betydningsfulle, så ville hele pitten stå og følge med på den personen, som da løftet røret.
[01:22:12 - 01:22:31] Hvis han så ut som om han holdt på å sovne, så var det ikke noe. Da var det i hvert fall ikke noe øydre. Men hvis han plutselig, du så hele fyren skvette, og i desperasjon ville begynne å se til sin mann på gulvet, da sto hele ulveflokken klar. Det eneste de var ute etter da, det var om håndflaten hans kom mot dem, eller fra dem.
[01:22:32 - 01:22:49] Hvis håndflaten gikk mot dem, så betødde det at det var en saltsøydre. Hvis håndflaten var mot han som ropte, eller han som sto der med telefonen, så var det kjøp. De leste jo fysiologien til denne personen. Oi, her skjer det noe. Nå kommer det noe annet.
[01:22:49 - 01:23:06] Så bare fulgte de med. I det øyeblikket den håndflaten kom utover, så skrek de selv før de var på. Sånn var det de tjente pengene sine. Det var ikke det at de var gode treidere. De fikk informasjonen bitt til hverandre og bare hevde seg på.
[01:23:06 - 01:23:24] Da sier vi takk for oss. Vi skal avslutte med en samtale med Erik Hansen fra IG Markets. Det er mulig å belåne posisjonene hos IG Markets. Ganske betydelig. Det er det man kaller gearing.
[01:23:24 - 01:23:44] Hvor mye kan man gire, og hvordan gir du kundene dine råd i forhold til å forholde seg til dette? Det er et veldig mektig verktøy å kunne belåne en finansiell posisjon. Når det handler CFD, er det en innbygd belåning i produkten. Marginkravet varierer beroende på hvilket papper du handler.
[01:23:44 - 01:24:03] Handler du FX, er det betydelig mye lærere marginkrav og høyere hevdstånd, for valutene bruker ha mye lærere volatilitet enn aktier eller indeks. Men det man ikke skal glemme bort, er at gearing er en veldig viktig kraft.
[01:24:03 - 01:24:21] Gearing behøver ikke innebære en økad risk. Man må se til hele ekvasjonen når man ser til riskhanteringen. Kjøper du tusen aktier hos IG eller en tradisjonell nætmeklere, har du faktisk samme underliggende verder på din posisjon.
[01:24:21 - 01:24:39] Skillnaden er at et mindre kapital binds opp. Det er det som kalles for margin. Når man skal se til risken, må man se til hele underliggende verdet på din posisjon. Et vanligt misstag mange gjør i børjan, er at de tar for store posisjoner.
[01:24:39 - 01:24:58] Enbart kollar man på marginen. Man skal se på hvor stor eksponering du har i marknaden på din posisjon. Bare for at man kan ta store posisjoner, så innebærer det ikke at man alltid må gjøre det. For å bli framgangsrik trader, gjelder det å ha strikt riskhantering.
[01:24:58 - 01:25:19] Også ha koll på de mentale og psykologiske aspektene kring tradingen. Det handler ikke enbart om å kjøpe og selge på rett priser. Hvor stor gearing en gjennomsnittlig IG-kunde har? Om man kollar på valuter, og det er samme sak for alle mæklere,
[01:25:19 - 01:25:39] så bruker man ha en gearing på 100 eller 200 gonger. Handler du aksjer hos IG, sier StatOil, så har du et margingrav på 5%, hvilket innebærer en gearing på ungefær 20.
[01:25:39 - 01:25:55] Når det handler om index, så har du en gearing på ungefær 100. Hva anbefaler dine kunder til å benytte seg av? Mener du at man burde bruke en mindre andel av sin enkapital?
[01:25:55 - 01:26:11] Du bestemmer størrelsen på posisjon, og så mindre andel av din enkapital. Det viktige er å forstå størrelsen på posisjon, ikke nødvendigvis å maksimere eksponeringen. Er det det du mener? Precis. Man skal ikke maksimere eksponeringen,
[01:26:11 - 01:26:27] og man skal ikke maksimere sjelv marginkravet, utan man skal kjøpe DAX-index i Tyskland. Hvilken storlek vil du ha på posisjonen? Vil du ha 100.000 underliggende? Kjøp antall kontrakt, så det blir 100.000 underliggende.
[01:26:27 - 01:26:43] Vil du kjøpe aksjer for 50.000 eller 10.000 eller 100.000? Kjøp X antall aksjer, så du har den eksponeringen i marknaden. Det er også viktig at du setter en stopploss på din posisjon.
[01:26:43 - 01:27:01] Om du ikke setter stopplossen i systemet, så skal du ha den mentalt. Du har en plan å gå ut, om marknaden går imot deg. La oss si at du kjøper en index for 100.000, og du stiller 1.000 kroner i kapital.
[01:27:01 - 01:27:17] Da blir det i praksis som om du kjøper en opsjon. Du kan tape 1.000 hvis du setter en garantert stopploss omtrent på 1 prosent ned. Er det en sånn typisk strategi du anbefaler kunderne?
[01:27:17 - 01:27:33] Du vet hva du vil tape. Det er fortsatt en liten sum. Du har en stor oppside, du har et garantert gulv der du ikke kommer til å tape mer enn du har satsa. Du ønsker å eksponere deg for 100.000 i dag, for eksempel.
[01:27:33 - 01:27:50] Det er kanskje en del av en komplisert strategi. Er det en tilnærming du ønsker at kunderne skal ta? Jeg skal ikke gjennomføre CFDs med opsjoner, for du har ikke tidsverdet. CFDs er veldig likt futures, terminer.
[01:27:50 - 01:28:06] Førdelen med CFDs er at vi har nedskalere kontrakt. Om man kollar på Tyskland Dax-index, som er veldig populært å handle, er du et profesjonell handlare så handler terminen ofte. Et underliggende verde på ett kontrakt på Dax-terminen
[01:28:06 - 01:28:24] er ca. 300.000,- euro. Det er samme sak om du handler på IG. På IG har vi nedskalere kontrakt. Vi har også lærere size på kontrakten. Du kan velge å handle et minikontrakt, eller mikrokontrakt, og du får en lærere eksponering.
