Episode 27 - A dipshit hedge fund in the frozen wasteland of Norway

Publisert Sist oppdatert

[00:00 - 00:19] 🎵 The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Velkommen til episode 27-28 noe sånt av podcasten Tid er penger.

[00:19 - 00:39] En podcast med Peter Warren. Jeg heter produsent, svært. Jeg skal presentere vår partner i podcasten, IGE Markets. IGE er nettmegler for private investerer og tredere som er aktiv i finansmarkedet og som har lyst til å bruke moderne teknologi.

[00:39 - 01:03] Deriblandt algoritmiske og automatiske tredingssystemer. Hos IGE kan du handle et bredt spekter av markeder, alt fra norske til utenlandske aksjer. Du kan kjøpe valuta, råvarer, ganske eksotiske råvarer som apelsin, sukker, valuta, statsobligasjoner,

[01:03 - 01:21] det meste du klarer å forestille deg. Du kan også kjøpe diverse kryptovaluta, de har tidligere gjort det. Du kan lese mer om IGE Markets på www.ige.com.no-warren.

[01:21 - 01:38] Vi har et lite intervju, vi avslutter podcasten med Erik Hansen fra IGE Markets. Nå skal vi høre et lite utdrag fra det. Vi som meklere erbjuder ikke noen ferdige strategier.

[01:38 - 02:00] Deremot har ProRealTime en hemside, ProRealCode.com, som er som et community der mange legger opp deres strategier. Programspråket er veldig enkelt, så som nybørje kan man ladde ned en ferdig strategi og utgå fra den.

[02:01 - 02:17] Da var vi i gang. Vi var på et seminar her en dag som var holdt av IGE Oslo med John Ballinger. Blant annet, ja. Hva synes du? Jeg synes det var bra. Jeg synes kanskje at det kommer an på hvor godt man kjente til Ballinger-band,

[02:17 - 02:37] så hvis man ikke kjente godt til det på forhånd, så var det sikkert interessant med den ganske lange introduksjonen til hvordan de er beregnet og historikken bak. Jeg synes det var interessant. Jeg gjorde det, men akkurat den der innledningen var for meg unødvendig.

[02:37 - 02:57] Jeg synes det var veldig bra fremmøte, og det forbause meg faktisk hvor mange det er som driver med trading. Siden vi startet, husker du da vi hadde første samtalen, så estimerte vi at det var kanskje 100 IT-dre totalt.

[02:57 - 03:14] Nå blir det helt annerledes. Ja, det er det. Vi hadde bitcoin og vi hadde diverse ting som har fyrt opp på ikke minst plattformen. Du hørte blant annet en i publikum der, som gått opp i årene som nå hadde gått vekk fra aksjemarka, han tradet krypto.

[03:14 - 03:34] Han hadde helt klart peiling på hva han antageligvis er teknologisk bakgrunn. Om tysken? Ja. Det er definitivt interessant. En ting som Bollinger sa, som jeg spurte om tidligere, var om tekniske signaler,

[03:34 - 03:56] begrepet han brukte som er bedre, basically et kjøp- eller et salgssignal. Det jeg spurte om tidligere var om det var lettere å gjøre det. Du kunne bruke mindre sofistikerte ting i krypto, fordi det er så nytt. Han hevde at i etablerte markeder, som i SPI, for eksempel, denne ETF-en til S&P 500,

[03:56 - 04:22] så sa han at cirka halvparten av signalene var døds. Det er på grunn av all oppmerksomhet rundt SPI, så vil teknisk analyse fungere mindre bra enn det gjorde før. Jeg forstår ikke at det skal være tilfelle. Årsaken til det er at det flere som følger med, det mere fanger opp masse psykologi i markedet.

[04:22 - 04:42] Derfor skulle det nesten være lettere enn når det ikke er så mye fullt. Men så er det klart at det nå finnes ... Han var blant annet inne på dette med market making, hvis jeg bare tar en liten digresjon om det. Han drepte ... Man snakket om at market maker manipulerer market, og market maker gjør det ene og det andre.

[04:42 - 05:01] Man må huske at market making er ikke market making lenger. Market makerne er gjerne på den ene siden av marketet. De tørtser ikke prisen på den andre. Før i tiden hadde vi market maker, vi stilte toveispriser, og du kunne handle på en av dem. Vi hadde vært ved å handle på begge, for da ville vi bare gi deg spreaden.

[05:01 - 05:18] Men du sto fritt for deg å handle på spreaden vår. I dag er det ikke sånn. Det som foregår i dag er at robotter, altså algoritmer som market makerne har, analyserer oydreboken og ser hvordan den ser ut.

[05:19 - 05:41] Den sammenligner den med det havet av oydrebok-footprints som de har, og forteller dem om de skal være aggressive på den ene eller den andre siden. De mener at oydreboken er ... Det er enklere enn at det er flere kjøpere enn selger i markedet, for de ser på strukturen av oydreboken,

[05:41 - 06:09] og de ser også hvor fort folk trekker seg ut av oydreboken for å se om de spufer, og legger inn oydre som egentlig ikke er ment å handle på. Men hvis de finner et mønster der, så legger de seg den ene veien, så tar de den andre siden. Det er det market makerne gjør i dag, så du har ikke det andre. Det gjør at du kan få flashet signaler, hvis de oppdager ... Du nærmer deg et signalnivå, som i tilfelle av Bollinger Band, som er lett å beregne.

[06:09 - 06:30] Alle kan beregne seg til hvor de nivåene er, og du tror at treffer vi det nivå, så kommer mange til å kjøpe, eller mange til å selge, rett og slett fordi de følger dette her. I det du nærmer deg av de nivåene, så kan du ta deg nesten for gitt at noen sender en kjapp oydre igjennom for å trigge den der, for å se om det resulterer i mer kjøping,

[06:30 - 06:51] eller selging, eller hva som helst. Så utnytter man det. Jeg tror det er mer det som skjer i de markedene, at det er så mange robotere engasjert der, som er predatoriale, som på en måte ikke har din interesse. De er ikke market makere, de hamrer løs på markedet, så jeg tror det er sånne ting som skjer.

[06:51 - 07:13] En ting som jeg synes er så bra med å ha en sånn veteran, han er jo oppe i årene nå, han var jo bare, han var der når ting var langt mindre sofistikert, og han oppdaget ting som ingen andre. Han forklarte også hvordan han kom frem til det han nå kaller Bollinger Bands, og diverse andre indikatorer som er basert på samme logikken.

[07:13 - 07:32] Det som var artig var at når du går i sånn basic, og forklarer det som om du forklarer til en femåring, så kan man skjønne ting som man kan bruke i andre elementer, fordi du kan forstå hvordan han tenker, og du kan bruke det. Så jeg synes på en måte det var fint at han gikk så basic i starten, og virkelig forklarte hvordan det funket,

[07:32 - 07:49] og hvordan han kom frem til det han kom frem til, og Bollinger Bands funker jo fortsatt bra, relativt. Du kan si at jeg tror han oppfyllte den målsettingen som han hadde og ikke hadde for at han skulle være der.

[07:49 - 08:06] Men du spurte hva jeg mente, og det var akkurat det at det var en litt langteklig innledning, fordi jeg kunne matematikkene og visste hva det gikk ut på, men jeg er antagelig ikke den typiske lytteren på det, og jeg tror han nådde målgruppen sin, for å si det på den måten.

[08:06 - 08:22] Og jeg synes det var bra, absolutt jeg synes det var bra. Jeg synes Lee som jeg ikke husker etternavnet på som var før deg, jeg synes han var bra også. Han la jo frem en tradingstrategi, jeg vet ikke om det er mulig å finne den uten å ha vært der, men han la jo frem en veldig konkret tradingstrategi basert på tekniske signaler.

[08:22 - 08:45] Ja, og det er jo mange som bruker det i dag, men de aller fleste har jo på en måte skrevet dette om i kode og programmert det inn, så de sitter ikke nødvendigvis. Han gjorde det. Han hadde det i kode. Han hadde det i systemet for å Ja, det stemmer det. Han brukte noe som jeg tror han kalte pro real time til å programmere disse signalene.

[08:45 - 09:07] Men verden har forandret seg. Det som før kaltes roboter og det var umulig, nå er det bare det mest selvfølgelige. Du har tilgang på det nesten gratis. Ja, men ja absolutt. Det er mange som tilbyr det, og de tilbyr også slik at du trenger ikke å kunne skrive kode selv. Det finnes systemer der ute hvor det er sånn drag and drop, hvor du kan droppe inn.

[09:07 - 09:23] Ja, pro real time og sånn. Ok, greit. Men hvis du vil ha en indikator der, så klikker du og dragger den inn i systemet ditt. Ja, veldig. Det er litt artig. Jeg tror det er derfor Treder da kommer tilbake også, for det var en periode der du følte deg utmanøvrert.

[09:23 - 09:43] Altså jeg tror at du hadde en helt annen generasjon. Det var generasjonen som fikk særinformasjon på en eller annen måte. Vi har snakket om dette tidligere, hvor Meglerhusen ser alle ordrene som kommer inn, og så sier de til sine beste kunder at i dag har jeg skikkelig mye kjøpere av Hydro.

[09:44 - 10:02] Til og med vil du fortelle hvem det var som kjøpte for eksempel Fidelity. Skulle ha et stort antall Hydro. Du tenker ikke å være hjernekirurg for å skjønne at hvis jeg kjøper Hydro på åpningen, så har jeg på en måte oddsene med meg.

[10:02 - 10:20] Det kunne jo skje andre ting i løpet av den dagen, men da har jeg stort sett peiling på hva som kommer. Det kommer tross alt en inn og skal ha 22 millioner aktier i løpet av dagen, så dette vil antageligvis gå opp. Han nevnte dette her, riktig posisjonsstørrelse. Husker du det? Han var inne på dette med riktig posisjonsstørrelse.

[10:20 - 10:41] Ja, det var det. Og viste at hvis du hadde for liten posisjonsstørrelse, så kom du på en måte aldri til målet. Hadde du for stor, så ville du gå konkurs. Han hadde nøyaktig hvordan man skulle beregne det. Det han ikke nevnte var at det er noe som heter Kelly Criteria.

[10:41 - 11:07] Det er ikke mulig å gjøre det han sier. Den kan forbedre deg definitivt hvilken posisjonsstørrelse du bruker, men det du må gjøre er å se på antall du har i forhold til tap, og den ser på størrelsen av gvinster relativt størrelsen på tap.

[11:07 - 11:28] Det er liksom innputtene i Kelly Criteria. Og så er det en formel som du setter rett inn, så får du hvor stor andel av din kapital du skal bruke i hver trade. Men denne er ikke laget for finansmarkeder. Den er laget for gamblingmarkeder. For eksempel rullett, for da har du negativt utfall.

[11:28 - 11:46] Så poker bruker du? Ja, du kan bruke den i poker. Der hvor du har faste sannsynligheter, der hvor sannsynlighetene er x. Det er det ikke. Du kan gjøre så mye dataanalyse du vil, og si at du har 80%.

[11:46 - 12:07] Han mente at den ene modellen hans hadde 90% treff. Det kan godt ha i lange tider, og så plutselig skifte markedet gir. Og det er akkurat derfor Kelly Criteria, som jeg nevner, han refererte uten å nevne navnet.

[12:07 - 12:23] Det har en verdi, men det er på ingen måte en absolutt sannhet. Det kan definitivt forbedre det du gjør. Men hvis du ikke forstår at dette her, at sannsynligheten dine, fordi om du har 100 handler og du har 74 av dem er vinnere,

[12:23 - 12:45] så kan du ikke legge vekt på at det tallet, det er ikke som om man 74% av treff vil forfølge deg herfra til evigheten. Alt sannsynlig gjør det ikke det. Men er ikke det Kelly Criteria, men er ikke det det svenske fondene, det er jo en sånn prop shop der de steker folk.

[12:45 - 13:08] Det er mange prop shop som gjør det. Men som bruker Kelly for det. Ja, og hvis du taper så halverer de sisen din. Nei, Millenium har den. Ja, Millenium har den. Ikke det er en slags variant av … Jo, det er på en måte, men de bare gir deg hardt den der, at taper du 3% så halverer de allokeringen til deg.

[13:08 - 13:26] Men det er klart også at før de bestemmer hvilken allokering, om du skal få 200 millioner dollar, som mange har fått, eller om du skal få mye mindre, det er vel få som har fått mer enn 200, men det er flere jeg kjenner som har fått … Jo, det er de som har fått mer enn 200. 500 er vel det største de har fått.

[13:26 - 13:46] Så analyserer de hvordan du trader. Volatiliteten, altså sharp ratioen din, hvilken risiko i størt avkastning du har. Og det mer risiko du tar, det mindre allokering får du så enkelt. Sånn allokerte jeg til tredjeverne som jobbet for meg i forhold til hvor volatil de var.

[13:46 - 14:02] Men du sier man ikke kan bruke Kelly på trading direkte fordi man vet ikke utfallet. Men hvordan vil du gjøre det? Nei, du kan gjerne bruke Kelly, men det er som med mange andre ting innenfor finans. Kelly er et nyttig hjelpemiddel, men du må forstå begrensningene til Kelly.

[14:02 - 14:21] Som jeg nevnte, har du 70% treffrate, og det har du hatt på de siste 100 handlene dine, så er det veldig sannsynlig at det vil være et annet tal enn 74 på de neste 100. Slik at hvis du plukker ta 74 inn i Kelly-modellen, så får du ut at …

[14:21 - 14:40] For eksempel, du skal risikere … Jeg vet ikke hvor mye, for det kommer an på det andre talet også. Men la oss si at jeg sa at på hver handel skal du risikere 30% av kapitalen din. Så kan det være at det er ganske feil i de neste 100 dagene. Men det gir en indikasjon om hvor du … Det mer data du har, og det lavere volatilitet-resultatene dine har,

[14:40 - 14:58] det større sjanse er for at du oppfyller, eller at Kelly kommer til å virke for deg. Det er liksom praktisk. Ja, det er praktisk, men jeg tenker at det er greit for folk å vite … For det er få som tenker på det, på sitt samfunnelse.

[14:58 - 15:15] Det ble Kelly-kriteriet Wikipedia-siden. Jeg har ikke sett den, men … Det er en fin måte … Vi brukte Kelly, men vi brukte den på de forskjellige modellene. Hver modell hadde forskjellige sannsynligheter, oppførte seg forskjellig.

[15:15 - 15:34] Vi la det til grunn litt i tenkingen vår. For en trendfølgende modell satser du kanskje et annet beløp enn du gjør på det som kalles min-reversion-trades, hvor du … Min-reversion-strategi, da mener du at tidligvis at markedet har gått for mye opp

[15:34 - 15:50] eller for langt ned, ikke sant? Så du forventer en pullback. Det vil være helt forskjellige allokeringer til de forskjellige. Det er veldig få som har en trendfølgende strategi som har særlig … Mange av dem er ikke over 50% eller 80%, og det trenger du ikke ha helebart,

[15:50 - 16:07] så det har jeg sagt. Du kan ha 40 … Jeg vet om … Var det Tom Baldwin som ble den mest kjente traderen i Chicago og var definitivt den største i tidbond-pitten? Han mente at han lå på 30-35%, og tjente stig mye.

[16:07 - 16:24] Som i treasury bonds. Ja, i treasury bonds-future. Da har jeg en fin overgang til det som vi egentlig skal ha som første tema, da vi snakker ganske lenge om Bollinger. Nei, han befaler å lese om Bollinger bands og artbill. John Bollinger har jeg hvertfall skrevet til en bok. Basic trading, basic finance. Jeg likte det.

[16:24 - 16:40] Han går tilbake til utgangsboket også. Men nå var jeg ødelegget i min egen overgang. I det vi snakket, så bikket 10-åringen amerikanske … 10-åringen under 3% igjen. 2,9999 … Jeg vet ikke hvor mange … Tre. Tre etter …

[16:40 - 16:56] Kommer. Vi er oppe i vel ca. tre dobla. Ikke fullt. Kababun 1,3 etter. Ja, 1,3%. Det blir veldig mye dyrere å være i USA når man skal refinansere seg.

[16:56 - 17:16] Vesentlig dyrere. Ja, og det ser du også i mortgage rates. Altså, boliglån og alt med det som har gått opp. Det har vært mange overskrifter i Financial Times som har liksom … Hva skjer? Det er verdens undergang hvis amerikanske 10-åringen går over 3%.

[17:17 - 17:35] Det er klart at den har vært langt høyere tidligere. Den har jo falt fra 1960, omtrent. Siden 1982. Siden jeg ble fødd. Ok. Men poenget mitt er at … Dette har jo med hvor vi er i dag,

[17:35 - 17:51] og den gjelden vi har i dag som gjør at man frykter hva skjer hvis 10-åringen går over 3% og så videre, og så er det full panikk. Da tenker jeg tilbake på … Si rett før Trump ble valgt, hvor da rentene er nede i 1,3%.

[17:51 - 18:08] Hva er diskusjonen? Hva er det publiske mening når rentene er nede i 1,3%? Det er ikke noe vits å putte penger i statsobligasjoner. Du får ikke nok rente. Det er ikke nok til pensjoner. Det er ikke nok til noe som helst. Og alle er fortvilet fordi rentene er så lav

[18:08 - 18:24] at du kan ikke putte pengene dine inn i noe trygt lenger. Velkommen til i dag. Nå kan du faktisk gjøre det. Og ikke bare det, men hvis du kjøper amerikanske treasurer til en avkastning på 3%,

[18:24 - 18:42] så er det en bedre, den er høyere enn forventet dividendutbetaling fra S&P 500-selskapene. Så nå har du S&P 500 som har forventet dividend-yield som er mindre enn 3%. S&P 500, hvis du tar bare på indexnivå,

[18:42 - 18:58] Svinger har en voldtalitet på rett nord av 10%. Amerikanske treasurer har en voldtalitet som er under 3%, altså 2,8%. Så du har en tredjedel av voldtaliteten.

[18:58 - 19:16] Så hvis det er dividenden du er ute etter, ikke fortsatt kursstigning, men dividendet, så har du endelig fått en mulighet til å diversifisere. Det har nesten ikke virket med diversifisering, fordi aksjemarkedet har gått en vei,

[19:16 - 19:32] og det har blitt dyrt. Men nå har du faktisk noe du kan diversifisere med. Nå kan du flytte mer av pengene dine over i treasurer til en rente som er bedre enn det forventede utbytte av aksjene. Og du kan gire det.

[19:32 - 19:50] Gire det tre ganger? I hvert fall. Gire det tre ganger når du sitter med 10% avkastning? Ja, for å få deg opp i minusfinansieringskost, som du vil låne kort og plassere langt. Men ja, det kan du gjøre.

[19:50 - 20:06] Hvis du tenker deg hva et pensionsfond trenger, for eksempel. Ja, ikke sant? Alle har klaget over lave renter, nå har du faktisk muligheten. Men nå er alle plutselig blett negative til den amerikanske 10-åringen.

[20:06 - 20:25] Det er liksom sånn ... Ja, etter det har gått, ja. Ja, ikke sant? Nå har de fått det de drømmer scenario fra bare et par år tilbake. Nå er det drømmescenario. Neste inflasjon. Ikke sant? Ja, men det er jo ikke mye tegn til det. Ja. Har du tenkt at nå leder det rett over i ålder, er det du skal si?

[20:25 - 20:43] Nei, jeg bare ... Jeg vet at mange spør seg om det er neste i en 1-2, liksom. Ja, det kan det være. Det er jo det alle har stått og ventet på, at renter skal stige. Ok, nå stiger den. KND symboliserer at mange er ferdige med finanskrisen, på en vis.

[20:43 - 21:01] Du er ferdig med den første stegen i at staten ikke manipulerer ... Ja, så amerikanerne har jo kommet lenger i den sykelen enn det opplagt, enn det vi har gjort, og definitivt enn det Europa har gjort. Ja. Ikke sant? Her har vi mye lavere renter. Jeg har bare tenkt at ledelsen av Fed, du har en numenin, en ordentlig finansmann,

[21:01 - 21:20] en kar fra markedet, som kommer inn og sier at vi gikk kanskje litt for langt. Ja. Og det kan ... Altså, vi har jo mulighet til å vite hva han kommer til å gjøre, men han har i hvert fall ikke historikken som de forrige år, for de hadde jo så stor steg i at dette skulle funke,

[21:21 - 21:38] mens han er litt mer nærmere markedet, nærmere Trump og nærmere alle. Så Gud vet hva han kan finne på å gjøre, men jeg vet det på at det er ikke det samme som de forrige årene. Nei, antageligvis ikke. Men du kan si at du har jo renteutgang andre steder også, ikke minst i Italia, der hvor det plutselig ...

[21:38 - 21:56] Altså, italienske renter, altså italiensk økonomi, er ikke ... Altså, du betaler ... Hva var det du fikk, hvis jeg ikke tar helt feil? Forskjellen mellom ... La oss gå på 10-årsrenten, mellom italiensk stat og tysk stat, altså tyske statsobligasjoner med 10 års løpetid,

[21:56 - 22:12] var vel nedi i 0,8 prosent, tror jeg, forskjellen mellom de. Nå har den overdoblet seg. Altså, det er jo som hellas, og disse her ... Hvem er det som har størst gjeld i Europa? Jo, det er Italia, ikke sant?

[22:12 - 22:28] Større enn Tyskland. Hva sier du? Nominelt større enn Tyskland. Ja, italienere har den største gjelden. De har største gjelden i andel av BNP. De har den laveste sysselsetningen,

[22:28 - 22:46] altså andel av arbeidsstokken i arbeid. Det er så mye gjernt her, og likevel, så på grunn av dette kvantitative lettelser, så blir det italienske, greske og andre,

[22:46 - 23:03] de kjører renten ned på hvor det ikke skal være. Det skal ikke være der nede. Du skal ha en risikopremie når du investerer i det. Nå vakler det banker der borte, og nå er frykten der igjen, og markedet faller.

[23:03 - 23:21] Utrolig skummelt at det er så stabilt og positivt som det er nå, og at folk begynner å vakle allerede. Det er ikke sant. Når ting kicker off, hva skjer da? Nå har du vel ... Plutselig ser du nå at spredden går ut voldsomt

[23:21 - 23:38] mellom Tyskland og Italia. I det er det pensjonskasser som taper på dette, som da har kjøpt fordi de indexkjøper dette. Jeg lurer på hva folk tenker på når de ser på et land som Italia i forhold til Tyskland. Du har sett hvor spredden har vært tidligere,

[23:38 - 23:54] og så kommer den inn til 0,8%, og du vet at kvaliteten av økonomien er vilt forskjellig. Og så likevel går det å kjøpe ... Nei, vi kjøper det. Vi følger indeksen her. Det er sikkert smart. Det er ikke det, vet du.

[23:54 - 24:11] Det er ikke smart. Det er ikke smart å være dum. Har du det i hodet på italiensk nå? Nei, det er vel 1,8, så 0,5 ... Det er 2,3, tenker jeg. 2,3? 2,3 på tiåringen? Hvis jeg ikke tar ...

[24:11 - 24:29] Ja, jeg tror det er det. 2,37, det var rett. Jeg måtte bare google. Beklager, det er en karl som klagde på at vi googlet. Nå måtte jeg google Hilton. Jo, men det er bra, for jeg har ikke lyst til å si et tall som viser seg å være livryskende gærent, men jeg føler jo at 2,3 var innenfor. Men grunnen til at jeg spør, er at samtidig som dette skjer,

[24:29 - 24:45] samtidig som du ser amerikanske bikke 3%, toåringen er vel over 2%, tror jeg jeg husker, hvis jeg husker riktig, og 30-åringen er det mange som følger med på. Det er en veldig lang gjeld.

[24:45 - 25:02] Samtidig som dette skjer, så har både Uber og WeWork klåst enorme nye utstedelser. Men det ville jeg også gjort hvis jeg var dem. Ja, i stedet for å holde akse. Jeg hadde lånt penger, ikke sant?

[25:02 - 25:19] Ja, til 7% eller noe annet. Og tenk deg, WeWork, hva det er. De er bare en frontend for å leie eiendommen. Det er sånn som Mesh i Oslo, der det er ingen som jobber, og folk sitter og poserer for Instagram-billeder. Det er jo egentlig at du kan leie ut masse mikro,

[25:19 - 25:35] du stykker opp en stor eiendom til masse små enheter, og så leier du ut det forretningsbronnene. Og så kan den være så hipp, og alt skal se så hippt ut. Det er liksom hele greia. Men jeg trodde Mesh var en inkubator, men det tar jeg feil. Jeg tror det er bare kontoret du leier. Ok, så de skaper et miljø. Jeg forsøker å gjøre det.

[25:35 - 25:51] Men WeWork er det samme, bare i enorm skala. 702 millioner. Og dette er jo den minst populære nye, litt i likhet med den Uber-obligasjonen. Men mest forhatte, bare gjennomhakket av ekspertene.

[25:51 - 26:10] Men dem klods var 700 millioner i finansiering. Allerede treider den ned. Så jeg synes det er litt sånn symbolet på hvordan vei verden går. Er det den siste obligasjonen? Ja. Men det kommer jo alltid en fase etter at noe har spredd helt inn.

[26:10 - 26:26] Hvor spredder du bare bittiliteren ut, så er du så tanknemmelig for å få mer. Inntil seks måneder senere skjønte du at det ikke var spesielt smart. Men det er jo det, folk tar et gevinst tidlig. Det er jo det samme i det.

[26:26 - 26:43] De har håpet på 1,5% rente i stedet for 1,3%. Så plutselig er det 1,5% og løper og kjøper. Det er fantastisk. Å, jeg ble fylt til 1,5% og er det 1,8% nå? Nei, 2-3? Det er en tre, ja. Da er det plutselig ikke det.

[26:43 - 27:02] Sånn er det jo. Se på kredittsspredder innenfor Haigild i 2007 og 2008. Det er helt sykt. Når obligasjoner i DNB handler på 30 øre på gråna.

[27:02 - 27:19] Da var det jo priset til kong. Ja, men det er alt. Ingen kan sitte på det lenger. Alle må ut. Var det de der shipping portføylingene mens det var priset så lavt? Hadde ikke de 30% i shipping?

[27:19 - 27:38] De klarte ikke å fønde. Det er jo det med banker. Banker låner kort, låner inn kort og låner ut langt. Og så plutselig tørket på grunn av frykten. Det har vi sett før. Mange ganger tørker det korte lånemarkedet ut.

[27:38 - 27:56] Og så kan du plutselig ikke fønde forplikelsene dine. Du har ikke penger. Det er ikke penger der. Og så går de til de store innskytterne sine og sier Vær så snill, ikke ta ut penger, for da begynner alle å bli engstelige. Men det endrer med at skattebetalerne må trå til.

[27:56 - 28:12] Og redde dem. Det er rene business decisions made by management. Og det koster ingenting. Det er jo det eneste. Det er ikke somlig sagt. Banker i Norge er som hvite kure i India.

[28:12 - 28:28] De kan gjøre fra seg overalt, og de blir tatt vare på. Det er kanskje i den vestlige verden. Ja, men det er sant. Det er vakkert sagt. Jeg kunne sagt det litt mer fargefullt og fargerikt, men det brukte å gjøre fra seg. Men jeg vet ikke hvor jeg er prioritert i India.

[28:28 - 28:46] Det er ikke sant. De blir stelt med å få vann og mat uansett for det, og de gjør fra seg overalt. Hva er det som skjer med hedgefond nå? 2008-2009 var hedgefond veldig, veldig hett på grunn av at man hadde noe motsyklisk et eller annet. Men det var jo bare noen som var motsykliske,

[28:46 - 29:02] fordi du hadde tatt en lang oppgang på forhånd, og da hadde jo alle konvertert til å være longfond. Så noen var motsykliske. Og så har du... Altså, fra Ansel Times, de driver jo hedgefond-bashing i organisert form.

[29:02 - 29:18] De gjør det virkelig. Jeg husker jeg hadde... Hva er det hun heter? Hun som er i Hong Kong, Hender et eller annet. Jeg spyrer ikke nå. Jeg hadde en lang diskusjon med henne en gang om det. Men jeg forstår det, for hvis du ser på hedgefond, så har de gjort det dårlig.

[29:18 - 29:34] Det er klart at i en periode, på samme måte som aktiv forvaltning har gjort det dårlig, det har vært vanskelig å tjene penger når tidevann har løftet alle båter. Da er det vanskelig å finne noe som ikke korrelerer med aksjemarkedet, altså som ikke på en måte blir løftet av båtene og tjener penger på.

[29:34 - 29:53] Fordi alt blir løftet. Det er ingen forskjell mellom gode og dårlige selskaper. Alt bare drar. Indekseringen hvor alle skal kjøpe indeks bidrar til det samme. Når du kjøper indeks, kjøper du også de dårlige selskapene i en indeks. Slik at de får stadig høyere pris, og andre sitter og ser på det

[29:53 - 30:09] og tenker at det er bare tull. Dette selskapet har ikke vært det. La meg shorte det selskapet. Så shorter du det selskapet, så kommer det ytterligere noen trillioner dollar inn for å kjøpe indeks. Det går opp. Det har vært ekstremt vanskelig. Det har gjort at andre har sett ...

[30:09 - 30:27] Jeg så på Hedge Nordic. Se på Hedge Nordic-fondene. De norske er i hvert fall en tredjedel, minst, som er ... Nei, det er mer enn det. Over halvparten er helt sikkert long buys av de der. Noen er bare rene long-fond med gearing.

[30:27 - 30:43] Det har ingenting i hedge-fond-veien å gjøre. Men du har noen. Du har noen også i Norge som er på en måte ikke korrelert med det som foregår, som er smarte til å finne andre muligheter som er der ute og som ikke er avhengige av disse faktorene.

[30:43 - 30:59] Men Financial Times tar alle over en kam i stedet for å se på ... Det har alltid vært noen som har vært bra, og det har vært noen som har vært bra systematisk over tid. Vi har snakket om Renaissance før. Millennium er en annen. Two Sigmind er en tredje.

[30:59 - 31:16] Winton har vi også snakket om. Fantastiske resultater. Noen få år med etapen. De er allerede veldig, veldig små. Når de vinner, så ... 2008 var kraftig opp. Det er de du virkelig trenger. Men også har du regulering.

[31:16 - 31:33] Tidligere var hedge-fond enten uregulert eller lett regulerte. Det gjorde at de faktisk kunne gjøre ting vi snakket om det forrige gang. Hvis man skulle gjøre hva var det beste ideas-fond? Det er vanskelig å gjøre innenfor vanlig fondsregime. Det er interessant.

[31:33 - 31:49] Ganske mange lytter som har tatt kontakt etterkant. Jeg har merket meg det. Jeg har også fått en del henvendelser på det. Man skal være forsiktig med hva man sier. Jeg synes det er en god idé. Men poenget mitt er at du kan kun gjøre det ...

[31:49 - 32:06] Hvis du skal ha et vanlig fondsregime hvor ... Du ikke kan ha mer enn 10 % i et tema, i en aksje eller hva som helst, så får du ikke utnytte disse mulighetene. Da blir du fornæret av en fond. Det er det som har skjedd.

[32:06 - 32:23] Regulering har gjort at det har blitt vanskeligere og vanskeligere å operere, men noen har klart det. Jeg tror ikke tv-serien Billions hjelpes veldig mye heller. Det hadde alt dritkallet hedge-fond. Så ingen vet hva det er. I tillegg til Billions er det klart at

[32:23 - 32:40] det er tileggene man ser innside informasjon og andre ting. Det hjelper jo ikke på det. Det eneste som er forskjellen på Billions som underholdning og andre er at det de sier om finans, uttrykk de bruker, måten de omtaler,

[32:40 - 33:00] det er ikke noe feil der. De har klart å gjøre det. Det er jo ikke representativt at du sitter der og ... Det å ha et retningsfolk i staben din, det er jo andre som har det, blant analytikere, men her går du langt over grensen.

[33:00 - 33:18] Fikk spørsmål på denne konferansen med Ige, om det var mye prop-shops i Oslo. Proprietary trading. Ja, jeg skjønner. Det er jo en del family offices i Oslo, du kan jo kalle de prop-shops. Det er sånn knyttet til store meglehus,

[33:18 - 33:35] er det borte nå? Det vet jeg ikke, om det er noen meglehus som handler prop? De hadde noen knyttet til seg, uten å gå i detalj hvem det er. Det vet jeg ikke. Og så er det den der som ligger ... Den vi snakket om.

[33:35 - 33:51] Det er jo en stor en. Ja, det er en veldig stor en. Det virker å være litt oppsvinger, i hvert fall. Ja, men den store den handler jo ikke ... Det er vel en som sitter der oppe som handler noe i norskt,

[33:51 - 34:08] men det er en bitteliten del av ... Nei, vet du hva? Jeg tror de vedkommende har bare kontorfellesskap med dem. Selve prop-shoppen handler ikke norske aksjer eller valuta. Det er så lite interesse for norske aksjer generelt, i samfunnet, føler jeg.

[34:08 - 34:24] Hvorfor ikke handle på Wall Street? Hva er vitsen med å handle i Oslo? Det er det spørsmålet jeg ville ha stilt meg, hvis du sett meg her som forsker. Hva er poenget med Oslo? Mange ønsker å bli holdt i hånden, og få telefonen om morgenen fra megleren sin

[34:24 - 34:42] som får komme med en ny story hver dag. Det er jo det de gjør, det er for å ha morgenmøte, for å ha dagens story. Finns de fortsatt i megleren? Ja, alle husene gjør det. Alle de store husene gjør det. Ringer ut og forteller om high stories på hva analytikere har, og har calls med de.

[34:42 - 34:58] Det er jo helt klart, og sender ut ting. Jeg tror mange ønsker å bli holdt i hånden. Så har du norske institusjoner som har behov for det, pensjonskassene som har norske papirer. Så jeg tror jo at det er jo det.

[34:58 - 35:14] Men hvis du er i stand til å fatte egne avgjørelser, og ikke trenger å bli holdt i hånden, så er jo veiden åpen for deg. Det er noe som heter internet, som gjør det mulig å koble deg til hvem som helst,

[35:14 - 35:31] hvor som helst. Du trenger ikke å koble deg direkte til børsen, du kan koble deg til en megler i Norge, Sverige, Danmark, USA, hvor som helst. Det er jo bare å opprette konto. Det er ikke vanskelig, hvis du ønsker det. Men da blir du ikke holdt i hånden på samme måte. Det finnes sikkert noen som er villige til å gjøre det der også,

[35:31 - 35:50] men de aller fleste, da må du... De gir deg verktøy og tradingsystem, og anledning til å legge inn ordre, og hele den der biten der. Men du kan ikke forvente at de ringer deg og sier at i dag er det en eller annen aksje som er kjøpt av fire norske insidere,

[35:50 - 36:06] det er den vi skal kjøpe, eller fire bjellesauere. Ordet bjellesau er jo nesten borte. Men husker du han igjen går tilbake til den konferansen? Den sauen har det fortsatt, ja. Quotron.

[36:06 - 36:24] Det der systemet, det som kostet 10 000 dollar i måneden, du måtte vannkjøle det inne på et bad og sånt. Ja, den var like stort som... Har du sett en sånn Quotron noen gang? Nei, jeg så Quotron-maskiner, det gjorde jeg, men jeg så ikke den bakforliggende komputeren som i følge John Bollinger hadde størrelsen av en sånn svært kjøleskap.

[36:24 - 36:41] Det gjorde jeg ikke, men jeg så Quotron-maskiner, ja, for all del. Men det var veldig få som... Men det var jo Apple II-tida da. Ja, men det var veldig få som... Den tiden så hadde vi ikke ting hjemme. Det kom, jeg husker ikke når det kom, det var vel midten av... 80...

[36:41 - 36:57] Nei, hadde jeg det hjemme? Jeg tror ikke jeg hadde Reuter hjemme på 80-tallet. Ja, du hadde den der personsøkeren da. Ja, den hadde du, den... Jeg husker ikke om den kom på 80-tallet eller 90-tallet, den tror jeg kom litt... Jeg husker ikke. Mulig at den kom... 85-86 hadde du, tror jeg. Jo, den er ok. Det er mulig. Men Paul Tudor Jones hadde jo...

[36:57 - 37:14] Han hadde vel muligheten. Han hadde en Quotron hjemme, tror jeg. Nei, han hadde... 780. Nei, det er den forløperen til Bloomberg som heter... Du tenker på det der i klippet, den videoen han. Den til Bloomberg som ikke er Quotron, det er et eller annet på B.

[37:14 - 37:30] Bridge... Hva får jeg å si? Bridgewater? Men jeg tror ikke det er det. Som, ja... Som alle hadde i USA. Nå er det alle, liksom... Men jeg husker ikke når jeg først... Altså så hadde du Bloomberg, ikke sant?

[37:30 - 37:47] Som du kan når du går fra jobb, så kan du ta den hjemme, ikke sant? På PC-en der, eller du kan ha den på en laptop, eller hva som helst. Du har jo mange muligheter i dag. Hvem ble rikest i Klondike-tida? Det var en person som tjente mer enn alle andre i guldgravingstiden. Jeg vet ikke.

[37:47 - 38:04] Han, det var en... Han som solgte guldgraveruddstyret, eller? Ja. Var det det? Ja. Jeg husker ikke navnet hans, men han tjente bemerkelseverdig mer enn dem som fant mest guld. Han solgte levesbukser og sånn pickaxes og sånne ting. Hvem ble rikest i... I finans? Er det Michael Bloomberg?

[38:04 - 38:21] Nei, hvem er det som ble rikest... Han er jo 12. rikeste på jorden. Han ble rikest i 7-80 i Chicago. I Chicago, altså Krake, altså 19. oktober 7-80. Han som ble rikest. Det var en kar som ikke klarte å komme inn i pitten.

[38:21 - 38:37] Det var så mange der. Ja, men det er sant. Han hadde behov for å gjøre noe. Han var lang. Han kom ikke inn. Han fysisk klarte ikke å komme inn. Det var sånn trengsel. Han kom ikke inn i pitten for å få solgt. Og i desperasjon, vet du hva han gjør? Han løper opp på administrasjonskontoret

[38:37 - 38:54] til Chicago Mercantile Exchange og shortseller børseter. For det er bid-offer på børseter. Så han shortseller børseter. Og den dagen så ble alle halvparten... Det kollapser. Folk må selge børsetene sine. De har så store tap. Møte margin calls og hele greia.

[38:55 - 39:12] Og han kjøper av dem. Han var den karen som ble rikest. Han kom fysisk ikke inn i pitten. Det sto jo 500 mennesker på det gulvet. Han fysisk klarte ikke å bane veien. Det er det som skjer i slutten av...

[39:12 - 39:28] Hva heter den filmen med Eddie Murphy? Trading Places? Ja, på slutten. Da legges Satan ut på ekstrahånden. Jeg husker ikke at jeg har sett den. Jeg elsker denne filmen. Det er så mange år siden jeg har sett den.

[39:28 - 39:46] Men det er jo en komedi hele greia, er det ikke det? Er den meningsseriøs? Den er nøyaktig. Ikke seriøst, men den er nøyaktig trading-messig. Det kunne vi ha gjort en gang. Gått gjennom alle filmen og sett med dine øyene hvor god finansen er. Så god film for lederen, men den var ikke...

[39:46 - 40:03] Den var ikke en finansfilm. Men den handler om moral dilemma. Den er med Helen Mirren og handler om dronekrig. Eye in the sky. Ja, vi har snakket om det. Den er god. Vi går videre til neste tema.

[40:03 - 40:20] Paven kaller derivatmarkedet en tikkende time bomb. Han lyste CD-kontrakter i banen nå, tror jeg. Jeg håper at han har hørt om CD-kontrakter. Det har jeg også. Når du leser sånn, og så leser du på en måte

[40:20 - 40:37] litt begrunnelsen under, da mener jeg at nå skal jeg ikke kjimse med Paven, særlig ikke siden jeg skal til Roma. På en sånn årlig Goldman Sachs-ar. Da går du litt i svart.

[40:41 - 40:59] CD-kontrakter, og årsaken til dette er at du kan spekulere på folks nød. Det er greia. Det er destruktivt. Du kan spekulere på folks nød. Da lurer jeg på hvordan finans takles

[40:59 - 41:16] i Vatikanet. For det første, CD-kontrakter generelt, det å gå short, altså short-aksjer, eller å kjøpe saltsoppsjoner, er samme. Hvorfor har vi det? Vi har det for prisingsmekanismer,

[41:16 - 41:33] for å få så korrekt prissetting som mulig. Hvis du ikke hadde de mekanismene, så går gjerne markedene mye høyere enn de skal, for det er ingen som kan ta den andre siden med mindre du har. Det er helt legitimt å gå short-aksjer i dag.

[41:33 - 41:52] Du må låne dem inn, men du kan gå short. Du kan kjøpe deg saltsoppsjoner, og CDS beskytter deg mot konkurs. Eller du kan si at dette er himla overpriset. Jeg tror at disse obligasjonene kommer til å falle i verdi, og da vil du tjene penger på CDS.

[41:52 - 42:12] Men så går det tilbake til dette, og man henviser til Warren Buffett, som kalte det «weapons of mass destruction». Legg merke til en ting når det gjelder Warren Buffett, som kalte dette «massødeleggelsesvåpen». Det var etter at han, systematisk over et antal år,

[42:12 - 42:35] hadde utstøtt sånne kontrakter selv, fordi han så det som en del av forsikringsvirksomheten. De utstøtte, Berkshire Hathaway, kontrakter slik at du kunne beskytte deg mot nedgang i obligasjonsmarkedet.

[42:35 - 42:51] Når finanskrisen inntreffer, kaller han det «massødeleggelsesvåpen», og lobbyer overfor det amerikanske finansdepartementet at de skal nulles ut, så han ikke skal betale for forpliktelsen.

[42:52 - 43:09] Hvis du har forsikring på huset ditt, så løper det etter at det brenner ned, så løper forsikringsledskapet ditt til myndigheten og sier «jeg synes ikke jeg skal betale for det». Det skjer i virkeligheten. Så henviser man til det.

[43:09 - 43:28] Men så ser man ikke på, men det var ikke derfor vi fikk finanskrisen. CDS-kontraktene skapte ikke finanskrisen. Bankene skapte finanskrisen. Hvorfor? For de utstetter disse kontraktene uten å stille sikkerhet for sine forpliktelser.

[43:28 - 43:44] Så bankene kunne selge så mye de ville av dette, og de trengte ikke å sette av en krone som sikkerhet for de forpliktelsene. Det er orsaken til AIG-idlekt, det ser ut som. Nettopp. Ingen stilte sikkerhet. Hvorfor trengte de ikke sikkerhet? Vi som kjøpte dem.

[43:44 - 44:01] Vi kjøpte dem, og med CDS-kontrakter forplikter du deg at du betaler en premie, la oss si du kjøper en 10-års-CDS-kontrakt. Da betaler du en premie hvert år over ti år, gjerne halvårlig.

[44:01 - 44:17] Vi måtte stille sikkerhet overfor bankene at vi kunne betale dette minimale beløpet. Hver sjette må ånt. Det måtte vi stille sikkerhet for. Hele veien ut, altså i ti år. Den enorme risken de påtok seg,

[44:17 - 44:34] hvis et selskap blir konkurs, det måtte de ikke stille en krone for. Det var det som skapte finanskrisen. Dette er belåning. Hvis du ikke stiller sikkerhet, og du kan kjøre på med sånne, så girer du din balanse noe helt hemmingsløst. Hvis du ser i dag,

[44:34 - 44:50] så ser du at du har den samme grunnleggelsmekanismen i spill. Det er med stukk leverans for genius. Så ser du på selskaper som har vært på børsnotering lenge,

[44:50 - 45:08] og fortsatt ikke tjener penger, så ser du på Netflix. Netflix er prisa høyere enn Disney. På en brøkdel av omsetning, brøkdel av resultatet. Jeg ser på Netflix, men jeg leser ikke Donald. Der har du argumentet. Jeg er halvparten av alle filmer og tv-serier,

[45:08 - 45:24] alt som lages, er Disney. Jeg er Marvel, det er jeg. Mens Netflix har 20 milliarder dollar i jævla. Tesla som taper 1000-vis av dollar i minuttet.

[45:24 - 45:41] Brennpenger, endrer retning hver tredje måned. Er prisa høyere enn General Motors, eller Ford, eller en av de her. Prisa høyere enn store tradisjonelle publikanter, som lager og selger biler og tjener penger og går med overskudd.

[45:41 - 45:57] Så ser du på WeWork, Uber, Airbnb, alle disse selskapene som lover fantastiske ting. Jeg tenker på det i min verden, mitt lille firma. Hvor lettere det er å bruke og tjene penger.

[45:59 - 46:16] Hvis jeg ekstrapolerer det, noe helt vanvittig, så er det utrolig lett å være kongen på høyen, hvis du bare låner penger og bruker penger. Utrolig lett å sende opp en rakett, hvis du bare taper en million dollar på det. Men prøv å gjøre det, og tjene penger.

[46:16 - 46:33] Er det her slutten av syklusen? Er dette bare David Stuck leverage for genius? Jeg vet ikke. Jeg satt utenfor en vindbar i Bygdo Ale forleden kveld, og bilene som kjører forbi der,

[46:33 - 46:49] i Bygdo Ale på kvelden, det ser ut som et skraphav på parkeringsplassen i Monte Carlo i forhold til det. Det er helt sykt hva det finnes i øyeblikket. Det er unge karer som dunder løs med disse bilene.

[46:49 - 47:06] Noen av dem er vel omtrent halvmeter opp av bakken. Det er jo en bilpark, så det er helt insane. Så ja, jeg tror det er mye lettere å bruke penger og tjene penger. Jeg tror dette er kredit. Gun ballistic.

[47:06 - 47:22] Når vi ser treasuries nå, se hvordan det går. Er dette en udetalert bombe av episke proporsjoner, og så sitter man og ser bakover i tid og CDS-er og paben og alt mulig,

[47:22 - 47:39] og så ser man ikke det glaring obvious som er at folk tjener ikke penger. Folk ser jo ikke det glaring obvious. Det ser du på gjeldsnivåer rundt omkring. De gjør jo ikke det. Vi snakket akkurat om den italienske gjelden

[47:39 - 47:56] i forhold til brutt nasjonalprodukt. De er nummer én i Europa når det gjelder non-performing loans. Og enda låner de, etter min oppfatning, fortsatt billig. Folk bryr seg ikke lenger. De er helt sikre på at ...

[47:57 - 48:15] Jeg har sett det der på gruppen også. Alle er sikre på at det tar norske boligmarkeder. Staten kommer inn og redder. Og sånn tror man overalt i verden at sentralbanker kommer inn og redder. De skal redde de for muen igjen. Why? Vi mangler den mekanismen.

[48:15 - 48:31] Du snakker om prisingsmekanismen som CDS gjør. Priced discovery. Vi mangler den mekanismen, for vi tilhøyde den ikke etter finanskrisen. Hadde vi gjort det, hadde mange banker gått over ennå mye annet skjedd. Vi tilater ikke den naturlige mekanismen,

[48:31 - 48:50] som du har ellers i samfunnet, du har den i junglen, du har den rundt oss. Der gjelder visse prinsipper. Vi tilater ikke det. Vi har lagt et lokk på dette. Vi har lagt et kunstig lokk på utviklingen, gjennom å bruke av fellesskapets midler

[48:50 - 49:08] til å sørge for at de rike og dumme klarer seg. Rike og dumme. Du kan være rik, du kan være dum, men når du er rik og dum samtidig, og har kjempehøy leverans, vi tilater de å overleve. Men det er de svake dyrne som aldri burde vært der.

[49:08 - 49:25] De kontaminerer samfunnet og flokken. Har du noen gang vært på en langreis, jobb-relatert, der du eventuelt har slitt deg hjertelig, noe som til og svarer en tur ned for et band, og den dagen du kommer hjem,

[49:25 - 49:41] så blir du syk? Kjenner du dette fenomenet? Nei, fenomenet for meg var at jeg sløyte meg ut før jeg dro på ferie. Det er helt sant. Du kan si at den dagen man skulle på ferie, da ble jeg, jeg tuller ikke, nesten alltid syk. Men jeg kan forklare deg hvorfor.

[49:41 - 49:58] Ja, for det har slatt bra. Nei, for du har, nå prøver jeg å respektere Ankaren som ikke ville at vi skulle google, så nå husker jeg ikke hva det hormoneret heter. Men du har naturlige steroider i kroppen som maskerer symptomer.

[49:58 - 50:15] Og grunnen til at det her, man skulle tro at grunnen til at det her er sånn, hvorfor tenker jeg det er vanskelig å si, men det maskerer symptomer for at du skal komme deg gjennom noe vanskelig. Jeg jobber jo ikke en jakt på et dyr eller noe annet. Men på et eller annet tid,

[50:15 - 50:31] for det her sliter på systemet. Så steroider i kroppen, altså naturlige. Høyt kortisolnivå er antallet steder du beskriver det her. For det er helt riktig. Har du høyt over tid, så er det dødelig. Ja, men det kortisolet gjør er jo helt fantastisk fordi at det bare stopper alle symptomer.

[50:31 - 50:48] Så hvis du har, jeg hadde en hund før som hadde masse hudproblemer, hvis du ga han en steroid, så forsvant jo hudproblemeren. Men inni så bare ble alt bare verre, verre, verre. Og sånn er det på folk også. Det er derfor stress strep da. Det er basicly det er hormoner.

[50:48 - 51:06] Men det du beskriver nå er jo basicly at man bare prøver å komme seg her en dag til, en dag til. Og så er det enorm sykdom bak. Ja, men sånn har jo sentralbankene drevet. Og sånn driver jo SEB fortsatt. Og så hver gang det er minst uro, så har du drag i ute i pressen som sier,

[51:06 - 51:22] det kan hende at vi forlenger pengensprøytningen og pengetrykkingen. Det kan hende at vi gjør det. For å roe dere ned. Men bakenforliggende, altså samfunnet for øvrigt, de går rundt i la la landet og tenker at, ja men sånn er det.

[51:22 - 51:38] Det er jo sånn. Det skal være sånn. Det er jo rolig. Det skjer jo ingenting. Det er ikke noen Arab uprising. Jeg tror ikke det er tilfelle. Har du merket det at folk drikker mer i Oslo? Har du merket den 17. mai-fylla? Nei. Har du aldri vært i Oslo sentrum 17. mai?

[51:38 - 51:54] Jo, men det er så mange år siden at ... Jeg har observert siden jeg flyttet til Oslo i 2001. Flyttet 11. september 2001. Så i den perioden ... Det var litt traumatisk for en stark. Og siden det skjedde,

[51:54 - 52:10] så har jeg observert at fylla, sånn generelt fylla, har eksponensielt økt. Folk drikker noe helt grasalt, og på 17. mai så drikker helt absurde mengder. Folk ligger flatt på 17. mai.

[52:11 - 52:28] Jeg tror det er et samfunnstress på grunn av giring. Folk har bare lyst til å glemme det en dag, og bare drikke alt bort. Jeg tror mer at det begynner med litt fuktige frokoster. Selvfølgelig er det sånn. Men jeg tror mer at det er ...

[52:28 - 52:44] Hvorfor vil de drikke? Hvorfor vil folk drikke? Det tror jeg er sånn ... Det tror jeg er forbundet med trivsel. Fordi du er stresset hele tiden på grunn av gjeld? Det er ikke nødvendigvis. Men jeg tror det er en form for tradisjon. Og så tror jeg at det er mer ...

[52:44 - 53:00] At folk blir panser er mer en effekt av at de normalt sett ikke drikker den mengden, og plutselig en dag slippes dette løs. Og så blir det litt mye, hvertfall hvis du er i varmen og kanskje dehydrerer.

[53:00 - 53:17] Men årsaken til at du drikker og brenner, det er bare en teit observasjon. Jeg vet ikke. Jeg er så nøyd til at jeg må ha talt på det, for at jeg kan begynne å se på det. Hvis noen har lytt til at vi er noen som har talt på det. Jeg sier ikke at du tar feil. Jeg bare sier at ...

[53:17 - 53:34] Korrelasjon og korsasjon er ikke det samme. Korrelasjon og årsak er ikke den samme. Si det på en annen måte da. Så jeg vet ikke om det er en korrelasjon mellom stress og gjeld og drikkingen, eller om det er en tilfeldighet at det er sånn.

[53:34 - 53:50] Det er det som jeg ... Først og fremst tenker jeg over den hypotesen, og det andre er å formulere den på en eller annen måte, og så prøver jeg å finne data på den i tydelig. Men hva med kjørtekantindeksen? Synes du det er noe legitimt til det? Jeg vet ikke. Jeg har aldri fulgt den.

[53:50 - 54:06] Men du vet hva dere har fulgt? Jeg har hørt folk snakke om den, men jeg kan ikke. Men jeg vet at lengden av nyvillige skal fortelle noe om ... Det korrelerer med aktiekursa. Jo høyere aktiekursa, jo lengre fra bakken av kjørtekanten.

[54:06 - 54:24] Det er jo en jala-indeks. Så når vi går ut nå, venter vi å finne alle i bikini? Det er jo nesten sånn. Men la oss si at dette er et reelt fenomen, for det andre er jo lebestiftindeksen. Folk kjøper billig luksus i dårlige tider,

[54:24 - 54:41] og derfor stiger etterspørsen etter for eksempel lebestift i dårlige tider. Det er noe få ting du har råd til. Jeg kjøper den korrelasjonen. Men jeg synes det er interessant å bare observere. For folk har behov for å ...

[54:41 - 54:57] Jeg klarer ikke norske ut. ... å få tilbake seg. Det er en billig måte å få tilbake seg, for eksempel med en lebestift. Men høye hus er en annen ting. Høye hus, ja. Bare tenk på de photoshop-mulighetene.

[54:57 - 55:13] Ja, men at høye hus er et velståndsfenomen, det kan jeg også si. Nei, høye hus er jo et topp-ting. Ja, men altså ... At det blir høye hus bygd akkurat rett over en pik, er det ferdig, for det blir planlagt når det er flott. Det er det jeg mente. Jeg bare ...

[55:13 - 55:29] Dubai er et godt eksempel. Altså, når du kom hit i dag, så hadde jeg ingen av de her dagene. Sånn vi begynte å snakke om Vatkanet, og begynte å snakke om alt det der, så kjenner jeg bare at det er noe som bare brygger ned overflaten. Og du ser for eksempel på avlytter, så er det på grunn av at du har snakket mye om opsjoner,

[55:29 - 55:48] så er det enormt ønske om å sette opsjonstreder, som er så vanskelig å høre og slå. Det er ingen interesse. Ja, men det er på grunn av priserne, og det var faktisk en på Facebook-gruppen. Jeg mener de gjorde ... Hvis jeg ikke tar feil, så ble det innlegget postet i dag,

[55:49 - 56:06] som gikk på en opsjonstrategi i Norwegien. Da hadde han tatt et bilde av priserne på de opsjonene, altså kjøpe-selgerkurser på en rekke opsjoner der.

[56:06 - 56:22] Jeg blir jo matt her. I 1991 hadde vi et vesentlig bedre opsjonsmarked, eller vi hadde det i 1990, vi hadde det faktisk i 87 også, men det vi har i dag i Norge, det er helt fantastisk, at det er mulig å levere så dårlig.

[56:22 - 56:41] Men det er ingen av meglehusene ... Meglehusene satser jo mye mer på emisjoner og den type ting, for da tjener de voldsomt, og så er det ingen som på en måte betjener det i markedet. Men jeg har merket det, altså når vi nevnte opsjoner, var det sist gang eller gangen før, så får du interesse umiddelbart på hvordan dette kan gjøres,

[56:41 - 56:58] hvem er det som leverer og alt mer. Og dessverre er det så dårlig prising på disse opsjonene, at det her finnes en mulighet. Hvis et eller annet meglehus ønsker å satse på dette, men da må du ha en market maker som er villig til å stille opp,

[56:58 - 57:15] du må vite hva du driver med, så er det helt opplagt et marked her. Du kan si at når vi fikk opp volym i det, så deltok jo institusjonene også. For til å begynne med var jo det problemet at man forlangte kun at man stilte pris for ti kontrakter på hver side,

[57:15 - 57:32] altså ti kontrakter på kjøpere. Du måtte stille i in the money, at the money og out of the money, så tre opsjoner på hvert selskap, og så plutselig spurt oppsjonene. Men bare ti kontrakter på hver side, og så klaget folk på det,

[57:32 - 57:50] og så ble jeg dritlei, og så kutta jeg hele greia og seilte over Atlant her, og så hadde jeg litt tid ut på der til å tenke. Det var da Kobe, jeg vet ikke hva det heter, jordselve, inntreff, mitt Atlanters, på vei mellom Teneriffa og Antiguan.

[57:50 - 58:08] Men i hvert fall, da jeg kom tilbake en dag, så hadde oppsjånsmarkedet dødd i mellomtiden. Jeg drukte meg oppsjånsmarkedet hadde dødd. Det var ingen andre som stilte. Da dro jeg ned til, fikk jeg plutselig sånn inspirasjon, dro ned til børsen,

[58:08 - 58:24] og snakket med, jeg husker ikke om det var Erik, Jarve eller Kjell, frønstalt på det tidspunktet, så jeg skal få i gang det der i markedet. Jeg skal doble volymet på At The Money, jeg skal femdoble volymet, nei, unnskyld, doble volymet på In The Money,

[58:24 - 58:41] femdoble volymet på At The Money, og tidoble volymet, som det stilles for, og jeg skal halvere spredene. De trodde jo selvfølgelig at det var julekvelden og handicap en gang, men jeg sa at for det så skal jeg, jeg skal ikke betale for det. Jeg skal ikke betale børsavgifter, jeg skal ikke betale klæringskost, jeg skal få dette i gang.

[58:41 - 58:57] Og sånn var det vi dro det i gang. Så da stelt vi. Gjør det igjen da. Ja, men nå er det sånn der, gidder man det som å gjøre det. Det var en veldig morsom tid. Men hva er det, altså hvis vi skal estimere hvor mange ganger

[58:57 - 59:13] vi har snakket i telefon, eller snakket de siste ti årene, hvor mange ymse og noen rare detaljer fra livet ditt, hvordan kan det ha seg å seile over Atlant enn å aldri nå etter? Jeg kommer ikke på det. 18 døgn i sjøen.

[59:13 - 59:30] Hvordan er det at du bare glemmer? Nei, jeg har jo selvfølgelig. 10 år har vi snakket. Ja, ja, jeg har selvfølgelig ikke glemt det. Kom inn til Antigua, gry tidlig i morgen, kastet anker og så ventet på at det skulle komme en los ut.

[59:30 - 59:47] Og så tenker vi at, nei vi bader, for det var en nydelig morgen. Og så kommer vi på rekka her og vi badetøysk akkurat til å stå uti, da en haifinne kommer opp av vannet og liksom kløyver vannet sånn at du hører risslingen rett forbi,

[59:47 - 01:00:04] og så forsvinner det ned. Og alle tenker, kanskje ikke. Kanskje ikke. Ikke det der det mest har angrepet. Nei, det tror jeg ikke. Men greia var at vi kom ikke langt, vi fikk ikke lov å gå i lang, for vi skulle fly fra Antigua, altså vi skulle fly tilbake. Vi måtte fly Antigua til Miami og vi har et eller annet sted i Europa

[01:00:04 - 01:00:21] den gangen for å åpne direkte fly til Oslo. Men vi ble i Antigua noen dager. Men poenget var at de virket slippe oss inn, fordi vi hadde ikke flybillett. Vi hadde ikke utreise. Det var flyktninger til Antigua. Ja, nei, da fikk du ikke lov å komme i lang.

[01:00:21 - 01:00:37] Så vi lå liksom i havnen der, men da lå du liksom utenfor tolsonen. Så da, når det ble mørkt, så gled jeg ned i vannet og så svømte jeg rundt tolsonen inn og tok en drosje inn til flyplassen, kjøpte flybilletter og samme vei tilbake igjen.

[01:00:37 - 01:00:55] Du skal jo ikke svømme der, selvfølgelig ikke når det er ettermørke, for da kommer i hvert fall de store fiskene nær land. Dagen etter så gikk jeg til han tolværen, eller de som satt i tolvboden der, og så sier jeg, du, sorry, nå fant jeg endelig de flybillettene.

[01:00:55 - 01:01:16] De så rart meg, men på den måten slapp vi inn. Så var det noen dager i English Harbour før retur. Ting man kommer på. Things you do in Denver when you're dead. Vi har ganske mange tema igjen.

[01:01:16 - 01:01:33] Skal vi ta sånn quickfire på slutten? Ja, det kan vi gjøre. Så har vi opsjoner vi har tatt. Han Karlsen kjøpte bitcoin i 2010, 22. mai. Hva er den pizzaen verd i dag? Jeg sa det i sted altså.

[01:01:33 - 01:01:52] 76,5 millioner dollar. Så han betalte 76,5 millioner dollar etter dagens verdi for to pizzaer? Jeg tror han kjøpte to, for per pizza kostet han 10.000 bitcoin, tror jeg. Så det er egentlig 152 millioner dollar,

[01:01:53 - 01:02:09] altså cirka en milliard pluss minus. For to pizzaer. Men på grunn av det kjøpet så ble det jo et markeds for å kjøpe etter ting. Vet du hvilken topping han bestilte? Det er bildene på provende pizza på den tiden. Men på hans del så håper jeg han bestilte med habanero,

[01:02:09 - 01:02:25] så han virkelig kjente det etterpå når han spiste det. At det ble memorable. Jeg ruller på om det finnes bilder av det. Når han spiser den eller? Man skulle jo tro at han tok bilder av det. I dag så tar folk bilder av alt.

[01:02:25 - 01:02:42] I 2010 var det en annen tid. Ja, det er sant. S&P har vært viktig siden i april som utilsikts- og realestate-drag. Ja, den synes jeg var fantastisk. Det var Financial Times på lørdag. Du leser jo overskriften. Værste uken for S&P 500.

[01:02:42 - 01:02:59] Det viser seg å være siden april. Og hvor mye var S&P 500 ned på uka, ikke på dagen, ingenting? 0,5 prosent. Da mangler du noe å skrive om. 0,5 prosent, og du klarer å ha en overskrift med det verste.

[01:02:59 - 01:03:15] Det var jo sånn at vi fikk frysning i ryggen og lurte på om veien bestod. 0,5 prosent ned. We live in strange times. Hva var det der?

[01:03:15 - 01:03:31] Du sa noe om sportsbetting og trading, at det var folk med interesse til det. Er det som en ukorrelert asset? Vi har snakket om det tidligere. Ja, jeg leste en artikkel om dette for en tid tilbake, og det gikk blant annet på at du kunne få datagrunnlag

[01:03:31 - 01:03:48] for dette her. Det som er spennende med den er at sportsbetting, da vedder du på alt fra, du kan vedde på fotballkamper, akkurat som norsk tipping, og du kan vedde på hestevedløp og masse andre ting.

[01:03:48 - 01:04:05] Poenget er at i dag finnes data på det, slik at du kan kjøre statistiske analyser. Denne ideen er tatt opp av noen av de virkelig smarteste gutta i The Room der ute, altså Sasquahanna og en del av disse andre

[01:04:05 - 01:04:23] som har begynt å se på dette her og modellere. Egentlig var det jo en Hong Kong-basert amerikaner som knocked it out of the park. Han var den første som gjorde dette. Han hentet inn data og gjorde analyser, og det gikk, så vidt jeg husker, på hestevedløp.

[01:04:23 - 01:04:40] Han fant da ting med hester, han korrelerte været mot performance, og alt mulig sånt. Hvilken form det var, hvor lenge det var siden de hadde hatt sitt forrige løp, og alt mulig på dette her, og han ble styrtviket av det.

[01:04:40 - 01:04:57] Hvis jeg ikke tar helt feil, så heter han Bill Benter. Men poenget her er at ... Jeg skrev en artikkel om dette her, fordi jeg synes det er et interessant område. Det vi alle gjør i dag,

[01:04:57 - 01:05:13] det er å prøve å plukke ned den høyeste hengende fruktene. Vi prøver å gjøre arbitrage i valuta, ting som er supervanskelig og krever vannvittig med datakraft og hjerneteknologi, mens dette er lavere hengende frukt, for her er det færre med. Og det finnes betting-exchanges. Bare så det jeg har sagt,

[01:05:13 - 01:05:29] vi har ikke betalt for å gjøre noen reklame for de. I betting-exchanges virker det som en børs. Folk kommer ikke til den, de er villige til å betale denne oddsen for en ... Nå skal jeg bruke EPL.

[01:05:29 - 01:05:45] Jeg aner ikke hva det var. European Premier League kamp. Min interesse for fotball er, for å si det, mildt mangelfull. Men jeg interesserer meg for dette. Så var det to stykker som henvendte seg til meg. Og den ene hadde allerede ... Han drev med dette her

[01:05:45 - 01:06:02] og ville gjerne ha et samarbeid og lurt på om jeg ville investere i det, og så videre. Men poenget er at ... Den ene spant ut i sand, og den andre emigrerte. Han dro til en annen verdensdel.

[01:06:02 - 01:06:20] Men det er et virkelig interessant område. Jeg er ganske opptatt av det området. Jeg tror det er lavt hengende frukt der fortsatt. Men du må gjøre ordentlig dataanalyse. Jeg tenker alle som slåss mot aksjemarkeder,

[01:06:20 - 01:06:36] valutemarkeder og hva det må være i rentemarkeder, ikke minst, dette her er mye lavere hengende frukt enn i de. Men jeg er opptatt av det, snakket med utlendinger på det.

[01:06:36 - 01:06:54] Og muligens vil jeg også investere i noen av disse amerikanske fonder som driver i det. For jeg synes det er såpass interessant at jeg har lyst til å ha skånet inn i spillet på dette. Det finnes jo faktisk pokerspillere som du kan ...

[01:06:54 - 01:07:13] Steke? Ja. CSK er vel pokerspillere, de folkene i fondet? Nei, de er blackjack spillere. Jeff ... Jo, det er Jeff Jass. Ja, den gjengen, de er alle blackjack spillere. DNB røftes av finansfølsina for pensjonssparing.

[01:07:13 - 01:07:31] Ja, de har vel ... Kan du oppsummere hele din kommentar med ett og ett? Nei, altså, bank ... La oss bare anonymisere DNB, men det kan vi ikke gjøre siden det er dem. Du har allerede nevnt det, men det har vært to sånne saker. En var at penger som ble borte i åtte måneder mellom en kar som prøvde å overføre fra ...

[01:07:31 - 01:07:53] Håper ikke jeg har tatt feil. Odin til DNB. Det ble borte i åtte måneder mens finansfølsina sitter på gjerdet der, og nå er det kritikk av hvordan DNB har håndtert pensjonssparing. Blant annet at rådyverne har hørt mer på sjefene sine og deres mål enn i varetattet interessen til kundene.

[01:07:53 - 01:08:09] Ikke sant? Det høres for meg som relativt grov over Trump. Poenget er at det en gang til ... Og hva skjer? Ingenting. Finanstilsynet refser disse her. Det er sånn at man sier, høyt da,

[01:08:09 - 01:08:25] no one gives a damn. Ikke sant? Ingen bryr seg. Og det rare er at på et eller annet tidspunkt, altså finanstilsynet til min oppfatning er totalt korrupt når det gjelder dette her. De går etter ... Når de først gjør noe, går de etter noen små foretak

[01:08:25 - 01:08:42] som omtrent ingen har hørt noe om. Mens de som på en måte systematisk og over tid gjør ting som dreier seg om hundrevis av millioner kroner, skjer ingenting med. Men det er løsning ... Jeg skjønner ikke at ikke en eller annen politiker tar dette opp i spørretimene

[01:08:42 - 01:09:00] og stiller spørsmål til finansministeren. Skal det være sånn? Hvorfor eier staten? 33 prosent? Ja, ja. Men at ingen gjør noe med det, det er det ene. Men det er klart at du kan ikke ta fra DNB-konsertsjonen. Det skjønner alle. De er for store til å ta fra konsertsjonen.

[01:09:00 - 01:09:19] Det mener jo jeg også. Da rokker det ved samfunnet. Men ta for eksempel den delen av DNB som på en måte forbryter seg mot dette her, og hvor til og med lederne ... Det står rett ut at det er lederne som har bedt om at man skal gjøre det man gjør.

[01:09:20 - 01:09:38] Så spender dere lisens i et eller to år for eksempel å drive wealth management. Da slår det så enormt på bunnlinjen. Du stopper jo ikke en bank fra å være en bank, men du stanser den fra å drive med den virksomheten

[01:09:38 - 01:09:57] hvor det ikke opphører seg ordentlig. Stans er temporært. Du mener personene, ikke selve? Jeg mener selve. Hvis det er wealth management, hva heter det for noe? Ja, whatever. Den avdelingen pensjon som på en måte gjør noe galt,

[01:09:57 - 01:10:14] så sier de at de ikke får lov til å drive med dette i to år. Så enkelt er det. Men vet du hva som skjer da? Da skjer én ting. Ja, når du ikke gjorde det etter finanskrisen kommer du aldri til å gjøre det. Men poenget her er også noe som bør være tatt opp.

[01:10:14 - 01:10:31] Hvorfor ikke? Men ikke engang innsidehandel resulterte i det. Da betalte man en liten drittbot, og så var det en sak en over. Men poenget mitt er at hvis du sier at dere får ikke lov til å drive med dette, i to år nå får dere ikke lov til å drive med det,

[01:10:31 - 01:10:48] hva er konsekvensen av det? Jo, ingen inntekt på det der. Utgiftene har de, for de har folkene her. Det blir kaos med en gang. I mellomtiden tar de som opphører seg og går på kundene deres. Det hadde virket. Jeg tror ikke at DNB er bedre eller dårligere

[01:10:48 - 01:11:04] enn noen andre, bare så det er det jeg har sagt. De dukker opp nå i disse to sakene i det siste. Men det tok åtte måneder før kreditt til syn. Og den eneste grunnen til at de reagerte, det var, guess what? De lester i dagens næringsliv.

[01:11:04 - 01:11:20] Så da kunne vi jo ikke unngå om det måtte komme en kommentar av dette ser vi på. Det var fantastisk. Ok, jeg er ferdig. Jeg ser at det flekser her nå.

[01:11:20 - 01:11:37] Jeg er irritert. Det er en god idé. Bare gå hardt etter det. Du trenger bare å ta deg med en gang. Bare si, hør her. Dette her er gærent. Det er for stort til å faile. Men akkurat denne virksomheten her, den får du ikke lov til å drive med. Jeg mener at kreftsmanagement er en

[01:11:37 - 01:11:54] betydelig del av markedet. Jeg tror de putter alt inn i det. Ja, det er alle formuesforvaltning og alt. Men jeg sier at den delen som på en måte forbryter seg, la den nå i hvert fall ha konsekvenser. Alternativt, ta bort eventuelle lisenser

[01:11:54 - 01:12:10] til dem som leder det, personlig. Ja, men det spiller ingen rolle, for da putter man inn en annen. Jo, men han som tar avgjørelsen vil være redd for å miste inntekten. Neida, det vil han aldri gjøre. Han vil bare bli rotert til en annen. Han vil bli et eller annet der,

[01:12:10 - 01:12:26] han med samme lønn. Er det morsomt, eller? Det virker ikke det helt. Det er sånn som i casino, der han blir food and beverage manager. Ja, da blir du food and beverage manager, men du fortsetter å gjøre akkurat det samme. Det har jeg ingen tro på.

[01:12:26 - 01:12:42] Ace Rothstein. Hva vil du høre om CIA-lederen, eller om Tesla sin nye sjef? Hvordan har du funnet han? Gina Haspel, synes jeg, er mer ... Tesla er morsom. Ja, hun er ny for å lede CIA. Men her er det ...

[01:12:42 - 01:12:58] Hva som interesserer meg med henne, det er at hun drev jo tidligere CIA's black site i Thailand. Det er helt sant. Hun var sjef for den. Hva er det for noe? Black site, det er en ...

[01:13:00 - 01:13:16] CIA hadde, og dette er kjent, de hadde black sites i Polen, i Thailand, prøver jeg å huske, og alle land, de hadde definitivt i Midtøsten, prøver å huske hvilket land det var i, men mange steder hvor faktisk fanger,

[01:13:16 - 01:13:32] altså folk som da CIA ikke liker, det kan være folk de mener er terrorister, havner uten lov og dom. Utenfor det amerikanske ... Som Botano Bay? Ja, bortsett fra at det er ikke en black site, for den vet alle om, ikke sant?

[01:13:32 - 01:13:48] Så den er ikke en black site. Og dette er ikke noe jeg finner på, så det er opplest og vet at det står til og med i budsjettene deres nå. Så dette er stedet hvor du forsvinner, ok? Så hun er leder for en sånn, og ikke bare det, men

[01:13:48 - 01:14:04] hun ble, hun ledet vel, enten var en deputy head, eller så ledet hun CTC, som er jo en av de mer spennende stedene innenfor delen av CIA, altså counter-terrorism-

[01:14:04 - 01:14:20] biten. Hun leder, altså dette er gått etter 9-11, men så hun har jo på en måte vært med når de har brukt disse enhanced interrogation metodene, ikke sant? Waterboarding og hele greia. Og var det

[01:14:20 - 01:14:36] all narkotikker var det, tror jeg, som ble waterboardet under hennes ledelse da, av denne black siten. Men poenget er at det finnes et veldig god bok om dette her,

[01:14:36 - 01:14:52] og hvordan dette går i et system. Altså fordi sjefen José Rodríguez fra CTC, på dette tidspunktet, han måtte jo forlate CIA. Og det var jo ikke CIA som ville ha disse

[01:14:52 - 01:15:08] som mange kaller torturer, og det kan han jo rett og kalle det, torturer-metodene. Det var faktisk folk i det hvite hus på det tidspunktet som ønsket dette. Og CIA, de tar saken til justisdepartementet,

[01:15:08 - 01:15:24] og justisdepartementet så går det frem og tilbake hvordan dette skulle gjøres, og hele prosedyren på hvordan, altså hvor lenge skulle man liksom dryppe vann i ansiktet på folk, med hvilken frekvens og alt mulig sånn. Men greiene var at dette var legalt. Så hvis noen har lyst til å lese

[01:15:24 - 01:15:40] historien om dette, så er boken til José Rodríguez som heter Hard Measures en veldig interessant bok, men den handler også om hvordan i ettertid, plutselig er det ingen som vil ta ansvar. Rumsfeldt og den gjengen der, og Lisa Rice, de vil ikke

[01:15:40 - 01:15:56] ha noe med dette å gjøre. Det er de som har pushet på for at man skal bruke dette fra starten. Justisdepartementet, som da, det er Attorney General som er med på å sette hvordan dette skulle gjøres for at det skulle, ikke sant, det er CIA som sier bare at hvis vi skal gjøre dette

[01:15:56 - 01:16:12] så må vi ha legal background, legal backing for å kunne gjøre dette her. Vi må ha prosedurer og hele den biten der. Og de gjør, så, men i hvert fall hun har jo vært manager for en sånn site.

[01:16:12 - 01:16:28] Hun er jo karriere, har jo hele karrieren inn, for jeg tror hun dukte opp i et retnings sammenheng i Båltidt-tallet en gang. Så hun har en altsidig bakgrunn. Men Hard Measures av José Rodriguez den,

[01:16:28 - 01:16:44] altså det er ikke finans, men jeg har vært å lese. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det var ganske hemmelig. Ja. Jeg vet ikke hvordan man går over

[01:16:44 - 01:17:00] til at Tesla har funnet sin nye VP of Engineering i Snapchat. Altså med mindre. Men du kan si at, jeg klarer ikke å, simulert rukning er bare ikke artig. Nei, det er jævlig ubehagelig. Har du gjort det? Jeg har kjent på det, ja.

[01:17:00 - 01:17:16] Har du blitt waterboarder? Ja, men altså kun øvelsesmessig, for å vite hvor det går. At de holder på et handkle eller noe sånt over ansiktet. Ja. Hvordan føles det? Det føles som det er ubehagelig, veldig ubehagelig. Omtrent som en Tesla også?

[01:17:16 - 01:17:33] Ja, ikke fullt så ubehagelig, men jeg skjønner overgangen. Jeg vet ikke om folk har fått med seg at vi ikke gjorde Tesla-shorten som vi hadde lyst til å gjøre. Og det er litt irriterende at vi ikke gjorde det. 400 og noen prosent. Nei, nei, nei, den er opp mer.

[01:17:33 - 01:17:50] Nå er den 600, nesten 700 prosent oppgang. Jo, men oljeoppsjonen er opp over 70 prosent, 75 prosent. Best made these for enda, altså. Ja, men det som var det geniale med den Tesla var jo at man ikke hadde risiko mer enn litt over en måned,

[01:17:50 - 01:18:06] halvannen måned. Men det går an å gjøre det fortsatt, men nå er oppsjonen mye, mye, mye. Ja, men gjør du spreader så er det ikke så gærent, for volatiliteten går opp. Det betyr at de du utsteder, du kjøper jo en oppsjon her også, men den du utsteder får du også bedre betalt for. Så det er ikke sånn at,

[01:18:06 - 01:18:25] og hvis du utsteder en kål i tillegg, så vil du også få godt betalt for den. Men det er klart at nå er vi jo in the money. Vi snakket om 250-200 først, så hadde vi muligheten til å gjøre 300 mot 250,

[01:18:25 - 01:18:41] tror jeg, striken, mens vi utstedte 350-kålen. Så jeg ville være forsiktig med den kålen. Hvis det kom en short squeeze eller noe sånt, så du fikk en brukbar oppgang i Tesla-aksjen,

[01:18:41 - 01:19:00] da ville jeg kanskje prøve å reetablere en ny kål. Jeg har en alternativ strategi som jeg vil teste. For å begynne med var det jo jeg som sa at jeg trodde Tesla skulle ut til null. Nå har jeg en ny teori. Jeg tror at Tesla skal opp i nærheten av samme nivåer,

[01:19:00 - 01:19:16] basert på bare tekniske årsaker. En short squeeze er et annet slag. Det tror jeg er i hvert fall en risiko for det, når du har 31 prosent av floaten som er utlånt til short-short. Spørsmålet er hvordan å legge opp en strategi

[01:19:16 - 01:19:34] som forventer en spike på kort sikt og en kollaps på lang sikt. Hvordan å redusere den totale kosten og total eksponeringen med å gjøre det? Ja, det gjør det. Jeg må tenke litt på hvordan jeg skal gjøre det. Jeg må se på voldkurven også. Men du kan si at voldtaliteten har steget,

[01:19:34 - 01:19:54] så for det første, hvis jeg trodde på det, så ville jeg gjøre en strategi hvor jeg shortet voldtalitet, slik at jeg fikk litt benefitt av time decay og nedgang i voldtalitet. Hvis du sitter på den oppsjonskombinasjonen

[01:19:54 - 01:20:13] som vi snakket om, 300 mot 250, altså 300 putt som du eier mot 250 putt som du har solgt, eller 250 putt som du har kjøpt mot 200 putt som du har solgt. Hvis du sitter på det, så har den en nett delta. Deltaen er hvordan den beveger seg i forhold til aksjen.

[01:20:13 - 01:20:30] Hvis aksjen går en dollar, og du har en delta på 0,5, så beveger oppsjonsverdien din seg med en halv dollar. Hvis aksjen går en dollar, så ... Så en måte å gjøre det på er at hvis du er å kjøpe Tesla,

[01:20:30 - 01:20:46] altså rett og slett ... Liksom en bil. Ja, det gjør det jo. Men hvis vi ... La oss si at vi satt tilsvarende short 100 000 Tesla. Det er det oppsjonsposisjonen vår er.

[01:20:46 - 01:21:04] Så kunne man gå inn i markedet og kjøpe 100 000 Tesla-aksker, og så vil deltaen din være 0. Så hvis du fikk denne kortsiktige oppgangen, så vil du ikke bli skadet av det.

[01:21:04 - 01:21:22] Du vil ikke gjøre deg noe, og så vil du da, når du fant det nivået, la oss si at det nivået var 300, så vil du selge ut Tesla-aksjen din igjen, og da har du reetablert den posisjonen du har hele tiden. Så du kan gjøre det med å hedje med aksjer,

[01:21:22 - 01:21:40] eller du kan overhedje, hvis du er veldig sikker på at dette skal gå opp. La oss si at du hadde deltaen på tilsvarende 100 000, da må du kjøpe 100 000 aksjer. Men la oss si at du er veldig sterk i troen på at du skal få en korreksjon oppover,

[01:21:40 - 01:21:57] da kunne du kjøpt 150 000 aksjer for den sakskil. Men nå har du en helt annen risiko enn det vi hadde med den oppsjonsposisjonen. Ikke minst du må stille mye mer sikkerhet. Ja, da må du stille sikkerhet for aksjer. Du må kjøpe aksjene, ja.

[01:21:57 - 01:22:14] Men du kan sikkert få de finansiert, og der du har oppsjonsspreden vil du kunne bruke den som en delsikkerhet mot andre, for den dekker deg jo tross alt en del av veien ned. Summen av dette er at det burde være oppsjonshandel utbredt i Oslo. Ja, men det er som jeg sier,

[01:22:14 - 01:22:32] med de eksemplene jeg har sett, det lønner seg jo ikke å gjøre det, fordi det er så stor forskjell mellom kjøper og selger, og det er ingen market maker der som er villig til å gjøre det. Du stiller deg prisen på en spread som er bedre. En spread har en bid-offer,

[01:22:32 - 01:22:48] den har ikke sånn at du må kjøpe den ene oppsjonen på offeret, og selge den andre på bid-prisen. Da går det ikke rundt i det helt. Du har ingen som på en måte sier, ok, jeg stiller deg den der spreaden. Det var en i dag som ville gjøre dette i Norwegian som jeg nevnte,

[01:22:48 - 01:23:05] og han regnet ut at han ville få 375. Og 375 var en kjempedårlig pris for det, så jeg synes ikke det var god. Men normalt sett, la oss si at den vil kanskje være 4-4,5. Hvis jeg var som market maker og stillte den 4-4,5,

[01:23:05 - 01:23:21] da kunne han selge den på 4. Men jeg vil ikke ta spread av begge bena, da blir det ikke attraktivt å gjøre. Så du må ha noen som er villig til å stille opp. Det var noen som fortalte meg at de hadde snakket med en av de største,

[01:23:21 - 01:23:39] kanskje den største nettmegleren, og klaget på spreaden, og da fikk han beskjed om at hvis du handler nok, hvis du omsetter nok, så skal vi begynne å stille deg bedre priser. Men det er det jeg ikke har skjønt i finans. For hvis du går langs en eller annen shopping gate i Oslo,

[01:23:39 - 01:23:55] og ser at alt som er her over er helt idiotisk priset, så er det ingen som gidder å gå inn og spørre. Det er ingen som er interessert i det, de går ikke inn og prøver klærne. Du må gjøre det attraktivt for folk å gjøre det, du må gjøre det motsatt. Priset er sånn at folk går inn i butikken,

[01:23:55 - 01:24:12] og det er det ikke norske meglehus er villige til å gjøre. Det er et stor business som står og venter på den som gidder å lære seg det å gjøre. Hvis den indikasjonen som vi opplever, altså de henvendelsene som vi opplever, er representativ, så er det stor business å gjøre på dette her.

[01:24:12 - 01:24:30] Men noen må liksom ta skrittet. Fikk jeg melding i ferd med avlønning, vi er så langt over tiden nå at jeg må bare prøve å klippe det her, det som gikk som mulig. Jeg har litt dårlig spøke. Fikk et spørsmål fra en, et langt spørsmål fra en lytter, men han spør om,

[01:24:30 - 01:24:47] hvordan ligger kunstnerpsnivået til den gjennomsnittlige norske investerer, ligger på en skala fra Chartersveien til Peter Våhlen? Nå forutsetter han jo at Chartersveien ikke vet noe om finans, det vet jeg ikke. Det er enten det eller at jeg ikke vet noe om Chartersveien vet. For den der Chartersveien som vet, så vil jeg jo ikke si.

[01:24:47 - 01:25:05] Så jeg vet ikke. Hvorfor synes du at det ligger kunstnerpsnivået til den gjennomsnittlige norske investerer? For å være helt ærlig så vet jeg ikke, fordi noen ganger så kommer det over folk som kan fryktelig mye, men de kan gjerne veldig mye om enkeltakser.

[01:25:05 - 01:25:22] Men jeg må jo si, at for å snakke med, som hedgefondforvalter da, når du var rundt, og de ville vite hva du hadde, hva du tenkte om markedet, hva du hadde for posisjoner.

[01:25:22 - 01:25:38] Og så la oss si du forklarte en CDS-posisjon, eller noen råvarer, eller et eller annet sånn, og så ville jeg, og jeg syntes det der var briljant selv, for jeg tenkte, dette her er en kjempeidé. Altså, hva har du tro? Det var jo ofte, hva har du troa på nå? Og så hadde du denne her posisjonen,

[01:25:38 - 01:25:54] og du med stor entusiasme fortalte alle faktorene rundt den, det fundamentale bildet rundt hvorfor du gjorde det, hvilke nivåer du gjorde det på, hva du så etter hele greia. Og etter liksom 30 minutter med entusiasme fra min side, så ville det bli stille inn i den andre enen,

[01:25:54 - 01:26:11] og så kom spørsmålet, er du bull Oslo Børs, eller? Da gikk lufta ut av ballongen. Da gikk bare teppe ned. Og da var det sånn, da totalt punkterte det, da satt du jo så ned i det,

[01:26:11 - 01:26:28] i et svett, sånn gauda rundstykke, resten av den der, og det var deprimerende. Men det finnes smart guys in the room der ute. Hva var det Morgan Stanley kalt opp for noe?

[01:26:28 - 01:26:47] Nei, det var når jeg klaget over, jeg sa at margin, de hadde beregnet, sikkerhetskrav de hadde beregnet, var feil, og da sa han, hvem tror du har rett? Hvem tror du har rett?

[01:26:47 - 01:27:06] En dipshit fund in the frozen wastelands of Norway, eller Morgan Stanley, the largest prime broker in the world? Og da sa jeg, det er faktisk en dipshit fund in the frozen wastelands of Norway. Og det var det, jeg hadde rett. Og det må jo ha vært titelen på din upubliserte biografi.

[01:27:07 - 01:27:25] Dipshit in the frozen wastelands of Norway. Det du kan gjøre er at du kan ta Machine Learning, så gå gjennom alle podcastepisoden, og så kan vi da, de har en OCR-versjon, sånn at du bare drar ut der, lager til en tekst, kjapp redigering, så har du en biografi, og så er du på skavlan.

[01:27:25 - 01:27:43] Yay! Kanskje det er en bra titel på denne podcasten, Dipshit in the frozen wastelands of Norway. Hvem vet? Hva var den forrige? Den funket dritbra. Ja, den var... Wow, that's so interesting. Ja, det var så fornøyd med meg selv.

[01:27:44 - 01:28:01] Og nå har det ikke regnet ut, nå begynner vi å nærme oss en million avspillinger. Wow. Virkelig? Det er ikke så langt igjen nå. Oh wow. Mulig at jeg overskjell litt hvor langt det er igjen, men det er ikke så langt igjen. Åja, jeg antok at vi var nord av 600 000 nå, men hvis vi begynner å nærme oss...

[01:28:01 - 01:28:18] Jeg tror vi har bygget 700 eller 800 nå. Jeg må manuelt oppdatere det. Unbelievale. Hvor mange tror du har hørt inn første gjennomgang av livet ditt? Vet ikke, 20 000? 72 938 avspillinger.

[01:28:18 - 01:28:36] Wow. Det er ganske bra. Så er det liksom dip til neste da. Når du skjønte hva det handlet om, så trynet man skikkelig. Og så er det litt ytterligere dip. Men da er det utgjøring. De måtte bare komme seg av de der i første.

[01:28:36 - 01:28:53] Så denne traumafasen, de måtte komme igjennom den. Det er det du sier. Og episode nummer tre har en bra titel. Og jeg vil gjenta det når vi avslutter nå, når vi er så langt. Hva gjør de smarteste investererne akkurat nå? Kan du oppsummere det på et eller annet vis? Det smarteste...

[01:28:54 - 01:29:11] Gjennomgangstema. Og det betyr at... Jeg vet ikke om det kommer til å skje eller ikke, men gjennomgangstema er at folk driver av shorter. De kommer seg ut. De driver med strategier for å beskytte gevinstene sine og komme seg ut av noen av de smarteste. Det er faktisk tema.

[01:29:12 - 01:29:28] Det var tema på en frokost jeg var i i går. Og det var tema... Det hørte du også han Lee, som jeg husker ikke navn på, som snakket om den nye kvelden. Han London Trader. Jeg husker om den trading-correlation du andre på. Ja, han der.

[01:29:29 - 01:29:47] Men det sammenfaller også med det vi snakket om i februar, etter den fallet der hvor jeg gikk lang, men sa at jeg tror det bare er en korreksjon oppover. Jeg tror det ruller over. Jeg hadde en dator i hodet mitt på 16. mai,

[01:29:47 - 01:30:03] men det er bare sånn... Jeg begynte å se etter svakhetstegn i markedet. Så får vi se om det skjer. Men da tror jeg vi avslutter denne episoden. Vi gjorde faktisk et opptak før episoden, der jeg visste Peter... Nei, please. Vær så snill.

[01:30:03 - 01:30:19] Så jeg kommer til å klippe det inn nå. Nei, vær så snill. Men det må jeg ha til at... Nei, jeg orker ikke. Det der er jo helt håpløst. Så etter vårt samtale med... Jeg blir helt glad av å se på det der. Etter vårt samtale med Erik Hansen fra IG Marked, så er det mulig at vi har et klipp.

[01:30:19 - 01:30:35] Hvis det ikke, så... Så har Peter gått i svart. Jeg gikk jo i svart når du viste meg det der. Jeg vil helt gå i svart nå. Jeg tror jeg går opp for å klippe det inn. Også bare heller da...

[01:30:35 - 01:30:51] Feel the wrath. Men uansett så må du høre på Erik Hansen nå, fra IG Marked. Fordi at etter det, så kommer det et lite klipp, der jeg viser Peter Twitch. Da kan du heller ta speedball-lyden. Ja, men den er også med. Å, herregud.

[01:30:51 - 01:31:07] Men det er jo dritbra, du kan snikskryte. Nei, nei, nei, nei. Jo, jo, jo, det er helt klart. Og så skal du Twitch-streame når du trener og så. Det er det jeg sa. Det er masse penger å tjene på donasjoner og alt. Nødenlærer og så videre, for hva jeg grenser.

[01:31:07 - 01:31:27] Beklager at vi har den lengste episoden. Her er Erik Hansen fra IG Marked. Og etter det, Peter Warren, som skryter av speedballen sitt. Når det gjelder å bygge opp en algoritme, veldig mange vil jo ikke ane hvor de skal starte. Tilbyr dere halvferdig eller ferdig algoritme

[01:31:27 - 01:31:43] man kan bygge videre på? Vi som eklere erbjuder ikke noen ferdige strategier. Det har vi ikke. Deremot så ProRealTime har en hemside av ProRealCode.com som er ungefær som et community

[01:31:43 - 01:31:59] der det er mange som legger opp deres strategier. Og programspråket er veldig enkelt. Som nybørger skal man jo gå inn der og ladde ned en ferdig strategi og utgå fra den. Sen skal man aldri ta en annen strategi

[01:31:59 - 01:32:15] og børje tradere på den live. Utan du må jo analysere og ta fram din egen strategi. Om du bare tar en annen strategi så kommer du aldri kunne lita på den sen når det går til fel hold. Men det finnes møgeligheter å hitte ferdige strategier på nettet

[01:32:15 - 01:32:31] ProRealCode.com for å komme i gang. Hva var det jeg kommenterte der? Jo mer du underspiller jo mer du tenker på det. Du bare sto i tro på den, ja. Jeg hadde jo tenkt å vise deg Twitch før vi startet,

[01:32:31 - 01:33:00] og fremtiden med det. En hva for noe? Twitch? Twitch. Hva betyr det? Jeg må nesten vise deg før vi starter. Et butt. Her er det alle tenåringer holder på med.

[01:33:00 - 01:33:16] Spesielt tenåringsgutter. I stedet for å se på TV. Så det er neste nivå av YouTube. Jeg vet at skoler og alt er litt bekymret for dette. Men jeg har lyst til å vise deg noe.

[01:33:16 - 01:33:34] Du deler det inn på spillet, det er det som er det primære. Og dette er jo dataspillet over Fortnite. Har du ikke hørt det ordet før? Jo, jeg hørte det for første gang på 17. mai. Akkurat nå er det 100.000 som sitter og ser på.

[01:33:34 - 01:33:50] Den som ser på den når amerikanerne sover. Men uansett. Nå er det en eller annen amerikaner som sitter og spiller Fortnite. Det er live nå. Og så er det 27.000 mennesker som ser på.

[01:33:50 - 01:34:07] Det er bare det å være en av dem er flaut nok. Nei, men se her. Her er det jeg prøver å forklare deg. Ikke døm det. Folk driver og gir ham penger for å subscribe. For å få lov å...

[01:34:07 - 01:34:24] For å få lov å hva da? For å få lov å kjette for eksempel. Så betaler han 5 dollar i måned for en person. Og så får han karen 2,50-3 dollar. Hvis jeg hadde satt med den nå så hadde du bare hørt den salve.

[01:34:24 - 01:34:40] Jo, men det er jo en del av det. Skal vi høre på. Altså, men... Dette er det som alle har hørt om.

[01:34:40 - 01:34:57] Men se på dette da. Noe som heter IRL. Som er det at folk... Men who gives a shit? Hør nå. Så det er at folk... Dette er det aller største fenomenet som bygges opp nå. Når det kommer til media. Se på dette nå.

[01:34:57 - 01:35:14] Dette er folk som bare filmer seg selv. Dette er folk som filmer seg selv. Og de finner de sykeste spesialitetene. Så her da, man har en mikrofon så ser du at det er formet som to ører. Det er en form for... Se på det.

[01:35:14 - 01:35:30] Prøver å få meg i skikkelig dårlig humør før vi ser på nå, eller? Se på. Se på. Altså, her er det... Dette er for de mest uintelligente menneskene på planen. Hvis du hører på hva det er for noe. Så det hun gjør nå er... Dette er øremassasje.

[01:35:30 - 01:35:46] Det er et fenomen som heter ASMR. Sånn at hvis du nå snakker virkelig inn i mikrofonen. Altså helt tett inntil. Gjør det nå. Ok. Og?

[01:35:46 - 01:36:02] Så den som hører på da får oppleve stemmen din på en helt annen måte. Og dette, hver dag man har en mikrofon som er tatt. Så når du puster inn i mikrofonen og snakker sånn så blir det et sånt helt vittig, intenst. Sånn at folk får liksom frysninger

[01:36:02 - 01:36:22] og at håret reiser seg i nakken. Hører du det som er på min mikrofon nå? Ja. Hører du det? Ok. Vi skal se om du kan fortelle meg hva dette er da. Er du klar? Ja, men jeg skal vise deg en da. Se på den her da. Se på den her, Karl. En kineser... Nei, en japaner som filmer seg selv og går rundt i Tokyo.

[01:36:22 - 01:36:39] Det er... Et tusen mennesker sitter og ser på han. Ja, men det er... Men er ikke det fascinerende? Nei, kjøp da. Fortell meg hva dette er. Gamle venneteknologi.

[01:36:39 - 01:36:55] Nei, vent da. Sorry, det er som... Ferdig... Jesus. Det lukter. Herregud. Sorry. Slutt det. Jeg spør... Hvordan da? Når han slapp av, da fjerte han.

[01:36:55 - 01:37:21] Tydeligvis. Fy faen. Det lukter ikke. Hva har han gjort? Tripp ham. Spis ham. Hva faen er det?

[01:37:21 - 01:37:37] Det er jeg som slår på speedball. Nei, jeg tror det var Bisha. Skal vi prøve den takta selv, eller? Ja, ja, ja. Dette er bare sånn oppover. Det er bare sånn oppvarmingstak. Ta og film og legg det på Facebook-gruppa her.

[01:37:37 - 01:37:53] Der går det for deg. Hvis det er... Hvis det er, Bidø. Du kan gjøre dette på Twitch. Og få donasjoner. Nei, give a shit. Se på deg, da. Nei, nei, nei. Men nå begynner vi å komme ned i dem som har noen få. Jeg blir i dårlig humør, altså.

[01:37:53 - 01:38:09] Jeg gjør det. Du hører meg sitte og klikke dette hele tiden, eller? For det er liksom måten å gjøre det på. Jeg synes dette er... Men se nå. Nei, det er ikke det. Det er jævlig dødt. Ja, men det er ikke det. Fordi at folk finner sine egne nischer. Ja, men det er fint.

[01:38:09 - 01:38:27] Se nå på dette. Men altså, noen mennesker har alle mulige fetisjer i seksuell. Men det er ikke fetisjer. Det er ikke det. Jo, dette er en fucking fetisj, nå er det kul med dette. Nei. Dette er menneskelighet på sitt mest ekstreme.

[01:38:27 - 01:38:43] Ja, men det trenger jeg å se. Altså, det er potetisk og alt det der, det er ikke det. Men dette er et fenomen som kommer. Som er her, og som kommer. Også driver folk... Her! Live Bitcoin krypto. Se på det. Her sitter han kontinuerlig og kommenterer. Jeg burde... Se nå.

[01:38:43 - 01:39:00] Han sitter bare her og ser på... På Bitcoin... Nei, kryptokursa. Også kommenterer han når ting skjer. Også sitter... Da kommer børset som Elmax med krypto. Der kan du kola og kato, der kan du... Men det er jo overalt. Hva er vitsen med kola?

[01:39:00 - 01:39:16] Fordi du er raskere, hvis du har kola cross-connected, da er du mye raskere enn andre. Ja, men det er jo desentralisert. I forhold til børsen. Nei, det er jo ikke desentralisert. Altså, kola til børsen. Ja, til... Ja, det er sant. Til... Nei, vær så snill da.

[01:39:16 - 01:39:32] Nei, dessverre kan du ikke. Jeg blir... På å lage mat. I et dårlig humør, å se hjernedød greier, ass. Jeg gleder meg til å vise deg Twitch, JL. Gud, jeg hater det der, det er dult, ass. Jeg skal fortelle deg at min tid på denne planeten er snart over. Nå er det på tide å reise, ass. Fucking hell.

[01:39:34 - 01:39:42] Så det jeg tenkte å gjøre nå, er å klippe det her ned litt, og spille det etter rulleteksten. Det håper jeg virkelig ikke du hadde tenkt å gjøre.

Powered by Labrador CMS