Episode 2 - Den beste traden noensinne
[00:00 - 00:16] Velkommen til Tid er penger, en podcast med Peter Warren. Dette er episode 2, jeg er fortsatt produsent Sverre, og podcasten er fortsatt laget i samarbeid med IG Markets. IG Markets er en tilbyde av finansprodukter som vi mener er godt tilrekkelagt for handel,
[00:16 - 00:33] egentlig uansett hva du vil handle på jorda, og også er det veldig godt egnet for handel i kort perspektiv. I forbindelse med denne podcasten skal Peter også svare på spørsmål som er innsendt av kunder av IG Markets.
[00:33 - 00:50] Disse spørsmålene kommer til å bli samlet opp på en egen sida, ig.com-n-warren. Vi vil også sende noen få av spørsmålene inn på denne podcasten, så vi starter med de andre spørsmålene.
[00:50 - 01:07] Gå inn på den siden hvis du vil høre flere spørsmål, det er nesten som en liten podcast på egen hånd. I tillegg vil det også være en del konkurranse av andre ting knyttet til podcasten. Da kan vi starte med de andre spørsmålene på episode 2.
[01:07 - 01:30] Rett etter det starter vi med historien om hvordan Peter opplevde den absolutt beste treden han noensinne har hatt, det var for nøyaktig 10 år siden. Har du noen favorittindikatorer når du handler diskretsjonert på skjerm? Da kunden i IG sier at han vet at alle tekniske indikatorer er lagge-marked,
[01:30 - 01:46] altså egentlig ettermarkedet, men personlig liker jeg å se på divergensen mellom RSI og overvåke volatility breakout med Bollinger Bands. Du kan jo også forklare litt hva han sier, det er kanskje ikke alle som skjønner hva han ...
[01:46 - 02:05] RSI er jo en relativt strengt indeks som er laget av en karriere som heter Wells Wilder, som jeg har hatt glede av å møte for mange år siden. Han har laget mange indikatorer. Hele poenget med RSI var på en måte å måle når markedet,
[02:05 - 02:25] eller den aksjen eller valuta du så på ble overkjøpt eller oversolgt, slik at det skulle komme en rekyl. Det er mange som bruker den. De bruker ... Wells Wilder hadde vel ... Han målte over 14 dager og en litt kortere enn over ni dager,
[02:25 - 02:40] og nå måler over 14 minutter og ni minutter og så videre. Men det er det hensikten med den modellen. Svakheten med akkurat den modellen, det er at den måler en form for momentum, denne her.
[02:41 - 02:56] Parametrene for denne er at hvis indikatoren går over 70, så er du i et overkjøpt territorium og kan forvente at markedet korrigerer ned, og er den under 30, så forventer du at markedet skal korrigere opp.
[02:56 - 03:13] Da er du i en nedgang. Svakheten er, og det er rart du spør om dette, for det var en nylig en som spurte meg om det, som var veldig frustrert over denne indikatoren og forsto ikke hva som skjedde. RSI, men RSI og volatility breakout. Ja, men det jeg skal komme tilbake til, for det er Bollinger,
[03:13 - 03:33] det er John Bollinger som står for den, men jeg skal komme tilbake til den etterpå. Men så kommer han tilbake til meg og sier at han skjønte ikke den der, fordi han hadde shortet markedet, og så fortsatte markedet å gå opp, men indikatoren falt. Det mente han, det kunne ikke, det måtte være noe galt i matematikken.
[03:34 - 03:50] Og så sier han, det er ikke noe galt i matematikken, det er, det problemet er at du har ikke studert matematikken bak denne, du har ikke sett hva den faktisk gjør. For, jeg sa det er helt riktig, det er faktisk riktig at denne indikatoren kan falle, og markedet kan fortsette å stige.
[03:50 - 04:06] Det er bare at markedet fortsetter å stige med en lavere takt. Og det hadde han ikke forstått, så han hadde shortet dette markedet bare for å oppleve at indikatoren falt, og markedet fortsatte å stige, og ble ekstremt frustrert over det. Så det er på en måte det du må være klar over når det gjelder den indikatoren.
[04:06 - 04:21] Den er helt grei å bruke, men jeg vil for det første, så vil jeg at igjen, man må gjøre masse test der. Altså jeg vil for det første testet den, jeg vil testet den på det du har tenkt å bruke den på, og sett hvordan det der, hvor god har den vært i historien.
[04:21 - 04:37] Kan du måle det, og så må du lage noe i tillegg, så må du lage noen forutsetninger her. For eksempel, hvis denne går til 70, så skal jeg selge, men hvor stor stopplås skal jeg ha? Hva skal jeg være ute etter, hvor skal jeg ta profit?
[04:37 - 04:52] Ellers det hjelper ikke å si, bare selg når den er over 70 hvis du ikke vet hva du ser etter. Eller hvis den da hyler til oppsiden, og du taper enormt. Så du må legge inn noen forutsetninger i, du må lage en modell rundt den.
[04:52 - 05:08] Sånn er det når det gjelder alle modeller, bare så det er sagt. Hvis vi går på Volatility Breakout av John Bollinger, jeg har sett mye på det, og det som John Bollinger gjorde var at han tok et 20-dagers glidende gjennomsnitt,
[05:08 - 05:26] og så laget han et bånd rundt det, 20-dagers glidende gjennomsnitt er prisen på, uansett hva det er. Det kan være en aksje, det kan være en valuta, springer opp. Og så regnet han seg frem til statistikk rundt den, altså tostandardavviksbevegelse, altså det som omfatter 98 prosent av alle utfall.
[05:26 - 05:42] Så han laget et bånd rundt den, som var tostandardavvik opp, og tostandardavvik ned. Og så er det ideen to når det gjelder dette. Det ene er at hvis jeg toucher det øvre båndet, så har du sett 98 prosent av den bevegelsen du kunne forvente,
[05:42 - 06:01] så du burde shorte den tilsvarende når den går ned, og håpe at det gikk tilbake til midten, til dette 20-dagers glidende gjennomsnitt. Men så er det andre som har funnet ut at når den går igjennom dette nivået, når den går igjennom det taket, så betyr det at nå øker volatiliteten,
[06:01 - 06:19] så nå skal jeg gå med. Det er også interessant, men måten, det vi gjorde med den, og det vi har gjort med den, det er at vi har målt bredden på dette båndet. Fordi jo lavere volatiliteten er i markedet, altså det mindre markedet svinger,
[06:19 - 06:36] det smalere blir dette båndet mellom det øvre ballingerbåndet, altså det som er tostandardavvik over 20-dagers glidende gjennomsnitt, og det nedre båndet som er tostandardavvik under dette 20-dagers glidende gjennomsnittet. Jeg vet at dette blir kanskje superteknisk, men siden jeg vet at du spør på den måten,
[06:36 - 06:52] så føler jeg at jeg må prøve å kvalifisere et svar. Det der hvor jeg fant ut at det hadde en verdi, det var blant annet når jeg var opsjonsmarkedmaker og handlet veldig mye i opsjoner, og det var at jeg så disse veldig,
[06:52 - 07:07] av og til så får du veldig trange ballingerbånd, og når jeg sier trange, så er det når jeg måler historisk. Jeg sammenligner hvor bredt det båndet er med hvor bredt det har vært i historien. Går langt bakover i tid, og hvis vi er på nærmest historisk lave nivåer for den,
[07:07 - 07:25] da vil jeg definitivt gå med, altså bruker det som en valutiltid break out, når kursen en eller annen gang går opp igjennom, og det er mange gode grunner til det, og som jeg kan snakke lenge om, altså bakgrunnen for dette. Jeg vet ikke hvor mye tid vi skal bruke på hvert spørsmål, så det er litt opp til deg,
[07:25 - 07:42] men jeg kan bare nevne, jeg var da propptreder i bank, ledet propptreding i en bank, og der er det jo slik at du får budsjettet ditt, og det budsjettet går jo alltid opp, altså min tjening, og det budsjettet går opp i hvert fall 20% hvert år,
[07:42 - 07:59] og så hadde vi en periode hvor det nesten ikke skjedde noe, og så kommer en fra ledelsen inn, altså min sjef, han kommer inn, og så sier han, hvordan går det? Og så sier han, jeg sier at det er ganske dødt, det skjer egentlig ingenting.
[07:59 - 08:17] Og så sier han, ja, jeg ser, eller jeg merker det, jeg ser at du ligger under budsjettet denne måneden. Ja, så jeg er klar over det, men det er bare rett og slett ingenting som skjer. Det er veldig små bevegelser i markedet. Ja, samtidig sier han, budsjett er jo budsjett.
[08:17 - 08:32] Ja, jeg forstår det, men det er vanskeligere å tjene penger når det ikke svinger. Og så sier han til meg, tar du store nok posisjoner? Jeg tar stort sett de posisjonene som jeg har tatt hele tiden, og den gangen tok jeg posisjoner, hver posisjon var på 5 millioner dollar
[08:32 - 08:48] eller 5 millioner euro i den størrelsesøyden. Og så går han ned til risk management for å se hvor mye av risikokapasiteten min utnytter jeg. Og fordi markedene svinger så lite,
[08:48 - 09:06] så ser det ut som jeg bruker veldig lite av risikokapasiteten min. Så han kommer tilbake og sier, jeg har funnet feilen. Så jeg er sånn, du tar alt for lite risiko. Ja, så jeg, men nå svinger markedene veldig lite. Ja, men vi abonnerte den gangen på noe som heter risk metrics,
[09:06 - 09:22] som var et kanalisk system som skulle fortelle deg hvor mye risiko det var i markedet, og hvor mye risiko du kunne ta. Så jeg klarer over det, så sa han, det er ikke noe vits at vi betaler de dyre dommer, hvis ikke du tar mer risiko. Nei, så jeg sier, hva mener du da? Ja, du må jo i hvert fall doble posisjonene dine.
[09:22 - 09:38] Ok, så jeg dobler posisjonene. Problemet er at jeg sitter i det samme dilemma som alle andre tredjere der ute. De klarer heller ikke å tjene penger, for det svinger ikke. Så de får antageligvis omtrent på samtidig, akkurat den samme beskjeden som meg,
[09:38 - 09:55] så vi alle dobler våre posisjoner. Og hva gjør det? Jo, vi prøver å selge når det er høyt, og kjøpe når det er lavt, gjør at det svinger enda mindre. Da har det endret mer penger som demper markedet fra svingninger opp og ned. En uke senere kommer han innom igjen, min sjef, og sier du, du ligger jo fortsatt bak.
[09:55 - 10:11] Ja, jeg gjør det. Da spurte han om jeg hadde doblet. Ja, jeg har det. Det er faktisk enda mindre svingninger. Alle kan se for seg hva som skjer nå. Han tar en tur ned til risk management og kommer tilbake igjen etter kort tid og sier, jeg vet årsaken. Hva er det da?
[10:11 - 10:26] Du har for små posisjoner. Det er klart vi kan ikke tjene noe hvis vi har så små posisjoner. Men så sier han, markedet beveger seg. De trenger ikke hjelpe oss hvis dette her er taret. Da har han sagt, det er jo ikke noe vits å abonnere på disse systemene og betale dyrt for det hvis vi ikke skal følge dem.
[10:26 - 10:41] Ja, så sa jeg, hva mener du da? Ja, han sa, du må jo i hvert fall doble. Egentlig mye mer. Og jeg sier, ja vel, men du er jo klar over da at vi nå, altså hvis jeg skal følge det tallet som risk management snakker om,
[10:41 - 10:59] så vil jeg ha en posisjon på 50 millioner euro hver gang jeg tar en posisjon. Det er relativt mye penger. Ja, ja, men det var ikke noe vits hvis det ikke var. Heldigvis fulgte jeg ikke det rådet og gjorde det. Jeg økte posisjonen noe, men ikke i nærheten av det.
[10:59 - 11:18] Dette var i 1998. Så smeller det. Long term capital management, verdens største hedgefond, går neden om og hjem. De hadde nemlig drevet med denne type posisjoner som volatiliteten hadde falt. I det øyeblikket de går neden om og hjem, så må alle disse posisjonene dekkes inn.
[11:18 - 11:34] Det blir fullstendig kaos og for mange katastrofe i markedet som følge av det. Så viktigheten av å se volatiliteten i perspektiv, og nå har vi blitt lurt fordi det har vært kvantitative lettelser i en rekord, og volatiliteten har klemt ned.
[11:34 - 11:50] Så alle ting vet hva man gjør. Det er som å trimme en motor. Du kan trimme en, du får fryktelig mye hester, men du skal vite hva du gjør når du setter deg bak rattet på dette. Så det er essensielt ikke bare å si at jeg har hørt om Bollinger,
[11:50 - 12:09] jeg har hørt om RSI og Momentum. Average True Range og alt dette her. Forstå hva det faktisk måler og tenke litt over det, før man hiver seg inn og sier at dette er fantastisk. Bollinger Pants, breakout, kjempebra. Hvis det er veldig lavt, jeg brukte det den gangen på å passe på å ikke skrive opsjoner,
[12:09 - 12:28] altså utstedde opsjoner, bare nettokjøpere opsjoner, når båndet var veldig smalt, og så kunne jeg hele veien skrive opp opsjoner når båndet var veldig hvitt, for eksempel. Men du må ha det i det vi kaller kontekst, du må se det i en større sammenheng, så du forstår hva du holder på med.
[12:28 - 12:49] Jeg vil bare påpeke at du svarte ikke på spørsmålene. Jo, fordi ... Har jeg din favorittindikator? Ja, det var innledningsvis, og så kom man med det andre. Jeg har ingen, for å være helt ærlig. Og det er veldig mye fordi jeg har gått over til å bruke ... Du kan si de favorittindikatorene, bare for å si det vi gjør,
[12:49 - 13:08] det er at vi ser på store dataset, veldig store dataset som jeg nevnte, 25 millioner data. Ja, men når du handler på skjermen, det var det han spurte om. Du kan si at jeg har egentlig ikke noe sånn ... Jeg kunne godt bruke Bollinger og Average True Range,
[13:08 - 13:25] men i tilfelle vil jeg bruke disse her i sammenheng. Jeg vil bruke disse her i sammenheng fordi jeg mener at det er viktig å se på ... Altså, det er så mange faktorer. Du kan ha kryssende, glidende gjennomsnitt hvis du skal gjøre det.
[13:25 - 13:41] Jeg har egentlig ingen favoritt. Jeg ser på hva som foregår i markedet hvis jeg ser på skjermen, og det er ikke så veldig ofte at jeg bryr meg fryktelig mye om skjermen, for jeg bryr meg mer om matematikken i dag. Og så identifiserer jeg på en måte min egen heuristikk,
[13:41 - 13:57] hva det er som foregår, og så vil jeg antagelig dra frem en modell, bare slå inn symbolene for en eller annen modell, for å se hvordan det ser ut i øyeblikket, og se om jeg skal gjøre noe med det. Men jeg har egentlig ingen indikator som jeg tror er bedre enn alle andre.
[13:57 - 14:12] Det har med brukende øre og fremfor alt som må stemme, og dette er det aller viktigste jeg kan si om det der med modeller, det må stemme med din egen personlighet. Med hvem du er og hvordan du tenker, og ikke minst hva du føler.
[14:12 - 14:30] For du kan ha den beste modellen som er, men hvis du ikke klarer å på en måte følge den, fordi din natur går imot hvordan den modellen forteller deg at du skal oppføre deg, så får du et dårligt resultat. Du tendenserer vel mot opsjonsmarkedet, basert på din bakgrunn,
[14:30 - 14:46] der du veldig ofte refererer til opsjonsmarkedet, som en egen indikator på en måte, vikstkurven for eksempel. Ja, opsjonsmarkedet gir deg en god indikasjon. Indikatorer og sånt, men det er ikke sånn du kan bruke som intradag,
[14:46 - 15:07] men indikatorer som ser på hvor dyre eller billigere. Du nevner VIX, ikke sant? Opsjoner er. Det er en viktig indikator. En annen indikator er kodstalene fra USA, som publiseres, og som viser den spekulative interessen i for eksempel olje eller S&P 500 og så videre.
[15:07 - 15:25] Når de når veldig høye nivåer, da blir det alltid, og du i tillegg begynner å se på noen andre tekniske indikatorer, så kan det være tegne på at nå skal jeg i hvert fall ikke være lang, eller nå kan jeg gå sjort og alt dette. Det er på en måte en sammensurium av ting.
[15:25 - 15:40] Men du kan si at det mer du vet, det mer komplisert blir det også. Hvis du var en hammer, så ser alt ut som spikere, eller noe sånt. Hvis du bare kunne vært en hammer,
[15:40 - 15:57] du må ikke gjøre verden for kompleks heller. Da blir det kål. I 1929 så shorta Jesse Livermore aksjemarkedet. Han shorta amerikanske aksjer og tjente ca. 100 millioner dollar.
[15:57 - 16:16] I 1987 så ble Paul Tweeder Jones veldig kjent for å ha på tape forutsett ganske nøyaktig krasje, og shorta markedet,
[16:16 - 16:35] og tjente 100 millioner dollar han også. George Soros tjente vel en milliard pund, ca. på å knekke punnet. 1,2. Og John Paulsen trent 4 milliarder på veldig spektakulært shorta Subprime.
[16:35 - 16:52] Det er sånne trader som veldig mange trekker fram som de beste tradene i historien, eller the greatest trade, ikke nødvendigvis best avkastning. Men det er en som jeg synes er litt artig, som er kanskje litt mindre kjent, som jeg tenkte jeg skulle fortelle om.
[16:52 - 17:09] Har du hørt om skipet The Golden Hind? Nei. Det var i 1579, dro han som da het Francis Drake ut på det, og var backet av investorer,
[17:09 - 17:26] som gjorde det som var datidens finansielle transaksjoner, eller mest spektakulære finansielle transaksjoner, som var å backe hans sales til kysten av Ecuador.
[17:26 - 17:42] Han fanget den spanske gallien, jeg vet ikke om det heter gallion, Nostra Senora. Den hadde det største tyveriet, det største pirattyveriet noensinne,
[17:42 - 18:04] som var 360.000 pesos. Det var 6 tonn av lute de hadde på båten. Den 26. september 1580, da seila Francis Drake inn til Plymouth Harbour,
[18:04 - 18:21] og da kom Queen Elizabeth ut på skipet, og gjorde han til Sir Francis Drake der og da. Og return on investment på den investeringen, var på 4.700 prosent, som blant annet da gikk til dronninga,
[18:22 - 18:43] og hun betalte ned alle statsgjelder til England, med den traden. Hun fikk 160.000 pund på det, og etter hun betalte statsgjelder, så satt hun igjen med 40.000 pund. Og da investerte hun i finansielle investeringer
[18:43 - 18:59] for fremtiden. Basically av grunnmål for å modere England på mange måter. Vet du din beste trade? Ja, jeg vet den som har... Ja, faktisk den som har gitt høyest prosentuell avkastning, den vet jeg.
[18:59 - 19:17] Den ble gjort i februar 2007, og tatt av i desember 2008. Jeg shortet spansk nasjonalgjeld. Jeg hadde sett på Spania,
[19:17 - 19:34] og trodde at Spania var så bra. Altså, på det tidspunktet hadde jeg ikke noe formening om at vi sto foran en finanskrise, men jeg hadde sett på Spania, og trodde at Spania, økonomisk, var så bra som det kunne bli. Det var ikke mulig, sånn som jeg så det.
[19:34 - 19:50] Det var morsomt, fordi jeg hørte, eller jeg leste vel en artikkel, hva det så var det, at boligbygden i Spania, man bygget like mange boliger i Spania,
[19:50 - 20:05] som man gjorde i USA. Spania var med på det tidspunktet 27 millioner mennesker, og USA med 300 millioner mennesker. Det fikk jeg ikke til å stemme, så jeg, umiddelbart, så trodde jeg at det var feil.
[20:05 - 20:21] Tenkte ikke mer på det, og kjørte til jobb, eller løpte jobb, gjorde jeg vel den dagen. Så løp jeg langs Fragnerstranda, og tenkte på det. Så ble det sånn at jeg tenkte, jeg skal må finne ut hva det riktige tallet er. For her er det noen gjort bort,
[20:21 - 20:37] så her er det en nasjonalist som har skrevet helt feil. Så kom jeg inn på jobb, og før jeg dusjer, så ønsker jeg å finne ut dette her. Går gjennom, og så finner jeg ut at det er riktig.
[20:37 - 20:54] Det bygges like mange boliger i Spania som i hele USA. Så ser dette her ut, og det her er helt på trønda. Det kan ikke være riktig, her må det være noe gærent. Da er det noen av mine smartere kollegaer som sier, ja, men tenk deg hvor mange ferieboliger bygges i Spania.
[20:54 - 21:09] Så ble jeg rødmøttet litt, og tenkte at det var jævla dumt, og så gikk jeg for å dusje. Så sto jeg i dusjen nede i kjelleren i bygningen hvor vi var, og tenkte likevel, her høres ikke riktig ut. Her virker jo helt absurd.
[21:09 - 21:26] Opp igjen, og så satt jeg meg ned sammen med teamet, og så sa jeg likevel, dette her er jo helt på trønda. Så begynte jeg å se på Spania, begynte å studere spansk økonomi, og så at den var, at boligbyggingen på en eller annen måte utgjorde en mye større andel enn jeg hadde trodd.
[21:26 - 21:42] Og da tenker jeg ikke bare på den rene byggingen, men bank, forsikring, alt, infrastruktur rundt hvor stort dette var, og at Spania for å klare å bygge nok boliger var nødt til å importere arbeidskraft.
[21:42 - 21:58] Altså arbeidsledigheten var sus nedover, og de måtte importere arbeidskraft fra Nordafrika og fra deler av Asien for å bygge. Jeg tenkte dette her høres jo helt vilt ut. Kan det virkelig denne her, hvordan er det mulig å fortsette dette?
[21:58 - 22:16] Kan dette fortsette? Og så var det en kjapp field trip ned der en weekend, som inkluderte en, jeg kom ned på, eller jeg kom ned på torsdag, dro på lørdag, det var i forbindelse med noe annet jeg var der. Så tenkte jeg nå skal jeg kikke litt rundt. Så jeg dro på noen av disse stedene hvor de bygget,
[22:16 - 22:32] på torsdag kveld, og fant ut at her var det ikke lys. Det fanns jo ikke lys oppi her. Det var ett sted det var lys. Det ble bygd? Ja, det sto ferdig, så kjempefint ut. Det var ikke noe der. Synes jeg det var rart. Ok, det er ikke solgt, det var litt rart.
[22:32 - 22:47] Så dro jeg tilbake en dagen etter, og da fikk jeg snakke med noen folk, for de drev fremdeles med noen arbeider utenfor. Så sier han her karen at, så spør jeg hvem, når er det folk flytter inn, er det ikke solgt? Jo, det var solgt, men når er det folk flytter inn, ja det kommer til å ta lang tid.
[22:47 - 23:03] Ja, hvorfor tar det lang tid? Jo, det er jo fordi det er vann og klaks i rann. Hva er problemet? Ja, de får ikke det dimensionert, de får ikke frem. Det hørte seg litt rart ut. Og så dro jeg, etter lunsj, så dro jeg til lokale kommunen, hva er det het for noe der,
[23:03 - 23:20] og så spurte jeg om dette er hvordan var det å bygge her og alt med litt sånt, og da sier han, det er helt håpløst. Ja, hvorfor er det håpløst? Nei, for det er ikke noe. Ja, men hva er problemet? Ja, vi får ikke bygget ut nok. Ja, men kan det være så vanskelig da, å grave grøfter og legge rør?
[23:20 - 23:35] Nei, som sa han, det er et problem mye større. Det er ikke kapasitet i anlegget. Vi får ikke, altså det hjelper ikke om du, det er der jeg får all de mindre. Da er vi allerede nede på minimum. Er dette mulig? Er det mulig at ikke folk får med seg dette her, og folk fortsatt driver og bygger,
[23:35 - 23:51] og de bygger jo overalt. Fortsatt var det masse områder de bygget i, så fant jeg at dette her er jo ganske galt. Så tenkte jeg, hvordan kan dette, hvordan kan vi lage noen posisjoner av dette her? Så så jeg på spanske boligbyggere, altså der. Så jeg på balansen deres,
[23:51 - 24:06] så viser jeg at noen av dem hadde jo diversifisert med å kjøpe oljesandforekomster i Kanada og sånne ting, så det var liksom ikke et sånn enkelt leie. Så så jeg på bankene, men så så jeg på statssjelen, og så tenkte jeg,
[24:06 - 24:23] hvis dette her blir et problem, så blir det et nasjonalt problem. Og så tok jeg kontakt med Morgan Stanley i London, og spurte om priser på det å forsikre spansk nasjonalgjeld mot konkurs.
[24:23 - 24:39] Det som kalles CDS, Credit to Folk. Og han ga meg en pris på det. Husker du prisen? Ja, jeg husker den jeg handlet til til slutt, fordi det gikk ti dager før jeg fikk den på den prisen jeg ville ha, og det var 2,75 basispunkter. Og vi gjorde 10 millioner dollar på det.
[24:39 - 24:55] 2,75 basispunkter. Og så hadde jeg... Hadde du overskjøtt det? Det gikk jo med... Så hadde jeg, ja, jeg tror vi, hva var det vi betalte? For da betalte du en måned? Ja, vi betalte, nei, eller vi betalte vel 14, var det 14 000 dollar i, 14 000 dollar i år eller noe sånt,
[24:55 - 25:11] for å kunne få 10 millioner dollar. Og... Det er det en gammel kjipt bil koster liksom. Ja, og så, ja. Og hva var oppsida i det da? Ja, altså greiene var at jeg mente jo at 2,75 skulle gå til 30.
[25:11 - 25:28] Jeg mente at dette var feilpriset, og at 2,75 blir til 30. Det var den der, folk på jobb, ingen hadde vært borte i CDS'a før, og jeg var liksom bestemt på det, og folk hørte meg, jeg synes det hørte seg jo voldsomt ut. Var det din første CDS-handel? Det var min første CDS-handel, ja.
[25:30 - 25:47] Og så sa jeg, hvis det blir et problem, så går dette til 150. Ja, så skulle det bli et økonomisk problem her, altså sånn generelt, så går dette til 150, da. Og folk hadde jo tålmodighet med meg da, og vi puttet jo denne her i porteføljen,
[25:47 - 26:03] gjorde den. Vi gjorde bare en ting feil med den der handelen, men det kan jeg komme til etterpå hvis du minner meg på det. Så, og der lå den da, jeg så jo på kursen sånn daglig, dette handles ikke på børs, men i interbankmarkedet. Privatpersonen kan ikke handle dette her.
[26:03 - 26:19] Du må være, ikke sant, vi var et hedgefond, et stort hedgefond som kunne gjøre det, og hadde linjer til å gjøre det, og andre får ikke gjort dette her. Dette er i det veldig profesjonelle markedet. Men så utover i 2007, så begynner det jo å bli litt mer røskete, og fortsatt så rører ikke disse her,
[26:19 - 26:35] og jeg mener at de burde røre seg, for jeg har for obligasjonen å falle, dette burde røre seg, men fortsatt faller det ikke, ikke sant? Og forklaringen på det vet nå folk som har sett filmen The Big Short, nemlig at bankene drev kursmanipulasjon. Men jeg var ikke bekymret for det,
[26:35 - 26:50] for jeg var sikker på denne her, så jeg brød meg ikke om det, andre svettet og syntes at dette var helt gærent, at denne begynte å stige i verdi. 14 000 dollar, er det. Ja, at denne her begynte å stige i verdi, men jeg gjorde ikke det, for jeg var så sikker på at denne her er greia,
[26:50 - 27:07] men så etterhvert som vi gikk utover, mot slutten av 2007, så begynte jo liksom internasjonale ting å skje, og så hadde Subprime dukket opp i USA, så disse tingene begynte å rulle, og andre ting begynte å rulle på kredittsiden, og generelt så gikk jo kredittsspreddene ut, men da likevel så sto omtrent dette her,
[27:08 - 27:24] på samme sted, og fuck, det her rører seg ikke, og jeg husker styret i hedgefondene, vi hadde et isk styre, og de stilte spørsmål over dette her, ikke sant, for de hadde jo hørt grunnen til, de visste jo hva som var i porteføljen, vi gikk jo gjennom det på styremøtene,
[27:25 - 27:41] veldig profesjonelle styremødlømer, og de sa, ja, men det her rører seg ikke, du kan ikke ta et feil, og sånn, jeg sier til helt rolig, for alt går egentlig i denne, for ja, men det vises ikke i kursen her, jeg klarer vel ikke å vise det i kursen, men denne her føler jeg meg ganske trygg på,
[27:41 - 27:58] og min kollega Øivind, var liksom støttet fullt opp om traden, og om grunner, og alt han kjøpte helt inn i den, og var helt med meg på den, og så plutselig begynner jo dette her å gå, plutselig begynner toget å gå ordentlig,
[27:58 - 28:13] da har vi kommet inn i 2008, og da synes jo dette er våre, og vi passerer 30, ikke sant, og vi går videre, og vi går videre, og vi går videre, og i desember er vi 150. Hva er verdien på?
[28:14 - 28:29] Jeg klarer ikke å regne meg kontrakt, men vi snakker om 10 millioner dollar i kontrakt her, i hvert fall, altså nå har vi en forrentning på 2600%, for å si det på den måten, og den er jo ganske grei. Og på dette tidspunktet, men også,
[28:30 - 28:47] mener jo, nå har vi nådd målet, jeg mener, nå begynner jo den europeske elskrisen også, ikke sant, nå ser det jo virkelig rullete ut, jeg hadde jo ikke noe lyst til å selge det helt tatt, jeg sa dette her kommer til å gå mye videre, men så har vi ett problem, og her er kanskje, dette er lærdommen jeg gjorde det året,
[28:47 - 29:05] som var ulikt noe jeg hadde vært i noen som helst krise før, og det var motpartsrisikoen. Jeg hadde unngått Enron i sin tid, som ville ha oss som motpart, men jeg ville ikke ha de som motpart, for de ville at vi skulle stille sikkerhet mot dem, men de ville ikke stille sikkerhet mot oss, fordi vi var Enron, og jeg ville ikke være med på det.
[29:07 - 29:22] Så da satt jeg i bank, og da ble det faktisk ubehagelig tone mellom Enron og banken, fordi jeg ikke ville, fordi jeg ikke ville ha linje mot dem, på de premissene, nemlig at vi måtte stille sikkerhet,
[29:22 - 29:40] men ikke de måtte gjøre det, og det er kurslov at vi ikke gjorde det. Men i dette tilfellet da, så var det jo en bank, og så hadde jo limen gått ned, og Morgan Stanley, etter min oppfatning, var den neste in line. Og i dag så ler alle av det,
[29:40 - 29:59] og tenker at den kunne gå ned, men det blir sagt om limen, og før limen kan dele over deg, så det er greit å sitte mens sola skinner, og du ikke har noe stress, men akkurat da, så er jeg virkelig redd, og da har jo TARPen feilet, og hele den biten, altså dette Trouble Asset Relief Program,
[29:59 - 30:16] som USA skulle dra gjennom, for å prøve å redde markedene, finansmarkedene i finanskrisen, så alt ser veldig svart ut, og jeg er redd for det, og Morgan Stanley oppfører seg ekstremt, ekstraordinært, vi får vanvittige marginkrav,
[30:16 - 30:31] på ting som ikke skal ha høye marginkrav, og jeg forstår ikke hvorfor vi får det, og jeg sier til dere, dere regner feil, og da husker jeg han, Karning Morgan Stanley sa, We are Morgan Stanley, the biggest prime broker in the world,
[30:32 - 30:47] you are a dipshit, a fund in the frozen wastelands of Norway, who do you think has his maths right? Og så sa jeg, det er oss, jeg kan regne dette her, dette her, dere tar feil, og så hadde heldigvis Morgan Stanley,
[30:47 - 31:03] en karer, jeg er kanskje ikke veldig forsiktig med å nevne navn, men i hvert fall en tysker, som jobbet på Risk, som satt i London, og hver gang jeg fikk tak i han, og så sa jeg, du hører her, vi har dette marginkravet, det er sånn og sånn, det er noe galt,
[31:03 - 31:18] så ville han si at, veldig fort skikket gjennom, så sa han, du har helt rett, vi skal få det bort, men sånn var det hver eneste dag prøvde de seg, og jeg forstod ikke da, altså jeg trodde bare at de ikke brød seg, at de, nei, men greiene var at Morgan Stanley trengte penger,
[31:19 - 31:39] så de prøvde å få inn alle penger de kunne, fordi de gikk tom, så de skvisa alt annet enn de aller aller aller beste kunderne, og vi var ikke det, vi var jo tross alt et dipshit fund in the frozen wastelands of Norway, så frykten,
[31:39 - 31:56] altså jeg hadde alltid lovet investorene, at prioritet nummer en er å ivaretake kapitalen deres, prioritet to er å få god avkastning på kapitalen deres, og da hadde vi en så stor gevinst på denne, at jeg tenkte at, som mange av dere var veldig enkel,
[31:56 - 32:14] altså hvis vi tapte denne gevinsten, men andre ordvis, altså det som ville skje hvis Morgan Stanley gikk konkurs, var at vi ikke ville bli betalt, så ville vi tape hele, altså da forsvant det beløpet, det turte jeg ikke å risikere. Men ville det ikke ha kommet i som en del av konkursforhandlingen?
[32:14 - 32:30] Nei, fordi dette er OTC, det er ikke som du har et verdipapir, dette er laget. Det er ikke et verdipapir. Nei, dette er en avtale laget mellom to parter, en CDS-kontrakt, og så var det litt morsomt også,
[32:30 - 32:46] for Morgan Stanley visste at, vi visste hvilken side jeg var på av denne traden, så selv om kursen på denne her, er 150 kjøper i alle steder i markedet, 150-160, altså de priser den så brett, altså før det så hadde de prisen mye smalere,
[32:46 - 33:01] så er de 150-160, så priser han her fyren den 130-140, men han priser seljekursen sin under kjøpekursen i markedet. Så sier jeg til han at markedet, ja gå og handle et annet sted da, sier han til meg.
[33:02 - 33:18] Så sier jeg, hvorfor kan ikke du gi meg en bra pris, altså en fe pris på dette? Nei, det er sånn boken vår er, vi har så mye av dette her, vis av blank line, så mye av dette her er greit, jeg vil ikke godta prisen. Så ringer jeg opp Goldman Sachs,
[33:19 - 33:35] og ber han pris på samme type kontrakt, med en novation agreement, man tror at du kan novate denne mellom banker, altså man tror det jeg kjøper av dem, kan jeg selge til en annen, hvis de godtar motparten. Morgan Stanley stiller meg da,
[33:35 - 33:51] en pris på 150, 150, 100 og 60. Sier, hva er den i? Han sa den er god opp til 50, altså 50 millioner dollar. Jeg ringer da tilbake igjen til Morgan Stanley, holder Goldman Sachs på tråden,
[33:51 - 34:08] og så sier jeg, hva er markedet ditt? Og han tar jo selvfølgelig, han er ikke en nice guy, så han senker prisen sin ytterligere. Så han priser ned, nå ned til 120 mot 130. Så sier jeg, er du sikker? Det er en bedre bidder i markedet. Dette går på tape, ikke sant?
[34:10 - 34:26] Hvis du ikke bidrar, eller så blir prisen borte, det er min pris. Så sier jeg, hva er du et 100 og, hva er ditt større? Og han sa, jeg er 20 opp, så er det 20 dollar, altså 20 millioner dollar på hver side.
[34:27 - 34:44] Hvorfor jeg sier til han, 20 minus 130. Altså jeg kjøper av deg, han venter at jeg skal selge. Jeg kjøper av deg på 130, snur meg til Goldman, og selger 30 millioner til han på 150. Du fikk kjøpe den prisen? Ja. For han var så sikker på at jeg var den andre side,
[34:44 - 35:00] han skulle bare skru meg enda mer. Men han trodde at du var shorten? Nei, han visste det, men han trodde at jeg kom til å selge, uansett han trodde ikke jeg hadde noen annen motpart jeg kunne gjøre dette med. Så jeg løfter han, og selger den samtidig hele greia over til Goldman Sachs,
[35:00 - 35:17] som er helt happy med å kjøpe 30 millioner. Der og da gjenta jeg, så sa jeg ja. Og så, da blir jo han helt gæren, men jeg hadde jo på tape, både på hans tape og på min tape, at jeg hadde sagt at prisen var høyere et annet sted. Jeg hadde dett om at han skulle reprise,
[35:18 - 35:33] og han hadde flyttet seg ned og fortellet meg at det er årsakene er at han har så mye på boken, at han må ut av dette her selv. Så han er den veien, han vil ikke ha noe mer. Hvis han skal kjøpe noe mer så må du være på den, og han er helt happy med å selge på selgekursen. Hvor mye tror du det er litt vanskelig å regne på trakt da?
[35:33 - 35:48] Sånn hovedregning. Hvor mye tror du du nettet på å gjøre det? Jeg er ikke sikker på hva vi nettet. Det var jo betydelig beløp for oss for å si på det måte. På den ekstra lille Norge? Ja, ikke så mye på den, men vi tjente jo godt på den også. Vi tjente jo godt på den der.
[35:48 - 36:04] Så da var vi ut av den, men det som skjedde, her ser vi jo smart ut for å ha tjent 2600%, men greiene var at den vi kjøpte for 275, den endte med å gå til 450 og ikke 150.
[36:04 - 36:19] Så hadde vi turt å sitte på den og ta den kreditrisikoen på Morgan Stanley, som jeg ikke turte, og som jeg hadde en god grunn for ikke turte, av det hele resonnementet. Hvilken dato var det du sakkte? Det var en gang mot slutten av december, andre halvdelen av december. 2008.
[36:19 - 36:36] Men altså i mars 2009, bare for at noe har i hodet, 9. mars, så var jo DNB-kojntas konkurs, eller ikke? Ja, basert på aksjekurs, tenker du på, eller? Ja, det var jo veldig uklart
[36:36 - 36:51] om DNB skulle over, eller ikke. Jeg tror egentlig aldri at DNB var i nærheten av være. De hadde likviditetskrise, la oss kalle det en likviditetsutfordring, en likviditetsutfordring som Norges bank anytime kunne deale med, eller finanspartementet.
[36:51 - 37:08] Men på en måte å se til perspektiv, jeg tror at selv om du tog riktige avgjørelser. Ja, altså jeg mener jo at jeg tok riktige avgjørelser, gitt det, gitt der og da, zeitgeist, ikke sant? Der og da var det den riktige avgjørelsen, ikke sant, det har vært en insane
[37:08 - 37:26] handel å sittet med til 450. Så det er helt opplagt den beste. Og så er det det der at du nevnte,
[37:26 - 37:44] ja Francis Drake er den ene, men Jesse Livermore, han nevnte å blåse ut hjernen sin på et toalett i en bar i New York, han tok selvmord. Paulsen har jo ikke gjort det i nærheten,
[37:44 - 37:59] har vel nesten tatt penger hvert år, en stor siden. Han har jo ikke satt seg alt på gull, etterkant. Det gikk absolutt ikke bra, men hos Paulsen, det var jo ikke Paulsen som var arkitekten bak akkurat den big shorten som de gjorde,
[37:59 - 38:15] det var en kar som hette Paolo Pellegrini som arbeidet for han. Så det er ikke alltid det der at when you knock it out of the park, så tror alle at du skal gjenta det umiddelbart etter. Og Paul Tudor Jones har jo også hatt slitt de siste årene, altså der, og han har jo, apropos dette med teknologi,
[38:15 - 38:31] han har jo nå ansatt en hel gjeng med kodere, altså folk som skriver kode og algoritmer. Så han er jo, i det minste, han er dynamisk i forhold til det, han forandrer seg med tidene og prøver å bedre,
[38:31 - 38:47] men det er jo også faren jeg husker, selv jeg var i New York, og den gangen investerte vi i en rekke hedgefond, og vi var da rundt og snakket med mange hedgefond for å finne ut, ikke sant, for, med tanke på å investere i dem.
[38:47 - 39:04] Og så kom vi til New York, jeg tror vi har fløyt inn fra San Francisco, og så har vi møtt med dette hedgefondet, og de hadde gjort det kjempebra året før, og det er sånn typisk sånn, du blir anbefalt gjennom banknetverket ditt
[39:04 - 39:19] og alt, men du burde snakke med disse folkene, så tenkte jeg, la oss gå og snakke med disse folkene. Og så ser jeg nedover, de er to kjempehyggelige karer, og de møter oss, altså forvalterene, og så viser de oss alle, når vi spør om de forskjellige tredene og sånt, så ser vi nedover,
[39:19 - 39:35] og da ser jeg plutselig på listen nedover, at to aksjer utgjør hele verdiskapningen i porteføljen deres, det vil si at det er to aksjer som står for hele gevinsten, og uten de to aksjene, så hadde fondet vært ned.
[39:37 - 39:54] Og det viser seg da, at når jeg spør dem om disse to aksjene, først begynner med den ene og spør, sier at dette var en fantastisk reise, en fantastisk avkastning. Ja, sier de gutta til meg, selskapet ble kjøpt opp,
[39:54 - 40:09] det var derfor det gikk så bra, fikk et overtakelsetilbud, så sier jeg, hvordan visste dere det? Så sier de, vi visste ikke det, det kom som en lyn fra klar himmel på oss. Ja, så det var bare flaks da? Ja, bare flaks, sier han. Og så spør jeg om den andre aksjen,
[40:09 - 40:27] og det er akkurat samme historie, det er rett og slett bare flaks, og de innrømmer at de var kjempeheldig. Men når vi da tok de to aksjene ut av porteføljen, som jeg nevnte, da var porteføljen deres ned, altså den viste ikke, den ville vist minus 5, i stedet for opp 75 prosent.
[40:28 - 40:45] Og det er det jeg føler at investorer i for liten grad gjør, nemlig å studere bakgrunnen for, når det er sånne store gvinster, og ikke minst er det sannsynlig at man klarer å gjenta dem.
[40:45 - 41:02] Men altså når du snakker om dine beste tre, så har du, vi har snakket om dette en gang tidligere, og da nevnte du noe du gjorde veldig tidlig i livet ditt. Nå jeg var? Når du gjorde en av de første treene dine. Ja, altså jeg hadde jo på en måte
[41:02 - 41:18] maksimal uflaks, fordi jeg fikk innertid på de to første treene jeg noen gang gjorde. Hva var det? Det var, jeg kjøpte, dette var i råvarumarkedet, det var der karrieren begynte, og det var at jeg kjøpte sukker,
[41:18 - 41:35] og jeg gikk short aluminium, og sukker gikk fra 180 til 300, og jeg tror 340 per tonn, og aluminium falt fra, jeg tror det var 900 til 700, og når du har stor giring, så blir effekten helt enorm.
[41:36 - 41:53] Og jeg sa innledningsvis at jeg hadde maks uflaks, og det var rett og slett maks uflaks, fordi du er ikke i stand til å håndtere det, altså du gjør to treider, og det er så innertid, det er antagelig treidene det året, så tror du jo selvfølgelig at dette kan du.
[41:53 - 42:10] Med et statistisk utvalg av to, som de aller fleste vil skjønne at ikke er særlig stort, Og en lav alder. Og en lav alder, så betyr ikke det noe, det er ren tilfeldighet. Slik at,
[42:12 - 42:27] jeg vet jo ikke hva jeg driver med, og det viser seg også, fordi det som skjer i råvarumarkedet er at når, hvis kursen stiger selv om du ikke har realisert, så blir meglekontoen din kreditert med det du har tjent hver eneste dag,
[42:27 - 42:42] så etter hvert som kursen stiger, det mer får jeg inn på konto, det bruker jeg da til å kjøpe mer, og sånn går dagene. Så nesten hver dag kjøper jeg, for nå er jeg helt overbevist om at dette her, det skal jo ingen ende ta. Og jeg fant da ut,
[42:43 - 42:58] noe som egypterne hadde funnet ut noen hundre år før, noen tusen år før meg, og det er en grunn til at de bygger pyramider med den brede flaten ned. Jeg forsøkte å gjøre det motsatt, jeg prøvde å bry meg med spissen ned, men jeg undrer hvordan jeg kjøpte flere og flere kontrakter etter hvert
[42:58 - 43:16] som dette gikk oppover, noe som gjorde at gjennomsnittskursen min gikk veldig rast oppover. Stikk at når sukker bare hadde en bitteliten korreksjon på toppen, så var jeg blåst ut av markedet. Det var en ydmykende retur til moder jord
[43:16 - 43:34] for mitt ego, ikke minst lomboken min. Men ble du bokstavlig talt en rik mann på de to første tre, hvis du hadde gjort det? Altså jeg følte, altså for å si det på den måten, når jeg begynte så tok jeg bussen og tuben i London til jobb,
[43:34 - 43:53] jeg hadde ikke råd til bil, det var ikke snakk om. Etter en uke kunne jeg kjøpe meg en bil, kanskje ikke en fancy bil, Ford Anglia eller Ford Cortina eller noe sånt. Etter uke to kunne jeg kjøpe en Porsche. Jesus. Etter uke tre kunne du begynne å se på
[43:55 - 44:12] i bladet hvor leilighetet var til Saks, uke fem så var det House and Garden man så i, og uke syv da lurte jeg på om jeg skulle legge inn en anbud på Litenstein. Så du kan si at det var … Hvor mange uker før det gikk i null? Jeg husker ikke, altså fra toppen,
[44:12 - 44:31] altså det gikk jo på dager, eller det var noen få dager. Og altså det der å kunne håndtere, det kalles money management, og er helt undervurdert, altså det der å blant annet sørge for at du taper lite når du taper,
[44:31 - 44:48] og hvis du begynner å tape at du reduserer posisjonstørelsen dine, slik at du … Altså hvis du gjør det så vil du per definisjon aldri gå i konkurs. Men det folk gjør er det motsatte. Og det har jeg funnet ut at jeg er ikke den eneste i finans som har gjort denne feilen. Du leser om det nesten hvert eneste år,
[44:48 - 45:04] at folk girer opp det høyere det går, det er mer risikoer de er villige til å ta, og det er veldig ulogisk, hvertfall for meg som er redd for høyder, altså jeg føler meg tryggest når jeg står med begge føttene på bakken, gjerne ved havnivå, og hvis jeg klatrer en stige,
[45:04 - 45:20] skal jeg ikke ha mange trinn nå før jeg begynner å merke det. I finans, da gjør vi det motsatte. Det er ingen som føler seg trygge når det er billig, når det er lavt nede, men det høyere det går, det sikrer det føler i seg, og det er da de skal begynne å belåne, og det er derfor vi får finanskriser.
[45:21 - 45:37] Boligmarkeden Norge da, hva synes du? Du kan si at boligmarkeden Norge har steget voldsomt, og det som kanskje bekymrer meg i boligmarkedet, er ikke nødvendigvis det absolute prisnivå, men at leieintektene, altså leieprisen, ikke har holdt følge.
[45:38 - 45:55] Det betyr jo på en måte at marginene er mindre hvis det går galt. Hvis du sitter og driver låner opp nå, så er det eneste du håper på, det er ikke å få dekket rentekostene dine, som snart, eller allerede har vel begynt å stige for de fleste,
[45:55 - 46:12] selv om det er veldig, veldig moderat forløpig. Hvis du ikke får dekket rentekostene dine på dette nivået, så kan du tenke deg hva som skjer når renten for eksempel, hvis renten skulle gå opp to prosent til, men enda verre, hvis det skulle da gjøre at market ikke fortsetter oppover,
[46:12 - 46:31] så blir det plutselig, så snur folk seg og sier, oi, nå får vi et likviditetsproblem. Dette er ikke bra. Jeg var helt sikker på at jeg skulle tjene fryktelig mye penger. Nå syns jeg at rentebelastningen er høy, og jeg får ikke disse inntektene fra leien. Kanskje det er best å selge. Det som da skjer er at som regel er du ikke alene om den tanken,
[46:31 - 46:47] den dagen du får den. Men hadde ikke du litt enig på åttetallet også? Å, ikke snakk. Vi har jo hatt denne samtalen før, så jeg minner det bare på åttetallet. Men det er litt viktig å skjønne. Jeg er naturlig skeptisk. Jeg tror at alle som på en måte har levd på den der tiden,
[46:47 - 47:05] er naturlig skeptisk på eiendom. Jeg har sett to nedganger i eiendomsmarkedet. Den ene var forferdelig for meg, og den andre, da kjøpte jeg nåværende bolig. Så det var veldig bra. Nørtevannet først da? Ja, den var en av gangene på åttetallet. Og da eide jeg en bygård. Altså jeg begynte å kjøpe leiligheter i Majorstuaområdet,
[47:05 - 47:20] ikke langt tvers om fra Frognerparken faktisk. Og ingen kom på visning. Pusset dem opp. Og det var toalett i kjelleren. Her fikk man toalett og kjøkken og laget sånn. Det kom ingen. Jeg tuller ikke.
[47:20 - 47:38] Det kom ingen på visning. Renten var 12%, og det kommer ingen på visning. Skjønner du? Du bare satt deg en lørdag, og det kom ingen. Folk kan ikke forestille seg det, fordi de tenker, altså Frogner-Majorstua, det må jo være kjempebra. Ingen. Og da når en av leiebordene sier,
[47:38 - 47:54] du, hva skal du gjøre med gården nå? For jeg hadde kjøpt noen leiligheter i den der gården. Jeg hadde kjøpt meg litt opp i gården, og jeg sa, det er vel ikke mitt problem. Jeg går her. Ja, det er faktisk deg det nå, sier han. Det er hva for noe? Ja, du har faktisk. Jeg har bare, jeg husker ikke hvor mange leiligheter det var.
[47:54 - 48:10] Ja, det er faktisk alle det. Da skjønner du plutselig at du har et problem. Så du kan le. Men det er veldig viktig å skjønne det, fordi jeg tror at til syvende og sist, når du sitter og handler på mikrosekunder,
[48:11 - 48:28] og det er som boliginvester, og det er et veldig tregt marked, og helt andre dynamikk, og langt mindre sofistikert, og mindre penger, og liksom i det hele tatt. Men på en måte kanskje mer risiko også. Så til syvende og sist er det jo samme ting som driver det.
[48:28 - 48:44] Ja, så det er tilbytet som driver det. Og problemet med boligmarkedet er jo at likviditeten kan bli bortover natt. Altså plutselig blir folk redde, og da skal de ikke ha bolig likevel. Og jeg kjenner flere venner, selv i 2009 merket det voldsomt,
[48:44 - 49:02] de skulle bytte bolig, og så trodde man at man kunne sitte på den boligen man hadde, for det ser jo bra ut, og plutselig så gjorde de ikke det. Fordi finanskrisen kom, altså eller var, og de ble da sittende med det der. Og det er, de utgjør gjerne så mye penger for deg.
[49:02 - 49:21] Altså en bolig er jo den største verdienstanden vi eier. Slik at hvis du plutselig sitter feil der, så kan det være svært ubehagelig. Jeg følte jo at dine evner som trader, hvordan å trade seg ut av en sånn situasjon, når du sitter med illikvide aktiver?
[49:22 - 49:40] Ja, altså nå klarte jeg ikke å trade meg ut av den situasjonen, fordi jeg kunne ikke noe om det på det tidspunktet, og jeg tenkte heller ikke på samme måte som jeg gjør i dag. Altså i dag ville jeg kanskje lette etter, finnes det noe? Altså i dag ville jeg brukt matematikk og datamengder til å skaffe meg data,
[49:40 - 49:56] finne ut er det noe som korrelerer med, som er likvid og som korrelerer med det jeg driver med her. Med andre ord er det noe som korrelerer med norske boligpriser. For eksempel, altså nå tar jeg fra toppen av hodet, og norske swap-renter. For faller det der, så går swap-renten oppover,
[49:56 - 50:12] på grunn av at bankene liksom får mindre sikkerhet, og da kan det plutselig være at bankene må låne litt mer. Så da kan du si at kanskje jeg burde gjøre noe i norske swap-renter for å dekke risikoen min på en mer effektiv måte enn det jeg kan få gjort
[50:12 - 50:27] ved å liksom stormselle boligen. Sånne ting vil jeg tenke på. Men nå har jeg ikke gjort det der eksperimentet, men jeg tipper at det der er et sted jeg kunne gjort det. Og så kunne du selvfølgelig shortet norske boligaksjer og den type ting, eller boligbyggere.
[50:27 - 50:43] Mulig at det går, men der tar du mye selskapsspesifikt risiko. Så hvis du har en der som sitter, som er veldig cash-rik, eller et selskap som er veldig billig, så kan det hende at noen går og kjøper opp i stedet, så får du den i ansiktet også, så da liksom taper du på begge fronter. Men derfor så ville jeg vel kanskje tenkt mer på å gjøre noe.
[50:43 - 51:00] Altså swap-rentekredittsspread, den type ting. Effekten. Men altså, fordelen i dag, og det er egentlig det vi fremtiller, er at det finnes så store datamengder tilgjengelig nå. Og det er så lett å ta de ned, altså dra de ned på en maskin
[51:00 - 51:18] og behandle disse datene og få noe meningsfylt ut av dem. Det fikk du ikke gjort på 80-tallet, 90-tallet, og egentlig gikk i begynnelsen av 2000. Men i dag soper vi de der ned. Hvis vi bare vet hvor vi skal hente dem, så gjør vi det på no time. Og tro meg, vi har analyssystemer som fort vil gå gjennom og fortelle om disse to tingene har noe sammenheng,
[51:18 - 51:33] altså det vi kaller, med et litt vanskelig uttrykk, korrelasjon, og finne ut hva vi skal gjøre med det. Det vil ikke tas veldig lang tid. Så der hjelper hastighet faktisk. Det vil ikke gå på mikrosekunder og millisekunder, men jeg tror ikke det vil ta ...
[51:33 - 51:49] Tror du du kan oppsette 100% av risikoen? Ja, det tror jeg du kan gjøre. Det er jo bare å snakke om hvor mye du tar i på den andre siden. Du må finne ... Du må ha kapital. Ja, men du må finne betaen mellom. Du må finne hvor stor renteposisjon
[51:49 - 52:06] trenger du for å dekke en bevegelse i egenomstmarkedet. En 10% fall i egenomstmarkedet, hvor stor renteposisjon må jeg da ha for å få den samme ... Altså det jeg taper på at boligen faller 10% er,
[52:06 - 52:24] la oss si at det var en halv million, bare for å ta et tal. La oss si at det er en halv million. Hvor stor rentebevegelse, gitt at jeg tror det blir en rentebevegelse her, hvor stor posisjon i renta må jeg ha for å tjene en halv million? Jeg tror du snublet over et vittig, interessant finansiert produkt der.
[52:24 - 52:40] Ja, det skulle ikke forendre meg at jeg nå setter folk i sving med å begynne å tenke på dette her. Men altså før ... Hvem vil ikke shorte norske boliger? Men altså, for Guds skyld, gå og gjør regnestykkene selv. Som sagt, jeg har ikke gjort dette regnestykket.
[52:40 - 52:56] Jeg føler meg at jeg er inne på noe her. Men det kan gå til at når jeg har sett på det ordentlig, at jeg finner noe som er enda bedre eller mer effektivt. Men helt sånn spesifikt, det er ganske interessant, fordi nå tok jeg og kastet ut noe off the top of my head,
[52:56 - 53:12] som er noe som det er mest ingen som diskuterer. Aksjekurser i Norge lenger, eller aksjet ... Aksjet-handel er ikke så interessant som det var, men alle diskuterer egendom. Ja, det synes hvertfall å være mye i nyhetene.
[53:12 - 53:28] Ja, og veldig mange er bekymret for hva som skal skje. Så jeg tror dette er en reell problemstilling. Det er mange som er bekymret for ... Kunne jeg laget et produkt som ville egne seg til å skjorte det norske boligmarkedet? Ja, det kunne jeg absolutt gjort. Hvis jeg satte meg ned og hadde det,
[53:28 - 53:44] så ville jeg klare å gjøre det. Det er jeg tenker på. I mine gamle dager som journalist, da det var for fem år siden, så stilte jeg de samme spørsmålene til ganske mange, og det var ingen som klarte å svare på det. Så jeg tror du er inne på noe der. Ja, men jeg ville klare å gjøre det,
[53:44 - 54:00] men jeg har ikke noe behov for å lage sånne produkter for folk, for jeg driver med noe annet. Men hvordan vil du da ta det? Du sitter med talgmateriale. I verste fall sitter du bare med fysisk graf. Jeg trenger talgmateriale. Jeg trenger talgmateriale,
[54:00 - 54:15] og så vil jeg se på tidsrekkene, altså gjøre forskjellige korrelasjonsberegninger på tidsrekkene, og sensitivitetsanalyser. Altså rett og slett statistisk arbeide, et godt statistisk arbeide på det. Men så vil jeg også legge inn elementer.
[54:15 - 54:32] Du må ha markedskunnskap også for å forstå hvordan markene virker, for det kan hende at når du når visse nivåer, så skjer det visse ting, ikke sant? Altså sånn av og til gjør det i markeder, så du må ha kunnskap om det du driver med. Det er ikke nok. Altså dette gjelder finans i dag.
[54:33 - 54:51] De smarteste innen finans i dag, det er ikke han som er en super trader eller super investor der, det er heller ikke han som er den beste programmereren og den beste til å kode dato, og den som gjør det raskest. Det er kombinasjonen av disse her. I dag er det team effort, hvor du trenger,
[54:51 - 55:10] for samme person er ikke ekspert på alt. Jeg har en kollega, han kan begge domenene, han kan finansdomene og han kan programmeringsdomene, men for å få spisskompetansen, så har vi folk som er eksperter på akkurat den lille biten
[55:10 - 55:25] som de skal gjøre, og alle er avhengig av hverandre. I går var jeg på Blindneren og vi hadde møte med en foreleser som er kommet fra USA. Han er borte i et halvt år.
[55:25 - 55:44] Han har bodd i Chicago, eller i hvert fall i USA siden 1984, og driver med stokkastiske modelleringer som er nærdete type finans. Det bare slår meg i den diskusjonen som foregår
[55:44 - 56:00] på ikke så vanvittig høyt matematisk nivå, det som var i går, men konseptene vi snakker om er vanskelige. I hvert fall for meg er krevende. Konseptene er krevende.
[56:00 - 56:16] Jeg merker at hodet mitt sakrer av, jeg må bruke tid på å tenke gjennom det den andre sier for å fullstendig forstå det. Han er et godt eksempel. Han fortalte en morsom historie hvor han hadde publisert i et veldig kjent tidsskrift
[56:16 - 56:35] og var veldig fornøyd med denne matematikken han hadde oppdaget og mente at dette her måtte jo være veldig bra innenfor finans. Han tok kontakt med et av USAs ledende hedgefond på dette. Han spør om han kan sende vedkommende dette,
[56:35 - 56:51] this paper som det heter, med dette, og han sier ja. Han sender dette over, og så ringer han etterpå, en stund etterpå, og hører litt sånn. For å høre, er dette noe du kan bruke? Så sier han, nei. Hvordan vet du det? For det har jeg allerede prøvd.
[56:51 - 57:07] Han ser på paperen her. Nei. Før. Før. Det var bare ikke publisert. Så smarte mennesker. Det verste var at du kunne tenke deg at du ville bli lei deg fordi du trodde du var først med det du publiserte, og wow, jeg var den første.
[57:07 - 57:23] Han syntes faktisk at det var morsomt og interessant at næringslivet, og i dette tilfellet hedgefond, faktisk, og han sa det er klar forskjell mellom hedgefond og andre typer fond. Der er det mye mer nytenking av denne type art enn der andre steder, og det er kanskje grunn av naturen
[57:23 - 57:39] til den type fond. Men ... Det er jo det at man kan bruke forskjellige instrument. Jeg synes det var veldig interessant. Jeg vil gå tilbake til det vi sklei bort fra nå. Hvordan du går fram for å velge ut, altså rent sånn nuts and bolts,
[57:39 - 57:55] hvordan man velger instrumenter å handle. Du handler i de mest likvide instrumentene som finnes. Ja. Men ... Også tidligere i likvide, men da er jeg veldig ... Men der passer jeg alltid på at jeg har
[57:55 - 58:11] det vi kaller nedsidebeskyttelse, at jeg sitter ikke ... Ta for eksempel den CDS-posisjonen som ble gjort i Spanien i 2007, hvor vi går short spansk nasjonalgjell. Til å begynne med, så ...
[58:11 - 58:29] Vi hadde et tema, vi hadde et investeringstema, nemlig at Spanien kunne ikke bli bedre enn det var. Så egentlig, det var bare mulighet at ... Altså, når noe er på toppen, så kan det bare gå nedover. Det var liksom hypotesen. Hvordan utnytter vi det? Jo, første vi så på var å shorte spanske boligbyggere,
[58:29 - 58:45] eller spanske banker, aksjene. Og da tok vi kontakt med Morgan Stanley, altså lånedesken til Morgan Stanley om det. Og vi kjente folk der, og de sa, du kan godt få låne disse her, men vær oppmerksom på, de gutta spillere ...
[58:45 - 59:00] De som låner ut, som er forsikringsselskapene, de short-spiser, de er kjent for å short-spise. Plutselig kaller de seg tilbake igjen, og så må alle løpe og dekke seg inn igjen. Så de var ikke ... De sa, ha det i bakhodet. Det er jo et kjent problemstilling med shorting,
[59:00 - 59:15] klassisk shorting. Ja, og det kan skje. Men det var greit å få den heads-up-en. Og jeg hadde ikke lyst til å ta og sitte i en short-situasjon, altså hvor du plutselig blir skviset, ikke sant? Verre ting kan skje med deg. Det eneste jeg skal ... La oss si, det kom et oppkjøpstilbud,
[59:15 - 59:31] altså det var 100% over børskurs, ikke sant? Du ville tape uendelig på dette. Så det var ikke den ... Jeg likte ikke det. De hadde ikke et opsjonsmarked som var bra, altså index-opsjonsmarkedet var ikke noe bra. Men generelt er opsjonsalternativene det vil si ... Opsjonshalvkan er ...
[59:31 - 59:48] Kan være bra. Nei, du kommer an på hvis det markedet er likvid og opsjånene er prisetrykt, og du får ... I JGBs, altså japanske statsobligasjoner, er det ikke det. For det funker ikke, det er markedet alt for kort. Så du får ikke brukt det, så da må du gjøre det på swappene.
[59:48 - 01:00:03] Altså du må kunne sånne ting at jeg får ikke gjort det på opsjånene på statsobligasjonene, er ha bare tre måneders løpetid. Det er ikke det jeg prøver å dekke. Jeg prøver liksom å dekke mye lengre horisont enn det. Da må jeg gjøre dette på en annen måte.
[01:00:03 - 01:00:18] Da må du inn i renteswapper og et annet marked. Så vi så på det, så sa vi, ok, ikke aksjer. Hva sitter vi med da? Jo, vi kunne gjøre valuta. Valuta, det er euron. Vi skal ikke ta hele eurosån,
[01:00:18 - 01:00:36] det var spaningen vi var ute etter, ikke sant? Altså, pesetasen var jo ikke lenger. Bort med den. Så driver vi og ser på kreditinstrumentet. Boom, CDS, hei, her har vi noe. Da er CDS et supereksotisk produkt. Supereksotisk, men gir oss nedsidebeskyttelse.
[01:00:36 - 01:00:52] Hvis vi tar feil, så taper vi to. Hva er det som kan skje med den CDS-kontrakten? Den kan gå fra 275 til null. Men altså null, ikke engang USA-seal, som på det tidspunktet var den som var regnet som den sikreste i verden, har null. Ikke sant? Den handler på én.
[01:00:52 - 01:01:07] Så 275, la oss si at 275 kunne bli i verste fall til halvannen. Your worst nightmare. Altså, det fantes ikke volatilitet i verden, det fantes ikke usikkerhet. Spanias økonomi tredoblet seg, eller gjorde noe sånt, ikke sant? De plutselig gjorde som Emiraten
[01:01:07 - 01:01:25] og fylte sand ut i havet og bygget videre retning Nord-Afrika. Plutselig annekterte mer et havområde. Noe sånt, kanskje halvannen. Men altså, 275 kunne bli til halvannen, men min idé var at det skulle bli til 30,
[01:01:25 - 01:01:43] og i beste fall til 150. Så da gikk det til 400. Men på generell grunnlag, altså din bakgrunn som helseforforvalter, så er du alltid på akte etter, eller nå putter jeg ordet i munnen din, men generelt er du på akte etter noe som har en gønstig utfallstruktur,
[01:01:43 - 01:01:58] altså liten neside og stor oppside. Gønstig profil. Helt riktig. Jeg har en historie som, jeg skal ikke fortelle så mye detaljer, men i korte trekt, så var det en som risikerte
[01:01:58 - 01:02:14] hele formuen sin, en nordmann, på veldig, veldig store penger, og hadde mulighet til å tjene to millioner. Fikk anbefaling av et meglehus, og ble sittende sine, men klarte ikke å selge det
[01:02:14 - 01:02:29] under finanskrisen, og alt røyk. Og finnes det, mener du at det finnes noen ganger der det er verdt å risikere hytte og hus og alt for å tjene sikre ting, garanterte ting? Eller er det alltid en dårlig dag?
[01:02:29 - 01:02:46] Hvis den sikre tingen har på en måte en avkastning som tilsier at den ikke er sikker, men andre ord, den er så god, da er det noe gærent. Da har den en feil etstede,
[01:02:46 - 01:03:02] og det behøver ikke være at demningen sprekker, men du må på en måte være oppmerksom på at her i ligger en feil. Ellers må du ha tro på at alle vil deg godt. Dessverre er ikke verden sånn.
[01:03:02 - 01:03:17] Og den CD-S-en din hadde jo et sånt feil. Den hadde jo den vanvittige problemet med at det var et privat pris av markedet. Ja, du kan si at hvorfor CD-S-en var så billig som den var, var nettopp at folk var grådige.
[01:03:17 - 01:03:33] De kjøpte obligasjoner, og så konkurrerte de med andre. Fond kjøpte obligasjoner, pensjonskaster kjøpte obligasjoner, forsikringsselskaper kjøpte obligasjoner for å få avkastning på kapitalen sin. AIG, American Insurance Group,
[01:03:33 - 01:03:50] en av de største forsikringsselskapene i USA, utstette jo sånne i hevetal, fordi de skulle ha litt mer avkastning enn de obligasjonene ga. Så det de gjorde var jo å øke risikoen sin på obligasjoner hinsides.
[01:03:50 - 01:04:07] Men de brukte jo ikke, ikke sant? Altså hvis du kjøper en obligasjonsportefølje og den koster deg 100 millioner, så bruker du 100 millioner kroner, ikke sant? Sånn, du putter i dette. Altså, la oss si at du ikke finansierer den, noen gjør det. Men CD-S-kontraktene ville gi de
[01:04:07 - 01:04:24] avkastning på toppen uten at de puttet ut mer penger. De slapp å stille sikkerhet for det. De hadde linjer mot Morgan Stanley og sånn. Så det var liksom så mye penger som var desperat på jakt etter mer avkastning, litt som du forteller, noen som risikerer hele formunen sin,
[01:04:24 - 01:04:40] hundrevis av millioner for å tjene to. Og det var akkurat det de gjorde. Altså, fordi alt var jo så bra. Alt var jo så bra i 2007, hva skulle gå gærent der da? Ikke sant? Hva skulle gå galt? Det er på samme måte som dop. Her på Tromsø kan du kjøpe
[01:04:40 - 01:04:58] verdens dyreste drink. Virkelig? Det er det sikreste topp-tinget jeg nå har. Ja, det må det være. Du kan kjøpe drink til 25 000, tror jeg. Oi. Ja, den svinger. Og Tromsø er et sted der sånne ting ikke skal finnes.
[01:04:58 - 01:05:13] Ser du noe sånn nå, tenker du makroøkonomisk på ting siden du er så kortsiktig? Ja, ja. Og jeg mente jo, dette ble spurt mange ganger i fjor, hva er den beste tredjen i år? Hva er den beste tredjen du ser nå? Og det er liksom sånn,
[01:05:13 - 01:05:30] gjennom midten av fjor, så var det der, og da ventet jo alle, jo, det er denne og denne aksjen, eller noe sånt. Og så sa jeg, vet du hva, den beste tredjen jeg synes er der, det er å gå kjort statsobligasjonene med negativ yield. Jeg sa, du kan absolutt tape på det,
[01:05:30 - 01:05:46] fordi negativ yielden kan bli enda mer negativ. Altså med negativ yield, så betyr det at når du går kjort den statsobligasjonen, så blir du betalt for det. Mens hvis du går kjort den vanlige obligasjonen, så betaler du renten på statsobligasjonen for å være kjort. Så her får du penger for det.
[01:05:46 - 01:06:02] Så jeg sa, kjorte statsobligasjoner med negativ yield. Jeg sa, du bare, hva? Gira. Ja, jeg ville gjort det giret, absolutt. Fordi at dette er jo en ting som du har snakket om flere ganger, det kan være at du har blitt citert flere ganger, men det er at gira statsobligasjoner
[01:06:02 - 01:06:18] historisk sett har vært det bedre investeringen i aksjer? Riskogjustert? Definitivt. Altså risikogjustert, så har det vært mye bedre enn aksjer fra 80-tallet og frem til mortslutten av i fjoråret.
[01:06:18 - 01:06:35] Så folk som da igjen, vi var inne på dette her, vi har en mengde risiko, hvor får jeg best betalt? Det var et sted du fikk best betalt, men så sier folk, ja, men da må jeg belåne, det høres farlig ut. Men det du har gjort, det er bare flyttet risiko-kontoen til akkurat det samme risikonivå som du sitter på når du sitter på aksjer.
[01:06:35 - 01:06:51] Men du har ikke risikoen med at sjefen begynner å få stort ego og gjøre et idiotisk valg eller en eller annen selskapsspesifikt risiko som du ikke har peiling på? Nei, altså du kan si at du har, nei, altså det finnes alltid risikofaktorer som kan ramme oss,
[01:06:51 - 01:07:07] men poenget mitt er at du har den, altså du har tatt den der risikoen. Jeg har så mye risiko jeg ønsker å ha. Risiko kan forklares som, eller beskrives som, normalt sett som volatilitet, altså hva er sjansene, ikke sant? Og hvis du vet hvilken volatilitet du vil ha,
[01:07:07 - 01:07:23] hvis du har, hvis du godtar en årlig volatilitet på 16%, så betyr det at du godtar 1% svingninger på porteføljen din om dagen, sånn i snitt, det kan du leve med, ikke sant? Det er greit.
[01:07:23 - 01:07:38] Og så sier folk, det høres litt mye ut om dagen, men aksjer har stort sett svingt mer enn det, bare så det er sagt. Men, også sier du, hvor er det jeg får den beste avkastningen, hvis jeg tar den risikoen? Altså hvis du hadde to bøtte ved siden av hverandre, ikke sant, da sier vi vi bruker det til 16%,
[01:07:38 - 01:07:54] du har to med 16%, og den ene, der får du 8% avkastning, og den andre får du 12%. Hvis du har 16%, da ville alle, ville ha gått og sagt, jeg tar den med 12%. Men det har ikke folk gjort. De har tatt den med 8, de. Ja sant, yes.
[01:07:54 - 01:08:10] Nå var jeg smart. Nei, jeg var ikke det. Hele finansmarkedet styrte deg til feil bøtte. Ja, men hele, altså rent som praktisk, jeg tror ikke det er mulig, med tradisjonelle instrument da, for en privatperson å kjøpe gir av statsobligasjoner.
[01:08:12 - 01:08:27] Jo, jo, jo. ETF'er kan jo. Uten å være proff-investor. Ja, ja, ETF'er kan gjøre det, og på andre måter, men det hadde ikke vært noe problem å sette opp et fond, som gjorde akkurat det motsatt. Altså i dette tilfellet, shortet statsobligasjonen som jeg var ute, det hadde ikke vært noe problem å sette opp et fond hvis du drev med dette her.
[01:08:27 - 01:08:43] Enkelt, og da kunne så mange investor som de ville, investere i det der fondet. Men er det det at obligasjoner er usexy, er det det som er et problem? Ja, altså delvis, ja delvis usexy, og hele finansmarkedet, det var å styre deg mot aksjer. I morgen tidlig,
[01:08:43 - 01:09:01] åpne disse to norske næringslivsavisene, og se hva de skriver om. Det er ikke mye som skrives om obligasjoner der, med mindre det er obligasjoner som har gått til helvete i in offshore sektoren. Hvis noen har nevnt en statsobligasjon der,
[01:09:01 - 01:09:17] så blir jeg skikkelig overrasket, men jeg kan garantere at de har nevnt en hel hava av selskapet på å slå børs. Så dette er jo markedsføring kun. Hvor tjener finansbransjen høyes kortasje? Statsobligasjoner eller aksjer? Gjøstebaksjer. Nå er det ikke så mye kortasje i aksjen lenger,
[01:09:17 - 01:09:33] heller. Nei, men det er mer enn det er i statsobligasjoner, det kan jeg forsikre deg. Men det er en veldig interessant tredje. Å gjøre det via et derivat er jo veldig attraktivt. Men poenget mitt var bare at, som jeg sa til dere, at du kan gå tape.
[01:09:34 - 01:09:50] Negativ kan bli mer negativ, altså negative rentene kan bli ytterligere negativ, men det er en grense for denne galskapen. Slik at du må tåle det vi kaller mark-to-market, altså daglig verdivurdering, som viser et tap,
[01:09:50 - 01:10:06] men du får rente hver dag som kompenserer for … Det er veldig attraktivt. Det var liksom så superattraktivt. Hva svaret? Er så vanskelig å forklare til investorer, så vi prater stort sett mer om å makse, vet du. Det er svaret du får. Igjen er det finansbransjen som styrer deg,
[01:10:06 - 01:10:21] hvor det er mye lettere å selge dette. Men det som er så interessant med denne ideen er at den er så utrolig konkret, og så kan du backe det opp med så mye data. Ja, men du kan si … Men vi må også huske på at det er alltid mulighet
[01:10:21 - 01:10:37] for å tjene penger, og folk må akseptere … Nei, men poenget mitt er at folk må … Selv den beste ideen, så må folk akseptere at her er det en mulighet for at man taper penger. Det er viktig, fordi det er … Men negativ rente skaper et rart marked.
[01:10:37 - 01:10:52] Ja, det gjør det. Det er ment å skape et rart market, ikke sant? For det er ikke et normalt market de har negativ rente i. Men så kan du si at det er greit, vi er her og nå, men hva tror jeg om fremtiden? De aller fleste … Men det er det morsomme, men det er det morsomme er jo at
[01:10:52 - 01:11:09] de folkene som ikke er villige til å ta en posisjon, altså short en obligasjon som har negativ rente, er de samme som tror at veksten kommer og inflasjonen kommer. Altså de to tingene, det er to motstridende tanker. Tror du vi får se noe til inflasjonen
[01:11:09 - 01:11:26] som følger av alle de milliardene vi har? Ja, det kommer til i USA, det er en viss grad av det der. Jeg tror ikke … Nei, men jeg tror ikke på at den will run rampant over natt. Ikke det helt tatt, det tror jeg ikke.
[01:11:26 - 01:11:42] Svart imot så tror jeg at sentralbanken kommer til å rast være på banen hvis det begynner å skje, men draget må jo begynne å bli sliten. Man får jo ikke til, ikke sant? Men det er jo det som er det viktigste. Man får jo ikke til, ikke sant?
[01:11:42 - 01:11:58] Men på den andre siden, altså man kan jo … Han vil jo kunne argumentere med at ja, hvordan tror det hadde gått hvis jeg ikke hadde gjort noe? Men det er jo altså … Det finnes jo en teori om at finanskrisen er ikke over. Vi har bare forsøvet det opp igjennom,
[01:11:58 - 01:12:13] og nå er man på … Det ser ikke sånn ut på overklassen, holdt jeg på å si. De mest velstående har jo på en måte gjort det fantastisk. Jo, men tenk da, du startet på personlige tragedier med foreklausjere. Flyttet deg til …
[01:12:13 - 01:12:32] Og det er jo … Det er jo ikke noe original idé for meg i det hele tatt. Jeg prøver ikke å påbruke det, men at du har for heltid å forflytte deg. Så selskapene, så byer, kommuner, så nasjoner. Nå er det i stedet USA, Asia og Europa.
[01:12:32 - 01:12:50] Og det er jo ingenting som tilsier at den risken er tatt ut. Den som bygget seg opp så utrolig lenge. Nei, og noe av risken er jo tvert imot holdt nede, nettopp gjennom kvantitative rettelser. At da har ikke de naturlige økonomiske
[01:12:50 - 01:13:06] og finansielle mekanisme fått lov å virke. Altså, vi pumper oss full av bedøvelse. Og hvis du har en skade, altså jeg har jo gjort det selv, hvis jeg har hatt en kraftig skade, det eneste måten å klare å håndtere
[01:13:06 - 01:13:21] denne her på kort siktig, er å bedøve den bort. Til du liksom når et eller annet sted hvor du kan få ordentlig legehjelp, så har det vært en måte å gjøre det på. Mens vi også sier i militæret,
[01:13:21 - 01:13:37] altså når du er på et skadested, så gjør du en sånn kjapp sjekk over alle som er der, bare for å se hvem som er, altså triasj som det heter, for å se hvem som er mest kritisk. Og det er ikke han som skriker,
[01:13:37 - 01:13:54] altså han kan du faktisk snu ryggen til, for han er sin egen monitor. For så lenge du hører lyden fra han, så vet du at han lever, og du kan da jobbe på han som ikke sier noe, og som er i feil med å blø ut, han jobber du på, han er bevisstløs. Det er først når lyden blir borte bak deg,
[01:13:54 - 01:14:10] da skjønner du at, altså da må du ta en kikk. Og sånn er det, altså du har naturlige mekanismer som ikke har fått lov på en måte å virke over en rekke år, og så sitter alle og håper på at, ja, men det er sikkert blitt borte,
[01:14:10 - 01:14:28] behovet er borte, presset er borte, og så videre, men det vet vi ikke, for dette er et eksperiment som aldri har vært gjort før. Vi har aldri gjort det vi har drivd med nå. Så ingen vet utfallet, det er det som er så morsomt, alle snakker med bombastisk sikkerhet om utfall, enda vi er på nytt territorie.
[01:14:29 - 01:14:49] Vi er, vi seiler, vi seiler mot horisonten, et horisont hvor ingen har vært før, og så skal vi vite hvordan den ser ut når vi kommer dit. Og her er det sikkert palmer, og vi blir tatt imot av kvinner i basskjørt.
[01:14:49 - 01:15:04] Vi vet ikke om det er drager eller noe, men vi tror at det er kvinner i basskjørt. Jeg tror det er et bra sted å avslutte. Igjen, så her er episode nummer to, og vi går dramatisk overestimert tid, så dette får bare bli lengre enn vi hadde estimert.
[01:15:05 - 01:15:20] Så vi skal lage en del episoder fremover, og ta forskjellige tema i dag, hva tema er ditt livstred, som da var spanske CDSA. Den høyeste avkastningen jeg kan avslutte med, det som er sedd,
[01:15:21 - 01:15:39] tror jeg er det ekte paret som investerte i Warren Buffett omtrent på dag 1, og såtte hele V1 opp. Det er cirka en million prosent. Ja, det kan fort bli penger av sånt. På håp at de tar ut noe penger de har litt årlig.
[01:15:39 - 01:15:55] Det er mulig å gjøre det her da. Jo, men at de nyter noe av det, og ikke bare sitter her nakket. Jeg tror de er døde faktisk nå. Det er jo på en måte moralen i historien, hvis du blir sittende for lenge, så dør du uansett. In the long run, og så videre.
[01:15:55 - 01:16:12] Ja, nå høres det litt sånn. Roll set. Zero edge. Nei, ikke der. Nei, men da går vi videre til episode 3. Som en liten avslutning på en av vår episode om både nåtida og fremtida,
[01:16:12 - 01:16:31] så sitter jeg her med Erik Hansen fra IG Markets. Jeg vet at IG har et algoritmisk system, sånn at du i praksis kan gjøre det samme som Peter gjør. Kanskje ikke like raskt, men du kan definitivt gjøre det samme. Ja, absolutt. Via IG kom man i kontakt med et program
[01:16:31 - 01:16:46] som heter ProRealTime. Det er ikke vårt egne program, men vi har samarbeidet med dem så man kan handle via dem. Det er en analyserhandelsapplikasjon der man kan bygge opp automatiske tradingsystem. Det har blitt veldig poppisk seneste året.
[01:16:47 - 01:17:06] Hvor mye må man jobbe med? Hvor vanskelig er det å lage en algoritme? I Norge er det typisk at man snakker om robothandel, at det er så farlig og negativt. Men jeg synes at det er sånn at alle proffene gjør det i dag. Det blir mer og mer vanlig. Man må også skilje på high frequency trading
[01:17:06 - 01:17:22] og robothandel eller algohandel. Algohandel betyder ikke i seg at traden går jetteofte, utan det kan være at du kan swingtrade på et algosystem.
[01:17:22 - 01:17:42] De fleste av mine kunder som kjører automatisk system går ikke inn kortere enn en minutt. Det handler om at man gjør maks 20-100 affærer per dag. Visse kjører swingsystem som er matematiske.
[01:17:42 - 01:17:59] Det kan være å hitte trend-following systems eller mean reverting system. Det er veldig enkelt å bygge opp i det her programmet. Man behøver ikke være programmeringskunde. Det rekker at man har en idé i hovet,
[01:17:59 - 01:18:15] og så kan man bygge systemet i priority time. Mange som trader gjør det for adrenalinkick. Veldig, veldig unntilgent i mitt syn. Men når man tar bort adrenalinen med å trade,
[01:18:15 - 01:18:30] og at man i praksis kan bare dra på trening eller dra ut i sola mens du tjener eller tar på penger, merker du forskjell på resultatene? Nå skal man kanskje ikke børje med algoritmiske trading system
[01:18:30 - 01:18:49] og tro at det er veldig enkelt at man hitter noe som er bra, og så kan man ligge på stranden hele dagene og sola. Det her krever også veldig mye arbeid bakom systemet. Men man kan si at fordelen med et algoritmisk trading system
[01:18:49 - 01:19:06] er at du eliminerer de psykologiske aspektene i det. Det gjør at dine trades blir mye mer rasjonelle. Det svåre med trading system er at du virkelig forliter seg på det når du kommer inn i en lengre drawdown.
[01:19:06 - 01:19:22] Det finnes både for- og naktdeler med trading system. Visse av mine kunder handler diskusjonært eller manuelt, og gjør det jettebra. Visse av mine kunder er ikke like duktige på å handle manuelt eller diskusjonært,
[01:19:22 - 01:19:39] utan de påverkes av de psykologiske aspektene. Derfor vil de kjøre et algoritmisk trading system, for de vet at det vil forbettre deres edge. Hvor avancert kan man gå tilverks?
[01:19:39 - 01:19:59] Kan man lage en slags sintetisk ETF? Kan du handle basket? Er det egentlig fantasien som stopper korrekt å gå til det? Egentlig er det det. De ekstremt avancerte systemene bruker folk å kjøre,
[01:19:59 - 01:20:18] et program som heter Multicharts. ProRealTime, der kan man kjøre mest avancert, men kanskje ikke kjøre high frequency trading som noen større robothandlerfirmaer. Men jeg vet ikke om det er noen poeng å kjøre high frequency trading hvis du ikke er en stor trader.
[01:20:18 - 01:20:37] Exakt. At det er en spesifik strategi. Precis. Så dette er jo lømpet mot mer privat investerere. Det er jo for å gjøre det lettere, ikke det? Ja, virkelig. Denne møyeligheten fanns ikke for noen år siden, for privat investerere å bygge et algoritmisk trading system.
[01:20:37 - 01:20:57] Den møyeligheten har vi kommet til de seneste årene. Vi har øppnet dører for folk. Du kan bruke andre systemer kan du ikke det? Koble opp mot IG, eller har jeg misforstått? Jo, vi erbyrde et så kallet API.
[01:20:57 - 01:21:13] Har du et eget system kan du kopple deg mot IG via et API. Du fyder vår data. Det kan være at du kjører ditt system via Excel, eller du eksekverer dine affærer via Bloomberg Terminal.
[01:21:13 - 01:21:31] Også fast du eksekverer via et annet system, kan du gjøre det via IG, via et så kallet API. Peter snakket med meg om VIX-indeksen. Det som populært er kalt frykteindeksen.
[01:21:31 - 01:21:49] Det kom en handel av i København. Det er ganske populært nå. Ja, VIX-indeksen. Du kan handle hele verdens marknader på IG. Alt fra apelsinjuice til VIX. Er det noen som har tredje?
[01:21:49 - 01:22:04] Ja, ikke ofte kanskje. Jeg har kunder som har handlet apelsinjuice. Nå er det mer vanlig å handle kopparpriset efter Trump og så videre. Seriøst? Basmetaller og så videre. På grunn av at man tror at industrien kommer tilbake?
[01:22:04 - 01:22:23] Ja, det så man direkte etter han vant presidentvalet. Da han holdt talet så så man kopparprisene. De dro direktt så fort han begynte å prate om infrastruktursatsninger. Nå har traden avmattet seg litt den seneste tiden.
[01:22:23 - 01:22:40] Men absolutt, du kan handle på VIX. VIX handler via Futures. Vi erbyrer oss kjeftighet på Futures-kontrakten. Og den europeiske VIXen også? Ja, det finnes en VIX-indeks på Eurostox.
[01:22:40 - 01:22:55] Den kan også handle på IG. Merker du at det har tatt seg opp? Nå har VIXen vært veldig lavt priset veldig lenge. Veldig unormalt lavt. Opsjonene har vært utrolig billige. Folk har ikke ville kjøpt forsikringer. Har du merket forskjellen på kunderne?
[01:22:55 - 01:23:10] Om folk har ville tatt bett på VIX? Nei, egentlig ikke. VIX har vært konstlagt låg den seneste tiden. Om man har kollet på SKU-indeks, har den vært veldig høy. Den viser tail risk.
[01:23:10 - 01:23:26] Men VIX-indeks viser den implisite volatiliteten- -. Det vil si den forventede volatiliteten.
[01:23:26 - 01:23:41] SKU-indeks viser hvor stor del av de som skydder seg- -. Mot et black swan event. Så den er jettehøy. Den var på rekordnivå ganske nylig.
[01:23:41 - 01:23:57] Som en liten degrasjon, så vil jeg fortelle en historie. I forsikringsbransjen har jeg møtt en kar- som jobber med reassurance. Han fortalte meg at hele forsikringsbransjen- Jeg så koke den etter et halvt minutt her. Hele forsikringsbransjen er prisa i praksis på-
[01:23:57 - 01:24:16] at hvis det er lenge siden det er krise, så faller prisa på premiumene. Når det kommer en krise, så taper alle penger der og da. Men så stiger premiumene over lang tid, og så tjener du masse penger på det. Så er krise positivt nytt. Det de sier i forsikringsbransjen er at det alle håper på-
[01:24:16 - 01:24:33] er jordselv i Kalifornien. Helt seriøst. Det er det de sitter i bransjen. Så jeg lurer på, hva du hører fra kunder? Hva er det folk tror, hvis du trader for eksempel VIX- eller du kjøper mye i forsikringer?
[01:24:33 - 01:24:54] Hva er det folk forventer det skal skje? Just nå ser vi en økad politisk osikkerhet i verden. Vi ser Trump som vant presidentvalget. Vi hadde Trump trade. Vi har sterkt dollar, sterkte råvarupriser, koppar, basmetaller osv.
[01:24:54 - 01:25:13] Vi har også sett at børsene har stiget kraftig den seneste tiden. Hvis vi kjører på USA-børsen, så er den verderingen- ekstremt mye høyere enn i Europa. Så jeg tror at mange... Vi har også franske valg som kan høye den politiske osikkerheten ytterligere.
[01:25:13 - 01:25:30] Så det finnes mange orosmomenter. Men framfor alt er det mange som er oroet over den høye verderingen i USA. Det ser man også blant mine kunder- som er veldig frestede til å bette mot USA-markedet og shorte.
[01:25:30 - 01:25:34] Nå må jeg si takk til Erik Hansen fra IG Markets.
