Vi har møtt fienden, og den er oss

Dette er den 208. episoden av Tid er penger, en podcast med Peter Warren.

Publisert Sist oppdatert

Automatisk transkribering av episoden

[00:00 - 00:19] Litt grønt og mye rødt i forrige uke. Hva synes du du sa før vi startet opp?

[00:19 - 00:35] Ja, det var jo det da jeg så på, nede over asset-listen vår, i forkant at vi skulle gjøre den der episoden. Det var faktisk det. Det var en veldig liten andel av den som var grønn,

[00:35 - 00:54] som viste oppgang, og en veldig stor andel som viste nedgang. Men jeg kan jo gå fort gjennom det. Det var amerikansk naturgass som ledte med en 6% oppgang, etterfølt av den ETF-en for biotek, den SPYderen, som var opp 5%.

[00:54 - 01:14] Oljeservice, til tross for at oljeprisen var ned, var ETF-en for oljeservice, OIH, opp 3%. Amazon og Shopify steg begge 5%. MSCI var opp 1%. S&P var samtidig ned 0,14.

[01:14 - 01:32] Jeg skal ta minus-listen etterpå, men det fikk meg til å gå bort og se på year-to-date. Rett før vi startet, så sa du noe om Argentina. Jeg husker ikke hva det var. 81%. Centralbankene steg... Det er to ting som har skjedd med Argentina.

[01:32 - 01:48] Centralbankene her var renta med 3%-poeng til 81%, og de stengte på fredag, og holder vel stengt i dag også, for de er tom for dollar. Ja. Men vet du hva de har gjort med aktiemarkedet der i år? Uten at du sjekker?

[01:48 - 02:04] For sikkerhet i himmelen. Helt riktig. 44% opp på Argentina, 41% på Venezuela. Russland, 23%. Irland, nå begynner vi å snakke litt med normale land, er opp 20%.

[02:04 - 02:28] Hellas er opp 20%. Inflasjonen har aktsjeverdia på papiret. Ja, og det må policy mistakes gjøre også, for det føler jeg at Macron driver og gjør for tiden, for der er det, til tross for streker og vold i gaten, så er CAC-40 opp 17% i år.

[02:28 - 02:47] Italia opp 16%. Danmark, nå snakker jeg om børsene, hovedindeksen opp 15%, Sverige opp 10%. Bloombergs Europa-indekse er opp 10%, Oslo-børset opp 1,7%. Så her sliter vi litt, men vi er bedre enn Thailand som er ned 7% hittil i år.

[02:47 - 03:06] Men det var en interessant... CAC-40 var interessant. Tror du det er totale energi? Jeg bare tenker på, Airbus totale energi, hvem er det som er andre som er store da? Jeg vet ikke, jeg har trøyet kakken veldig, veldig lite. Så jeg er faktisk ikke sikker, og siden jeg har trøyet den, så har sikkert mye endret seg der,

[03:06 - 03:23] for jeg var ikke en av de som var på listene over de tingene vi handlet kortsiktig. DAX og Euro stocks var på den listen. Så årlig til døgn er det faktisk Hermes, det er en luksusmerke, den sterkeste aksjen,

[03:23 - 03:43] og så LVMH, som også er luksus, Olloreal, så det er bare luksus som steg så langt i år. Men så har du de store... Det høres nesten ut som en mental utfordring. Det er veldig mye store som taler seg om stort selskap, og Airbus er opp 15% for eksempel.

[03:43 - 04:02] Så det er ikke bare rart at den indeksen er opp. Nei. Det tror jeg er første gang vi har snakket om Paris-børsen. Bortsett fra at det ble stormet i forrige uke. Ja, vi snakket om det. Vi snakket ikke om det, for det var etterpå, men jeg tror du la ut noe om den stormingen.

[04:02 - 04:20] Den bygningen er for øvrig fin, for det pleide å være en hedgefondkonferanse hvert år, som jeg var på, som var Eurohedge, som hadde det, så det var jævlig bra. Men de videoene fra Paris, når du ser dem storme i jordene i X-bygningen, jeg skjønner jo at det er mye cosplay, det er veldig mye symbolikk,

[04:20 - 04:39] men det ser veldig dramatisk ut når folk stormer en av Europas største børser med hva det kalles de der... Røykbomber? Ja, noe sånt.

[04:39 - 04:55] Men du ser også politiet der borte, de ser ut som noe ut av en cyber-skrekkfilm, ikke sant? De ser ut som en cyborg. Det er den der riot-squaden. For oss som har bodd i Frankrike, så har vi lært om at det, som alt annet, er også lagdelt i Frankrike,

[04:55 - 05:15] og den verste politiet der er antiterrorer, eller hva de kalles. De er ikke antiterrorer, de er anti-riot, jeg husker ikke hva de heter i farten, for de har faktisk en veldig bra gruppe, sånn alle norske beredskapsroppen. Men disse herregutta går da i sånn falskjermstøvler og hele greia til vanlig,

[05:15 - 05:33] men når de da kitter opp med fullt utstyr, så ser de jo ut som noe fra en svart snegge-movie, egentlig. Jeg husker dem godt fra... Det er så rart det, for alt er så lagdelt, men de verste politiene, de er glad i å slåss.

[05:33 - 05:51] De går ganske brutalt frem. Tror du det her har... Det har ikke hatt noen betydning for den personsreformen, men tror du det her vedvarende demonstrasjonen i Frankrike, tror du det får noen effekt? Det virker...

[05:51 - 06:09] Det har jo vært borgerkrig siden 1994 i Frankrike, bare i det stedet. Men Frankrike er også et av de landene som jeg mener hvor det er pågående policymistake. Så Macron ser ut til å eise det for tiden med å både...

[06:09 - 06:27] Da han dro til Kina og gikk ut mot USA og Europa, som da ikke måtte følge USA mer, og så videre. Jeg vet ikke hva han tenker. En dagen er han hos Putin, dagen etter hans skyring, ping.

[06:27 - 06:52] Det er noen dager mellom de to møttene. Ja, det er noen dager mellom, men det er tydelig at han har en veldig grandios visjon om sin egen rolle i dette her. Men når han blir sittende til bord som er Putin, og det er ca. to kilometer mellom det,

[06:52 - 07:11] på grunn av det langbordet til Putin, så er han ikke i den nærmeste krets. Det tror jeg ingen kan si. Så han blir sittende, så det er så vitt du kan se han. Jeg vet ikke hva han tenker, men han klarer ikke å splitte Europa, men han klarer definitivt å irritere på seg mange.

[07:15 - 07:36] Vi kan komme inn på policymistakes etterpå, for det er en av de policymistakene. Jeg tror mye av disse policymistakene som er gjort nå, og det gjelder Tyskland og Norge, det er en funksjon av at det har gått så bra. Tror du ikke det at penger blir dyrere, og så viser det alle svakhetene, liksom at tidevannet går ut?

[07:36 - 07:52] Jo, nå mener du? Jo, jeg tror det. Det går uten grunn til at vi får en vedvarende reiskris i mange europeiske land samtidig. Det er akkurat poenget mitt. Du får inn politikere som på en måte har...

[07:52 - 08:14] Det har vært en mevinn i forkant av dette her, og det har vært forholdsvis, for man skal aldri si lett, for det er klart at det må tas mye politiske beslutninger, som kan være vanskelig og krevende og veldig viktige. Den norske regjeringen som kom inn, den surfet på en bølge av mevinn,

[08:14 - 08:34] og så plutselig så snur vinden, og så har du et mannskap der som aldri har vært imotvind, som aldri har sett hvite skumtåper, og da sliter du. Jeg tenker et del på 90-tallet når du sier mevinn.

[08:34 - 08:53] Strengt tatt har noe mevinn vært i en eller annen forskjellig grad siden 1991. Og så tenker jeg bare på min barndom og sånt. Jeg var jo barn på 90-tallet. Ting var jo veldig stabilt, det er jo på mange måter kanskje det mest stabile tiåret noensinne.

[08:54 - 09:17] Men var ikke hele greia fundert på en enorm mengde naivitet? At for eksempel at Ryssland skulle ordne, og det var jo utrolig mye turbulens med parasjalssiden, og hele den overgangen, alt som skjedde der, og frislippet av markedet av Bill Clinton,

[09:17 - 09:34] men det var bare så mye naivitet da som la til rette for hvor naiviteten vi har nå. Jeg vet ikke om det går an å dra de koblingene en gang, men jeg føler at når jeg ser tilbake nå, så føles det som alle var så utrolig, utrolig naiv.

[09:36 - 10:00] Ryssland i dag, det er det jeg mener. Jo, men du kan si at man åpnet seg internasjonalt, det ble friere handel, det var mange ting som skjedde som på en måte ga en utrolig medvind. Og først og fremst så var det, det var i hvert fall fri Europa for å si det på den måten,

[10:00 - 10:16] selv om fra 80-tallet så hadde du konflikter, altså Russland inn i Afghanistan og så videre, som påvirket, og så gikk det jo veldig lenge uten at det var noe major,

[10:17 - 10:33] men så begynte, 9-11 var jo en av de tingene som slo ting om, fordi da ble jo artikkel 5 benyttet og... Ble det det? Det visste jeg ikke. Ja, det var jo egentlig det. Er det den eneste gangen?

[10:33 - 10:54] Ja, altså du kan si det ble jo sett på som et angrep, ikke sant? Norske styrker og andre NATO-styrker dro jo ikke til Afghanistan på moro selv. Åja, det har jeg aldri tenkt på at det var artikkel 5. Du vet at NATO egentlig er anti-Russland. Jeg er jo såpass ung at jeg har ikke det historiske perspektivet intuitivt.

[10:55 - 11:16] Men det er jo ikke så veldig rart at, altså det er jo mot Sovjet på en måte. Ja, altså du kan si at du hadde Sovjetunionen, så du hadde jo en enorm blokk der. Som man oppfattet som truende, og der ved NATO.

[11:16 - 11:32] Men vi hadde jo, altså poenget mitt er at det lengre, og det er jo akkurat det samme som det som skjer i finansmarkedene for denne saks skyld,

[11:32 - 11:51] altså det lengre du har en oppgang, det mer overbevist blir investorene at dette her er lett og at den skal fortsette. Og det er flere og flere som kommer med. Og det samme blir det politiske, og det lengre du har en oppgang i det generelle politiske klima, verdenshandel og så videre, og velstanden, det lettere synes jobben.

[11:51 - 12:13] Og du kan si at, det er jo veldig stigmatisk å si at det er mindre dyktige politikere, fordi hva er en dyktig politiker, er det en forhandler eller hva det er, men det er i hvert fall at du får mindre av de som har stått der når det virkelig har brent på dass.

[12:13 - 12:34] Og måtte ta de avgjørelser som er her, altså du, igjen dette med ledere i krig og i fred, det er gjerne veldig forskjellige typer ledere. Men bare se til Tyskland, og som er en del av det norske policy mistakes også,

[12:34 - 13:01] det er at man gjør seg totalt avhengig av russisk gass for sitt energibehov. Du har NATO, og bare tilbake til det du sa, at man så Trusselen fra Sovjetunionen, den ble jo oppløst, og så sitter du igjen med Russland, som det er vanskelig å kalle NR-venn.

[13:01 - 13:19] Så gjør man seg totalt avhengig av en potensiell finde for sitt energibehov. Til tross for advarsler så gjorde man det. Det er jo helt fantastisk. Det er jo rett og slett helt fantastisk at man gjorde det.

[13:19 - 13:35] Og så i tillegg så skal man stenge alle kjernkraftverkene. Men det der med den naivitet, og den der 90-tallets naivitet, må vi betale så utrolig dyrt for? Ja, men poenget mitt er det samme. Og hva gjør man i Norge, og dette gjelder ikke den regjeringen,

[13:35 - 13:55] men de politiske partiene var med på det, de gir bort retten til å fastsette norske strømpriser til Tyskland ved å øke kablene. Og jeg forstår godt alle som er nord for Sognefjorden, som er livredde for at det skal komme kabler

[13:55 - 14:15] som kan frakte strømmen fra nord og ned til Østland og deler av Vestlandet. Fordi de vet jo hvor det går. Det går jo rett ut, og da blir plutselig deres pris på strøm bestemt av en land i Tyskland,

[14:15 - 14:38] som kun skal dekke 5 prosent av sitt energibehov. Det skal da bestemme strømprisen i fauske. Det er jo klart at jeg forstår det, og så sier man at det ikke vil bli det hvis vi åpner, hvis man får i stand mer kabler

[14:38 - 15:00] eller større mulighet til å flytte strømmen fra nord til syd. Nei, og bare se hva de har gjort med Østlandet og forståvelig deler av Vestlandet også. Bare se på prisene der. Det var en venn av meg som heter Ole Kristian,

[15:00 - 15:25] som er tidligere finansjonalist. Han sa at prisbildet er for evve flyttet til Tyskland. For evve er det blitt flyttet prisbildet på norsk kraft. Det hjelper ikke om vi har børsen i Oslo, altså Nordpol. Ja, den er vel strengt tatt Ernyberg. Jeg er ikke sikker på om den er på den andre siden

[15:25 - 15:49] eller om den er på den andre siden. Men poenget er at det hjelper ikke å ha børsen her. Det blir likevel bestemt av Tyskland. Vi har gitt bort den. Permanent gitt bort muligheten til å fastsette egne strømpriser. Og det forsto, det tror jeg ikke en gang politikerne forsto.

[15:49 - 16:14] Ingen ønsker å se på det grunnlaget som ble lagt frem for politikerne, som få dem leste. Ingen ønsker å få det revidert og se om vi fattet beslutninger på riktig grunnlag. Det var ikke en eneste person som jeg kjenner i kraftbransjen som ikke forsto at dette ville bety vesentlig høyere strømpriser.

[16:14 - 16:30] Alle andre politikere sa at dette var en og to øre, og nå kommer trekken med Ukraina. Det har selvfølgelig påvirket, men vesentlig høyere strømpriser, for da visste man ikke en gang om Ukraina. De advarte at dette her vi garantert gjør det.

[16:30 - 16:54] Så bransjen var 100% klar over hva dette ville bety, og politikerne lukket øynene og sa at nei, det her kommer ikke til å bety noe som helst. Det er jo helt fantastisk. Det er vel antageligst den største policymistaken som er gjort, og som sagt, dette gjelder ikke regjeringspartiet.

[16:54 - 17:30] Her var det et bredt, ikke alle, bare så det er sagt. Det var ikke alle som var med på det, men det var et ganske bredt storting som var enige i det. Hvem var det som eide Nordpol før det ble solgt til Jylland Next? Jeg vil nesten tro banker, og det var vel bankene, de store eierne var det ikke der, og sikkert statskraft og så videre som var eier i Nordpol, for det var de som måtte stille opp med penger da Einar Aas gikk over henne.

[17:30 - 17:51] Så mye har skjedd der. Men det er jo som du sier da, alt det satt i utlandet, selv Børsen er jo ikke norsk lenger. Nei, altså selv om den er her, men du kan si at selv om den hadde vært norsk, selv om det hadde vært norsk eie, så er det ikke der problemet ligger.

[17:51 - 18:10] Problemet ligger i kablene, det er det som gjør at vi har permanent gitt fra oss muligheten til prissetting i Norge. Den bestemmes nå av noen, hva var det du sa, Svestvik Holstein eller et eller annet sånn.

[18:10 - 18:30] Så Jylland Next er jo i Amsterdam. Ja, men det var ikke det som er poenget. Det bestemmes av forbrukeren der, fordi det utgjør så liten andel av norsk, av energibehovet til tyskerne.

[18:30 - 18:54] Men hvis det utgjør 5%, hva er det du betaler for de siste 5 etter at du har tatt inn all den gassen du har behov for og brukt det kullet du har. Skaffedekkullet, det er de siste 5%, du bryr deg ikke om den prisen. Vi bryr oss om den prisen, fordi det bestemmer 100% av den norske prisen,

[18:54 - 19:18] men i Tyskland bestemmer den 5% av den tyske prisen for energi for oppvarming. Og det er den store forskjellen. Så her er vi. Det er viktig å påpeke det, for vi var jo tidlig å snakke om strøm når det eksploderte. Husk enda vi hadde en diskusjon på telefonen, vet ikke om du husker det,

[19:18 - 19:36] husk akkurat hvor jeg var når vi diskuterte det, og da var vi veldig i tvil om at strøm kom til å bli viktig fremover eller ikke, for vi hadde vel snakket litt om det. Og da var vi såpass i tvil at vi begynte å krangle om vi skulle fortsette å snakke om strøm eller ikke, og om det skulle være et tematikk,

[19:36 - 20:00] om vi skulle få sette fokus på det, fordi det var så uklart om dette var et blaff eller om dette var vedvarende endring. Og nå, ett år pluss senere, så er dette som betong, det er så tydelig. Det er en eneste stor bøyte som står i veien for oss i alle mulige sammenhenger.

[20:00 - 20:16] I likhet med skatten å jage ut firmaer og bare knuse norsk konkurransefordel når det kommer til næringslivet. Men den kranglingen vi hadde den gangen, det var ikke på at du og jeg ikke syntes det var viktig, det var andre.

[20:16 - 20:36] Ja, men det var jo andre som syntes at vi snakket for mye om dette her, og du og jeg som sa at dette her blir kjempesvært, det blir ekstremt betydningsfullt. Men så var det den der at andre tydeligvis mente at dette her var ikke verdt å snakke om, mens vi i våre hoder, og det var individuelt,

[20:36 - 20:54] hadde kommet til at dette her kommer til å bety veldig mye. Og så la vi oss med den der listen, eller på den kursen, at dette kommer til å være så betydningsfullt at før eller siden kom andre til å innsøe det.

[20:54 - 21:13] Jeg tenkte at norske bedrifter, det er jo et element her som ikke blir snakket om i det hele tatt, det er at grunnlaget for å drive, altså den norske økonomien, grunnlaget for å drive for eksempel hydro, eller lakseoppdrett, eller et eller annet, så har liksom løfte i Norge vært,

[21:13 - 21:29] det kjerneløfte har vært billig energi. Og energi og økonomi henger jo veldig tett sammen. Energitilgang blir sterkere økonomiske krefter, fordi at du trenger energi til alt som genererer økonomisk aktivitet.

[21:29 - 21:52] Og i Norge er vi født med utrolig mye flaks. Norge som nasjon har generert egentlig relativt lite, mens i kraft av der man har grensen og litt flaks med noen forhandlinger, så har vi både olje og vann, og vi har masse ting. Og nå er dette fordelen borte, kanskje permanent.

[21:52 - 22:12] – Ja. I've seen the enemy and the enemy are us, som admiralen sa, den nysgladdene admiralen, mener jeg sa. – Jeg husker ikke om han brukte flertall, men i hvert fall, hvis det er the enemy, så er det is.

[22:16 - 22:33] – Oliver Perry? – Ja, helt riktig, det var det. Perry var det som sa det. – I've met the enemy and the enemy, and they are ours. – Ours, det er det han bruker. – They are ours, det er det samme som de er oss. Vi er rett og slett vår verste fine.

[22:33 - 22:53] – Jo, men det er jo mennesker generelt. – Ja, men jeg tror jo at dette kommer av, det er akkurat som i lange oppgangsmarked, eller for så vidt lange nedgangsmarked, da blir folk så negative at de kan ikke se lyset igjen av tunnelen, og når det går oppover, så stirrer man rett og slett bare inn, da tror man aldri det kommer til å være einvært,

[22:53 - 23:16] som resulterer i at man er helt uforberedt på det som skjer. Og så er det policy mistake etter policy mistake, du lager grønnere som da risikerer både sin jobb og sine penger for å skape noe for fremtiden,

[23:16 - 23:37] blant annet å skape arbeidsplasser i håp om at det skal bli lønnsomt, du har laget et fiendebilde av dem. De skal tas. Hvordan er det mulig? Du startet med å love real lønnsvekst, til tross for at det viser seg at du visste

[23:37 - 23:56] at det ikke ville bli oppnådd, og til tross for at du visste at pristigningen ville overgå lønnsveksten, så kjørte man i gang med nye avgifter og øke skatter.

[23:56 - 24:19] Ja, men hva de skal gjøre? Det hele greia er jo at det går feil vei med hele verden. Og er Stoltenberg en flinkere politiker enn Støre, eller hadde Stoltenberg bare flaks med når han var statsminister? Det vet jeg ikke, jeg vil håpe at han er flinkere. Jeg har ikke mista trua for å si det på den måten.

[24:19 - 24:37] Hva er egentlig forskjellen som en statsleder kan gjøre i realiteten? For det er jo stort sett markedet som dikterer. Jo, men der går det på det. Du kan jo ikke bare si «det er markedet, jeg kan ikke gjøre noe». Markedet er så fart at jeg prøver å gjøre ting bedre.

[24:37 - 25:16] Vet du hva som er en sannsynlig årsak som feltet Sovjet som aldri snakkes om? Nei, kom igjen. Ok. Energi-nasjon, sier de i Russland.

[25:16 - 25:41] Sånn at jeg lurer på, finnes det talent i politikk, eller finnes det flaks? Jeg tror det finnes talent i, altså det jeg har trua, jeg tror det finnes flinke politikere. Men jeg tror da at det er ikke først og fremst at du setter deg på bølgen og finner den regjeringen som takler medvinn.

[25:41 - 26:01] Altså da velger du ikke folk utifra medvinn. Da må du sette sammen. Da burde du heller organisere deg litt som man organiserer et forsvar. Og ikke bare gi poster til venner og bli kjent. Det blir jo aldri noe problem likevel.

[26:01 - 26:19] Hvor gærent kan det gå? Så det viser seg at det kan gå ganske gærent. Men hvertfall er det et land, bare se på Norge, hvor du har offentlig sektor, utgjør det nesten en tredjedel av arbeidsstyrken? Mens snittet for OECD-land er 18%?

[26:19 - 26:37] Ja, det var jo det jeg fikk en spørsmål om i en uttalelse, kan jeg bare korrigere det. Så jeg sa tidligere at Norge i realiteten har en dramatisk høyere arbeidsledighet enn man har i dag. Og det er bare basert enkelt og greit på hvis vi hadde hatt

[26:37 - 26:56] offentlig sektor som matcher OECD-snittet. Eller amerikansk offentlig sektor, whatever. Så ville arbeidsledigheten i Norge vært en 15-18% eller noe sånt. Nå tar det masse forbehold og du kan kritisere den antagelsen der.

[26:56 - 27:14] Min antagelse er jo at en rekke av de stillingene er helt overfløde og blir ikke erstatt av en privat sektor. Nå er jo det et definisjonsspørsmål om hvordan du ser verden nå. Men det var det jeg mente med den uttalelsen. Men Sverige har jo også veldig stor, og Danmark har jo også veldig stor,

[27:14 - 27:35] offentlig sektor. Så det er jo et skandinavisk problem. Syke... Ja, vi har det, og så har vi den høyeste momsen i Europa. Det har jo også Sverige, Danmark og Norge. Sykefravær i Norge er jo to-tre ganger så høyt som OECD-snittet. Ja, hvor bra har vi det da? Hva var det vi var?

[27:35 - 27:52] Nummer syv på lykkeindeksen vi hadde falt ned av... Det der lykkeindeksen tror jeg ikke har vært i det hele tatt. Men den som er på plassen foran oss, det er et land som har fri dop. Really? Jeg mener... Ja, kanskje.

[27:52 - 28:10] Jeg vet ikke, det er så usannsynlig. Er det ikke det derfor folk doper? Der går de rundt i en sånn der rusrøyk hele tiden. Jo, men det er sånn så butal, ikke sant? Det er jo et land som er kjent for å fokusere på lykke. Det blir jo helt idiotisk, men det slår meg ikke sånn

[28:10 - 28:26] at nordmenn er utpreget lykkelig og happy. Jeg synes folk er strikt anspennende. Det slår meg ikke som Finland som ligger på førsteplass her heller. Har du vært i Helsinki på en mandag? Nei. Ikke gjør det. Ikke gjør det. I swear to God. Ikke gjør det.

[28:26 - 28:44] Kollega og jeg, vi reiste over på en mandag for vi skulle ha møter på tirsdag og onsdag og kom til Helsinki og flyttet inn på et hotell og så tenkte vi vi skulle gå og få tak i noen mat og det var ikke så lett å få tak i sånn viente oppe. Jeg tror det er Kempinski, er det ikke det hotellet heter i Helsinki?

[28:44 - 29:02] Kempinski. Kempinski, ja. Det er i Kjede. Ja, og så sitter vi der. Der var det ikke mange som var edre, for å si det forsiktig. Det er mandag, liksom. Og det husker jeg. Det var to jenter som satt sammen

[29:02 - 29:21] og det så ut som for oss å spise, men de må ha bare drukket antallis. Men hvertfall den ene kommer da i retning av oss, viser at vi hadde toalettet bak oss på venstre side. Og så ser vi hun kommer gående og hun er på høyde med oss og kaster henne opp på gulvet og går videre. Som om ingenting har skjedd.

[29:21 - 29:38] Jeg tror det samme skjer på Frogner også. Har det ikke Kempinski på Frogner også er det mulig at det også skjer der, det vet jeg ikke. Men vi bare, ja, sånn er mandag kveld i Helsinki.

[29:38 - 29:54] Det var, her må vi, her må vi, her vil du ikke være på fredag kveld, hvertfall helt sikkert. Vi var der allerede, så det var ordentlig bra. Men stemmer det at det var stille? For jeg har hørt historier fra, jeg har aldri vært i Finland. Det var veldig stille der.

[29:54 - 30:15] Ja, for at folk ikke snakket? Ja, jeg vet ikke. Du kan si at når det høres den mest amorøse kjærlighetsavklæring på finsk, det høres ut som en dødstrussel i mine ører, men det har noe med språk å gjøre, tror jeg. Det gjør virkelig det. Så det gjør ikke noe om du ikke gjør det

[30:15 - 30:32] for å sitte der. Men alt til det, de var greie å gjøre business med, de var veldig streit ordentlige å gjøre business med, det skal de ha, finner. Mina rakkastan sinua. Say what? Jeg elsker deg på finsk. Ja, det hørte jeg ikke.

[30:32 - 30:48] Mina rakkastan sinua. Ok, men jeg forstod at du løp ut en finger i hverdagen, så fikk du et nytt glas. Det skjønte jeg. Jeg prøvde å komme i amorøs kjærlighetsavklæring her på finsk.

[30:48 - 31:05] Ja, akkurat. Men sagt av en finne, så høres det ut som en drapsrussel, det kan jeg love deg. Nå har vi sporet gått av her. Ja, og vi hadde tenkt å gjøre det litt annerledes. Du nevnte aldri … Men kan jeg rette på meg selv igjen?

[31:05 - 31:21] Du gikk gjennom markedet, men du stoppet mitt inne. Jeg vet det. Jeg skal ta det siste, men la meg rette på meg selv igjen, for da vi tok opp sist gang, så kom akkurat den der nysflashen av at eurostokks var i feil måte

[31:21 - 31:44] å komme opp i det samme nivået siden 2007, så jeg leste rett av den og tenkte … Det er eurostokks 50, ja. Ja, eurostokks 50, men hvis du tar med utbytter … En tidligere kollega av meg, Øivind Tvilde, som ble sterkt kvantitativt bestrålt som barn

[31:44 - 32:04] og aldri kom seg over det etterpå, han tok da kontakt og sa der tar du grunnlig feil, hvilket jeg gjorde, for det tok ikke med utbytter, som gjorde at eurostokks er 50 prosent høyere enn det. Ja, det er det jeg skal si. Utbytter på de 50 største var. Men eurostokks 50 er nå over toppen fra 2007.

[32:04 - 32:22] Ja. Det er ganske mye de siste par dagerene. Ja, og hvis du da legger til, så er den egentlig over på total return basis. Tar vi de negative tingene i forrige uke, altså de tingene som falt mest, så var det jo vår grayscale bitcoin trust med ned 13 prosent.

[32:22 - 32:39] Det var vel bare … Så vidt jeg vet, så falt vel bitcoin med rundt ni, var det ikke det? Ok. Tesla falt 11. Bitcoin futures var ned 10 prosent forrige uke. Var den det? Ja, ok. Det er sikkert det. Men i hvert fall grayscale var ned mer. Tesla var ned 11. Blok, som er denne ETF-en for blokkjentselskaper, ned 8.

[32:39 - 32:55] Sølvprisen korrigerte ned 7 prosent. Brent korrigerte, altså brent olje korrigerte ned 6 prosent. Jeg har noen sølvsaker som forfaller i morgen. De er fortsatt in the money, men de holder pusten. Så det var egentlig det som skjedde.

[32:55 - 33:11] Jeg vet ikke om vi … Nå har vi brukt ganske lang tid på ting i forløpet, så jeg tror vi skal gå ned listen og du … Ja, nei, for vi tenkte vi skulle gjøre det litt old school. For før, når vi hadde podcast, så brukte vi bare å ha våre arbeidsdokument, og så bare jobbet vi oss gjennom det punkt for punkt, liksom.

[33:11 - 33:27] Det er lenge siden vi har gjort det, så det er ingen større tematikk i markedet akkurat nå, så det kan være greit å se på en del av de små. Ja. Så først kan vi starte med et spørsmål, da. Nå vet jeg ikke om du har sagt det her i podcasten. Jeg mener at du har sagt det, men … Nei, jeg har ikke det, men … Det var et spørsmål du fikk.

[33:27 - 33:45] Det var egentlig en påstand fra vedkommende. Så var Nasdaq har steget 20 prosent. Hvordan kan dette være et bedre marked? Ja, og det var jo egentlig på basis av at du, Portmeone, det spått i forrige episode, og «gun to my head», tror jeg du brukte, om …

[33:46 - 34:04] Jeg trodde markedet ville være høyere eller lavere ved utgangen av året. Og jeg hadde ikke tenkt gjennom det, bare så det jeg har sagt. Og jeg har heller ingen «strong conviction». Men skal man shorte det, så burde man i hvert fall shorte en oppgang, ikke en nedgang. Men i hvert fall, vedkommende mente at hvordan kunne det henge sammen når Nasdaq har steget 20 prosent.

[34:04 - 34:21] Så da har jeg nå sett over, for eksempel, altså i dot.com. Altså i dot.com-krisen så falt jo Nasdaq over 80 prosent. Og i løpet av den tiden så har den da følgende fem korreksjoner som er mer enn 20 prosent.

[34:21 - 34:38] Første var på 35 prosent, neste var på 28 prosent oppover, 46 prosent, 53 prosent og 21 prosent. Og det var en «have» av korreksjoner som var rett under 20 prosent. Så det at et marked går opp 20 prosent er ingen garanti for noe som helst.

[34:38 - 34:57] Og hvis du ser på finanskrisen, så hadde du to korreksjoner oppover på henholdsvis 22 prosent og 23 prosent. Så det er andre faktorer som spiller større rolle, og det er ikke en sånn benchmark at hvis noe har gått opp 20 prosent, så smelter det opp 100 prosent til.

[34:57 - 35:13] Det er et artig tilfeldighet. Fra bunnen siste året så er Nasdaq gått nesten i åpne 20 prosent. Men fra toppen de siste to årene så er Nasdaq også ned 20 prosent.

[35:13 - 35:33] Så akkurat midt mellom dagene. Det er langt opp til den toppen igjen, og det må stige mye for å... Fra 360 til 400 er det nesten 50 prosent oppgang for å gå tilbake til den gamle toppen. Ja, og du kan si at hvorfor jeg... Altså det er mange ting, og vi kommer inn på noen av dem, som kan gjøre det bullers her,

[35:33 - 35:49] eller i hvert fall flere ting som kan gjøre det bullers, men det er mer den situasjonen vi befinner oss i hvor det skal så lite til for å vippe dette feil vei. Og da er det delvis geopolitikk, for eksempel det som skjer i Russland,

[35:49 - 36:08] men Kina kan også endre på dette bildet brått, og så er det de tingene vi ikke har tenkt på, ikke har sett og ikke vet om, som kan gjøre det, i tillegg til høy inflasjon, høye renter, fallende verdier av priser,

[36:08 - 36:29] altså verdier på næringseiendom og så videre, og forsovet på buller i mange land. Så det er mange ting her som kan gå ordentlig galt. Ja, alle dager har du en sånn telefon fra 80-tallet i rommet ditt. Ja, jeg har den der sveivetelefonen. Den virker fortsatt.

[36:31 - 36:49] En ting som folk ikke så komme, da begynner jeg å jobbe med oss gjennom lista her, er en elbil til knappe 100 000 kroner ut av det blå, som er vel omtrent halvparten av neste mann på lista. Kinesiske by, det er som å lansere en bil som ser helt vanlig ut, den har et artig navn,

[36:49 - 37:07] Seagull, må ikke, og ser helt vanlig ut. Jeg har sett diverse bilsjornalister rapporterer derifra, og den ser overraskende komplett ut til å koste 100 000 kroner, altså 11 000 dollar.

[37:07 - 37:26] Og har en lang rekkevidde, men har en type batteri som gjør at den, noen kilder sier at den tar lenger tid å lade, andre sier at den er rask og hurtig å lade, det er litt billigere batteritype. Men det er, jeg vil ikke si en svart svane, men for bilmarkedet å få inn en ny aktør,

[37:26 - 37:43] selvfølgelig BID er ikke en ny aktør, Kinas største elbilprodusent, men en ny aktør med en sånn type segment, altså det her er jo... Er det årsaken til at Musk driver og senker priserne på Tesla hele tiden?

[37:43 - 37:59] Jeg har truffet noen Tesla-eier som har kjøpt i fjor, og er ganske forbanna på det der, men sånn er det nå. Ja, men å tro at en bil skal holde seg i verdi er vel det, apropos naivitet liksom? Nei, det har man jo ikke trodd, men det hjelper jo ikke det at noen kan kjøpe

[37:59 - 38:20] den samme bilen som du kjøpte for vesentlig mer, altså flonke ny, seks måneder senere til en billigere pris. Det hjelper jo ikke på å bruke bilverdien din i hvert fall. Men har det noe med det å gjøre, tror du? Er det derfor Tesla senker prisen?

[38:20 - 38:39] Sørgelig, det er jo prispress over hele verden, og det er masse lokale årsaker, det er masse ting rundt de forskjellige kvoterne, altså de forskjellige sånn... rabatterte ordningen, for i andre land enn Norge, Norge er jo en veldig spesiell posisjon med elbiler,

[38:39 - 38:56] det er jo nettopp det at elbiler er et mye rimeligere alternativ. I de fleste land er det jo ikke det. Så når du ser noen i Storbritannia snakke om en elbil, så snakker de om det som liksom er et luksusvalg, fordi at de har ikke 100% skatt på alle andre biler.

[38:56 - 39:12] Jeg tenkte en annen ting da. På grunn av kroneverdien nå, så må jo norske biler være dyrere enn danske biler for første gang. Danmark har jo alltid hatt veldig mye skatt. Ja, det er riktig. Det vet jeg ikke. Det må jo da. Det kan hende.

[39:12 - 39:29] Fordi at, tenk deg, dansk krona er pegga mot euroen. Så da er det bare Singapore som har dyrere biler, vanlige biler, enn Norge. Fantastisk, ja. Det var klart at det var klart. Har regjeringen nå slått seg til briste på igjen?

[39:29 - 39:51] De klarte å gjøre det så surt som mulig for befolkningen. På fredag hadde vi en ekstra episode der vi hadde Andreas Farberg fra KLP som gjest. Veldig god respons på det, og utrolig herlig å få en skikkelig informasjonspakke

[39:51 - 40:07] og lære oss noe nytt om det. Vi sender til de klippene av intervjua i slutten av denne episoden, for planlagt, når vi har en regle med det. Men det kom en oppdatering nå at næringsvinduens priser i Europa er tilbake på et 26-nivå,

[40:07 - 40:23] ned 21 prosent. Ja. Og ikke bare det, men CalTers, altså California Teachers, altså læreren i California, det er et svært pensjonsfond, bare så det er sagt. Det er et svært datum. Det er 100 milliarder dollar, er det ikke det?

[40:23 - 40:39] Ja, noe slikt, det kan vel stemme. I hvert fall de skriver også ned verdiene, og de mener jo også at næringsvinduene... Jeg tror de skriver ned med 20 prosent, tror jeg var det de fant ut. Og da de ble...

[40:39 - 40:56] Har de bestemt seg? Jeg trodde de ikke hadde bestemt seg. Jeg forstod det slik, men da de ble intervjuet om dette, så var jo en av de tingene, de presser jo på for å skrive det ned, og de mener at det er så lite transaksjoner i dette markedet,

[40:56 - 41:12] altså i forhold til det børsnoterte markedet, at prissignalene kommer alltid for sent. Så nettopp fordi det ikke er nok handler, og man bryr seg ikke om hvis det er bare en eller to handler,

[41:12 - 41:35] men de skriver også ned. Og dette er jo interessant ikke bare på grunn av nettopp det vi sier, og i hvert fall CalTers mente at den nedskriving de gjør på 20 prosent, den er forløpig utlukkende på basis av den effekten som de mener at refinansieringen, altså renten, har.

[41:36 - 41:57] Og de har ikke enda tatt hensyn til endringer i bruk. Altså med andre ord, det at man har hjemmekontor to dager i uken og den type ting, det har de enda ikke. Prisetinn, de har bare regnet seg frem til dette på basis av renteendringen.

[41:58 - 42:19] Ja, det er interessant. Jeg synes de, når du leste den artikkelen i Financial Times om det pensjonsfondet, jeg synes de virker utrolig profesjonelt. Men næringsenhedet er jo virkelig et under, altså med tanke på hvor stort det er,

[42:19 - 42:35] spesielt i pensjonsfond, hvor lite fokus det har vært over så lang tid. Jeg synes det er, jeg vet ikke, det er problematisk der. Ja, for all del. Hva med Fredriksen Fond? Stod ikke det noe om i ideen?

[42:35 - 42:51] Ja, jeg så den der og liksom hentet seg inn. Jeg synes den var, altså fonden er opp 18% i år. Altså dette er bare tallet, jeg har ikke noe syn på fonden, bare så det jeg har sagt. Men dette er et fond som Fredriksen var kjempe stor i, men som de har invitert inn mange andre investorer,

[42:51 - 43:08] og dessverre så gikk det ikke så bra da i fjor, da falt det 8-13%, så er det jo opp 18% i år, og det kaller man jo liksom å hente seg inn. Men hvis ikke jeg er helt sløv, og nå håper jeg eventuelt på nok en definitiv hvis jeg er,

[43:08 - 43:30] så betyr det egentlig at det er fortsatt ned 27%, bare så det jeg har sagt. Hvis de har 7 milliarder nå, så vil det si at de har tapt ca. 2 milliarder. Så det er greit. Jeg vet ikke om jeg ville brukt uttrykket hente seg inn, men på det, hvis man fortsatt er ned 27%, det er jo...

[43:30 - 43:47] Men jeg så at det sto at fondene var opp ca. 10% siden 2021, så Fredriksen har i hvert fall fått positive avgastning ut av dette. Det er jo bra. Ellers, når du ser på det som skjer i Ukraina nå, nå har det jo vært...

[43:47 - 44:07] Det er liksom sånn at jo flere som dør, jo mer klarer man ikke å følge med dag for dag. Jeg tror det er litt sånn menneskelig å prøve å skjerme seg selv. Og sånn som det har vært for meg personlig, så har det gått litt rykken opp hvor mye jeg følger med på det. Men helt til det siste, så ser det ut som at det i ferd med å nærme seg en offensiv nå,

[44:07 - 44:29] at Ukraina begynner å kvesse klør. Og vi så i dag var det noen angrep i Sevastopol, og det siste uka har vi sett videoer av noe som minner om falskjermjegere eller noen sånn type trening av ukrainske soldater, og det må jo indikere at de planlegger å gå bak linja.

[44:29 - 44:46] Er det ikke det? Ja, det kan jo gjøre det, men... Og så dronene angrep på skip i Sevastopol, altså på Krim. Er Ukraina i ferd med å lansere en offensiv nå? Det har jo vært snakket om det lenge, men samtidig så har jeg...

[44:46 - 45:02] Dette vet jeg ikke, men av det jeg har lest, så har jo ukrainerne sagt at de ikke har nok... De har ikke nok antiluftskjuts, altså til å ta ned droner og eventuelle fly.

[45:02 - 45:20] Nå er det jo ingen som har på en måte superiority, hva heter det på norsk? Luft her er dømmet der, nettopp på grunn av faren for å bli skuttene. Men de har brukt mye for å ta ned raketter, missiler og droner.

[45:20 - 45:40] De trenger mer av det, men slik jeg har forstått det, så trenger de veldig mye mer av artillerigranater også, som er av vesens betydning for dem. Og de har jo heller ikke fått på plass alle de stridsvognene som de trenger. Det begynner å nærme seg, men det er ikke kommet dit enda, så jeg kan vanskelig se at...

[45:40 - 46:04] Altså, mye mindre dette her er... ... er rett og slett desinformasjon. At man kan kjøre det i gang nå. Det er vel såpass vått i bakken også at det ikke er ideelt å dra det i gang enda heller.

[46:04 - 46:20] Så det blir litt interessant å følge. Jeg så for øvrigt fra... Dette var ti kilometer bak fronten hvor NRK var med en ukrainsk tank, som drev og øvde.

[46:20 - 46:41] Det er ikke langt unna, altså ti kilometer bak. Det er ganske modig hvis du setter deg på en tanks og drar rundt der. Hvis det ligger en av dronene og marker den tanksen, så kan det bli brennhet på no time. Oppsett av lære til modig journalist lik, tenkte jeg.

[46:41 - 46:57] Men vi får se. At det vil tilspisse seg utover nå, det tror jeg er ganske riktig. For de russerne har jo ikke... De har jo gitt fra seg halvparten av det området de initielt tok,

[46:57 - 47:13] og prøver å befeste seg så godt som mulig. Så... Og dette er jo ikke en... Det blir jo ikke status quo for noen av dem. Så noe må skje her.

[47:13 - 47:29] Det er i hvert fall helt sikkert. Apropos krig og ellendighet, du kan jo litt om det her. Ja. Så kan jeg spørre om du har vært i Sør-Sudan? Men... Det som skjer nå skjer i Sudan, ikke i Sør-Sudan.

[47:29 - 47:47] Ja, det er i Sudan. Jeg trodde det var... Ja, det er i Sudan. Sør-Sudan er mye roligere. Så området der er jo veldig, veldig dramatisk. Ja, altså Sør-Sudan er vesentlig mindre dramatisk enn Sudan. Sudan er... Det ligger der det ikke skal ligge,

[47:47 - 48:03] og nå har du da fått noe som begynner å ligne en borgerkrig der. Og så ser du at dette tilspisser seg. Vi vet jo blant annet at norske ambassade ble truffet først, og så snakket man om en artillerigranat og senere. Man snakket om at det var en missil, men det spiller ingen rolle hva det er.

[48:03 - 48:19] Man er utsatt. Men jeg må jo si at dette tester jo også beredskapen til de ulike landene, og hvilke kapasiteter de har til å sette inn. Og det er jo da...

[48:19 - 48:36] Altså USA og Storbritannia var veldig tidlig på den med å sende... Altså land som har beredskap og kapasiteter vil ha klare planer for ting,

[48:36 - 48:54] alle dette her. Og de planene vil jo da være for å evakuere sine folk ut av land. Og det er en komplisert prosess som da består av deler av selvfølgelig diplomatie,

[48:54 - 49:11] altså utenriksdepartementene. Det vil også bestå av etterretning, altså at man har grunnig etterretning før man gjør noe, og gjerne spesialstyrker som settes inn. Så nå, USA har allerede plukket ut folk, og det har Storbritannia,

[49:11 - 49:29] og nå mener jeg de norske ble også evakuert. Og pluss at, så vidt jeg vet, så var en norsk kontingent kommet til Djibouti, for det finnes jo sivile nordmenn her også, altså ikke UD-ansatte nordmenn.

[49:29 - 49:46] Så det er vel en eller annen contingency for de. Men dette er jo absolutt en sånn... En god test, det høres nesten grotesk ut, for det er ikke noe godt med å ha den i en krise- og krigssituasjon som man gjør,

[49:46 - 50:04] for den er jo potensiellt farlig. Men du må jo da ha pansete kjøretøy, du må ha et retning som forteller noe fornuftig om hva som foregår, for det er den styrken du tar ned dit, som da etter minst sannsynlig, i hvert fall for brittene og amerikaner,

[50:04 - 50:24] det garanterte er spesialstyrker, franskmenn også, men jeg vil tro at det gjelder også norske, at de har spesialstyrker, må, i og med at de er så bemanningsmessig underlegende, så er de helt avhengig av utrolig god etterretning for det de gjør.

[50:24 - 50:41] De kan ikke gå inn i en stor konfrontasjon eller en konflikt, de er nødt til å være en form for spydspyd som går inn, og som da diler med problemet. Hvorfor man bruker spesialstyrker og ikke vanlige styrker til denne type oppgaver,

[50:41 - 50:58] er rett og slett fordi hver soldat, for eksempel, i spesialstyrkene, er jo spesielt trent. De kan snakke med luftstøtte, de kan kommunisere med forskjellige andre ting,

[50:58 - 51:15] inkludert våpensystemer og så videre. De har spesialkompetanse på den type aksjoner, og gjøre aksjoner hvor man ikke er støttet av et stort militært apparat bak, så de er vant til å operere mer på egenhånd.

[51:16 - 51:33] Jeg vil tro at det kommer noen interessante historier ut av det som skjer i karton nå, og det som akkurat har skjedd, og det som skjer som følge av denne evakueringen. Men som sagt, det er...

[51:34 - 51:51] Svenskene skulle også sende en bevepnet styrke ned der, så det forteller veldig mye om et lands beredskap og hvilke kapasiteter man sitter på. Nå var jo også Sudan en koloni, britisk koloni.

[51:51 - 52:08] I sin tid, ja. Det er litt tragisk å se at det der henger med fortsatt, siden Storbritannia er så hett på grøten der fortsatt, så regner det med masse tilkobling til Sudan fortsatt. Ja, du kan si at...

[52:11 - 52:31] Dette området er jo... Du har jo Tjad i vest, du har Libya i nordvest, og så videre. Rett i nord har du Egypt, og det er jo for så vidt greit nok, men det ligger i dette sahir-beltet, som Centrale Afrikanske Republik ligger...

[52:31 - 52:47] Ja, det ligger lenger sydenn, jeg tenker på om det ligger sydvest. Men i hvert fall i et område hvor det har foregått mye turbulens, og hvor blant annet du har Vagnegruppen, som opererer i Tjad.

[52:47 - 53:07] Ikke at jeg tror at den er involvert her, hvertfall ikke som jeg vet om, men dette er et ekstremt urolig område. Ikke akkurat helsebringende sted å befinne seg. Så Søsudan er en helt annen sak, det er definitivt mye roligere.

[53:07 - 53:23] Så det blir interessant å se hva som skjer ut av dette her. Skal vi ta og hoppe litt? Vi kan ta litt til maskinlæring og AI. Kjapt. Jeg kan si at det har vært en omlegging av hva som er viktig de siste uka.

[53:23 - 53:41] Det er jo så ufattelig stor fokus på AI nå i hele verden. Så det virker som det går i litt bølger. Den siste bølgen, hvis jeg skal prøve å pinpointe hva det er, så tror jeg det er at data er viktigere enn for eksempel grafikkkort.

[53:41 - 54:02] At noen skal stille det opp mot hverandre. Så det som har skjedd de siste uka er at dem som eier mye relevant data, for eksempel Stack Overflow som har ekstremt mye programmeringsinformasjon, det er en samling av kode som folk har brukt for å løse problemer.

[54:02 - 54:18] Hvis du er programmerer så går du inn på Stack Overflow og kopierer noe derifra. Det er lagt som et forum på en måte. Dem har tatt betalt, og mer eller mindre alle andre som sitter på store datamengder den siste uka har introdusert en lisenseordning for kunstig intelligens.

[54:18 - 54:38] Sine dataset? Sine dataset, ja. For programmeringsdatasett har så ufattelig stor verdi. Nå eier jo Microsoft GitHub. Jeg vet ikke om de kan bruke dataen på GitHub eller ikke, men sånne typer eierskap har enorm verdi nå plutselig,

[54:38 - 54:54] fra en uke til neste. Det vi også ser er at for eksempel OpenAI har sagt at de ikke planlegger en ny versjon av ChatGPT, men det er raffinering av det de har. Veldig mye ser ut som at det handler om data.

[54:54 - 55:10] Informasjon du kan bruke for å trene opp for å raffinere disse tingene. Så det er den store nye trenden. Ellers har vi fått et tall på hva det koster å drifte ChatGPT.

[55:10 - 55:28] 7 millioner kroner om dagen. Å drifte det? Bare for å få det til å funke. En request. Det er datakraft og strøm og alt mulig. Wow. Microsoft har begynt å utvikle sin egen AI-chip.

[55:28 - 55:45] Jeg vet at det er en rekke ting tidligere. Men det at Nvidia har de her ferdigutviklet økosystemene som får konkurranse fra øst og vest. Så det vil være mye fokus på det fremover. Men det er bare interessant å se de her bølgene det går gjennom.

[55:45 - 56:02] Nå snakket vi tidligere om at det var agenter som automatiserer oppgaver. Dette går så fort. Du kan si at det er mange som ikke vil høre om ChatGPT, som ikke vil høre om maskinlæring. At ting går fort.

[56:02 - 56:20] Men det her går fort. Det er så uoversiktlig å prøve å bare være oppdatert. En ting er å prøve å forstå det. En helt annen ting er å prøve å starte en business. Hvordan folk nå når Norge skal starte og arbeide med kunstig intelligens, så klarer de ikke å skjønne hvor man starter en gang.

[56:20 - 56:36] Fordi det er så stort og det er så mye. Regjeringen tenker vel først og fremst på hvordan de skal klare å skattelegge dette også. Tenk hvis det åpnet i år hver norsk oppfinnelse hva de hadde betalt i form av skatt.

[56:39 - 56:55] Verdsatt til... Nå tar du... Var det 300 milliarder kroner? Nei. Det var det nå. Jeg husker ikke detaljene. Jeg bare leste det i forrige uke. Det hadde blitt for mye skatt. Det måtte legges ned da.

[56:55 - 57:15] Det er en ganske god illustrasjon. Du hadde jo den fantastiske kalkylen til finansavisen. Så hadde du... Ja. At oljekondibillet hadde gått i null hvis det var... Det ble jo omtalt i debatten. Stemmen regnes ikke? Jeg har ikke regnet på det, men med de forutsetningene som var lagt i grunn,

[57:15 - 57:31] så forstår jeg at det gjør det. Fordi det var ingen som angrep det med de forutsetningene som var lagt i grunn. Vestre mente jo at hvis man la inn andre forutsetninger, det er sånn typisk... Han skravde jo noe så innersynlig helst, ikke sant? Det er jo bare...

[57:31 - 57:49] Det bare renner ord, ikke sant? Det er ikke sånn... Hver gang en politiker blir konfrontert med noen, i hvert fall fra regjeringen... Jeg må jo si at han fra Senterpartiet virket... Nå har ikke jeg sett debatten, så jeg skjønner ikke helt hva du snakker om. Det var tre stykker. Det var Vestre, og så var det...

[57:49 - 58:08] Jeg beklager at jeg ikke husker navnet. Han fra Senterpartiet, og så var det Kari Elisabeth Kaski fra SP. Men han fra Senterpartiet, han gjør en solid figur og svarer.

[58:08 - 58:25] Han forsøker jo ikke å svare på et spørsmål, men han innrømmer det. Og faktisk var han på sin måte også sånn skjarmende. Men så har du da... Det er ingen ende hvor mye man skal ta.

[58:25 - 58:42] Så er det dette med fiendebildet som er laget av folk som har risikert sparepengene sine og arbeidskraften sine for å skape verdier. Og Kaski mente at det var ikke noe menneskerett. Hvis du eide...

[58:43 - 59:02] Det var jo to kari fra Sverige, Rukset-faren ene. Jeg husker ikke navnet på den andre, jeg beklager det også. Du kan jo bare selge aksjer, det du mener. Ja, du kan bare selge 20%. Det var ikke noen menneskerett. Jeg tror ikke jeg mer forstår hvordan bussene funker hvis du bare sier det. Men se hvordan det er nå. Du betaler skatt av inntekten din, greit nok.

[59:02 - 59:18] Så betaler du 25% påslag som du må betale i skatt hver gang du bruker noe av inntekten din. Så for å leve så betaler du da enda en skatt. Hvis du derimot har klart å både ha inntekt og dekke kostnadene dine

[59:18 - 59:39] og sitter igjen med noe på konto så skal du betale formudskatt av det. Så vi skal ha en skatt av sparepengene som allerede er beskattet. Der skal du skatte. Så når da folk ikke har råd til å bo i boligene sine, altså jeg tenker på Kaski som... Jeg vet ikke om hun har boligbetalt av staten, men hvis det ikke.

[59:39 - 00:00] Hvis man kom til henne og hun klaget over at kostnadene var høye, ja du får selge 20% av boligen din. Det er ikke en menneskerettighet å sitte med 20... Det er den der løyken der at det er noe av... Altså Norge er det landet som desidert straffer og genererer inntekter verst.

[00:00 - 01:00:17] Altså når du ser på det, det er jo noen forbarn og for-OSD-land som har formudskatt. Men har det vært av inntektene dine kunde? Det er akkurat... Det detaljene er jo det som er viktig her da. Og det er jo om man angriper Nord-Vedna kapitalen eller ikke. Når det er fem OSD-land som har noen form for formudskatt,

[01:00:17 - 01:00:37] så skjønner du at dette ikke er en så forferdelig god idé. For hvis det hadde vært en god idé, så hadde alle gjort det. Alle nasjoner hele tiden er på jakt etter nye inntektskilder, og når en kommer på en god idé, så kopierer alle det hvis du finner en ny måte å gjøre det på. Og hadde dette vært så fantastisk som Norge skal ha det til, så ville alle kopiert oss.

[01:00:37 - 01:00:54] Bare det at ingen kopierer oss er jo problem nok. Men når du ser at det rammer arbeidende kapital, jeg kan ikke begripe hvorfor det er ønskelig å ramme investert kapital. Jeg forstår ikke hvorfor det er et prioritert politisk standpunkt.

[01:00:54 - 01:01:14] Hvordan kan det hjelpe noen i Norge, annet enn at man pisser i buksa og får inn penger i dag? Det dreper alle fremtidige inntekter, og det skremmer bort alle kapitalhavere, som vi ser nå. Bittesmå justeringer oppover, og veldig masse folk som har holdt ut i lang tid, gir opp og forlater landet.

[01:01:14 - 01:01:33] Og blir møtt med sånn en heks... Det er ikke siden Lidl kom til Norge har vi sett en så sterk PR-kampanje mot noen. Nei. Dette er jo sånn en drittpakke. Men at det kommer fra politikere er jo, mildt sagt, kompliserende.

[01:01:33 - 01:01:49] Jeg er helt enig. Men uansett, skal vi gå videre nedover listene, og vi kan jo bare snakke om... Ja, la oss gjøre det. Vi kan snakke litt om krypto. Kom igjen. Nå begynner vi å nærme oss en såkalt helving, eller helving, litt av hva jeg kaller det. Helving?

[01:01:49 - 01:02:09] Jeg tror det heter begge deler. Og ved de siste tre tilfellene av det, så har bitcoin steget masse etter det skjedde. Det i praksis betyr at dem som driver å mine bitcoin, får halvparten så mye etter det punktet.

[01:02:10 - 01:02:27] Og jeg har sett at han... Eller mange spår etter han vitt i bitcoin-rallye fremover. Blubel skriver om estimat på at det kan stige så mye som 50 000 dollar. Jeg ser da kring krypto snakker om 45 000 dollar.

[01:02:27 - 01:02:43] Standard Chartered er banken. Spår bitcoin over 100 000 neste år. Sånn at hvis denne helvingen slår til, så ser du at det stiger veldig ofte betydelig etterpå, så vil bitcoin stige i verdi.

[01:02:43 - 01:03:00] Jeg tror det er litt mer sammensatt enn det, men det er jo definitivt en trigger som kan resultere i et rally. Jeg har ikke noe mening om det, for jeg kan ikke noe om det. Jeg hører at du liksom refererer til... Ja, det blir jo totalt 21 millioner på det meste i omløp.

[01:03:00 - 01:03:16] Så jeg skjønner... Det er sikkert mekanikker her som ikke jeg skjønner, og det innrømmer jeg. Men ut fra de 21 millionene med bitcoin, som vi alle vet er maks,

[01:03:16 - 01:03:35] så ser jeg ikke hvorfor dette skal... Men det er mulig at det kommer mindre i omløp. Det blir stadig mindre i omløp, og dermed hvis du har det samme kjøpspresse, hvis etterspørselssiden er konstant, så forstår jeg at dette skaper en ubalanse.

[01:03:35 - 01:03:51] Men annet enn det, så ser jeg ikke helt hvor den ubalansen kommer. Men nå har ikke jeg lest... Du snakket om at... At Arkane... Eller det heter K33, vi hører ikke det. Det er analysselskapet nå.

[01:03:51 - 01:04:10] Har Arkane skjøft om den? Ja. Så jeg mener at analysselskapet er hvor han Vettler arbeider, K33. Jeg har ikke lest den rapporten, men jeg skal ta og gjøre det, så jeg forstår egentlig hva det går ut på.

[01:04:10 - 01:04:28] Hvis du er interessert for krypto, så vil jeg anbefale å følge han på LinkedIn. Han deler veldig mye. Generelt, LinkedIn er en undervurdert sosial medieplattform, altså. For de voksne folk. Men det er jo ikke sosial plattform, er det det? Er det ikke mer for... Jo, det er ganske sosial media nå, altså.

[01:04:29 - 01:04:49] Det er ekstremt bra for å følge seriøs tematikk, sånn som finans. Så jeg bruker det regelmessig for å følge enkelt. Jeg synes det er mye mer enn en plattform som føles til å være et stoleport. Det er ikke noe tull der, og blir definitivt ikke pushet bullshit.

[01:04:49 - 01:05:05] Det er veldig mye LinkedIn-stil på ting. Men i større og større grad blir det et sosialt nettverk som blir tatt på alvor. Det har vært en skikkelig vinner som plattform. Å tenke på hvordan ryktene de hadde for 10-15 år siden, hvor dårlig det var.

[01:05:05 - 01:05:22] Var det? Det var kjent for å spemme folk. Ok. Jeg har ikke opplevd det. Men K33, altså. Det er jo interessant å høre noe om krypto. Jeg må helt ærlig si at krypto interesserer meg så lite som nesten ingenting gjør. Men det har kommet litt...

[01:05:22 - 01:05:43] Altså, det bare skjer ingenting. En ting er snakket om at det skal erstatte penger og alt sånt, men det gjør jo aldri det. Men det gjør at det har kommet en del tekniske ting som gjør det litt interessant nå. For eksempel så introduserer jeg CME-daglige opsjoner på Crypto Futures. Jeg hører hva du sier, men du kan si at CME er et veldig dyrt sted.

[01:05:43 - 01:06:00] Alt tatt i betraktning. Jeg skal modifisere det. Dyrt er det transaksjonskostnader. Det er dyrt å handle krypto på CME. Det er veldig mye billigere å handle masse andre ting. Men akkurat krypto er dyrt. Og når de da introduserer...

[01:06:00 - 01:06:21] Var det en-dagsopsjoner eller noe sånt de skulle ha på det? Så tenker jeg at her går hvertfall... Altså, kortsiktige opsjoner hvor du da... Du må da ut og inn av det samme dag, så blir det jo... Da tenker jeg at det her blir dyrt, men det kan hende at jeg tar feil.

[01:06:21 - 01:06:38] Men det er jo også litt sånn, hva gjør det her med markedet? Jeg tenker på zero-day-to-expire-opsjoner har jo vært på en måte kanskje en av de største storiene de siste seks månedene. Men de er også billige å handle, ikke sant? Det er billig å handle på CME.

[01:06:38 - 01:06:55] Ja, men det har påvirket markedet så mye. Jeg skjønner prisene. Jeg er helt enig, men du kan si... Jeg tenker på renmarkedseffekt. Vil det doble volatiliteten på bitcoin, for eksempel? Det vil jo være signifikant. Ja, du kan si 0-DT har jo ikke doblet volatiliteten på S&P 500.

[01:06:55 - 01:07:14] Tvert imot, altså i hvert fall forløpig, og det er veldig... Men det spørs jo litt hvordan du måler det. Apropos det, så kan vi jo ta at VIX, altså CBO har lansert en ny form for VIX. Den blir lansert i dag, akkurat lagt den inn i... Ja, den gamle VIX kommer til å være der, altså den som da tar oppsjoner

[01:07:14 - 01:07:32] som har 23-37 dager til forfalle eller noe sånt nå. Mens nå kommer det da en VIX som er en ny... Altså ikke... Den gamle kommer til å være der hele tiden, men de introduserer en ny type VIX i dag, som startet i dag for første gang,

[01:07:32 - 01:07:49] og den vil da måle disse 0-DT-forfalle-oppsjonene. Så hvis du har en infront, for eksempel, så kan du søke på VIX 1D i ett år. Du kan også google VIX 1D hvis du vil. Det er sikkert på de fleste platser. Jeg skal definitivt følge den. Handlen i dag blir helt...

[01:07:49 - 01:08:05] Er den indikativ, eller er det en future? Den er en index. Nei, jeg regner med... Husk på at VIX i sin pure form, som utviklet seg av CBOE, eller som beregnet seg av den, den kan du ikke handle.

[01:08:05 - 01:08:24] Deremot kan du handle VIX futuren. Så hva de gjør med denne en-dags-VIXen, om det er bare en som skal måle verdien, altså volatiliteten, på en-dags-oppsjonene, eller om den skal bli mulig å handle, det vet jeg ikke.

[01:08:24 - 01:08:43] Uansett, det er interessant å se om... Du har allerede fått kritikk før den har rukket å bli lansert. Jeg må si at jeg skjønte ikke helt kritikken. Jeg synes det er litt tidlig å kritisere det før det er lansert. Men det blir interessant å se, for det første, om den kan fange opp den volatiliteten vi ser på CODE.

[01:08:43 - 01:09:02] Og så blir det interessant å se om den har noen påvirkning på markedet, for VIXen tidligere har alltid vært en viktig rolle, spesielt når ting går galt. Så har det vært en veldig god indikator på at ting går galt, mens det siste året har den lukket litt stille.

[01:09:02 - 01:09:18] Ja, den forbausene er stille, og den er jo veldig stille nå. Hvis du ser på de korte S&P-oppsjonene, nå snakker jeg ikke om null DTE-oppsjoner, men månedsoppsjoner, så handler de rundt 14 prosent volatilitet ettermannig.

[01:09:18 - 01:09:35] VIXen tar da med ettermannige oppsjoner også, derfor er det et antall. Men den illustrerer at markedet ikke beskytter seg i noe særlig grad.

[01:09:36 - 01:09:52] Det kan man ta på to måter. Den ene er at det ikke er noe fare hvis ingen gjør det, eller du kan si at det er akkurat da faren er stor, fordi man ikke har en forsikring dersom noe går galt.

[01:09:52 - 01:10:10] Men så kan man da hevde at hvis man tar den siste, må man se på posisjoneringen, hvordan den er. Den er ganske lav, akkurat nå den spekulative posisjoneringen i aksjer. Nå snakker vi om det amerikanske markedet, både S&P og Russell

[01:10:10 - 01:10:31] har hovedvekt av short-sellerne, de to indeksene, mens Nasdaq har akkurat snudd fra short til å bli bittelittelig lang. Det tar oss naturlig inn i den neste tematikken, som er at long tech, altså langt store teknologiselskap, er blitt kategorisert som en crowded trade.

[01:10:32 - 01:10:49] En crowded trade er generelt en negativ ting. Når mange er inne i samme treden, er det nesten til å være slutten på den. Nå har jo de aksjene på gammelt av det man kallte fang, har jo steget mye.

[01:10:49 - 01:11:09] Hvis du ser den oversikten til Bank of America, de har en global fund manager survey, mye av dette kommer fra det, det er spørrundsøkelser og sånt. I mars 2023 var ikke long big tech stocks i det hele tatt nevnt som en crowded trade, og nå er den desidert mest crowded traden.

[01:11:09 - 01:11:32] Short US banks er nummer to, et godt stykke bak. Men interessant nok ligger Regionale Banka fortsatt nede med knekte rygg etter alt som skjedde med S&P. Indeksen for Regionale Banka, jeg tror den heter KRX-indeksen, ligger nede på samme nivå.

[01:11:32 - 01:11:49] Den har ikke hentet seg opp igjen, mens tech-aksjer har kommet seg betydelig opp. Så det er bare interessante dynamikker her. Det var for øvrig nedgang i deposit nå i USA. Jeg tror det var forrige uke som det viste seg nettå nedgang i deposit

[01:11:49 - 01:12:10] for første gang siden 1940. Deposit som inn i banker? Ja. Så siden de solgte krigsobligasjoner? Ja, faktisk. Du må et stykke tilbake. Det er jo ikke så rart at man ikke stoler på banken når man diskuterer hvor vidt

[01:12:10 - 01:12:27] SVB burde vært beilet eller ikke. Den ble jo beilet ut til viske måte. Ja, men om det burde vært gjort, så diskuterer jeg ingen tvil om at den ble gjort, det er jeg helt enig. Jeg har hørt på Howard Marks podcast,

[01:12:27 - 01:12:43] han har helt forfralt helt fenomenalt bra kommentarer fra han nesten alltid. Jeg er ikke denne jeg at han er bra. Howard Marks er bra, det er jeg helt enig. Han er bare helt sånn bunselig. Han har en podcast, du bare søker på Howard Marks og finner det. En sjelden gang kommer han ut med... Er det vel Oak Tree sin, er han ikke det?

[01:12:43 - 01:13:02] Jeg tror det heter Memmo eller noe annet. Ok, jeg tror det er Oak Tree som har den. Ja, det er han. Det er det forvaltningsselskapet. Den heter bare The Memmo, by Howard Marks. Men det var litt overraskende når de snakket der over hvordan ordlig de...

[01:13:02 - 01:13:24] Altså hvor selvfølgelig de syns det var å garantere for alle innskuddene til SVB. Fra mitt stående så svekker jo det den nasjonale balance-sheeten. Det at man tåtar seg risken fra SVB. Det er jo veldig bra å unngå et unødvendig sjokk med å vingeklippe næringslivet på den måten.

[01:13:24 - 01:13:42] At masse folk bare taper alle innskuddene sine på en måte uten grunn. Bare fordi at man har uflaks. Men det er jo hvordan presidens det er sett. For neste gang en bank har trouble, så vil jo alle kreve, ikke bare be om, men vil da kreve at man skal garantere for alle innskuddene.

[01:13:42 - 01:14:00] På et eller annet tidspunkt så begynner USA å ikke klare å bære og garantere alle de innskuddene. Hvor lang tid gikk det før man hadde tømt banken for penger? På en dag var jo en tredjedel ute. Ja. Nå snakker du om Silicon Valley Bank.

[01:14:00 - 01:14:19] Silicon Valley Bank. Men det viser jo at et moderne bankrun er langt mer sannsynlig og kjapt med sosiale medier. Det var jo basert på gruppet Tett, som drev hele det. De store innskytterne her var jo blant annet Venture Capital Fond

[01:14:19 - 01:14:35] og selskaper som hadde fått inn penger gjennom disse Venture Fondene. Og som alle var tilknyttet til det samme nettverket som du snakker om. Peter Thiel gikk ut med denne meldingen, og den gikk som ille tørt gress.

[01:14:35 - 01:14:52] At han hadde trukket ut pengene sine, og da var folk på. For her så man at her var likviditeten deres sto i fare. Hvis Silicon Valley Bank kun hadde hatt private sparere som innskyttere,

[01:14:52 - 01:15:09] så hadde nok tatt mye lenger tid. Det er ikke sikkert. Jeg tror fordi dette her var ... Storgenom FNB gikk i ordre rundt overraskende fort. Ja, det gjorde den for all del. Og du gjør det jo på mobilen. Det er jo ikke sånn at de her folkene i Silicon Valley har noen unike redskaper.

[01:15:09 - 01:15:27] Nei, de aller fleste. Hvis du røska penger ut, ville du jo ikke engang ha noen sted å flytte det til. Ta i Norge, hvor du må da gå gjennom ML og KYC og alt med en annen. Helt seriøst, er det en god idé å ha en sekundærbank? Ja, hva er alternativet?

[01:15:27 - 01:15:44] Alternativet er at du instruerer banken din til å kjøpe statspapirer for penger dine, altså statsveksler eller noe sånt. Ja, det er jo faktisk et godt alternativ. Ja, og det ville vært mitt alternativ. Jeg tror det er det jeg vil ...

[01:15:44 - 01:16:00] Men da må du ha de papirene i orden også. Du kan ikke bare gå rundt og snu dere. Ja, men da er du allerede KYC- og sånt hos banken, slik at den banken vil jo kunne utføre det for deg. Men når du skal flytte deg til en annen bank, så må den banken da vite oppridesen til disse pengene.

[01:16:00 - 01:16:16] All hell breaks loose, da. Vi får bare håpe at Fixrate får en privatkundefasing. En portal, det er det ikke. Vi har jo spurt ham om hvordan man skal ha oss og sammen for privatpersoner,

[01:16:16 - 01:16:36] ikke bare for selskapene. Men selvfølgelig, en sånn bankrunning, det er jo veldig psykologisk. Kanskje det mest psykologiske av alt i finans er et bankrun. Det er 100% basert på frykt. Ingen rasjonalitet, men samtidig er det hyperrasjonelt å være kjapt der.

[01:16:36 - 01:16:53] For der er det jo snakk om å tape alt, og det er jo utalle historier fra historien om folk som har tapt alt på grunn av bankruns. Så det er spesielt. Hva synes du om at viksen touchet ned i 1659, laveste på et eller annet år?

[01:16:53 - 01:17:09] Igjen er det spottviks, ikke sant? Futuren treder høyere, men som jeg sa i sted, så er det jo dette her. Jeg er forundret over den lave volatiliteten vi ser, på tross av alle de tingene som jeg føler,

[01:17:09 - 01:17:27] og det kan være at jeg tar feil etter end of the day, det vet jeg ikke, men som kan plutselig gå galt. Så det gir ikke noe mening, men nå har det seg jo slik at det er mindre svingninger i markedet. Det er de laveste svingningene på de tingene som jeg gjør,

[01:17:27 - 01:17:43] som jeg har sett på tre år nå, eller noe sånt. Men jeg vet også faren av å følge det innover, altså tro at det blir veldig lavt, for du har dealere der ute som trenger å trene penger hver eneste dag,

[01:17:43 - 01:18:00] og de mindre svingningene du har, de mindre muligheter du har til å åpne budsjettet ditt. Så hva gjør du da? Jo, du øker posisjonstørelsen. Ikke bare det, men value at risk, altså risikomodeller,

[01:18:00 - 01:18:17] forteller at du skal gjøre nettopp det. Dette så jeg i 98, jeg så det i 2000, og det var garantert forutfor finanskrisen, da var alle sikringsinstrumentet utrolig billige på det tidspunktet,

[01:18:17 - 01:18:35] noe som representerte da voldtaliteten, den lave voldtaliteten i forkant av disse situasjonene. Så det som da skjer er når dealere, treidere som har har budsjett, for å oppnå budsjettet, i og med at du har mindre svingninger,

[01:18:35 - 01:18:52] skal du oppnå den samme inntekten hver dag, så må du øke posisjonen dine. Det er mange som sier at det må du da ikke finne på å gjøre, men greiene er at du har et budsjett, og du blir forholdt det budsjettet. Så den eneste måten du kan gjøre det på,

[01:18:52 - 01:19:09] er å øke posisjonen dine. Men det er jo interessant at du bringer det der opp, fordi du har jo sagt, fortelt dette en gang før, og da brukte du ordet fjær for å beskrive det. Når vi snakket her en dag, så sa du at det føles som at fjæra blir stramme av. Ja, som noen driver og trykker ned en spiralfjær.

[01:19:09 - 01:19:25] Vi vet jo ikke hva det er som vil utløse det, enten at du går tom for krefter på å presse den ned, eller det kommer en eller annen nyhet som gjør det klinnumulig å holde den ned, den fjæra drar og går uansett. Men det er en veldig farlig situasjon å være i,

[01:19:25 - 01:19:45] når du ser voldtalitet komprimere sånn som dette er. Hadde alt vært frydelig og gammel overalt, altså jelstak i USA, man hadde løst den, man hadde løst inflasjonen, rentene hadde vært lav, Ukrainas situasjon var historie,

[01:19:45 - 01:20:02] og alt det andre, så hadde det vært en ting, men alle disse tingene er der ute nå. Og så har vi pågående ting i Nord-Afrika med Sudan, som ikke ser ut til å spre seg, og jeg har ikke noen indikasjoner at vi gjør det heller,

[01:20:02 - 01:20:19] men du vet aldri. Nei, men en ting som ligger å mørre, som jeg ikke skjønner helt, er hvorfor det er så stor forskjell mellom tre-årig og en-årig, nei, tre-måneders og en-måneders amerikanske statsobligasjoner, såkalt T-bills.

[01:20:19 - 01:20:38] Jo, det kan jeg forklare deg. Den spreden har gått til himmelen nå. Ja, men jeg kan forklare deg min teori på det, og det er at gjeldstaket er mellom de to, og så avgjørelsen om gjeldstaket. Oh my God. There you have it. Ja. Takk skal du ha. Gjeldstaket er en sånn udetonert bombe av et,

[01:20:38 - 01:20:55] føler du noe av det gasspolitikk fra dag til dag? Ja, og ser hvor splittet den er, og hvor konfrontasjonell den er, der kommer det ikke til å bli noe bil, hvordan vi alle dager skal bli enige om noe. Men vi prøver ikke å gjøre dette landet, det er ikke krefter som prøver å gjøre det beste for landet.

[01:20:55 - 01:21:12] Her er det kun det beste for seg selv, å lage mest av, vi vil ha oppmerksomheten, vi vil få Biden til å se verst ut. Dermed kan det bli en republikaner som overtar ved neste valg. Det er ingen sånn konsekvens,

[01:21:12 - 01:21:29] det er ingen, det er ikke noe patriotisme at nå gjør vi det beste for landet vårt. Det eksisterer ikke for tiden. Etter at Trump begynte, så har det ikke vært det i USA i det hele tatt. Det har vært to absolutt fintlige blokker.

[01:21:29 - 01:21:48] Så det er også en sånn sak på toppen av det hele her. Så vi får se hvordan dette går. Det faller ned på det at det er potensielt mange utfordringer i tiden fremover nå.

[01:21:48 - 01:22:05] Så man skal være forsiktig. Og det ser du også på posisjoneringen. Du ser lave, altså internasjonale store forvaltere, lav forholdsvis, lav posisjonering i aksjer i forhold til obligasjoner, laveste den har vært siden 2011.

[01:22:05 - 01:22:31] Har du lyst til å bli deprimert? Ja, hva er det nå? Når du snakket om politikk og valg, så tenkte jeg at jeg lurer på hvordan det går med meningsmalingen for den 2024-valget. Trump leder over Biden. Kanskje vi tar den melankoli-episoden om igjen.

[01:22:31 - 01:22:52] Så skal jeg revurdere hvordan jeg føler meg. Det er 2 YouGov-malinger, ser ut som. Jeg bruker bare 538. Jeg synes jo egentlig... Gitt Bidens alder også, så synes jeg det er...

[01:22:52 - 01:23:10] At jeg hadde vel forventet at Demokratisk Partiet, demokraterne mener jeg, hadde stilt opp med andre alternativer. Vi skal ikke rote oss inn i politikk her nå, tror jeg det liker ut.

[01:23:10 - 01:23:26] Nei, jeg skal ikke ta noe... Vi kan heller snakke litt om en konkurs. Bed Bath & Beyond har søkt konkursforsyttelse, som igjen viser at meme-aksjer er nok ikke den beste måten å eksponere seg for

[01:23:26 - 01:23:45] fremtidig oppsiden. Så fra toppen i 2022... Har vi ikke vært i Norge, eller? Fra toppen i 2022 er den 98,73%. Vi har mange lyttere som sikkert har en eller annen eksponering mot det eller GameStop, men man må bare være forsiktig.

[01:23:45 - 01:24:03] Det er ikke en skam når det kommer til dine egne penger. Greit hvis det er penger du kan tape, så er det sikkert greit. Seriøst, når et selskap som har så mange aksjonærer, blant ungdommene spesielt, som Bed Bath & Beyond, det ser du jo på Reddit, det snakkes mye om det.

[01:24:03 - 01:24:21] Og de har søkt konkursforsyttelse, det betyr ikke at de er konkurs, det betyr at de får tid til å omstrukturere gjeldene sine. Så de kommer sikkert til å handle enda vanskeligere enn tidligere. Antagelig. Sånn var det intervjuet med Michael Bloomberg i efter.

[01:24:21 - 01:24:39] Bare... Eller saken om Michael Bloomberg, var det. Skrevet av friend of the pod, Wigglesworth. Ja, han er veldig enig. Jeg synes det var interessant å se at han er vel den som har tjent mest på finans.

[01:24:40 - 01:24:57] Når han holder på. Litt sånn som dem som solgte spader og levesbukser til gullgraver har tjent det mer enn alle gullgraver. Det er helt sykt hvor mye penger Bloomberg har generert. Men det vesen det kommer fra å leie ut terminaler,

[01:24:57 - 01:25:16] altså til banker og meglerhus og investorer, tjener mer på det enn selve nyhetstjenesten. Ja, ja. Cirka 95 prosent kvarter med det. Helt voldsomt. Mindre og mindre relevant med Bloomberg-terminalen, synes jeg.

[01:25:16 - 01:25:33] Jeg vet ikke hvorfor man trenger det lenger når det er så mye informasjon ute. Jeg føler ikke at jeg trenger det noe lenger. Nei, det er en luksus å ha fordi du har alt på den terminalen, inkludert den der chatfunksjonen og så videre. Men du kan få ganske mye med å komme og tjene seg.

[01:25:33 - 01:25:49] Det er et godt produkt, men Reuters gjorde det samme som Bloomberg. Det var det som ga Bloomberg den muligheten de hadde. De hadde et nærmest monopol, og så var det ikke mulig å forhandle med dem. Så kjørte de opp priser, og til slutt ble markedet forbannet.

[01:25:49 - 01:26:05] Reuters hadde informasjonssystem pluss dealings-terminaler. Det var årsaken til at en rekke av de største valutabankene gikk sammen og startet EBS, Electronic Broker Services,

[01:26:05 - 01:26:28] som på ganske kort tid utkonkurrerte Reuters når de alt handlet elektronisk valutahandel. På den samme måten ble Bloomberg mer aktuell. Bloomberg eksisterte der, men folk var sure på Reuters for måten de ble behandlet på,

[01:26:28 - 01:26:46] og så kundene ble behandlet på. Lange kontrakter, og alt var vanskelig å lye. Tror du ikke Goldman Sachs og JP Morgan er forbannet på Bloomberg, deres største utgiftspost? Spionerer på brukerene sine. Det er jo så mange historier, og de virker å være helt untouchable.

[01:26:47 - 01:27:08] Ja, men det var Reuters også helt inntil Bloomberg kom og folk begynte å bruke den. Nei, jeg tror vi må si at vi støtter våre samarbeidspartner innenfra. Absolutt. Jeg vet ikke hva du får i 2023 med en Bloomberg som du ikke får med en innenfra,

[01:27:08 - 01:27:25] med litt ekstra og ting. For min del. Jeg har alltid hatt lyst på Bloomberg, jeg hadde det før, men... Du får jo et antalt OTC-marked, du får corporate bonds, du får mer når det gjelder de tingene, og du får CDS, og det er en del sånne ting.

[01:27:25 - 01:27:45] Men da er du på ganske proffe behov. Ja, da er du mer sofistikert som invester. Da synes du en 300 pluss 1000 i år i en rullerendes toårig bindingskontrakt er forsvarlig, men folk som har ganske mye penger synes fortsatt at Bloombergen er helt lattlig overpriset.

[01:27:45 - 01:28:03] Ja, det er det. Det er dypt. Lavest allokering til aksjer over obligasjoner siden 2009 akkurat nå? Ja, jeg trodde det var 2011, men det er antallet... Nei, hedgefondet er på sitt mest beredsnivå siden 2011.

[01:28:03 - 01:28:23] Ja, det kan gå til enn at det er, men da tror ikke jeg... Hedgefond har aldri vært så negativt til amerikanske statsopplysjoner nåensinne. Nei, men ja, jeg så den overskriften, men jeg tror ikke at den stemmer. Du kan si tallene er fra KOTS-rapporten, jeg har sett tallene.

[01:28:23 - 01:28:40] Og det kommer an på hvilken durasjon du ser på for det første. For det andre så tror jeg at overskriften er feil, fordi ja, det er kort for å spekulere på rentoppgang.

[01:28:40 - 01:28:56] Men jeg tror veldig mye av disse handlene er basis-trades, altså hvor de har lange obligasjoner, kort gjennom futures. Og så girer de den traden. Så jeg tror det er veldig mye basis-trades der også.

[01:28:56 - 01:29:12] Så jeg tror det er farlig å tenke at, og helst ikke det betyr nå at alle de store hedgefondene tror på rentoppgang, fordi det stemmer ikke med annen posisjonering som de har.

[01:29:12 - 01:29:30] Men ville du vært så bekymret hvis de tror på det? Markedet nå er veldig oversiktlig, og det er veldig uavklart om de tror på det eller ikke tror på det. Ja, ok. Nei, jeg tenker mer på den andre delen av posisjoneringen deres, som du nevnte i sted,

[01:29:30 - 01:29:50] hvor de er short-markedet, short-aksjer. Og da henger det ikke helt med at du har long, altså hvis du har short-obligasjoner også, fordi hvis du har short-aksjer så er det fordi du tror at økonomien går i en,

[01:29:50 - 01:30:10] at du får en eller annen form for ressasjon, i hvert fall at du får lavere marginer, altså bedriftene kommer til å tjene lavere marginer, og du høyst sannsynligvis ser en, om en en mill-ressasjon. Men hvis du får en mill-ressasjon så vil det være det samme som at du får lavere renter og ikke høyere renter,

[01:30:10 - 01:30:31] så de to tingene henger ikke sammen, er det min oppfatning. Og det er derfor jeg tror at det kan være arbitrasjetype forretninger som gjøres i obligasjonene. Det er så møddig nå. Det er det. Du har det, posisjoneringen er på ressasjon, på nedtur, på lavere marginer og alt,

[01:30:31 - 01:30:49] så har du banker som setter, som ikke setter noen rekorder, det vet jeg ikke, men som har gode resultater og stig på børs, og banker, spesielt investeringsbanker er jo ofte indikatorer man bruker, for de bruker ofte å falle i forkant av en ressasjon, for eksempel.

[01:30:49 - 01:31:05] Så der er jo bildet uavklart siden de får bra... Men så kommer Morgan Stanley med talen sin, hvor avsetninger til tap var opp 400%, og det er nesten utlåkende fra næringseiendom, lån til næringseiendom.

[01:31:05 - 01:31:26] Ja, det er sjov i det der. Ja, jeg skulle akkurat til å si det selv, fordi det vi har sett hittil er mye den effekten av renter og negative carry, mens man heller ikke har der tatt inn over seg tap som kan komme fra endringer i næringseiendom og refinansiering av næringseiendom, som nå må skje til en vestlig høyere rente,

[01:31:26 - 01:31:42] og faren for at loan to value er strukket slik at de som sitter på næringseiendom må inn med mer penger for å kunne låne tilsvarende. Så det er en del ting her som kan dukke opp. Hvor mye må Torløfsen refinansiere? Var det 30 milliarder?

[01:31:42 - 01:32:02] 33 milliarder. Han er så stor kanskje at det er litt sånn at du er skyld til bankene i millioner og milliarder. Ja, men jeg tror ikke at det er noen bank som har lyst til å ta noen nedskrivninger hvis man må det

[01:32:02 - 01:32:18] på den porteføljen der. Det er så mye uavklart, og det som er interessant nå fra et sånn nærdeperspektiv er jo at ting peker litt forskjellige veier. Ja, det rotete som du sa. It's money.

[01:32:18 - 01:32:35] Folk holder veldig tilbake på forbruk. I Norge så går jo hvertfall forbruksgjelda opp. Ja, men det du ser i samfunnet, anekdotisk føles det som. Men hvordan kan du holde tilbake? Det koster jo vesentlig mer.

[01:32:35 - 01:32:57] For øvrig så har du sett på Discord, husker du jeg nevnte at jeg synes at kolonialene hadde dårligere kvalitet på grønnsaker og frukt? Ja. Så du hvor mange som hadde den samme observasjonen etter at jeg sa det på sendingen vår?

[01:32:57 - 01:33:13] Det er jo mange som hadde akkurat samme og som har oppdaget etterpå at de er helt enige. De synes det er godt at kvaliteten er blitt lavere. Så man har prøvd å holde igjen prisbildet, tror jeg da, at det er det som er årsaken med sekunder bare, rett og slett.

[01:33:13 - 01:33:32] Ja, altså det er jo det som skjer når du studerer makroøkonomi på universitetet. Så er det jo en ting du lærer, er jo at folk gjør substitutt, men da betyr det jo at de kjøper, i stedet for å kjøpe Coca Cola så kjøper de sånn butikk Cola.

[01:33:32 - 01:33:51] Men det betyr jo da at butikken gjør det samme. At butikken også må gjøre den samme kalkylen. Ja, nødt til. For å si det, altså du har rett og slett plukket opp en trend da i så fall, eller noe uavklart. Men det er jo selvfølgelig kvalitetsreiting på alle varer, i hvert fall på kolonialvarer.

[01:33:52 - 01:34:11] Kan jeg ta noe positivt av alle ting om vi? Det har ikke noe med den der follow-tunnelen, men som du vet ... Det er litt spenglart sånn, er det ikke det? Nei, jeg tror den er åpen igjen. Jeg tror den er åpen igjen, men det var ikke med den, men jeg hadde jo da glede av å holde foredrag i Bergen

[01:34:11 - 01:34:33] forrige tirsdag, mener jeg at det var, og så tar jeg nattoget tilbake igjen til Oslo. Og så merker jeg, liksom jeg synes det var veldig stille på nattaget i fritiden, du er jo vant til at det beveger seg litt på et tog, og så kommer det over høytalderanlegget, jeg hadde sånn sovkuppet, at skinnegangen manglet lenge fremme,

[01:34:33 - 01:34:51] slik at det måtte være buss for tog mellom Nesbyen og Fåberg, var det. Og poenget var at det tok, altså jeg tror hele den operasjonen, altså da finner du ut at her mangler skinnegangen,

[01:34:51 - 01:35:07] de ordner da, det var bare to, hvertfall som jeg så, altså i tillegg til oppfører, det var bare to stykker på det toget av personell, men de organiserte sørget for at folk ble holdt seg inne på toget,

[01:35:07 - 01:35:23] for det var jo kaldt som F utenfor, opp i Nesbyen, men på ti, femte minutter dukket det opp busser, som da kjørte fire busser eller noe sånt, svære, og det var liksom ikke, det var ikke noen sånn der dårlige busser,

[01:35:23 - 01:35:43] det var ordentlig solide turistbusser som da kjørte oss fra Nesbyen ned til Fåberg, hvor toget som hadde gått fra Oslo til Bergen, sto, og i det vi kom, så kom folk ut av det der, ut av det toget, og vi gikk ombord i det, du fikk den samme kupén din,

[01:35:43 - 01:36:06] fordi de sa 99 prosent av tilfellene så har man bare brukt en seng i den, så bare brukt den andre, så på en eller annen time var liksom hele den operasjonen gjort, så sømløst som det gikk an etter min oppfatning, og så var vi på vei mot Oslo, og så tok de igjen en del av den tiden med sannsynligvis å kjøre noe fortere.

[01:36:06 - 01:36:23] Jeg synes det der var den operasjonen der, som da skjedde klokken fire om natta, jeg synes den var gjort utrolig smydd og bra. Så jeg vil bare gi en shout-out til vi som stort sett har mye klager på det, men Bergens banen, dere, jeg synes det er...

[01:36:23 - 01:36:42] – Første marsjon opna dem, jeg fikk ikke med meg åpningen. – Follow, ja, men jeg synes det var i hvert fall å gi dem en shout-out, fordi jeg synes de leverte på tross av de utfordringene de hadde. – Ja, nå vil jeg jo si som kynikeren da at de har nok buss for tog, de har lært seg å gjøre det på en bra måte, men...

[01:36:42 - 01:36:59] – Jeg er helt enig, men du vet jo ikke hvor du trenger bussene, og ikke sant der... – Kanskje det er en vedvarende feil som de er utre. Men uansett, vi er litt sånn sent ute nå, så skal vi runde av på det du hadde om Nordic Hedge Fundet vårt.

[01:36:59 - 01:37:20] – Ja, det synes jeg, for jeg synes det var en... Det var veldig gledelig å se, fordi Hedge Nordic hadde sin prisutdeling i forrige uke, – og dette er definitivt den første gang for best Nordic Hedge Fund overall. Da er det tre norske fond, og de er veldig atypiske, de norske,

[01:37:20 - 01:37:38] – fordi dette er fond som ikke følger børsindeksten, for å si det på den måten, som tar hele pallen, altså de tre første plassene. Det er Svelland Global Trading Fund, som vi har snakket om. Det andre er Oslo Asset Management, altså OAM.

[01:37:38 - 01:38:03] – Og det tredje er Oceanic Hedge Fund, som tar de tre T-plassene. Og jeg synes det er... Det som gjør det så velfortjent, det er at dette her er fond som har vist seg – å være ikke korrelert i forhold til markedet. Vi vet jo at markedet var ned i fjor, og det til tross leverer alle disse fondene her solid avkastning.

[01:38:03 - 01:38:28] – Men det var... Jeg synes det var unikt å se... Altså, Norge var jo et av de landene som var sist i gang med Hedge Fund. Det var definitivt i Norden. – Og nå tok man de tre første plassene på den største rankingen. Jeg synes det var utrolig bra. Så det var shout-out nummer to.

[01:38:28 - 01:38:48] – Supert. Da runder vi av med et litt klipp fra det intervjuet vi hadde med Andreas Farberg i KLP. – Det hele intervjuet er på vår Patreon. Det går også en link til det i beskrivelsen og inngitt spørsmål går ut. – Og da er vi... Hvis vi har noe med Patreon denne uka, så kommer vi senere uka. Hvis ikke, er vi tilbake på...

[01:38:48 - 01:39:05] – Det tror jeg vi kommer til å ha, fordi det er en veldig interessant konferanse i Oslo i morgen, som jeg kommer til å delta på. – Og så tror jeg vi kjører en Patreon-utgave denne uken, som forteller om hva som skjedde der. – Kult. – Ha en fin uke.

[01:39:06 - 01:39:08] – Takk.

Powered by Labrador CMS