Episode 19 - Et vanvittig bullmarked

Publisert Sist oppdatert

[00:00 - 00:16] 🎵 The governments don't rule the world, Goldman Sachs rules the world. Velkommen til... hvilken episode er vi på nå?

[00:16 - 00:33] Nå må det vel være... 18 er det ikke det? Jeg tror det. 18 eller 19. Noe sånt. 19. episode av podcasten Tid er penger. En podcast med Peter Warren. Vi sitter her nå... Jeg skal ta en kjapp episode nå før Peter skal på lite reise.

[00:33 - 00:55] Og i dag skal vi snakke om en del forskjellige tema. Podcastene utviklet i samarbeid med IG Markets, det er en nettmegler for private investorer av tredjere som er aktiv i finansmarkedet. Siden sist så har de startet en trading konkurranse.

[00:56 - 01:13] Der deres kunder og en del av våre sluttere er med å trade. Vi får ikke innsyn i hvem de forskjellige er, for folk har kalde navn. Men det vi ser er at de største instrumentene de trader er DAXen,

[01:13 - 01:34] Dow Jones, altså en CFD-versjon av Dow Jonesen, og Ripple, den valutaen. Hva har du å si om valget av instrument for å vinne en konkurranse der risiko er viktig? Du må ha noe som er volatilt for å kunne vinne en sånn konkurranse.

[01:34 - 01:50] Siden du ikke har noen nedsider, må du velge noe som er volatilt, eller gire noe som ikke er så volatilt. I dette tilfellet er det to aksjeindekser pluss en kryptovaluta. Det overrasker meg ikke hva det er.

[01:50 - 02:05] Jeg tipper at du kan gire de aksjeindeksene ganske kraftig. Kryptovaluta kan du ikke, men den er gjerne så volatil i seg selv. Jeg vet ikke om det er vår konkurranse som skal ta æren for det, men IG la frem rekordresultat i dag.

[02:05 - 02:21] Gratulerer til det. Gratulerer. Jeg kan jo fullføre mitt lille manus her. Du kan handle alt mulig hos IG av finansielle instrumenter, long short, alle mulige kryptovaluta,

[02:21 - 02:38] norske aksjer, internasjonale aksjer, indekser, råvarer, diverse derivater av futures, alt mulig. Så du kan i det fellet ikke være med i konkurransen, men hvis du har lyst til å prøve det, så kan du lage en demokonto hos IG.

[02:38 - 02:55] Der går du på ig.com.no. Vi har også en samtale med Erik Hansen fra IG Markets, som vi avslutter podcasten med. Her er et lite utdrag av den samtalen.

[02:55 - 03:10] For det første, så sjelva grensen mellom profesjonelle traders og nybørjere eller amatører, den har blitt mindre og mindre med åren. Men de fleste profesjonelle som anvender seg av systematiske system med algoritmer,

[03:10 - 03:29] de kan til eksempel via IG handle via ProRealTime. Man kan også gjøre det via MT4. Så i går var jeg på hot yoga for første gang. Det var en par ting som man skal sentrere sinneset rundt.

[03:29 - 03:44] Av en eller annen grunn sentrerte jeg meg rundt Mount Fuji, eller hva det heter, det fjellet i Japan. Når jeg våkna opp i dag, så var jeg helt avflåpet, hele med 40 grader, og det var strekk og tøy og by.

[03:44 - 04:07] Så da jeg våkna i morgen, så av en eller annen grunn, så leste jeg noe om finansnyheter. Så får jeg et inntrykk av at, jeg fikk en veldig klarhet i at folk er helt hysterisk positive. Jeg må bare si at for egen del så kreves det mer enn varme for å få det der klarsynet.

[04:07 - 04:24] Gjerne etter en drøm. Eller et farmasøktisk inntak, at man opplever en kanele. Men jeg følte at det var en sånn moment of clarity. Litt som en alkoholiker før, når man slutter å drikke.

[04:24 - 04:40] Det var meg da jeg begynte å tøye. Jeg vet ikke, du har S&P 500 åpen, ca. 6% nå. På 24 handelsdager heller da. Nei.

[04:40 - 04:57] Det er kraftig, det er ikke sant. Den annualiserte, det er i dobling. Hva er det som skjer da? Det virker som, og det ser du, når du ser på grafene, så virker det som folk stormer til dette. Det er to ting som har skjedd.

[04:57 - 05:13] Jeg tror, igjen, folk er redde for å ikke være med. På samme måte som de også var i kryptovaluta da bitcoin tørte seg 20 000. Og så har du en rotasjon fra obligasjoner.

[05:13 - 05:28] Folk går ut av obligasjoner og inn i aksjer. Fordi obligasjoner har vært enda høyere priset enn aksjer. Det ser vi daglig, at disse forholdstallene viser at det er dyrt.

[05:28 - 05:44] Det er veldig dyrt. Noen forholdstall har aldri vært så høye. Men ingen tror det er risiko, og så lenge ingen tror det er risiko, så fortsetter det. Vi kan ta noen forholdstall. Cape-indeksen. Ja, den så jeg så vidt referert til.

[05:44 - 06:00] Price-earnings-ratioen. Hvis du ser det, jeg skal legge det ut på Facebook-gruppa nå, for den er dratt tilbake til 1881. Eneste gang den har vært høyere var i dot-com-krisen. Men vi er ikke så veldig milevis unna den heller.

[06:00 - 06:19] Og den har gått nesten vertikalt det siste året. Det betyr at pris per krone tjent, altså en krone tjent er veldig mye dyrere å få tak i. Prisbok, samme. For det amerikanske aksjemarket så mener jeg at jeg så den var på 3,2.

[06:19 - 06:36] Altså verdien er, selskapsverdien er nå 3,2 ganger så høy som verdijustert egenkapital i selskapet, og det er også rekord. Så du kan si at du begynner å...

[06:36 - 06:53] Altså det som må skje er jo, for at dette skal kunne opprettholdes, det er jo at økonomien blir veldig mye bedre, og selskapsinntjening blir veldig mye bedre. Man har kuttet kostnader og gjort alt mulig, men man har ikke klart å skape så veldig mye ny topplinjevekst.

[06:53 - 07:11] Og så håper man da at blant annet skattekuttet, altså det amerikanske skattekuttet skal bidra kraftig til det, og om det strides til lærde, men at det får noen innvirkning, positiv innvirkning, det er høysannsynlig. Men det går jo bedre. Det går bedre. Selskapet tjener, de investerer masse,

[07:11 - 07:29] så det er liksom ikke en tydig bilde av galskap heller. Når du sier de investerer masse, jeg er ikke så sikker på det. Mye er jo tilbakekjøpt av egne aksjer. Kapeks er opp. Ja, ja, kapeks er opp. Men vi må også huske på at noe av drakraften her er jo faktisk at folk har brukt pengene til å kjøpe tilbake egne aksjer,

[07:29 - 07:46] fremfor å investere. Kapeks er opp. Og veksten er opp. Og IMF har vel oppjustert den globale veksten med 0,2 prosentpoeng, altså til 3,9. Det er jo absolutt bra vekst. Norge har omtrent halvparten,

[07:46 - 08:02] eller forventes å ha omtrent halvparten. Men det er absolutt ting som skjer. Men det sagt, så har vi jo, dette er jo allerede priset inn til de grader i markedene. Så veksten må virkelig akserrere fra dette nivået. Det er ikke bare at vi skal ha den gode veksten,

[08:02 - 08:18] for eksempel 3,9 prosent BNT-vekst i år og neste år. Vi må ha mye mer enn det for å kunne forsvare kursene. Du kjenner til megletusse TDA Meritrade, ikke sant?

[08:18 - 08:34] Ja. Stort retailhus i Oslo. Jeg sendte deg et så vidt utklipp fra Bloomberg. TDA Meritrade, du sier jo at han aldri har sett klient med et cash-nivå så lavt, og at klientene er ekstremt aktive i markedet.

[08:34 - 08:50] Ja. Det er akkurat sånn som det oppleves fra sidlinjen. Ja, nå er jo det all in overalt. Det er sånn vi opplever av og til i markeder. Det gjør markedene sårbare,

[08:50 - 09:08] men hvor og når, det er jo hele saken. Vi har jo snakket om dette et par anledninger tidligere, hvordan vi har blitt så utrolig konsentrerte. Det er jo nesten kun aksjer og obligasjoner du får lov til, av myndighetene, med mindre du har styrkevik,

[09:08 - 09:25] få lov til å investere i. Det er jo også de mest overpriste aktive klassene der ute. Så det gjør jo sårbarheten, men det er ingen som oppfatter sårbarheten er det som er problemet i dag, fordi markedene ikke faller.

[09:25 - 09:43] Du har aldri gått så lenge uten en 2% korreksjon i USA, eller en 5% korreksjon. Du har aldri sett dette her, og det gjør at den observerte volatiliteten er lav, og det gjør at folk føler seg tryggere. Og sånn er det jo alltid.

[09:43 - 10:00] Hvis det ikke har vært en trafikulykke på en vei, så tror vi aldri at den vil skje, og så plutselig en dag skjer det, så får vi en realitetsorientering rundt det. Men så kommer jo ikke krakket før 1921. Ja, 2021. Det er helt riktig, fordi i følge Skagen-konferansene,

[10:00 - 10:21] en gallup som ble tatt over ... Jeg tror det var én person. Nei, nei, nei, de snakket med flere, men over en rekke eksperter så var det ... Jeg tror noen nevnte 2019, men om det vektede i gjennomsnittet ble 2021. Hva er sannsynligheten din for at du kan med noen som helst presisjon

[10:21 - 10:37] si at noe skal skje tre år frem i tid? Brynskøygen, som sa 2021. Jeg tror ikke han var den eneste, men du kan si at ... Altså, saken er at det er lenger ut i tid, det mindre nøyaktig vil en prognose være.

[10:37 - 10:53] Sånn er det. Og det er jo i den sammenhengen litt sånn interessant, fordi folk står jo frem og er skråsikre. Ikke Dennis Brynskøygen, for jeg hørte ikke hva han side,

[10:53 - 11:11] men daglig så leser du hvor aksjemarkedet skal, og at det bruker sånne uttrykk. Skal betyr jo at det er 100% sikkert, det er ikke en mulighet for noe annet.

[11:11 - 11:30] Og det sier seg, hvis man tenker seg om ... Man har på engelsk et veldig godt uttrykk som heter «Competence is not competence». Og det er viktig å huske det. Altså, de som er mest selvsikre, tar som regel rivrøskende feil.

[11:30 - 11:46] Det finnes ... Den filmen The Big Short, så er det jo han som driver hedgefondet, kan jeg hette han.

[11:47 - 12:05] Du vet hvem jeg mener. Mike Burry? Nei, han som driver hedgefondet, eller det lille fondet under Magasin. Det her frontpoint-fondet? Ja, han som er den egentlige personen. Han sier det som ...

[12:05 - 12:21] I et intervju etterkant av filmen, så sa han «They mistook leverage for genius». Ja. Og det på en måte summerer opp alt, synes jeg. Ja, men sånn har det jo vært mange, mange ganger. Beta, ikke alfa. Det vil si, for dem som ikke vet forskjellen på

[12:21 - 12:39] den type finansspråk, så er det i praksis den avkastningen som du får med tidevannet, og den avkastningen du skaper selv. Alfa er avkastningen du skaper selv. Det er riktig. Det er mer avkastning. Og da snakker vi ikke om at du belåner en indexportefølje, for da får du høyere avkastning,

[12:39 - 12:56] men høyere risiko. Ja, belånt beta, liksom. Ja. I 2000, altså så langt i år, da, det er noen stats her, da. Så langt i år har vi hatt 12 nye toppnoteringer

[12:56 - 13:12] for S&P 500-indeksen på nesten 12 dager, altså det er jo mer eller mindre hver dag. Siste gang du hadde noe liknende, det var 1964, da var det 11 poeng, og vi er ikke ferdige med måneden, da. Men samtidig med dette, så har jo dollaren falt,

[13:13 - 13:29] ikke sant? Så du har ganske kraftig nedgang i dollaren, mens dette her skjer. Du kjøper krafta til, på en måte. Ja, nettopp. Og Trump gikk ut, altså rett etter at han ble president, da steg jo faktisk dollaren, og da brukte han den der for at han beklaget,

[13:29 - 13:45] men man hadde så stor tillit til ham, at dollaren steg, og det kunne bli vanskelig for amerikansk industri. Du har ikke hørt han nevne det siden. Her er det annerledes. Deal-makere er på vei til det varmeste startet av året siden 2000.

[13:46 - 14:04] For diverse merger og kjøp. Jo, men jeg tror det er lett, men det er jo interessant, fordi Goldman Sachs var ute i denne uken her, og advarte og sier at dette her er ekstremt. Altså nå må folk besinne seg litt. De er positive, men de hedger seg med å si at

[14:04 - 14:22] nå begynner dette her å se voldsomt ut, og nå skal folk være forsiktige. Da har du Morgan Stanley. Litt av det samme, de kom ut med en masse anbefalinger. Selvfølgelig den ene anbefalingen var å gå lang. Det var en sånn opsjonskombinasjon i europeske aksjer,

[14:22 - 14:38] altså den euro-stokksindeksen, hvor man kjøpte en kjøpsopsjon med en striker, som gjorde at du tjente penger hvis markedet steg over 2%, og så utstetter du en salgsopsjon,

[14:38 - 14:54] som gjorde at du ville tape penger hvis markedet falt mer enn 10%. Men samtidig med det, samtidig med at dette skjer, så ber de deg gå skjort ha yield-obligasjoner. Hvis vi tenker oss at disse obligasjonene og aksjene

[14:54 - 15:12] er i kapitalstrukturen til samme selskap, så er ha yield sikrere enn aksjer i et selskapskapitalstruktur. For det er en obligasjon. Så du skal gå skjort den sikre delen, og så skal du gå lang den litt mer usikrede delen.

[15:12 - 15:28] Jeg lurer på hvordan dette henger sammen. Det ene hadde vært fordi du tror at renten stiger, men det er ikke så enkelt som det, fordi det er ha yield-spreaden de mente ville gå ut. De mener da at selskapet skal bli mer usikkert,

[15:28 - 15:46] samtidig som verdien skal stige. Men vi ser en form for dette nå i markedet, der aksjemarkedet stiger, spreaden på ha yield-obligasjoner går ut, det vil si at verdien faller, samtidig som noe nytt skjer som vi ikke har sett,

[15:46 - 16:03] at viksen stiger også. Folk er villige til å betale opp for forsikring. Det så du knapt noen ganger i fjor. Du så det når det ble veldig billig, og vi hadde dette med 9 prosent. Når du så 9 prosent-tallet, lave 9 prosent, så skulle man kjøpe forsikring. Gang på gang så du viksindeksen spredt opp fra det,

[16:03 - 16:19] det meste opp i 16, tror jeg. Nå ligger den på en måte hvile på rundt 11. Riktig. Det kommer ikke ned igjen i øyeblikket. Du kan si at de smarte pengerne der ute, de som er litt mer kvantitativ, de som skjønner mer,

[16:19 - 16:35] de driver og beskytter seg, det ser du. Hvis du ser på forward-kurven av viks, altså viks for fremtidig levering, så er den kurven fortsatt bratt, men den er flatere. Kontraktene som har kort tid til levering,

[16:35 - 16:52] har begynt å stige relativt til de lenge bak. Vi ser en endring der, og det er positivt, så lenge noen kjøper forsikring. Men det er en sånn, dette var omdiskutert her forleden, og jeg tror jeg nevnte det for deg,

[16:52 - 17:11] at dette var noe å ta av, for det var en som sa, for hver kjøper av forsikring, så er det en selger. Det er helt riktig, og dermed mente vedkommende at, da kan du ikke si noe om det, for det er egentlig akkurat det samme antall, noen er villige til å selge, noen er villige til å kjøpe. Så lenge disse forsikringskontraktene skapes av at,

[17:11 - 17:28] du er selger, for at jeg skal få kjøpt noe, så må noen selge det. Slik at det er et nullsumspill, så du kunne ikke si noe utifra det. Men dette er feil. Det er fortsatt riktig det vedkommende sier, men man må trekke dette litt lengre, for det nøyaktig det samme,

[17:28 - 17:44] sa man om CDS-kontrakter, altså det at du kunne beskytte deg mot konkurser i bedrifter i 2007, så billig, nøyaktig det samme sa man der. Men hva skjedde? Jo, markedene imploderte etterpå, og hvorfor gjør de det, når det er like mange kjøpere som selgere?

[17:44 - 18:00] Fordi det er ikke like mange kjøpere som selgere. Det er færre som kjøper, men de kjøper stort, så du ender opp med at forsikringen sitter på veldig få hender, og de hendene vet ved besøkelsestid, at når dette her begynner å gå ut for bakke,

[18:00 - 18:16] så er ikke de raske til å selge dette igjen. De vet at de sitter på noe, en verdi, og sånn var det i 2007. Grunnlaget for filmen du nettopp nevnte, The Big Short, var jo de få som så denne muligheten, og som kjøpte denne forsikringen, tjente voldsomt. Samme ser du nå,

[18:16 - 18:32] det er de profesjonelle, det er de virkelig profesjonelle, som skaffer seg voldtalitet i disse dager, og de håpløst uprofesjonelle, vil jeg ha sagt, men ikke ta det på feil måte, for de håpløst uprofesjonelle kan tjene penger lenger,

[18:32 - 18:48] men de tjener bittesmå sømmer hele tiden, og så taper de stort, mens den andre gruppen har muligheten til å vinne stort, og tape lite, men ofte, men vinne stort og sjelden. La meg sitere noe her, hvis du vil,

[18:48 - 19:04] for igjen, jeg elsker The Big Short, den er så bra. Så hvis du har lyst til å lære om finansier, det er virkelig å se den, men du burde gjerne se den en par ganger, og kanskje med litt sånn supplemang av informasjon, hvis du ikke skjønner alt. I filmen så sier han,

[19:04 - 19:20] «All this time you were betting against dumb money. I'm about to show you how dumb that money really is.» Her er eksempel på dumb money. «To discuss investments with your significant other. Hey all, newly married here,

[19:20 - 19:36] and my husband is seriously into the stock market. I have more of a science medical background, so I don't completely grasp or understand how our investments work. Husband is knowledgeable and works in the finance field. Lately I've been worried about our investments. All I know is that he has short positions

[19:36 - 19:53] on Tesla and Netflix, and that isn't doing so well right now. When it has come up with his friend, who does this for a living, he jokes about how sketchy and risky my husband is with his positions.

[19:53 - 20:10] He will not talk to me about it in detail, and I have no idea how much money we have lost and potentially could lose. A couple of months ago, he said we lost about $100,000, but he made some or most of that back.» Så det er videre og videre, og du tør ikke snakke med noen om det. Det her er en katastrofe.

[20:10 - 20:26] Den kommer til å skilles, det er nesten garantert. Han har short Netflix, og det er to knallsterke aksjer. Jeg så etter at du hadde kjøpt Netflix for 1000 dollar, var det i 2002, så hadde du vært millionær i dag, altså i dollar.

[20:26 - 20:43] Og det er ganske bra. Men nå snakker vi nå, og jeg vet ikke om... Jeg har ikke sett på Netflix. Tesla har vi jo... Ja, Netflix har runna en milliard dollar i fargeårs. Ja, jeg vet det, men det betyr jo ikke at den ikke er en god short på dette nivået, uten at jeg vet det, fordi jeg har ikke sett på det.

[20:43 - 21:00] Men du burde ikke være short på i en eksplosiv opptur. Nei, altså, som sagt, jeg har ikke studert Netflix. Tesla, derimot, har jeg sett en del på, fordi vi har snakket en del om den. Og hvis du følte den konkrete treden vi snakket om...

[21:00 - 21:16] Ja, vi snakket om to, men vi snakket ved to anledninger, ikke sant, på to forskjellige nivåer. Du faktisk gjorde det, som vi ikke gjorde. Vi har faktisk diskutert om vi skulle gjøre det, fordi det var så attraktivt. Så med en millimetersmargin,

[21:16 - 21:32] så endte den utstedte kjøpsoperasjonen Ard Money. Og du er ganske monstershort Netflix... Nei, Tesla, uten risiko, uten penger. Uten utlegg. I ett år, var det.

[21:32 - 21:49] Hva sier du? I ett år. I ett år, ja. Uten utlegg. Nå har du ikke noe utlegg. Du kan selge posisjonen din og få en veldig bra gevinst. Fordi disse opsjonene... Og ikke bare det, men voldtet har steget, så disse opsjonene lever i beste velgående, de du har.

[21:49 - 22:08] Men du har nå finansiert dem fullstendig. Du har ingen risiko, hvor noen kan komme og si at du må stille med ytterligere margin, eller noe sånt. Du har ingen risiko på den. Anten den opparbeidete gevinsten.

[22:08 - 22:24] Så du kan enten kvitte deg med noe, eller du kan bli sittende, og nå kan du bruke pengene dine på noe helt annet. Den siste vi gjorde, den ga deg faktisk en inntekt. Så det har du i fore allerede. Mens den andre, den var gjort som null. Du betalte ingenting for denne spreden.

[22:24 - 22:41] Og den har da positiv verdi. Så nå kan du bruke pengene dine på en ny sak, og bare skaffe deg en ny type, jeg liker ikke å kalle det LOD, men det er i hvert fall nye muligheter. Det var i den 15. episoden, som heter Peter demonstrerer komplisert trading.

[22:41 - 22:59] Og det er jo den metoden du til en viss grad har brukt i din tidligere karriere, og som du kanskje bygger fortsatt i dag. Ja, du kan si at hvis du kan finne former for opsjoner, kall det LOD hva du vil, men hvor du har risiko,

[22:59 - 23:16] enten veldig liten risiko, eller risiko i en veldig kort tid, og så lever denne posisjonen videre, så er det egentlig utrolig gunstig å ha, og har du nok sånne der ute, og en av de går inn, så gjør du det fantastisk bra. Vi snakket jo om en annen,

[23:16 - 23:32] med amerikanske statsobligasjoner viss av vi greske statsobligasjoner, som antagelig er den beste putten du kan, eller i hvert fall en av de beste puttene, fordi du blir betalt for å sitte på det. Hvis man kan prøve å finne sånne trader,

[23:32 - 23:49] av og til er det gunstige trader, en annen som kan være gunstig, hvis du tror på oljemarkedet, hvis du tror at, alle sier nå at olje skal videre opp selvfølgelig, fordi nå er vi på 70 dollar fatet, det er de samme som på 30 dollar sa at det skulle langt ned,

[23:49 - 24:06] men nå på 70 dollar, så mener jo veldig mange at olje skal opp, da kan du kjøpe olje for fremtidig levering, mye billigere enn oljeprisen i dag. Hvis du tror at oljeprisen skal opp,

[24:06 - 24:23] så kjøp en at the money forward option, en opsjon på en av disse fremtidskontraktene, hvor prisen på olje er mye billigere, kjøp en opsjon på den, og sitt med den. Hvis bare olje kommer opp til den nivåen den har nå,

[24:23 - 24:39] så betaler den premien, men hvis den går videre, hvis oljeprisen skal opp, så kommer du til å gjøre veldig bra på det. Så det finnes muligheter der ute til å utnytte den forward kurven, fordi olje for fremtidig levering er motsatt av VIX, den er mye billigere,

[24:39 - 24:55] og da kan du utnytte den typen av normalitet. Så det kan være en gunstig sak å se på også. Kanskje vi burde tallfeste det på et eller annet tidspunkt. Ja. Tesla, når vi først var inne på Tesla,

[24:55 - 25:12] så du den dealen Ilan Møsk hadde født. Ja. Det var en spesiell deal, han blir verdens rikest hvis dette slår til. Ja, men han får ingen lønn, han får bare en vanvittig bonus hvis dette går bra, slik jeg forstod. Men det jeg har sagt, det er ikke det at vi ønsket å shorte Tesla, det er for det første du kom i ideen.

[25:12 - 25:30] Jeg var ikke uenig i den, på grunn av hvor mye penger Tesla taper hver eneste dag, ved siste måling, 480 000 dollar dagen, det er mye penger. Det er ikke fordi man er, i hvert fall ikke jeg, jeg er ikke negativ til elektriske biler overhodet.

[25:30 - 25:47] Jeg tror faktisk det kommer bare mer og mer, men fordi Tesla får så mye konkurranse, ikke har vært lønnsomme, klarer ikke å få ferdig produkter, og de store konkurrentene kommer på banen, så hvis du tror på, eller da, hvis du har fortsatt tro på det,

[25:47 - 26:03] så vil jeg ha valgt andre metoder, enn å kjøpe Tesla-aksjen for å uttrykke det. Den ene kan være at du kjøper litium, enten gjennom et ETF, eller nå så jeg at store amerikanske hedgefond CQS,

[26:03 - 26:21] lager et eget litiumfond. Kobolt er en annen måte å, kunne tjene penger på, at det blir flere elektriske biler, at den produksjonen øker. Så det er mange måter å gjøre det på, du trenger ikke å gå via Tesla for å gjøre det,

[26:21 - 26:38] men bare for å understreke at det er ikke mangel på, tro, hvertfall fra min side, på elektriske biler som var årsaken til en short i Tesla. Nå er det jo også kommet de første bevisene på det man kaller solid state batterier.

[26:38 - 26:55] Så det er jo, nå prøver jeg meg på en overgang til neste tema, det er jo litt sånn på en måte, hvertfall en teoretisk mulighet for fortiden mot fremtiden. Et sånn megaskift for å gå over fra de dagens batterier som bruker litium,

[26:55 - 27:11] til solid state. Nå er det jo sannsynligvis mer teoretisk at vi er på at det vil gå fort, men verden går fremover, og vi står potensielt på trappen til en del nye ting. Og jeg og du var på Skagen-konferansen,

[27:11 - 27:27] som var veldig mye, eller det var en kar som var spesielt interessant. En jeg aldri ville ha trodd var interessant. En slags futurist, eller hva man skal kalle det. Han ble kalt, Jeg husker han het Mattie Fornaan. Det begynte kanskje litt voldsomt,

[27:27 - 27:45] men, en sånn selve reklame. Ja, til de grader. Men han ble kalt, hva hette han i Mad Men? Han, Vet ikke, jeg har nesten ikke sett den. Ja, han ble kalt på en måte mad, eller jeg husker ikke hva han het, men Mad Men sin versjon for millenials da.

[27:45 - 28:02] Så hans greie er millenials, og forsker på moderne. Og i starten var det jo mye fluff, og det var mye tøv, og alt er Snapchat, og helt fantastisk, men så begynner man å komme inn på ting som er veldig, Høy relevant. Ja, absolutt. Det endte jo med å være ekstremt interessant, det der i fordraget, absolutt.

[28:02 - 28:18] Og, det er jo forbruksmønster som endrer seg. Ja. Ganske fort også. Ja. Og du hadde sett noe fra The Voss, hadde du ikke? Jeg hadde sett noe fra The Voss, og man hadde gjort deg en gallup med hva var det, hva var man bekymret for? Hva er disse store industrilederen og alt mulig bekymret for?

[28:18 - 28:35] Og det interessante var at på øverst lå overregulering. Og det skjønner jeg at man er bekymret for. Og det er jo det på en måte, Trump er jo gått den andre veien der, og det er klart at noe ved det er bra. Og så 42% var bekymret for overregulering.

[28:35 - 28:53] Og i sannet har man fått det i finansmarkedene. Det er helt vanvittig hva det koster, og vi har snakket om det tidligere. Altså antallet ikke inntektskapende mennesker i finanskonsern har gått helt voldsomt i været.

[28:53 - 29:10] Og det er et problem. Og til slutt så ender det problemet hos den alminnelige forbruker som må betale mer for produkter, bare så det er klart. Men så var det interessant at hva var nummer to på listen? Og det var med 1% poeng margin. 41% var bekymret for terror. Altså det tror jeg,

[29:10 - 29:27] nå skal det sies at utfallet av terror kan være dramatisk. Men sannsynligheten for at du blir utsatt for det er svært lav. Så alltid altså ligger vel folk kanskje har litt for mye frykt på det. Men endring i forbruksmønster,

[29:27 - 29:44] som er det som blant annet har gjort at, du nevnte i sted, Netflix har gått så kraftig, Tesla for den saks skyld, som har gått kraftig, og mye annet. Det var det bare 26% som var bekymret for. Det er en næringsfri tider.

[29:44 - 30:02] De som kommer til å bli rammet av det. De som kommer til å bli rammet av det. Og det bekymrer meg. Det er vel kanskje det som bekymrer meg at bare 26% Bekymre deg at de ikke bekymrer seg. Ja, det er jeg faktisk veldig bekymret over at ikke de er mer bekymret over det. Fordi det er jo det som på en måte gruser virksomheter

[30:02 - 30:18] som det ene øyeblikk går veldig bra, og så plutselig skjer det en endring i forberedelsemønster og så er det kroken på døren. Så at ikke flere bekymrer seg over det. Nå er det mange som helt sikkert tror at de kan opptre proteksjonistiske.

[30:18 - 30:34] Altså banker prøver å være så proteksjonistiske om sine inntekter som mulig, og det er helt naturlig. Men de er vel de som har kanskje fått med seg myndighetene lettest på å stenge andre ut, og stenge andre løsninger ut, og så videre.

[30:34 - 30:54] Men selv de ruller jo inn med nye payment directive, og MIFID, og mye av dette her, så ruller jo dette her inn, gradvis inn, om de vil eller ikke. Det er ikke noe rart at for eksempel banker og myndigheter er negative til kryptovalutaer.

[30:54 - 31:10] Selv om mange av dem deltar og har gjort det i mange år uten at de har på en måte sagt noe om det. Det er jo fordi de tror inntekter. Vi snakker om Navelbyskuddhavns Nordea, som går ut og sier at de nekter ansatte i kryptovaluta. Ja, det var voldsomt samtidig,

[31:10 - 31:28] som Goldman Sachs sa det var en fare for en femdobling. Det kom dagen etter. Han går litt frem og tilbake, og så sier det enda mer. Jeg tror det er forskjellige avdelinger i 120 000 ansatte i Goldman Sachs. Helt sikkert, men jeg tror også at det er sikkert forskjellige oppfatninger om dette i Nordea også.

[31:28 - 31:45] Slik jeg forsto det, så var dette myntet for at du kunne gjøre ulovlige ting med kryptovalutaer. Du kan vel gjøre ulovlige ting med alle valutaer, uten at det forhindrer deg å si at nå skal vi ikke ha drømme om penger lenger. Den artikken, nå skal vi ikke snakke om bitcoin på samme måte.

[31:45 - 32:04] Jeg vil nesten legge inn i debatten om prisen død, for det er på en måte ikke det det handler om. Prisen er noe det prisen er. Men den artikken jeg sendte deg, som var i New York Magazine, tror jeg det var, der noen hadde gått tilbake til start

[32:04 - 32:22] og prøvd å se hvorfor er dette så interessant. Nøyaktig, hva kan du gjøre med det? Hva kan dette bli? Og da var det den, når man begynner å se tilbake og ser på protokoller på internett,

[32:22 - 32:42] E-post, pop3, du har HTTP, sånn type protokoller, som var helt fantastisk visionære. Og så har du ikke hatt noen utvikling de siste 25-30 årene på protokollsiden.

[32:42 - 32:59] Du hadde, HTML5 var den eneste protokollen som kom i nyere tid. Og en av de tingene de ikke bygde opp var identitetsprotokollet, som da også knyttes til betaling og alt mulig annet. Og så har Facebook blitt det.

[32:59 - 33:17] En privat institusjon kontrollerer det. Og så kommer ting som Bitcoin fra sidelinja. Når du leser det i sammenheng, og sitter der i store sammenheng, og ser tilbake i tid på de internett-visionærene, så når vi snakker om hva som kommer i fremtiden, så er det, du kan si gigøkonomien,

[33:17 - 33:35] Airbnb og alt sånt, der folk bare tar litt av hotellene, litt av taxiene, litt av alt. Og så det skreller av litt. Og så har du Bitcoin som tar litt av bankene, og så har du, hvis det blir en protokoll,

[33:35 - 33:52] så begynner du å ta av Netflix, Facebook, Twitter og alle de her, så begynner du å bare skrelle av. Og så ser du at før du vet ordet, det er en revolusjon som du egentlig ikke lå merke til å skjedde. Og det er på en måte sånn, jeg skal dele denne artikken på Facebook-gruppa også,

[33:52 - 34:08] Tid er penger hvis du ikke er med på Facebook-gruppa. Og jeg skal dele det der, for det burde virkelig leses for å forstå om du er positiv eller negativ til prisen på det. Men det er det visionære her som,

[34:08 - 34:25] jeg har aldri sett noe lignende, jeg tror. Nei, den går jo gjennom de punktene du nevner. Og før internett var det jo ingen som spurte seg, hvorfor skal vi betale? Hvordan kan posten regulere å ta betalt? Jeg må betale for frimerket,

[34:25 - 34:42] og avhengig av hvor jeg bor, så tar det lengre tid å levere brev eller pakken eller hva som helst. Så jeg er på en måte i volden til en organisasjon på når de skal levere ting. Og hvis du klaget, så var det ikke noen konkurranse osv. Og det er jo litt det som blockchain gjør.

[34:46 - 35:02] Det er ikke noen andre som kan intervenere i en betaling som du gjør. Altså ta seg betalt for det, og holde det igjen, og si at, nei, jeg synes ikke denne skal gå igjennom. Det er en rekke ting som forsvinner.

[35:02 - 35:22] Det blir mindre friksjoner når teknologien blir fullt utviklet, og det blir hurtig nok å gjøre. Så kan det jo nettopp det at du, når du får inn, for eksempel, inntekter på konten din, så kan en del av den gå rett til å betale lånen ditt, eller rett til å betale elektrisitetsregningen din,

[35:22 - 35:38] eller hva det måtte være, altså uten noen form for intervensjon, fordi du har bare laget en fordeling. Så når du får inntekter, så begynner du å betale disse regningene du trenger ikke å tenke på den gang, fordi alt skjer. Men sånn som det er i dag, så er du nødt til å gjøre en hel hev av grep for å få til dette her.

[35:38 - 35:55] Og så må man være i, altså i noen land så må du betale banker i sånn 10 000 kroner eller mer bare for å opprette en konto. Ikke sant? Altså på et eller annet tidspunkt så begynner folk å irritere seg over den makten. Andre har jo tatt steg enda lengre tilbake

[35:55 - 36:13] og si protokoll, det er det jeg mener. Fordi at man tar jo protokollene for gitt, mens overleggene over det, det kommer på en måte av seg selv hvis det er solid nok. Hvis protokollene er solid nok, ja. Og jeg tror vi har skjedd oss blinde og diskutert oss blind

[36:13 - 36:32] om dette er verdpengene, er det spekulativt ja eller nei? Glem det, det er spesiell. Jo, men jeg tror jo at vi som mennesker må på en måte se en utgang på det. Vi må jo se hva dette her skal, altså å komme til noen og si, å snakke om en protokoll, da møter du gjerne folk hvor moren deres

[36:32 - 36:50] er nødt til å kle på dem om morgenen. De må følges til arbeidsplassen, for de finner ikke fram. Men de er superintelligente, de er nykjur på 350. Men for oss som heller skyller litt av dette her,

[36:50 - 37:07] så må vi på en måte se hvor dette skal hen, for å anerkjenne de mulighetene dette kan ha. Og så er jeg helt enig, prisen er det prisen er, det er tilbudet et spørsmål som styrer den, og til tider galskap, men det er det i alle ting, det er det i alle finansielle produkter,

[37:07 - 37:26] det er en sånn mania og galskap som inntrer, som de gjorde blant annet i dot.com. Men vi har også andre eksempler på det. Jeg tror for eksempel at internett har kommet for å bli.

[37:26 - 37:42] High frequency trading har ikke det enda blitt så rart. Nei, jeg tror også det har kommet for å bli, men jeg tror nå at det er vanlig. High frequency trading, og dette er interessant, for vi har for Skagen konferanse, jeg tror det måtte være i desember,

[37:42 - 38:02] så tror jeg det er postet inntektene, altså de fallende inntektene til selskap som driver med høyfrekvenshandel. Den har gått dramatisk ned, den er i syvende del av hva den var. Så Eivind Skanke i Skagen,

[38:02 - 38:18] investereren her, han viste da den samme grafen på Skagen konferansen. Poenget her er at det blir en commodity, det blir på en måte, når high frequency til å begynne med

[38:18 - 38:34] så holdt det å være rask, altså hvis du var raskere enn alle andre, det begynte jo med at noen fikk særfordeler, det var jo børsen i New York som ga visse tradinghus anledning til å se øydreboken før andre. Helt ufattelig, tenkte jeg det er myndigheter, børsen, alle godtok dette.

[38:34 - 38:52] Synes dette var en god idé. At noen få hus der ute, de største skulle få se øydreboken i millisekunder, før andre. Tenkte jeg hvilken vanvittig fordel det var. Og så ble det oppdaget, og så ble det stanset.

[38:52 - 39:09] Men det forsvart man seg med blant annet dette som heter last look, hvor du ikke er nødt til å godta, selv om noen handler på prisen din, så kan du nekte å handle på den. Men i hvert fall så markede det alltid litt tiltet mot deg, men det holdt med å være rask, fordi avstanden,

[39:09 - 39:25] altså hurtigheten du, disse high frequency traderne hadde, forskjell mellom det og det andre hadde, var så stor at de kunne, hvis du mistet akset på en kurs 55, du stilte kun selgekurs på 55, så kunne du kjøpe den på et annet marked på 54,

[39:25 - 39:43] for eksempel, bare for å ta et tall. Og så var du rask nok med en gang du så noen kjøpe av deg på 55, så var du, i løpet av millisekunder, så hadde du kjøpt den samme aksen på 54 på en annen børs. Men nå har hastigheten utjevnet seg, og for å komme videre herfra, til mikrosekunder og hjelpe meg nanosekunder,

[39:43 - 39:59] så er kostnaden helt enorm. Det er jo at de fleste av disse husene, altså de fleste kan ikke, du får mye mindre igjen for 100 dollar, eller 100 millioner dollar, eller hva det er for noe investert, og det gjør nå at andre,

[39:59 - 40:15] og det blir en commodity, altså hastighet blir det, og inn til at andre tilbyr deg større hastigheter, og de som er i linjene tilbyr dette til en mye lavere pris, og dermed så er ikke det nok, og da faller dette, for alle er raske i dag, alle er i hvert fall mye, mye raskere enn de som har,

[40:15 - 40:32] så det er interessant å se, og dette er evolusjon, men nesten revolusjon, for det skjer så fort, men dette skaper jo muligheter hver gang vi ser sånn. Norsk megliohus i 2011,

[40:32 - 40:49] jeg tror det var kanskje et eller to som jeg i det hele tatt har hatt tilgang til, jeg husker ikke det, men nå har vel de fleste tilgang til ko-lokasjon og sånne ting, Ja, alle kan få ko-lokasjon som betaler for det, og prisen på det har gått voldsomt ned,

[40:49 - 41:05] men du har co-location, det man tror at du har i dataserveren din stående i samme bygning eller samme rom som børsen sin, børsens matching engine, altså Oslo Børs, det er hvor kursene, når du gjør en handel, det er hvor handlene sluttes, den maskinen,

[41:05 - 41:21] den befinner seg ikke i Oslo, den befinner seg i London, så du vil da ha maskinen din, hvis du har maskinen din stående ved siden av den, så er du raskere enn om du er i Oslo, for du taper vel, jeg husker ikke hvor mange millisekunder det er over her i Tredve, eller noe sånt, nå over til London, i underkant av Tredve,

[41:21 - 41:37] men i tillegg så betaler du, men, så ko-lokasjon var det første, men så betaler du ekstra for det som heter cross-connect, og da går det kabler direkte fra din maskin til den maskinen, direkte til den maskinen, og da er du enda raskere. Propos gangkonferanse,

[41:37 - 41:55] det var en tilting de sa der, som jeg synes var litt vart det, den børsen IEX, den der anti-high frequency trading børsen, fikk du med deg kanser om hvordan de, en av de måtene de slåss mot high frequency trading? Ja, så jeg vet jo hvilken måte de gjorde det, De hadde en kabel som var koilet foran seg,

[41:55 - 42:11] koilet i en svær eske, så du måtte gjennom hele den kabelen, og tapte masse millisekunder. Ja, det som IEX ønsket å gjøre, det var at alle som kom til børsen, skulle ha lik mulighet, du kan si at tidligere,

[42:11 - 42:29] så var det faktisk børsens rolle å skape, en fair and orderly market, men det har man vendt seg bort fra, fordi nå prøver man bare å selge data, det er det børser stort sett driver med, men fair and orderly market, var en av de grunnene, og IEX har tatt den helt ut, de har oppdaget at det var ikke noe, fair and orderly market på børset lenger,

[42:29 - 42:46] og tatt den ut ved å lage dette systemet, som gjør at uansett hvor rask du er, inn, så sakkes du ned, slik at du har akkurat samme tilgang, en som ikke er så rask, har samme tilgang som en som har brukt, 150 millioner dollar for å borre et hull,

[42:46 - 43:03] gjennom et fjell for å spare noen meter, med fiberkabelen sin, og der blir raskere, der er det ingen raskere, der får du ikke den hastighetsfordelen. Det er et artig måte å løse det på, det enkleste.

[43:03 - 43:19] Til å begynne med var det visst helt kaos der, fordi da hadde ikke funnet, da gikk det opp og ned trappeganger, med kabler, inntil de fant den løsningen og koilede rundt. Det er 160 millioner aksjer som treves der på en dag,

[43:19 - 43:39] er det mye eller lite, jeg klarer ikke helt å ... Det er jo lite i global sammenheng, og i forhold til ... Og de er jo ikke så relevante som de var, på grunn av at hybrid trading er noe liksom ... Jeg tror de er det, jeg tror de vil være det, det å ha en børs hvor du får like behandling,

[43:39 - 43:56] må jo være attraktiv for en investor, problemet er at det er attraktivt for megleselskapene, fordi megleselskapene har jo vært med på dette her rese litt selv, og noen ganger er de jo motparten din i ting. Og dark pools er jo en del av hele den greia, når du har en egen sånn der ...

[43:56 - 44:15] Jeg vet ikke hva det norske navnet på det er en gang, men når du har disse børsene vekk fra børsene, så har det jo vist seg at megleselskap har hatt dark pools, og da har sålt anledning til å handle i disse dark poolsene,

[44:15 - 44:33] til de som er virkelig haier, som da har rippet kundene deres, ikke sant, mot en pris. Så det er jo hele greia interessant. Men mens jeg er inne på det, så var det litt morsomt, fordi ... Nå skal jeg bare hoppe et lite øyeblikk, men det var jo ... Vi snakket om hvordan man opptrer.

[44:33 - 44:51] Jeg har skrevet noe ... Vi har snakket om katastrofeobligasjoner, og i forbindelse med det har jeg fått en del henvendelser, og så fikk jeg en henvendelse fra en megler, og så spurte han om jeg hadde sett noe på andre forsikringsobligasjoner,

[44:51 - 45:07] altså det som kalles ILS, insurance, ikke sant, altså det er linked securities. Altså det som er det med ILS, ikke AILS, men ILS ... Israelsk sjekkel. Ja, nei, ja, men det med ILS er jo ...

[45:07 - 45:23] Det som er attraktivt med ILS er at hvis du tenker deg at hvis du kjøper obligasjoner i et selskap, så er du knyttet til det selskapets økonomi, og det selskapets økonomi er ofte knyttet til den generelle økonomiske utviklingen.

[45:23 - 45:40] Så ikke sant, når du kjøper, så du får økonomisk utviklingsrisiko generelt. Men hvis du kjøper en ILS, altså en obligasjon basert på forsikring, så kan det da være bilforsikring, det kan være livsforsikring, men ikke knyttet til den økonomiske sykelen.

[45:40 - 45:56] Derfor er ILS-obligasjoner, de er faktisk ... Eller ILA-obligasjoner, de er interessante. Og så sa jeg ja, jeg har sett det, og det har vært veldig gode resultater der, og de har vært bedre enn for mange andre typer obligasjoner.

[45:56 - 46:14] Og så snakket vi frem og tilbake, så sa jeg, men hvorfor megler dere ikke disse? Ikke sant? Du er interessert i det og kan en del om det, sa jeg, tydeligvis, og det har jeg også lurt på, hvorfor dukker ikke det opp i Norge? Og da sa han nei, fordi vi ... Vi emitterer ikke de,

[46:14 - 46:31] vi får ikke emissjonsoppdrag fra utstederne, og det er det vi tjener penger på. Så om andre ord ... Hvordan meggleses det? Nei, jeg skal ikke nevne det, fordi ... Men altså, det her er seriøst ... Brudd på kravene for å ha konsertsjoner.

[46:31 - 46:47] Ja, men alle vet at det foregår sånn, at du pusher det som du ... Jeg blir helt gal av det her, ass. Men han var helt streit på det, ikke sant? Det er ingen stemning for det, fordi der har vi ikke emissjonsoppdrag, og det får vi ikke. Men i det øyeblikket man får det,

[46:47 - 47:04] så blir det kanskje mer vanlig her også. Men det var bare rett frem, det er sånn. For å være helt ærlig, sånn vet vi alt det her. Hvorfor var det så ekstremt mange oljeserviceobligasjoner, ikke sant? Fordi du har ... Hvorfor blir det pushet så mye? Jo, det er fordi de har emissjonsoppdrag,

[47:04 - 47:20] de trenger finansiering. Det er en nyttefunksjon her. Oljeservice-næringen trenger jo penger, så det er ikke det at det ikke er en nyttefunksjon ved det meglerhusene gjør. Men du kan si ut mot kunden, altså kunden må skjønne at ... Det er kunden som betaler minst,

[47:20 - 47:40] og det gjør at det ikke er en likebehandling når det først gjelder i dette her. Oppegående kunder må jo forstå hvordan dette virker, sånn er det bare. Men tilbake til det der, forsikringsobligasjoner kan være ...

[47:40 - 47:56] Det er et av de få steder hvor du kan diversifisere deg vekk fra den økonomiske sykelen. All den tid du ikke tror at ... Det er veldig interessant. Du får direkte eksponering til forsikringen. I stedet for katastrofersikring så er det ... Ja, altså katastroforsikring er jo interessant i seg selv. Men dette er personforsikring.

[47:56 - 48:13] Det kan være alle mulige. Du kan få diversifiserte porteføljer som inneholder pretty much det du vil. Det er alvorlig. Og nå er det jo faktisk ... Det er invitert vel 3,9 milliarder dollar nå i 2017 til disse produktene,

[48:13 - 48:29] og det finnes jo mye der fra før. Og når det gjelder katastrofeobligasjoner, så skjedde det vi trodde skulle skje, det er nemlig at nå har premiene økt på basis av at det var flere tilfeller av katastrofer i fjor. Det var mange flere enn jeg trodde. Jeg tok og kikket over det der og merket det.

[48:29 - 48:46] Mange, mange flere, for det er jo mange typer av katastrofer. Det er ikke bare ... Det er ikke bare ... Hva heter hurricanes på norsk i forten? Orkan. Det er ikke bare orkanforsikring, men det var alle mulige typer av ... Det var flom, og det var mange sånne. Og du velger selv hva du vil ...

[48:46 - 49:03] Hva slags obligasjoner du vil ha, men i hvert fall så har premiene steget, og jeg tipper at 2018 blir et veldig godt år for disse, rett og slett fordi du får ... Nå får du mye bedre betalt for risikoen. Det var jo også noe vi snakket om i en tidlig episode. Du får bare høre i den allerede episodeen for å finne det. Der hadde jeg møtt på en reassuranseperson

[49:03 - 49:22] som forklarte meg det, merket det. Han sa at alt han ventet på var krise, fordi at krise får opp marginaen. Ja. Så du taper på kort tid og tjener masse på lang tid. Ja, det er klart at de som satt med det ... Men året som helhet, det ble et negativt år, det var for mange, men hvis du var diversifisert der,

[49:22 - 49:40] så var det veldig begrenset på årspasis hva du fikk. In the long run, så trener det. Ja, ja. Hvis du hadde vært investert ... Jeg så det tilbake til 2006. Hvis du hadde vært investert i indexen av katastrofeobligasjoner,

[49:40 - 49:56] så hadde du hatt mye bedre avkastning enn Oslo Børs, med lavere risiko. Finnes det et F på katpons? Det har jeg ikke sett etter. Hvis de ikke gjør det, så kommer det helt sikkert noe. Swedro er det en som heter. Ok. Og så tror jeg det er en som heter CAT, men det er ikke helt sikkert.

[49:56 - 50:14] Nei, CAT står bare for cat, men det kan gå til en. Men igjen så må man se hva som finnes i den porteføljen, hvis den er lenket til for eksempel en av de mer kjente indexene, så er det en ting, ikke sant? Det er som alt annet man kan finne på å investere i,

[50:14 - 50:30] du er nødt til å se hva det består av før du gjør det. Det er ikke bare å kjøpe blindt, eller det spiller ingen rolle om det er aksje, kryptovaluta, eller katastrofeobligasjoner. What kind...

[50:30 - 50:47] Det er masse Big Short i dag. Nå er jeg på telefon. What kind of... La meg spørre deg dette. Hvilken firma trenger sine kunder så kjempelig og lykkes? Ok, Goldman. Jeg kunne sagt et par norske venner,

[50:47 - 51:04] men det er også mulighet. Apropos det du sier om push-obligasjoner, så har vi hyttet pener i. Det er ikke alt som er like mye verdt. Nei, det er jo ikke det, og det viser jo liksom... Og igjen, det undervurderer vi når vi har... Når vi har så... Når økonomien er bra, og penger spruter inn i disse markene,

[51:04 - 51:21] da går den der marginen ned, og heilmarginen har gått til det laveste som vi har sett. Den har faktisk vært litt bedre i Norge enn for eksempel i Europa, hvor det faller til nivåer som er nede på statsobligasjonsnivåer. Lavere enn amerikansk stat, da begynner det å bli...

[51:21 - 51:37] Da begynner det å bli... Da får du lite betalt for risiko, for å si det på den måten. Har du noen gang gjort en analyse av AIEQ, den robotet FN, oppå siden, den artificial intelligenceet FN?

[51:37 - 51:54] Ja, det har jeg. Bare ta litt av bakgrunnen for det, og det var fordi, tilbake til Skagen-konferansen, og Øyvind Skankes fordrag, så nevnte han... Så snakket han om den sjakk-roboten, som da hadde brukt åtte timer, eller hva det var.

[51:54 - 52:11] Fire timer fra scratch å lære seg sjakk-koppelig. Fire timer for å lære seg sjakk og vinne, og så brukte han... Å vinne mot den beste superdatamaskin-sjakk, som har utviklet over 15 år. Nettopp. Men så brukte han denne ETF-en,

[52:11 - 52:28] som da er maskinlæring, altså kunstig intelligens, for å vise at det var ikke så enkelt i aksjemarkedet, hadde det ikke tilsvarende suksess. Når du så på den grafen, umiddelbart tenkte du at det ikke så bra ut.

[52:28 - 52:45] Men så var det to ting med den grafen. Det første var at når jeg fikk sett ordentlig på den, så var dette siden november. Så med andre ord, når du spør om du har gjort en analyse på det, så er det begrenset med tall i utgangspunktet. For dette fondet,

[52:45 - 53:02] denne ETF-en, altså Børsnoterte fondet, som har da en maskinlærings... som forsøker å slå markedet gjennom maskinlæring, har bare holdt på siden november. Det interessante med den var at den brukte 15 dager på å forstå det.

[53:02 - 53:18] For i 15 dager så gjorde den det dårligere enn S&P 500, og så brålsnudden. Og siden det, så har faktisk avkastningen vært 50% høyere enn avkastningen på S&P 500. Men jeg vil ikke konkludere med noe der, fordi vi har for lite data.

[53:18 - 53:37] Men jeg synes den grafen, altså jeg så den og så tidsperioden den var tatt over, og han øvelsken ikke på en måte avfei den og si at dette her viser hvor dårlig dette er. Så en, vi har ikke nok data til å si om det er bra eller dårlig, men jeg blir imponert av at den forstod hva som foregikk

[53:37 - 53:54] på 15 dager, så forstod den hva som foregikk og har siden gjort det bedre enn markedet. Men la oss nå se hvordan... Er det alfa eller beta? Ja, det er akkurat det. Er det alfa eller beta, og det vet jeg ikke. Fordi selv om vi kom til at det var beta nå,

[53:54 - 54:10] eller alfa nå, så har vi ikke nok tall. Fra november til nå, og nå begynner vi nærmere slutten av januar, det er ikke nok til at vi kan fastslå det ene eller andre statistisk med noe statistisk vekt.

[54:10 - 54:26] Så vi må se dette her, men bare se... Altså først, når du både hørte påstande og så grafen, så tenkte jeg at det så bra ut, men det tok ikke mange sekunder før du tenkte, jøss, det der er faktisk veldig bra. Men juryen er fortsatt ute.

[54:26 - 54:42] La oss se på slutten av året hvordan dette ser ut, og spesielt hvis vi skulle få høyere grader av voldtalitet. For jeg har sett at den... Når du spør om det er alfa eller beta, så er jeg usikker, for jeg har sett... Det er noe høyere grader av voldtalitet i den,

[54:42 - 54:58] men igjen, vi har fort få tall til å mene noe om dette her. Det er det jeg har observert det nå, men det er ikke nok data til å si noe om det, med noen som helst får inn på sikkerhet. Jeg kan gjennom noen tall fra deg. Den holder på 70 aksjer.

[54:58 - 55:15] Det er et ETF, egentlig, som i praksis, mer eller mindre, jeg vet ikke om den kan kjøpe mer kompliserte ting, eller at den kan kjøpe for eksempel en VIX ETF eller noe sånt. Det kan den helt sikkert, jeg vet ikke. Nei, jeg tipper at den er nok ment for å ta utgangspunkt

[55:15 - 55:33] i S&P 500. Ja, et bull market, eller noe sånt. Det er ikke et bull market, men det er jo ikke et hedgefond, for å si det på den måten. Så slik jeg har forstått det, så kan ikke den gå, for eksempel, nå går jeg i cash. Men det den kan gjøre, er å prøve hele tiden å finne de aksjene som vil gjøre det bedre

[55:33 - 55:51] enn markedsgjennomsnittet. Det er det egentlig den forsøker å gjøre gjennom maskinlæring. Litt som faktorinvestering, men bortsett fra her, i og med at det er maskinlæring, så vil den bytte faktorer, ikke sant? Etter hvert som den finner at en faktor ikke virker, og en annen begynner å sette til å virke,

[55:51 - 56:08] så vil den justere seg i forhold til det, i stedet for hvis du har ren faktor, og sier at vi har disse fire faktorene, vi vekter dem sånn, så blir det den, ikke sant, som noen faktorfond er, de aller fleste, da får du det resultatet. Det kan gå til å si at det er en god kombinasjon

[56:08 - 56:24] over lang sikt, men den vil ikke justere seg i forhold til læringen sin. Det er denne etrefen ment til å gjøre. Men det er jo uklart hvem det er akkurat som står bak den, altså, det er jo uklart, men vi kjenner jo ikke til dem godt,

[56:24 - 56:40] det er ikke Facebook, det er ikke Google, det er ikke de som allerede har etablert artificial intelligence. 70 aksjer, den størsteholdingen er Amazon, nummer to er Alphabet, som er Google, tre er Nvidia, så det er jo ganske juicy aksjer, Nvidia er jo en trading-aksje.

[56:40 - 56:56] Absolutt. Så har de noe av eiendomstrust, som heter Forest City, T. Rowe Price Group, altså det er litt sånn randomt. T. Rowe er jo et tilverkingsførtak. Og Nasdaq, Capital One, så har de en del finans,

[56:56 - 57:13] alle disse er sånn ca. 2-3%. CIT, finans, det er rett og slett mye finanser. Ally Financial, Triumph er vel undertøy, tror jeg. Men det er jo bare en samling aksjer, og det er jo bare de første,

[57:13 - 57:29] det er ikke sikkert denne blir å lykkes. Nei, altså, de er det snapshottet du har, det er det snapshottet du har nå, for alt du vet så har den endret sammensetningen i natt, altså den vil sikkert ikke gjøre det radikalt, men den kan godt gjøre det.

[57:29 - 57:45] Dette er kanskje basert på 13F, men jeg vet ikke om de må ... Altså, saken er, tror du på maskinlæring? Ja, jeg tror på maskinlæring, fordi vi har vanvittig med data der ute, og vi har prosessorkraft som vi aldri har hatt før, så tror jeg at det er mulig, ja det tror jeg,

[57:45 - 58:03] men det blir jo ikke bedre enn de som på en måte setter dette sammen i utgangspunktet og følger med på det. Men ja, jeg tror på det først og fremst, fordi problemet i dag er at vi har for mye data, vi har for store datamengder, så både det å rense data,

[58:03 - 58:20] betydelig jobb, og å velge blant annet data, er en, som jeg sa, betydelig jobb. Men jeg tror nok at dette er bare første steget. Dette er første personen som driver med Stetharb og kanskje klarer å tjene litt penger,

[58:20 - 58:37] men så kommer det et eller annet når de liksom, big boys kommer, hvis Google slipper sine algoritmer. I beg to differ, jeg tror det er det Renaissance gjør, blant annet, altså renteksomester. Journalister. Helt garantert at de har brukt det lenge. De virkelig smarte gutta der ute bruker dette.

[58:37 - 58:54] Jeg tror det var Facebook som lagde en artificial intelligence, en eller annen sånn, altså to, man kaller det roboter, man kan kanskje kalle det. Og de fant opp et eget språk og begynte å snakke med hverandre. Og noen argumenterte om at det gibber seg eller ikke. Men de klarte ikke å se hva det var, de skjønte ikke det,

[58:54 - 59:10] så de slo dem av. Men det gir deg litt sånn indikasjon på hva det her er. En typisk måte å gjøre artificial intelligence er jo at den ene forsøker å gjenskape, det var noe for å bebilde, for å lage et bilde. Og den andre prøver å identifisere om det er mulig

[59:10 - 59:27] å skille et originalt bilde. Med en ... Og det tok noen timer, og så var det indistinguishable. Og det er bare prøving og failing som lager det. Men nå begynner tida å tikke, og jeg vet at du skal rekke et fly.

[59:27 - 59:45] Ja, jeg skal til Tranheim og holde et foredrag for studentene på NTNU. Om hva da? Foredraget heter «Fra telex til nanosekunder».

[59:45 - 01:00:01] Det var min reise gjennom finans. Du må huske å promotere podcasten, så vi får noen nye abonnenter. Og hvis dere kan merke det, så har vi ikke tigget om å få reviews på iTunes, eller å få oppstemming,

[01:00:01 - 01:00:18] eller å dele med kompisene. Du må gjerne gjøre det. Er vi på iTunes? Wow, det er kult. Og nå har vi vel akkurat bikket 20 000 abonnenter, tror jeg. Og den første episoden, der du fortalte din historie, det hørte nesten 60 000 mennesker.

[01:00:18 - 01:00:35] Og nesten alle, vi har litt statistikk på det, nesten alle, jeg tror det er 80-90 % hører hele episoden, selv om vi har lenge episoder. Så det er første nå jeg har fått statistikk på det. Jeg synes du sendte et tall til meg på, var det 350 000

[01:00:35 - 01:00:52] som har avspillinger? 325 siste, nå er det 350. Jeg bruker å regne ut etter episode akkurat lagt ut. Akkurat, så vi er på 350. Ja. Det er voldsomt mye tal. Så det er artig at det er folk som hører på,

[01:00:52 - 01:01:11] for det var ikke helt åpenbart at noen kom til å høre på. Nei, jeg er veldig imponert, og du har jo invitert ved noen anledninger at folk kan, hvis det er temaer de ønsker å ta tap, vi kommer ikke til å anbefale småaksjer og den type ting, bare så det er sagt, for den pushen ser jeg der ganske ofte,

[01:01:11 - 01:01:29] at noen sier at de ikke kan anbefale eller omtale noe. Så er det en aksje som jeg tror skal lite til å flytte på, dersom den får omtale, men bare så det er klart, det gjør vi ikke. Men hvis det er litt større temaer rundt finans,

[01:01:29 - 01:01:45] så skal vi definitivt vurdere dem. Ja. Men da må vi komme til Agar. Så rakker vi ikke å snakke om det most bearish hedge fund in the world, men du kan lese om det, jeg fant en artikkel

[01:01:45 - 01:02:02] på ultra bearish zero hedge, som er interessant å lese om dollaren. Så jeg anbefaler deg å joine gruppa til Tid av penger. Da avslutter vi med en samtale med Erik Hansén fra IG Markets. Det er en bra del av deres grunn, det er jo det man kaller proff, at de lever av å handle.

[01:02:02 - 01:02:18] Hvordan tilbyr dere sånne type proffer? Er det for eksempel mulig å bruke og utvikle algoritmer og systematisk trading ved deg igjen? Jo, for det første så,

[01:02:18 - 01:02:36] selve grensen mellom profesjonelle traders og nybørgere eller amatører, den har jo blitt mindre og mindre med åren. Men de fleste profesjonelle som anvender seg av systematiske system med algoritmer, de kan til eksempel via IG handle via ProRealTime,

[01:02:36 - 01:02:55] man kan også gjøre det via MT4. Har man et eget system, si at man kjører Bloomberg, eller at man har et system til eksempel enbart via Excel, så kan man kopple opp seg mot IG via et API, og på det settet eksekuere med sin egen system.

[01:02:55 - 01:03:13] Så det er litt olike, men jeg skulle si at det vanligste for å kjøre litt mer avanserte systemer er ProRealTime. Hvor stor størrelse er det på en proff?

[01:03:13 - 01:03:32] En typisk stor kunde. Hvor stor er den? Jeg kan ikke svare på det. Men er det i kontostørrelse, eller kan du si noe om det? Det jeg kan si er at IG har så mye likviditet

[01:03:32 - 01:03:50] i tyske DAX-kontrakten, så det finnes banker og institusjoner i Storbritannien som handler via IG, just for at IG har en bedre prissetning ibland enn underliggende termin, for det er så mye kapital som går via IG.

[01:03:50 - 01:04:06] Det finnes også andre CFD-meklere som hedger via IG. Så det finnes definitivt jettestore kunder, og så finnes det også mindre kunder som er interessert i å teste på trading.

[01:04:06 - 01:04:24] Ofte så trader som går fra demokonto til ekte konto, så ekte penger, er at de ikke alltid får de priser de forventer de skal få. Dette er noe som man kaller slippage i markedet. Kan du forklare litt om slippage,

[01:04:24 - 01:04:44] og hva dere gjør i forbindelse med det, for å gi kunden best mulig pris? Ja, absolutt. Slippage innebærer egentlig at man får et pris som er antingen bedre eller semmere enn det priset som er angett i orden. Det beror på at antingen priset har handlats på den nivåen,

[01:04:44 - 01:05:01] eller at markedet har rørt seg veldig snabbt. Da skjer det slippage. Ofte når man prater om slippage, så handler det om negativ slippage. Men man får ikke heller glemme at ibland får man positiv slippage. Når man backtester ulike tradingstrategier,

[01:05:01 - 01:05:19] så bruker man ofte å legge på litt ekstra spread, for å ta hensyn til potensielt slippage man får i den verkelige tradingen. Men man skal ikke heller glemme positiv slippage. Hos IG er det også positiv slippage samt negativ slippage.

[01:05:19 - 01:05:27] Jeg tror at IG er den enda CFD-mekleren i verden som erbjuder positiv slippage. Så det er veldig positivt.

Powered by Labrador CMS