Kniv i hånden og kobber i bagasjerommet
Dette er episode 211 av Tid er penger.
Automatisk transkribering av episoden:
Speaker A
[00:03 - 00:18] Tid er penger. Velkommen til episode 2.11 av podcasten Tid er penger.
Speaker B
[00:18 - 00:29] En podcast med Peter Warren. Jeg heter Sverre og er produsent, og i dag skal vi snakke om markedet, der vi ser relativt store utslag i råvarer. Peter har holdt et foredrag om at det er en del av det som er i forhold til
null
[00:29 - 00:29]
Speaker B
[00:29 - 00:41] det som heter Hvorfor prognoser ikke virker. Han skal fortelle litt om det. Og så skal vi snakke om shortsalk. Det er mye nyheter rundt det. Da går vi i gang med episode 2.11. Da er vi i gang igjen.
Speaker A
[00:42 - 00:44] Nye muligheter. Nye uke.
Speaker B
[00:46 - 01:05] Ja, er det det? Vi kan jo si at... Nye uke, ganske sikkert. Start av uka med godt nytt på kapitalfronten. Vi ser på den ene siden at du har modern industri i moderne kapitalhenting.
[01:05 - 01:23] Fyri som har prisa seg til en halv milliard med å hente tett på 50 millioner via vår langsiktige kommersielle partner, DealFlow. Og så har du på den andre siden at du ser i dag at Arctic har fått flyttet litt
[01:23 - 01:36] næringsredd om, gjennomført et salg der og utstedet en obligasjon. Det ser ut som at det går an å hente litt penger nå.
Speaker A
[01:37 - 01:55] Ja, det er jo litt sånn stikke imot det Meglehusen har sagt en stund nå. At det var veldig kapitaltørke, men jeg må jo si at det er imponerende når man kan hente inn penger. Men det er mulig at det hentes inn penger via ikke de vanlige kanalene.
[01:55 - 02:15] Nå nevner du jo Arctic, så rett skal være rett. Men det er interessant at folkefinansieringen har fungert selv om det andre markedet ikke har. Det har nok også med at Meglehusen har vært vant til virkelig store innhentinger.
[02:17 - 02:33] Størrelsen på innhentingen har vært voldsomme. Jeg vet også at flere av dem har hatt minimumsgrenser for honorarene. De vil ikke være med på en deal hvis de ikke får...
[02:33 - 02:57] Det er mange titelsmiljoner for å si det på den måten. Og dermed har de antageligvis ikke ville konkurrere om mindre dealer. Da er det enda viktigere at man har et sånt ting som... At folkefinansiering er der, og kan hjelpe de som ikke trenger en halv milliard i kapital.
Speaker B
[02:59 - 03:17] Ellers er det litt mindre å omtale den Arctic-obligasjonen på 861 millioner for salget av Aksjegata 51 og Tordenskjøldsgata 6. Nå har vi snakket litt om næringssendom i det siste.
[03:17 - 03:34] Det er ikke så veldig ofte at det er transaksjoner. Spørsmålet er om det er at nå begynner transaksjoner å skje, eller om det er noe som er loget på boka. Det er vanskelig å vite. Vi vet ingenting. Grunnen til at vi vet om denne dealen er at Arctic skrev det på sin LinkedIn.
Speaker A
[03:35 - 03:35] Akkurat.
Speaker B
[03:36 - 03:38] Og det er en rep som har kjøpt.
Speaker A
[03:40 - 03:57] Det som har manglet har vært pricediscovery i dette markedet. Vi har sett hvordan børsnoterte eiendomsselskaper har blitt priset kraftig ned.
[04:00 - 04:18] I Sverige dramatisk ned. Det har også gått utover Norsk eiendomsfond. Vi har fått oppdatering fra Norsk eiendomsforvalter av næringssendom.
[04:19 - 04:34] Det skal være interessant å se. Det er lite pricediscovery. Det er ikke som aksjemarked. På aksjemarked priser det ned. Hvis aksjemarkedet priser ned og du har belånt aksjene dine,
[04:35 - 04:51] og den nedprisingen kommer i nærheten av triggernivå, hvor du må stille med mer penger, så er det en binær sak. I det du treffer den, forlanger banken eller meglehuset som har lånt deg penger,
[04:51 - 05:13] forlanger tilleggssikkerhet umiddelbart. Næringssendom. For det første er transaksjonen mye større. Belåningsgraden kan være betydelig. Men her sitter de som sitter på eiendommene og bankene litt i samme situasjon.
[05:14 - 05:31] For så lenge du ikke får pricediscovery, har ikke bankene lyst til... Det ene er at de vet at da må de forlange tilleggssikkerhet. Det kan gå litt utover forhold og gjøre ting litt mer anstrengt.
[05:31 - 05:47] Men det verste som kan skje er at man tvinger frem et salg, for eksempel. Fordi da kan man risikere å ta tap. Banken er ikke interessert i det. Dermed er det litt fellesinteresse blant de som sitter på eiendommen og bankene, når det gjelder store dealer.
[05:48 - 06:04] Begge kan være glad for å prise seg litt lykkelig over at det ikke er daglig pricediscovery, eller ukentlig, eller måndaglig for den saks skyld. For av og til er det ikke det heller, en gang kvartalsvis. Pricediscovery på næringseiendommen.
Speaker B
[06:05 - 06:21] Jeg må si en detalje her. Det var en del som... Det var en obligasjon som skjedde i dag. Det interessante er at de går til markedet for å finansiere seg. Historisk sett er næringseiendommen ofte forbundet med bankfinansiering.
[06:23 - 06:39] Selger er... Det er et stort konsern som selger, et stort konsern som kjøper, så enter det selger og NREP kjøper. NREP sier at de har tørrt krutt videre. De hadde snakket med Eiendom Swatch tidligere.
[06:39 - 06:55] Jeg hadde ikke sett det før vi startet. Men det interessante er at de går til obligasjonsmarkedet for å finansiere seg. Når vi vet at globalt og i Norge er det ofte bankfinansiering i næringsseiendommen,
[06:55 - 06:58] så kan det bety at bankene vil leverere litt.
Speaker A
[06:58 - 07:02] Jeg ønsker ikke mer på egen bok her.
Speaker B
[07:02 - 07:07] Det kan bli en ny trend, vil jeg tro. Det er nok starten på noe.
Speaker A
[07:07 - 07:23] Men jeg tenker at i forbindelse med en obligasjonshjel, så vil det eksistere en lønn til verdensvalg som man har blitt enige om hva eiendommen er verdt. Også blir det belåningsgraden,
[07:24 - 07:39] eller prisen man betaler for å låne pengene. Man drar den renten som de som kjøper obligasjonene. Den vil da avhengig av den verdien og den bøfferen,
[07:39 - 07:53] altså lønn til verdensvalg man har i forhold til den. Det blir veldig interessant. Jeg har ikke lest dette, men stod det noe om nivået på hvor langt dette lånet var og hvilken rente det gikk til?
Speaker B
[07:54 - 08:10] Nei, det stod bare i noen setninger. Jeg har ikke fått tid til å gå i dybbelnett. Jeg har ikke sett noen detaljer om det. Skal vi se hvordan... For det er Akersgata 51, det er VG byggene.
[08:12 - 08:33] Sats Akersgata. Det er ganske attraktive eiendommer, begge to. Attraktive adresser midt i sentrum. Vi har snakket mye om næringseiendommen, og vi har også snakket om at det kan være vanskelig å vite om noe skjer, fordi det er så sjult,
[08:33 - 08:39] det er så lukket marked. Men det er bare interessant at vi ser bevegt. Det er vanskelig å se på.
Speaker A
[08:39 - 08:55] Ja, absolutt. Og tilbake til den andre du nevnte, som jeg forstod var enkapital inntil fyri, så har jo flere kryptoselskaper i USA gått på børs nylig.
[08:56 - 09:14] Så appetitten der, når du tenker på hva kryptosfæren gjennomgikk i fjor, og det var dramatiske ting, altså overfor din forståelse når FTX også røk,
[09:14 - 09:19] så må jeg jo si at den bouncebacken der har vært imponerende.
Speaker B
[09:21 - 09:26] Rett og slett. Det er liksom ekte business.
Speaker A
[09:27 - 09:28] Ja.
Speaker B
[09:28 - 09:46] En ting er jo hva du sier du skal gjøre for å forandre verden, og nye kroner, eller nye dollarn, eller whatever. Alt det der, det er bare snakk. Men det at de klarer å hente så mye penger, for eksempel, er jo et vanvittig kvalitetsstempel for demmes evne til å gi folk tro på fremtiden.
[09:47 - 10:02] Sånn er det det egentlig er snakk om da. Helt klart. Så grunn til å være optimist på demmes vegne. Siste uka så har det vært det har vært egentlig ganske balansert.
Speaker A
[10:03 - 10:19] Hvordan har det utmerket seg for deg? Ja, egentlig. For det har vært ganske dødt i aksjemarkedene. Oslo Børs var jo ganske bra i forrige uke, men var opp 0,7 prosent. Var da opp 2 prosent på året. Men i forrige uke så slo faktisk Oslo Børs Nasdaq,
[10:19 - 10:34] som var opp 0,6 prosent. Men det er riktig nok opp 21 prosent på året. Men MSCI, altså verdensindeksen, var ned en halv prosent. Den er nå opp 8 prosent på året. Men jeg vil si at både forrige uke,
[10:34 - 10:52] at de store utslagen vi har sett egentlig over en ganske lang periode, altså hvis du ser bort fra ting som Grayscale, den utmerket seg faktisk i forrige uke, den skal jeg komme tilbake til. Men hvis du ser bort fra krypto-verden, så har det jo vært på råvaresiden.
[10:53 - 11:10] Og litt avhengig av hvilken råvareindeks du følger, altså er det ETF-er her, så var det jo røffelig ned 2 prosent. Og de er ned 8-9 prosent på året. Og jeg tror at en av de tingene som foregår der,
[11:10 - 11:28] og jeg synes det også bekreftes når du ser på KOTS-er, altså rapporten for posisjonering og så videre, det er at råvarer hadde et godt år i fjor, og for de som satt på råvarer, så gjorde de det da vesentlig bedre enn aksjer.
[11:29 - 11:47] Men det som er poenget med råvarer, der vet vi at trendfølgende fond blir veldig fort store, fordi råvarer er ikke like store som aksjemarken, når trendfølgende fond går inn i aksjemarkedet. Så merkes jo det også, men de går som regel inn i indekser,
[11:48 - 12:04] de kjøper ikke enkeltaksjer. Noen få av dem gjør, men det er uvanlig. De fleste kjøper eller går short indeks futures. Mens i råvarer så blir det at de går inn i de ulike råvarene, og så har du alle disse utfordringene man har
[12:04 - 12:20] når kontrakten forfaller og må fornyes, og så videre med det. Det er antagelig derfor vi har den aktiviteten, fordi i 2008 så hadde jo trendfølgende fond et fantastisk år,
[12:22 - 12:39] og folk som hadde diversifisert gjennom trendfølgende fond kom jo bedre ut av finanskrisen enn noen, de som kun hadde investert i det, de kom jo da vesentlig enda bedre ut av det. Men i en lang tid etterpå, rett og slett fra 2009 og 2010,
[12:39 - 12:58] så strømmet det inn penger til disse fondene, og fondene begynte å gjøre det dårligere. De jagte samme investeringene, dro det for langt opp, kjørte det for langt ned, og så videre. Men så kom de tilbake i vengeance i 2022,
[12:58 - 13:15] altså i fjor, da kom de der fullt inn igjen, fordi da fikk du pågående og lange trender. Aksjemarkedet gikk ned siden, renter og obligasjoner falt, man tror renten steg, råvarer gikk opp, og så pøser inn penger igjen.
[13:15 - 13:34] Det vi ser nå er at en stor del av aktiviteten, og i hvert fall volatiliteten, tilskrives disse fondene, fordi de er veldig lett investert i aksjemarkedet, de er ikke tungt investert. Det er ikke tung allokering til aksjemarkedet selv,
[13:35 - 13:52] fra folk som er aktive i aksjemarkedet, det viser tallene. Men hvis du så i forrige uke, så hadde det vi ikke ønsker skulle stige, blant annet kraftprisen, altså nordiske kraftpriser. Det er tredje kvartals,
[13:53 - 14:13] jeg håper det er fjortskjerm, som handles, den var opp 23 prosent, det er ikke det vi ønsker å oppleve. Amerikansk naturgass gikk opp 7 prosent, uran var opp 2,7 prosent, ETF-en for ren energi var opp 2,4 prosent,
[14:13 - 14:31] så alt hadde med råvarer å gjøre. Nedsiden var det råvarer som dominerte, Grayscale er en ETF som har bitcoin riktig nok, jeg er enig i at det er litt søkt å kalle bitcoin en råvare,
[14:32 - 14:47] vi kaller det krypto. Det var ned 15 prosent, ETF-en for bullkrater fallet 7 prosent, det samme gjør britisk naturgass, sølv er ned 7 prosent,
[14:48 - 15:03] og kull er ned 5 prosent. Så det er ganske interessant å se at det er, hvis du er ute etter voldtalitet og ønsker å holde på med det, så er det definitivt i råvaremarkedet.
[15:15 - 15:32] Blant annet i Sølv har det endret seg, for jeg snakket om Sølv for en tid tilbake, hvor de kommersielle aktørene hadde snudd fra å være short til å være long, men etter at Sølv bikket over 26 dollar-rundsen så så vi det motsatt,
[15:32 - 15:47] og nå er det en del som har vært i Sølv, med ca. 2,1 shorter for hver long kontrakt. Det er på ingen måte dramatisk, bare så det er sagt, men spekulanter er 1,9 ganger så long som de er short,
[15:47 - 16:03] og her ser man på antall kontrakter holdt av spekulanter som er long, i forhold til antall kontrakter som er holdt av de som er short. Jeg synes det er mer interessant å se på,
[16:04 - 16:20] hvis du skal se på det fundamentalt, og se på Kobber, som for øvrig var nede i forrykket ganske kraftig, og det er at de kommersielle aktørene er long 1,3 ganger så mange kontrakter som de er short.
[16:21 - 16:39] Hvis du tenker deg en kommersiell aktør, det er som regel minors, altså selskap som er i kobbergruver og så videre, så er egentlig de naturlige hedgere, så alt annet like så vil du tro at de vil være short i future marketet,
[16:39 - 16:58] fordi de er long det fysiske. Men i Kobber så er det faktisk motsatt, det er de 1,3 ganger så long som de er short, så de kommersielle er long, men der er spekulantene short. Og jeg tror at årsaken til at spekulantene er short,
[16:58 - 17:17] er høysannsynlig trenfølgende fond som har bråknudt seg, når dette begynte å gå den andre veien. Man overdrev bevegelsen til oppsiden rett og slett, på grunn av mengden av penger som plutselig skulle inn og kjøpe, det samme i Allsøl, for så vidt gjelder i Gull også.
[17:19 - 17:35] Man overdrev bevegelsen til oppsiden, så kommer det en reaksjon på det, og den reaksjonen er stor nok til at den trigger disse modellene til, for veldig mange av dem er enten long eller short, det er ikke long, ingen posisjon, eller short,
[17:35 - 17:54] det er enten long eller short, så i det øyeblikket de går fra, at den trigges ut av, vi kaller det en stopplass, men det er stopp and reverse i virkeligheten, så går de klin motsatte veien. Det er ganske interessant å se, og jeg tror at veldig mye av det som skjer nå,
[17:54 - 18:11] de der dragene, vi har sett et tilsvarende i olje, det tror jeg vi snakket om i forrige uke, hvor oljeprisen falt over 9% på et par dager, skyldes i stor grad av flowen til disse fondene,
[18:11 - 18:30] så det er for aktører som de store commodity-trøydere og trøydere i dette markedet, så har det blitt i økt grad viktig å følge med på posisjoneringen, og forsøke å estimere hvor det triggerpunktene for disse fondene ligger.
[18:31 - 18:49] Jeg husker Bank of America for, hva kan det være nå, 15 år siden, i hvert fall 10, 10 år siden tenker jeg at det er, de hadde tre glidende gjennomsnitt, som de brukte for å indikere,
[18:49 - 19:06] der mente de at de kunne gjennom de tre glidende gjennomsnittene, hvis kursen beveget seg ned gjennom alle tre, så mente de at alle typer av trendfølgende fond, altså hvis kursen beveget seg nedover, hadde snudd fra å være lang til å være kort, så den korteste av disse glidende gjennomsnittene,
[19:06 - 19:22] den tok de trendfølgerne som hadde veldig korte modeller, og så hadde de en medium-end og en langsiktig end. Jeg fulgte den uten at jeg fant den nyttig for noe som helst form for trading signal.
[19:23 - 19:41] Det eneste gangen jeg fant den nyttig for trading signal, det var når kursen var veldig høyt over alle disse gjennomsnittene, eller veldig langt under, at da var markedet rett og slett godt for langt i en annen retning. Men jeg husker i hvert fall at de modellerte det på den måten,
[19:41 - 19:56] og mente at mer sofistikert analyse trengte du faktisk ikke gjøre for å vite hva disse trendfølgende fondene drev med. Men i dag vet jeg at veldig mange av råveit-traderne leser blant annet Kott-rapporten,
[19:57 - 20:16] men også ser på trend og forsøker å estimere hvor trykkpunktene er for denne gruppen med forvaltere. For den er stor, den er kvantitativ, den er matematisk drevet,
[20:17 - 20:25] og de er store. De representerer store volymer, og i hvert fall i forhold til størrelsen på marked. Så det kan være interessant å tenke på det også.
Speaker B
[20:26 - 20:45] Det er ikke bare store aktører i kobbermarkedet. Du har også dem som skriver som av Vest-Telemark-Blad. Kan jeg lese opp i overskrift derifra? Ja, kom igjen. Jeg abonnerer ikke dessverre. Stopper rusere fører med kniv på 100 kilo kobber i bilen.
Speaker A
[20:46 - 20:46] Ja.
Speaker B
[20:49 - 20:56] Å rive kobber ut av veggen er alltid en bedre trade enn å kjøpe det og stjele det. Gamle klassiker, det.
Speaker A
[20:58 - 21:21] Jo, men det er mulig at vedkommende dessverre ruspåvirket og med kniv i hånda var … Hva heter det for noe? Bullish. Ja, eller var fremover lent og synsk i forhold til fremtiden.
[21:21 - 21:40] Fordi hvis vi skal gjennomføre dette grønne skiftet som på en måte har momentum, og jeg tror ikke det er så mange som er uenige om det, så betyr det blant annet å elektrifisere større andeler av kraftproduksjon.
[21:40 - 21:56] Og i det tilfellet trenger vi visse materialer, hvor kobber definitivt er en av dem. Spilling om det er batteriteknologi, eller om det er kabler, eller hva du skal bruke det til, du trenger mer av det.
[21:57 - 22:13] Så det kan være at … Hva var det Vest-Telemarksbladet uttenkte i virkeligheten er det som kommer vinnen ut av dette, når han endelig kommer ut av fengsel?
Speaker B
[22:15 - 22:36] Ellers så har det vært et bra kvartal. Nå er det jo, jeg tror det er 90 prosent, kanskje mer enn det, av banker som har lagt fremtaler. Jeg tror det, for jeg har en oversikt fra 10. mai, og da var det 89 prosent hadde rapportert. Det har vært et knallbra kvartal for banker. Nå er det jo amerikanske banker.
[22:37 - 22:55] Omsetning er opp 17 prosent. Kost over income er opp 53 prosent. Jeg regner med det er positiv favorit. Det var litt usikker på hva du hadde rørt fremstilt.
Speaker A
[22:55 - 22:57] Er det year on year, eller hva var det for noe?
Speaker B
[22:58 - 23:26] Det var year on year, ja. De fleste slo forventningen i snitt, og i snitt steg 0,3 prosent. Bare synes det er interessant å se det nettopp, det at når vi går inn i potensielt mer lugeføre, at du ser at banker gjør det bra.
[23:27 - 23:43] For det er jo en veldig eksponert bransje når ting går dårlig. Vi har jo ingenting på en bankkrise sånn som i 2008. Det er jo mer veldig spesielle banker som er i trøbbel. I USA da. Det er jo også USA og Europa som må skilles.
[23:43 - 24:02] Men ser du på den bankindeksen i USA, eller for småe banker, så ser du at de har ikke kommet så opp igjen. De ligger fortsatt nede. Ikke så veldig langt unna 2008-nivå.
[24:04 - 24:20] Peck West er ned 80 prosent. Bank of Hawaii er ned 56 prosent. Bank United 50. Brookline 46 prosent. Independent Bank 45 prosent. Glacier ned 44 prosent. Det er kun en bank som utgjør den bankindeksen.
[24:21 - 24:28] Den små bankindeksen som er oppe i år. Den som er minst ned, er 15 prosent. Så det er jo veldig, veldig alvorlige tall fortsatt.
Speaker A
[24:32 - 24:48] Det er voldsomt. Det er voldsomt tall. Og hvertfall hvis det er slik, nå vet jeg ikke hvor CNBS, næringseiendom, eksponert disse bankene er.
[24:49 - 25:06] Men hvis de tillegger det, så kan det hende at man har forskjuttet det på basis av balansen for alt det jeg vet. Det er ikke gitt at det er det heller. Men vi vet jo at veldig mye av CNBS,
[25:08 - 25:29] CNBS står for Commercial Mortgage Backed Securities, at vi vet jo at mange ikke har tatt hensyn til nedskrivningen i den sektoren i sine balanser.
[25:29 - 25:47] Men jeg kan ta noe som er positivt. Vi vet jo at, jeg har jo nevnt dette, at bensinprisen i Fredrikstangskaten på Frogner, den går opp 30 prosent på et minutt hver fredag. Det er jo en interessant sak at det fortsetter å se.
[25:47 - 26:03] Men jeg har en bedre, den var med 1800 prosent på et minutt da. Det kan bare være en ting. Ja, strømprisen. Helt riktig, det var strømprisen fra klokka 15.50. Du sa 1800 prosent på et minutt?
[26:03 - 26:05] Ja, det var litt over 1800 prosent.
Speaker B
[26:06 - 26:07] Var det den dagen der det var et døre?
Speaker A
[26:08 - 26:18] Det var i går. Men det var ikke fra et døre, dette var fra 4.00 til 7.70. Så det er jo frist. Hva går unna?
Speaker B
[26:19 - 26:31] Ja, det virker å være et nytt nivå. Jeg leste en analyse i dag, jeg husker hvor det var, der de sier at det her er bare den nye virkeligheten, vi må bare vende oss til det.
Speaker A
[26:32 - 26:55] Ja, men det er jo den nye virkeligheten, det var jo det vi snakket om. Altså, man har for evig gitt fra seg prisbildet. Altså kontrollen over norsk, det som var... Men det var jo intensjonen også. Nei, Støre var helt 100% tydelig på at dette var nordmenns eie.
[26:55 - 27:15] Altså, disse naturressursene var eid av det norske folket. Og likevel så ga man vekk prisen, altså prisfastsettelsen til Tyskland.
Speaker B
[27:16 - 27:35] Jeg står fast på det. Jeg synes grunnleggende at konseptet med et marked for europeisk strøm er et bra ett. Som en grunn i det. Men det man ikke hadde med i den mekanismen, var en måte hvis noe går alvorlig galt, at man hadde ikke tenkt på energisikkerhet i det hele tatt.
[27:36 - 27:54] Fordi det har vært så utrolig lang tid der energisikkerhet ikke var et tema. Og så kommer det her i fjor, og så plusselig blir energisikkerhet et enormt tema. Og det at man ikke hadde en kontrollmekanisme, spesielt for Norge, gjorde jo at man fikk de enorme utslagene.
[27:55 - 28:04] Man hadde liksom ikke tatt for gitt det. Så jeg synes på en måte at det er positivt at det er en strømpris. Problemet er at strømprisen er alt for høy. Og det gjelder jo ikke bare i Norge, det gjelder jo overalt.
Speaker A
[28:04 - 28:22] Men den presses da oppover på grunn av den etterspørselen som er fra Europa, samt at den da bare gjelder en bitteliten del av europeisk behov. Altså du kan si at de får det meste fra gass og kull, og så videre.
[28:22 - 28:39] Og så får man bare en liten andel fra strøm. Og som gjør at man ikke bryr seg om om man gir jækla mye mer for den lille andelen av strøm. Det spiller ingen rolle for dem, men det spiller en stor rolle for oss. Det er et faktum.
[28:40 - 28:57] Men så er det den andre tingen, ikke sant? Altså dette med makspris, det var Støre helt klar på. Det var ikke bra, det var helt imot. Og så innførte faktisk Europa makspris på gasskitt.
[28:58 - 29:01] Men da sa han ikke noe.
Speaker B
[29:03 - 29:09] Skal vi snakke litt om prognoser da? Ja. Du hadde et foredrag som heter Hvorfor prognoser ikke virker.
Speaker A
[29:09 - 29:32] Ja, opprinnelig var det for Equinor som da ville ha meg til å snakke om. Jeg tror det var noe sånn femårsprognoser eller tre- eller femårsprognoser på forskjellige ting innenfor økonomien. Og da jeg fikk den hendelen så sa jeg at det kunne jeg ikke snakke om.
[29:34 - 29:55] Fordi jeg har ikke noe tro på at det er noe spesielt god hold i sånne prognoser over hodet. Og som en digresjon så må jeg si at det var gledelig å høre at Ole Håkon Eik-Nilsen i Nordea, som jeg snakket etter i Trondheim i forrige uke, mente det samme.
[29:55 - 30:18] Han sa det var under 50% treff på noen som helst av disse prognoserne. Men tilbake til Equinor så sier jeg til dem at jeg heller kan holde et foredrag for dere. Jeg mente det ikke, det var egentlig bare for å illustrere at jeg var helt på den andre siden av spektret.
[30:18 - 30:35] Jeg hadde ikke noe tro på prognoser, så jeg sa at jeg heller kan holde et foredrag for dere på hvorfor prognoser ikke virker. Og jeg ble litt sånn lang i maska når Vedkomne tenkte seg om det i fem sekunder og sa «Du vet jo, det har vi lyst til å høre om».
[30:35 - 30:55] Så jeg endte oppe på Guidemon på et hotell der noen dager etterpå og holdt et foredrag om det i stedet. Men poenget er hvorfor dette her er aktuelt. Det handler jo blant annet om at Ida Bollenbakke, sentralbanksjefen,
[30:56 - 31:11] jeg er ikke sikker på om det var i forrige uke eller uken før, til et eller annet medie, norsk medie, sier at at de modellene som sentralbanken har, altså man tror Norges Bank har,
[31:12 - 31:30] kan ikke forklare den kronesvekkelsen vi har sett. Og det er et godt eksempel på det, fordi noe skjer som er utenfor modellene, og dette er modeller som først og fremst er basert på det som har skjedd før i tiden.
[31:31 - 31:48] Det er jo en «backtest» stort sett som andre modeller er, og så tenker du at «ok, dette har hatt stor grei korrelasjon over mange år, så ser vi at rentenivå, BNP, arbeidsledighet, hva det måtte være,
[31:48 - 32:06] det kan vi vekte sånn og sånn, og så forklarer det kronekursen». Og så plusselig renner vi utenfor disse modellene, og da kan du spørre deg hvor verdifulle var de modellene, og har de egentlig en negativ verdi?
[32:07 - 32:23] Fordi hvis vi, i mange tilfeller, dette har jo med menneskets behov for sikkerhet fremfor usikkerhet å gjøre. Vi ønsker ikke usikkerhet, så vi lager alle mulige snarveier, dette gjør vi også mentalt, i hjernen vår for å forklare ting.
[32:24 - 32:43] De fleste tingene forklarer vi ettertid, som om det var en selvfølgelse at vi visste dette i santid, og det er det jo ofte ikke. Så vi lager disse modellene, og så hva er verdien? Jeg vil jo hevde at modeller kan ha negativ verdi, rett og slett fordi vi begynner å stole på disse modellene,
[32:43 - 32:59] og forvente at verden skal tilpasse seg modellene våre, i dette tilfellet norske kroner, om man vil, til modellene, fremfor at modellene våre trenger oppdatering, trenger ny informasjon, tilbake til general David Petraeus,
[32:59 - 33:15] som sa at måten han skiftet mening på, det var at han hadde informasjon, hadde et syn, men tilegnet seg stadig mer informasjon, og justerte da sitt syn i forhold til det. Og rett og slett det å plukke opp andre faktorer,
[33:17 - 33:34] og det var vel Elisabeth Holvik, i hvert fall, av mer fremtredende økonomer, som hevdet at det var politikken som ble ført her i landet, som var usikkerhetsmomentet og det utslagsgivende, og rett og slett årsakte at man fravek at verden,
[33:34 - 33:50] altså kronen fravek da man kunne forvente seg ut av modeller, og dette ble da gjentatt og fordypet gjerne, kan man si, av Knut Anton Mork i DN i dag,
[33:51 - 34:02] verdt å lese, som forklarer hvorfor det er blitt en mye større usikkerhet og en lavere verdi på kronen enn det modellene kan forklare.
Speaker B
[34:02 - 34:23] Kan jeg få lov å gi en ramme til dette her, før du går videre, bare sånn noe å henge deg på. En typisk ting man alltid snakker om er jo renta. Så i Norge har debatten om kronestyrkelse alltid vært en debatt om renta. Nå har det blitt en debatt om noe kronekjøp, som er en helt annen debatt på en måte.
[34:23 - 34:38] Så jeg tok bare og skulle se, hvor er Norge? Hvordan ligger Norge an i beta? Hvis du ser på Europa, så er det bare Danmark som ligger med lavere sentralbankrente
[34:38 - 34:55] enn Norge av et land, og så er det jo Sveit selvfølgelig. Sveit er jo en veldig spesial case. Danmark har jo de facto euroen, sånn at med unntaket Albania og Bulgarien, så har Norge laveste rente i Europa etter Sveit.
[34:55 - 35:10] Du kan si Danmark også, men på grunn av den spesielle peggen til euro, så er det på en måte i denne sammenhengen ikke så viktig. Sverige har en kvart prosent poeng høyere rente. Eurosonen har en halv prosent poeng.
[35:11 - 35:28] Storbritannia har en og en kvart over. Og så når du da tar verden, for da blir det jo veldig mange tall her, så har du for å få med andre store, så har du for eksempel USA på 5,25.
[35:29 - 35:46] Forentet arabisk emirat, ganske sammenlignet med Norge på mange måter, 5,15. Andre land, Storbritannia har tatt. Det jeg prøver å si er at Australia 3,85.
[35:47 - 36:06] De sier noe plusselig at det er så mystisk at krona er så svak, når debatten alltid har drevet seg om renter, og renter ligger veldig mye lavere, i noen tilfeller veldig mye lavere, enn land man kan naturlig sammenligne seg med.
[36:08 - 36:21] Men det som er at alle disse folkene er jo egendom, og heverenter er jo nesten det verste tenkelige alternativet. Men det er i bakhånda. Så jeg forstår ikke hvorfor dette er et sånn stort mysterium.
Speaker A
[36:22 - 36:25] Nei, fordi du kan ikke bare se isolert sett på renter, du må se den i forhold til inflasjon.
Speaker B
[36:26 - 36:43] Selvfølgelig, men nå ser jeg isolert på renter, og ser at Norge ligger helt i bunnen, når det kommer til rentenivå, og så sier man, så rart at krona er så upopulær. Men den rentedeffensen synes jeg er så rart. Spesielt ikke når du legger på andre usikre momenter på toppen.
Speaker A
[36:43 - 37:04] Nei, nå er jeg enig i det, og du kan si at det er selvfølgelig mindre attraktivt å investere i et land eller en valuta som har en lavere rente. Men det sagt, og som vi har sett ved en del anledninger,
[37:04 - 37:20] så har ikke det forhindret at folk har kjøpt japanske igjen heller, som har enda lavere renter. Er det ikke sammenligning av japanske og krona? Nei, du kan ikke det, jeg er helt enig med deg. Men poenget, det er klart at når man har hevet så mye skatter og avgifter,
[37:22 - 37:39] som man har gjort i Norge, og en ekstrem oppgang i strømpris, så skjønner jeg at sentralbanken, alt er gjort for å dra inn kjøpekraft. Hadde du ikke hatt disse andre økningene, så kunne du helt sikkert ha hevet renten mer.
[37:41 - 37:56] Men det er jo nettopp det der hvor mye. Og så kan du si, er det gjort nok? Nei, jeg vet ikke. Folk fortsetter å bruke penger som fuller sjømen etter hva jeg hører, så kanskje ikke. Her skal man være forsiktig, for her blir folk ordentlig sure.
[37:57 - 38:15] Men hvis du ser på det, fulle restauranger og kjoeheis, flybretter utsolgt for sommeren, det er liksom det stor pågang. Dette er folk som skal reise med en lav rente, lav valutakurs,
[38:15 - 38:31] vekslet til euro på nærslagt rekordnivåer. Hvis kjøpekraften ikke har blitt påvirket, problemet er at kjøpekraften blir sterkt påvirket for noen, og i mindre grad for andre.
[38:32 - 38:52] Det har jo også med sosiale forskjeller å gjøre, som man hadde tenkt å gjøre noe med. Det er noe man ikke har gjort noe særlig med likevel. Jeg vet ikke. Faktum er at kronene er veldig svak.
[38:53 - 39:08] Man ser på Oslo Børs og sier at Oslo Børs har 2% i år, femmendalt. Men hvis du er en dollarinvestor, eller skal bruke pengene dine, du har satt med norske aksjer i år,
[39:09 - 39:26] og så vekster du de inn til kroner som du skal kjøpe dollar for, fordi du trenger penger ute, så er du ned 16%. Det samme var det i fjor. Folk sa at se hvor sterk Oslo Børs er. Oslo Børs falt akkurat like mye som de andre,
[39:26 - 39:45] det andre ble tatt av valutaen. Så for en utlending som satt på norske aksjer i fjor, han feiret ikke han, for da han tappte akkurat like mye som han tappte i europeiske aksjer og andre aksjer. Han har bare ikke fått den rebounden som kom etterpå. Så jeg vet ikke, jeg har ikke noe forklaring på det,
[39:45 - 40:01] og det var ikke meningen å ha noe, eller ha noe konklusjon på det annet enn at modellene må oppdateres. Modeller er egentlig ikke verdt noe, det er ikke så veldig mye vi kan bruke dem til, og hvis jeg kan ta et annet godt eksempel på det,
[40:01 - 40:19] som også er helt aktuelt, fordi dette kom vel på fredag forrige uke, da legger Norwegian frem tallene, og Geir Karlsen, som er da sjef for Norwegian, forteller Analytikk i Korpset at de har regnet feil,
[40:20 - 40:37] at det går vesentlig bedre i selskapet enn det de har tatt hensyn til. Modellen deres er feil, så da sier analytikkerne, åja, og så kommer kjøpsambefalingen på Norwegian. Så du kan lure på hva du trenger de der analytikkerne til,
[40:37 - 40:54] og hva modellene er, hvis de ikke har evne til å tenke selv. Men at du bare bruker en eller annen cashflow-analyse, eller jeg vet ikke hva de bruker, eller antall solgte seter, drivstoff, det er mange ting du kan putte inn i den modellen,
[40:55 - 41:14] og jeg er definitivt ikke en flyanalytiker eller mikroanalytiker for den saks skyld, så jeg skal ikke engang begi meg ut på det der. Men det er holdt med at sjefen for Norwegian sier at, nei, vi kommer til å tjene mye mer penger enn dere har prognostisert,
[41:14 - 41:32] og så sier alle, ok, da kjører vi vel en kjøpsambefaling, eller da oppjusterer vi estimatene våre. Det er ganske enkelt. Du trenger ikke en analytiker, Korp, du trenger bare en administrerende direktør. Forenkler det, så vi gjør det også mye billigere for meglehusene, tror du ikke det?
[41:33 - 41:45] Hvis du er analytiker, så kan du høre på hva sjefen i de børsnotertre selskapene sier, og mener om fremtiden. Det blir greit det også.
Speaker B
[41:45 - 42:00] Når du nevner modeller av Norwegian, så er det en ting som jeg husker, det var jo veldig mye snakk om hedging av Norwegian, der de skulle hedge drivstoffprisen sin. Men det gikk jo liksom alle veier. Jeg har aldri helt skjønt poenget med å hedge, fordi at de er jo litt på bortebane der.
[42:01 - 42:17] De er jo liksom i den finansielle verdenen, som i utgangspunktet de ikke har hjemme i. Og så skal de ta så skarpe valg at de klarer å redusere kostnadene sine. Jeg foretrekker en sjef som bare sier det går bra nå til markedet,
[42:17 - 42:28] og dere skjønner ikke hvor bra det går, liksom. Kontra at de prøver å være så lure og skal hedge opp og bruke masse penger på det, og det kanskje går galt. Noe av det gikk også mange ganger galt for Norwegian.
Speaker A
[42:29 - 42:48] Ja, jeg er enig i det, men på et eller annet tidspunkt, jeg mener da det gikk galt, så hadde vel ikke, det var jo i en periode hvor oljeprisene, og da naturlig nok jetfuel og så videre, steg kraftig, og solvensen til Norwegian var i fare,
[42:48 - 43:05] og man ønsket ikke at hvis prisen gikk enda mer, så kunne du gå utover den. Og da var det vel et visst sånn press for at det ikke måtte bli verre enn det det var. Slik at du ikke velte selskapet på grunn av driftsoff kostnadene.
[43:06 - 43:26] Så det kan jo være en «you're between a rock and a hard place», ikke sant? Fordi du blir selvfølgelig takket, og du kommer i en bedre konkurransemessig situasjon hvis du har klart å sikre deg driftsoff til priser som er lavere enn det konkurrenten dine har.
[43:27 - 43:48] På en annen side, hvis du har gjort det der i aller beste mening, og driftsoffprisene fortsetter å falle, så blir du hengt ut som en idiot, ikke sant? Og udugelig. Så det er ganske tøft for bedrifter generelt å foreta sånne hedginger.
[43:48 - 44:05] Det kan være rentehedging, det kan være, som i dette tilfellet, jetfuel, det kan være fyringsolje, det er mange sånne ting som er vanskelig. Men jeg tenker jo, altså, det er måter å gjøre det på.
[44:05 - 44:27] Nå vet jeg at investeringsbankene har vært veldig på flyselskaper, og nå snakker jeg generelt, og de har da laget sånne bespoke kontrakter som de har med enorme marginer til seg selv. Men jeg tenker jo det at hvis du er for eksempel en flyselskap,
[44:27 - 44:45] og du sitter med en backward-dated forholdskurve, man tror du kjøper driftsoff for levering i fremtiden mye lavere enn spotprisen er i dag, og i tillegg har anledning til å gjøre det gjennom opsjoner som da blir gunstigere,
[44:45 - 45:04] og det er fordi volatiliteten i bakmåndene, altså i forfallene, gått ut i tid er mye lavere, så kan det absolutt være gunstig å gjøre dette gjennom opsjoner som du da kan gå fra dersom prisen skulle fortsette videre ned.
[45:04 - 45:15] Da har du betalt en opsjonspremie, men det har ikke vært verre enn det. Det er ikke sånn at du er støkk med dyr i flyselskapene tilfelle jetfuel.
Speaker B
[45:17 - 45:32] Skal vi snakke litt om skjortsalg? Ja. Kan du forklare? Det er mange som hører, vi bruker mange begreper og alt sånt. Skjortsalg er noe som de fleste tar for gitt at alle skjønner,
[45:32 - 45:40] men jeg tror faktisk at en ganske høy prosent ikke helt vet hva skjortsalg er. Kunne du ta noen sekunder og bare si akkurat hvordan det fungerer og hva det er?
Speaker A
[45:41 - 46:00] Skjortsalg er når du selger en aksje, eller hva det måtte være, som du ikke eier. Du har da en forpliktelse til å kjøpe dette tilbake en gang i fremtiden. Hvis vi antar at dette er en aksje, og nå tar vi bare mekanikken av skjortsalg,
[46:00 - 46:21] så tar vi hva du trenger å gjøre i tillegg. Hvis det er en aksje, og kursen i dag er 100, og du selger den på 100, så kan du da, hvis kursen faller til 80 kr, så kan du kjøpe den aksjen tilbake på 80 kr,
[46:21 - 46:41] og da har du ikke en udekket posisjon i markedet. Det som man for mange år siden krevde at man måtte ha for å drive skjortsalg, det var ikke alltid slik. Det var at du hadde dekning for skjortsalget.
[46:41 - 47:00] Med dekning for skjortsalget i Norge, så betyr det at du må låne inn aksjen. Du må gå til et megglerhus som er villig til noen som sitter på den aksjen, og det er gjerne en institusjon, og si til den institusjonen at vi har noen som ønsker å låne den aksjen.
[47:00 - 47:22] Kan du tenke deg å låne ut, og hva skal du ha for det? Det er gjerne en prosent som tas for det, slik at du kan gå skjort aksjen. Sånn er det. Du kan si at... Det utløser heller ikke skatt, altså realisasjonsskatt, for den institusjonen,
[47:22 - 47:44] for det var et problem tidligere i Norge, når institusjonen låner ut aksjen. Du får da lånt aksjen, så du får den aksjen inn på kontoen. Du må stille sikkerhet for den, og den sikkerheten er som regel, med mindre du har en prime broker, så er den sikkerheten det som aksjeverdien på dette tidspunkt,
[47:45 - 48:01] pluss en margin over det. La oss si at den er 20 prosent høyere, så i dette tilfellet må du stille 120 prosent som sikkerhet. Hvis aksjen mot formodning skulle gå opp i stedet for ned, så må du fylle på med mer sikkerhet, slik at de vet at du har råd til å kjøpe den tilbake igjen.
[48:01 - 48:19] Sånn er det det foregår. Gevinsten din vil da være, hvis du kjøper den tilbake på 80 kr, 80 kr minus det du har betalt i renter i perioden og selvfølgelig i kortasje. Det er det som er shortsalg. Du kan også gå short i futuremarkedene,
[48:20 - 48:35] eller du kan gå short gjennom total returns swap. Det er mange måter du kan gå short på. I futuremarkedene må du ikke låne inn, men du må stille sikkerhet for shortsalget ditt. I aksjemarkedet krever de at for å gå short, så skal du låne inn aksjen.
[48:35 - 48:51] Du kan gå short på en annen måte. Du kan gå short ved å bruke oppsjoner, putte oppsjoner der som det finnes på aksjen. Der er du ikke nødt til å ha dekning, for der har du bare en rettighet og ikke en forplikkelse. Hvis vi går tilbake til Norwegian,
[48:51 - 49:14] vi husker da Norwegian var i feil med å tru ut med konkurset, de skulle ha denne emisjonen. Aksjen var priset himmelhøyt i forhold til denne emisjonen.
[49:15 - 49:33] Så var det dessverre i meglehusene, særlig de som drev med det, da trakk alle seg som marketmakerer, vilketreidtreidereiopsjoner, for de sa at du kunne ikke få lånt. Alle som kunne låne hadde lånt opp, og ingen ville stille noe marked fremover i tiden.
[49:33 - 49:48] Men det var helt opplagt at det var bare stakkarene som ikke forsto bedre, som drev og kjøpte Norwegian på høye kurser, når den var verdt en brøkdel. Men man lot av den kursen være der oppe, fordi det var ikke i marketets interesse,
[49:48 - 50:06] som andre ord, meglehusene eller Norwegian for den saks skyld, å begynne å selge. Det var det man burde gjort, og marketmakerene trakk seg unna, mens de i stedet kunne ha stilt markedet mye lavere der det egentlig var.
[50:07 - 50:13] Men short-selleren består av å satse på nedgang.
Speaker B
[50:16 - 50:32] Ikke ta det nære det neste, skal jeg si. Nei, prøv det. I stor sett var det jo, når man snakket om short-selg og innlåne aksjer, så gammelt av så gjorde man det fysisk.
[50:33 - 50:53] Det var en fysisk transaksjon. Og man hadde løpegutter på Aker Brygge, eller i Oslo, som sprang frem og tilbake mellom meglehus med aksjer som var lånt, eller skulle være tilbake fra lån. Og når noen sålt en aksje uten å ha lånt inn,
[50:53 - 51:07] så kalles det udekket short- eller naken short-selg. I stor sett var det ganske lett å se, fordi det bokstavelig talt fysisk hadde ikke aksjen. Aksjen var jo et papir i gamle dager. Men vet du når dette tok slutt, eller har du noen gang sett dette skje, den type short-selg?
Speaker A
[51:08 - 51:24] Nei, du kan si at til å begynne med var det ikke lov å være short i det hele tatt, men likevel gikk jo alle short. Det var bare at du leverte, jeg husker ikke hvor lang tid du hadde på deg, men noen gang klarte du ikke å levere på det tidspunktet,
[51:24 - 51:40] så du dekket deg en periode etter. Så det var egentlig ikke lov å være short. Norge hadde ikke tilhått ikke short-selg, men så gikk jo folk short og leverte aksjen litt senere,
[51:40 - 51:55] eller så kjøpte du og shorta på nytt igjen, slik at du i hvert fall fikk levert den. Hvis du hadde gjort det gjennom et meglehus, så passet du på å kjøpe tilbake aksjene hos det meglehuset i tre-fire dager etterpå. Men da var du udekket short.
[51:56 - 52:12] Da var du udekket short, fordi da var det rett og slett ikke lov å være short. Eller er det typ 80-tallet? Jeg tror dette går godt inn i, dette er nok på 90 også, men så kommer dette her med dekket short, som sider for Norge.
[52:13 - 52:28] Du kan si særlig vi som drev i derivatmarkedet og som marketmaker hadde behov for å kunne, hvis noen begynte å kjøpe mye saltsaksjoner hos oss, den eneste måten vi kunne beskytte oss på var på pris. Og da kunne du plutselig, og av og til gjorde vi meglerne oppmerksom på,
[52:28 - 52:46] at nå kan du kjøpe for eksempel norsk hydro, eller en av disse aksjene, mye billigere gjennom oppsjonsmarkedet, ved å kjøpe en kål og selge en putt på samme kurs. Fordi vi var tvunget til å prise dette mye lavere, og da var den syntetiske aksjen priset mye lavere.
[52:47 - 53:06] Så du kan si at når en megler var veldig stor, og hadde stor året til å kjøpe hydro, så hvorfor ikke gjøre det for eksempel 2-3 kr. billigere, gjennom oppsjonsmarkedet. Men det ble rett og slett for mye for noen meglere,
[53:07 - 53:23] å klare å ta inn. Men det var et fåtal som gjorde det. De så den muligheten, og klarte å tjene penger på den måten, enten for seg selv, eller for sine kunder. Men så kom det da, hvor du også har innlån,
[53:23 - 53:37] sånn som det kreves nå. Og en av årsaken til at du vil ha innlån, det er at du vil ikke at for eksempel det skal selles tre ganger så mange aksjer som er i omløp, kjort, i et selskap.
Speaker B
[53:40 - 53:56] Og da kommer vi til en av grunnen til at vi tar opp det her nå. Det er at finansstilsynet har tatt et veldig hardt standpunkt mot nakket kjortsalg. Kanskje det tydeligste standpunktet de har tatt, så lenge jeg kan huske. De gikk blant annet til Arne Fredli i sin tid.
Speaker A
[53:57 - 54:14] Ja, de har tatt noen tidligere, men du kan si at dette er vel sånn... Og det skulle bare mangle, fordi akkurat den flysjaken ble så godt dekket, og så mange kom ut og sa at dette her er ikke mulig.
Speaker B
[54:15 - 54:20] Og det var da de seks stykken som ble straffet for det, blant annet noen fond.
Speaker A
[54:20 - 54:36] Ja. Ingen av disse er vel private personer, tror jeg. Alt er gjort enten gjennom fond eller gjennom selskaper. Slik jeg forstår det. Men det der har jo vært gratis penger lenge, ikke sant?
[54:37 - 54:55] Det har vært trusler mot å gjøre ting, og det har vært mange sånne der, men endelig tok da finansstilsynet litt sånn sjablonga-affære. Nå tar vi alle. Jeg lurer på hvem det er som man... Hvor man tilbakeholder faktisk identiteten.
[54:55 - 55:14] For fem av disse her er jo blitt navngitt. Og selvfølgelig, ingen av de har gjort det der, men vil jeg være til en sånn en feil. Men det er klart at det eneste måten du får slutt på dette, det er jo rett og slett det å gjøre den adferden kostbar.
[55:16 - 55:30] Og dette kunne man ha gjort med så mange emisjoner, og særlig i 2021, hvor det var gang på gang, så mente man at dette hadde foregått. Men ok, bedre sent enn aldri.
Speaker B
[55:31 - 55:47] Også i USA har du da den gamle reglene som kommer hver eneste gang. Det kom i 2008 i Norge, der man forbyr kjortsalg. I 2011 tror jeg det bare ble forslått, jeg vet ikke om det, jeg tror ikke det ble innført da. Og nå snakkes det, ikke i Norge, men i USA,
[55:47 - 55:52] snakkes det om forbud mot kjortsalg av finanssakser, spesifikt bankaksjer har det vært.
Speaker A
[55:53 - 56:08] Og Jamie Dimon. Snakk om boken og veten. Ja, ikke sant, som om kjortsalget var et problem i 2008. Altså det avdekket jo virkelig manglende og problemene i bankene. Det var jo det kjortsalgen gjorde.
Speaker B
[56:10 - 56:27] Ja, men det der argumentet med at kjortsalg senker aksjer kjøperverket, jeg forstår fortsatt en dag i dag ikke hvordan det skal gjøre ting bedre, snarere gjør det ting verre med at ting blir, altså en børs mister evnen til å prise korrekt.
Speaker A
[56:27 - 56:44] Ja, det reduserer troverdigheten av markedet. Men jeg må si enda mer reduserer troverdigheten av Jamie Dimon. Hvor mange milliarder dollar i bøter har JPMorgan måttet betale for forskjellige ting, manipulasjon av markeder,
[56:44 - 56:55] altså alt fra rentemarkeder til edelmetaller. Og han står og sier at nei, kjortsalg av bankaksjer, det skal vi ikke ha nå.
Speaker B
[56:56 - 57:00] Jeg liker Jamie Dimon som person, jeg har alltid likt ham. Men Jesus han er vanskelig å like.
Speaker A
[57:01 - 57:10] Når jeg hørte den uttalen der, så syns jeg det. Da syns jeg det var vanskelig.
Speaker B
[57:11 - 57:26] De har jo fått en rekke gavepakker av myndigheter opp igjennom, spesielt JPMorgan har en spesiell rolle rundt statsobligasjoner. De og Bank of America er de to viktigste aktørene
[57:26 - 57:44] i statsobligasjonsmarkedet. Og virker jo ha fått veldig mye gratis. Mye av QE har jo havnet på demmes bok. De har mye cash. Så det smaker litt, altså den minste lille bølgen kommer, så begynner man å snakke om å ta bort store verktøy
[57:44 - 58:01] fra finansmarkedene, som undergraver hele markedet potensielt. Man bruker jo å si at markedet er som en innsjø, eller som et svømbaseng, men innsjø er bedre. Der du har mange arter som svømmer i havet, som er internasjonal finans.
[58:02 - 58:20] Og du har store banker, kanskje haier, og så har du små sparere, som er et eller annet sånn Amoeba. Og så har du shortsalg og aktivistfond og alle de tingene som ofte får så mye pepper, er jo en bitteliten del av det her økosystemet,
[58:20 - 58:35] av det her store havet, av det store innsjøen. Men det er utrolig viktig, for det at du har mulighet til å gå begge veier, skaper jo en balans i markedet. Og du får en sannere price discovery. Det er jo grunnen til at det er det.
Speaker A
[58:35 - 58:54] Det må jo være også mye bedre at du har anledning, eller at du setter penger bak det du mener, i stedet for at du bare går ut og mener at et eller annet, altså kommer en eller annen damming, vurdering av et selskap og mener at det er svindel,
[58:55 - 59:13] eller hva det måtte være, ta egner om. At du faktisk setter penger bak dette her, altså av troverdigheten din, i stedet for at du bare går og uttaler deg. Men jeg vet at det er veldig mange i markedet som ikke liker dette i det hele tatt, som heller vil at kursene skal gå vertikalt,
[59:14 - 59:29] helt til det fullstendige som heller. Men vi må huske på at shortselgere er med på å skape et mye mer riktig priset marked. Vi snakket om dette med price discovery i forbindelse med næringssegndom.
[59:29 - 59:45] Men shortselgere er faktisk fordi de setter penger bak sine meninger, er en viktig del for at prisfallsettelsen skal være, for prisfallsettelsen generelt, og for nøyaktigheten spesielt. Så det er viktig.
[59:46 - 01:00:05] Det betyr ikke at alle shortselgere er bra for markedet, altså at ikke noen prøver å manipulere markeder, men det gjør de til gangs på oppsiden også. Og da er det ingen som bryr seg. Jeg tror det er en kognitiv flå hos mange
[01:00:05 - 01:00:10] at man ikke skal ha det. Hva synes du forresten?
Speaker B
[01:00:12 - 01:00:23] Jeg synes man skal ikke drive med bistand, jeg synes ikke man skal drive med kue, jeg synes ikke man skal endre reglene når ting går galt. Jeg synes man skal la systemet være i fred.
Speaker A
[01:00:24 - 01:00:26] Ja, la markedsmekanismer virke.
Speaker B
[01:00:26 - 01:00:43] Jeg tror at på samme måte som bistanden har skadet Afrika så mye, for eksempel, hvis man sender klær til Afrika, så ødelager man lokale klesbutikker. Uansett hva man gjør med et system,
[01:00:44 - 01:00:56] så rammer man bærekraften til et system. Sånn at jeg tror hver gang man blander seg inn for å prøve å gjøre litt lettere, og pisser i buksa, så blir det litt vanskeligere.
Speaker A
[01:00:57 - 01:01:09] Jo, men av og til er det jo sånn at det trengs noe bistand for å komme i gang. Det er akkurat som en motor, du må klare å fyre den for at den skal virke. Altså et eller annet sånt, bare at det kommer i gang.
Speaker B
[01:01:10 - 01:01:27] Jo, men for finansmarkedene etter, Jamie Dimon har tjent kanskje 10 milliarder kroner. 100 milliarder. All the money in the world har han tjent, personlig. Banken har over 1000 milliarder dollar i innskudd.
[01:01:28 - 01:01:38] Altså excess liquidity. Dette er folk som virkelig har blitt behandlet så bra det er mulig å bli behandlet av markedene, og så vil de ha mer.
null
[01:01:39 - 01:01:39]
Speaker B
[01:01:40 - 01:01:56] Og nå når vi kommer inn i situasjoner der man må ta regninger for festen, 20 år, 30 år etter den starta. Og så sier folk, men vi må endre reglene. Dette er jo grusomt, vi taper penger nå.
[01:01:56 - 01:02:11] Jo lenger du utsetter, jo verre blir bakfyllet. Det er ikke sånn at hvis du først rokker deg driting, så har du tatt all kokain som er, og så skal du begynne med heroin. Det blir jo ikke bedre, det bakfyller der. Til slutt blir det bare helt uutholdelig.
[01:02:12 - 01:02:29] Så hver gang jeg hører om sånne ting, så tenker jeg bare at vi lever i en sånn nesten illusion, der man skal aldri måtte betale, gjøre opp for seg. Og så skal man bare inflatere seg ut av alt,
[01:02:29 - 01:02:43] og så nei, kommer inflasjon, nei, det er en transitory. Og så fortsetter man å inflatere seg ut av ting. Det har vært masse pengetrykking i skjul i år. Alt har jo starta igjen. Pressa går jo på forskjellige vis.
Speaker A
[01:02:43 - 01:02:53] Tenk deg hvor mange markedsanalytikere som finnes der ute, som aldri har sett markeder virke. Jeg tenker da på...
Speaker B
[01:02:53 - 01:03:09] Jeg kan ikke mirke markeder, altså siden 19... Jeg tenker på 1907, det var Panic of 1907, når JP Morgan sto på trappa og kjøpte aksjer, der han var centralbanken personlig. Og så kom 1913, når Fed ble etablert.
[01:03:10 - 01:03:17] Men selv da hadde du Lender of Last Resort, så man har aldri tilatt, man har aldri kvittet seg markedet sin.
Speaker A
[01:03:18 - 01:03:22] Men hvor er det markeder som aldri har opplevd markeder uten stimuli?
Speaker B
[01:03:24 - 01:03:39] Det blir jo guldstandardene på en måte. Og da går det jo ned i sørpa. For det er kvelder du har vekst. Og det er det ingen som vil ha.
Speaker A
[01:03:41 - 01:03:58] Nei, det blir jo litt sånn... Jeg tenker at du får både en risk management korps. Alle nå etter hvert har jo bankene fått mye bra folk forsovet på risk management.
[01:03:58 - 01:04:17] Tidligere var risk management delegert til noen som hadde helt andre oppgaver. Det siste som var interessant var jo bare en utgiftspost. Men etter hvert har man gått inn for å drive formen for risk management.
[01:04:17 - 01:04:36] Men problemet her er at både verktøy og mange av de som sitter med dette som jobb, har ikke vært ute en vinternatt tidligere. Det har ikke vært vinternetter i hele deres karriere. Så hvis dette skulle bli ordentlig utfordrende,
[01:04:37 - 01:04:56] så kan man ikke forvente at disse erfaringsbasert vil si at den modellen virker ikke. Det var her forleden hvor noen minnt meg på varmodell og sa at var er sånn og sånn.
[01:04:56 - 01:05:11] Så jeg sier, er du klar over hva som går inn i den modellen? Det er historisk volatilitet og historisk korrelasjon over en viss tid. I den modellen nå er det sannsynligvis ikke tatt med.
[01:05:11 - 01:05:27] Altså anten at du fikk et lite sjokk i 2008, men litt avhengig av når du tar inn dataen din, så kan den være borte også. Så det er klart at det ser veldig rosenrødt ut.
[01:05:30 - 01:05:49] Når ting går helt etter planen og korrelasjonen, det er ingenting som er ubehagelig. Du kan si at om markene faller så kommer de tilbake igjen. Hvis de stiger litt mye så kommer de tilbake igjen. Vi kommer inn i en sånn periode hvor vi tror at dette her,
[01:05:50 - 01:06:08] sånn vil det være nå. Også bruker vi snarveier, jernbåret bruker snarveier, for å fortelle oss at det er sånn det er. Vi bruker unnskyldninger for at det spiller ingen rolle hva det er.
[01:06:08 - 01:06:28] Om det er kommende valg, eller sentralbankene vil ikke gjøre sånn, men de kommer til å gjøre sånn. Rett og slett snarveier som ikke er bevisst, de er ikke bevist at man vil agere akkurat sånn i neste tilfelle.
[01:06:28 - 01:06:47] Men fordi det er utenfor det du har opplevd, så tar du ikke hensyn til det. Fordi det er din verden. Vi må da bare håpe at vår verden, verden som vi kjenner den,
[01:06:48 - 01:07:03] ikke plusselig endrer seg. Nå har vi en ting som man helst ikke vil tenke på. Hvis du ser på volatiliteten i aksjemarkedene, det tok seg opp litt i forrige uke, men dag til dag er det ganske lite uansett.
[01:07:03 - 01:07:25] Du har litt i råvarer, men som mer skyldes på posisjonering enn annet. Ikke spesielt mye i rentemarkedene generelt, men, og dette er noe som de aller fleste i dette landet ikke følger med i, men kreditanalytikere, vi gjør det hvertfall hvis du er i banken eller i Storehus,
[01:07:25 - 01:07:41] se på amerikanske CDS-en, på amerikansk nasjonaldel, som har gått rett i taket som følge av utfordringene av Nintendo-pann rundt hjelstaket.
[01:07:42 - 01:07:58] Og dette at det er blitt populistisk med hjelstaket, Trump har blandet seg inn, og det var, jeg husker ikke, muligens det var Dagens Egentlig som skrev den i dag, eller så var det noe jeg leste i,
[01:07:58 - 01:08:16] for eksempel Financial Times i løpet av weekenden. Jeg tror det var Dagens Legetid, kan være et terreir, jeg passer på å gi kredit der, kredit er kjød, men det er risikofri rate, det er jo hva du får på noe som er risikofritt,
[01:08:16 - 01:08:35] og hva er regnet som risikofritt? Jo, statsobligasjoner, hvertfall i mange land er regnet som risikofritt, og USA spesielt, fordi det er dollaren dette handler om, og så vet vi allerede at det er en diskusjon rundt dollaren som sentralbankvaluta, eller hvertfall som reservevaluta,
[01:08:35 - 01:08:50] det er åpenbart den største reservevalutaen, altså den som sentralbanker har mest av, helt åpenbart er det det, men Russland, Kina, Iran, Nordkorea,
[01:08:51 - 01:09:08] til og med Saudi-Arabia, og så har vi Kazakstan og en del andre land, India har stilt spørsmål om ikke dollaren er, denne dominansen til dollaren, om man skulle da begynne å handle i andre valutaer
[01:09:08 - 01:09:25] for å redusere den dominansen. Så du har det samtidig som dette foregår med det amerikanske hjelstaket, hvis vår persepsjon av det risikofriaktive, det er amerikanske statsobligasjoner,
[01:09:25 - 01:09:41] de er da naturlig nok nominert i amerikanske dollar. Hvis du nå skulle gå på et eller annet i USA, hvors USA, det er jo nesten utenkelig for oss, går i en default, så aner vi ikke hvordan dette vil slå ut,
[01:09:41 - 01:09:43] og jeg skal love deg, det ligger ikke i noen var modell.
Speaker B
[01:09:45 - 01:09:52] Vi kan runde av med litt avhengig av hvordan du ser det, enten gode nyheter eller veldig, veldig dårlige nyheter.
Speaker A
[01:09:53 - 01:09:58] Ok. Er du glad han har tatt valget?
Speaker B
[01:09:59 - 01:10:14] Han vant vel valget, nå blir det en valg. Ja, det blir en valg. Det var ikke det. Her er overskriften, bare les den opp, og så kan vi runde av med det. Jim Cramer utropstenger. Oh, dear God. Jim Cramer, colon.
[01:10:15 - 01:10:21] En økonomisk vann er om å gå, som blir fantastisk for investerer.
Speaker A
[01:10:22 - 01:10:31] Ok. Er det på noen måte uttrykt i den der ETF-en, går short Jim Cramer, eller?
Speaker B
[01:10:32 - 01:10:40] Jeg tror den fortsatt er ned siden inception. Og shorter hele markedet.
Speaker A
[01:10:42 - 01:10:59] Så, ja. Men du kan si at selvfølgelig, hvis du ser på CDS-en, selv med de priserne på CDS-en, det har gått litt avhengig av hvilken av, hvilket forfall du ser på, så har disse gått opp dramatisk.
[01:10:59 - 01:11:15] Bare i forrige, hva var det? Bare i forrige måned, så, den ene gikk vel opp 7,3%, den andre gikk 7,8%, tror jeg. Så det er ordentlig,
[01:11:16 - 01:11:33] femåringen gikk, mener jeg, gikk noe sånt som 7,8% opp i forrige måned. Jeg lurer på hvor mange som trader den i Norge. Den er fullt tradbar, bare så det er sagt. Jeg vet at da vi gjorde den første CDS-traden
[01:11:35 - 01:11:52] i det makrofonet som jeg har forvaltet, så var vi den første i Norge som tradet CDS. Det var ingen, ikke banker eller noe, som hadde tradet CDS før oss, og det fant vi ut ved å snakke med bankene, for vi hadde håpet at noen av dem kunne stille, men de fleste av dem visste ikke engang hva det var.
[01:11:53 - 01:12:14] Men poenget er at det underliggende markedet her, det er noen som bryr seg her, og selv om konkursfaren fortsatt er regnt som lav, selv om disse har gått opp, så var det så at jo, kreditbeskyttelse på amerikansk nasjonalgjell
[01:12:14 - 01:12:31] var nå vesentlig høyere enn på gresk. Husker du da, det har hele av solgt på å gå over enda. Nå er den nesten ikke tre ganger så høy. Så det er ganske interessant å se at dette her skjer mens vi alle egentlig sover.
[01:12:32 - 01:12:48] Vi sover i timen. Og jeg har heller ikke lyst til å tenke tanken på at det blir en default i USA, for jeg vet ikke hvilke crazy utslag det blir ut av det. Det eneste jeg kan garantere, det er at voldtiliteten kommer til å øke. Vi spør seg.
[01:12:48 - 01:12:50] – Tror ikke det er bare sekulart jule. – Ja.
Speaker B
[01:12:52 - 01:13:10] – Vi kan kanskje runde av, vi hadde jo livepodd forrige tirsdag. – Det hadde vi. – Og det var IG som arrangerte det forbildelig. Det var veldig godt arrangert. Det var godt å oppmuntre. Og det var artig hele opplegget. Vi har lagt ut et opptak av det vi hadde litt problem med teknikken.
[01:13:10 - 01:13:27] Jeg føler at nesten opptaket ble bedre med en litt tilfeldighet, men vi hadde et veldig improvisert opptakssystem. Det funket. Så vi har lagt ut hele episoden på vår Patreon. Og bare takk alle som møtte opp, og takk IG spesielt for å arrangere det.
[01:13:27 - 01:13:40] Og da gjenta også det at hele det hadde ikke vært mulig uten Olivia i IG. Så vi satt veldig pris på at de tok seg bryen til å lage det, og møtte oppmannesterk i Oslo, og at det var så veldig godt.
Speaker A
[01:13:41 - 01:14:01] – Ja, jeg istemmer det. Og det interessante var at det var jo alt fra private investorer til high frequency trader til stede. Og folk fra banker og meglerhus. Noe fikk jeg vite da, og noe har jeg fått vite i ettertid
[01:14:01 - 01:14:18] av hva folk drev med som var til stede. Så jeg må jo si at, og jeg vet at jeg gjør det på vegne av speglet, at vi er veldig takknemlige for alle som stilte opp. Og det var en engasjert publikum,
[01:14:18 - 01:14:27] og det var engasjert også det der å kunne snakke til dere, og se dere også, det må jeg si. Det var veldig overratt.
Speaker B
[01:14:28 - 01:14:46] – Vi har nå to artige intervjuer i kameret på Patreon, så vi kommer i hvert fall med en episode denne uka. Og så har vi flere ting linet opp, så det er bare å signe opp på vårt Patreon. Jeg vil også anbefale, hvis dere vil bistå til dette penger,
[01:14:47 - 01:15:02] så en av de beste måtene å støtte til dette penger på, er faktisk å motta nyhetsbrevet vårt. Så det ligger en link til nyhetsbrevet. – Som er gratis, er det vi vil ha merke til. – Ja, i den beskrivelsen til denne podcasten. Men så har vi også,
[01:15:04 - 01:15:19] jeg så at det ikke var, vi har jo byttet hjemmeside litt, så vi har ikke alt opp å stå, men det blir tid-eller-penge.no skal også stikke nyhetsbrev. Grunnen til at jeg sier det nå, er at vi kommer til å sende ut to nyhetsbrev fra nå av mandag og fredag. Og grunnen til det er at vi deler researchen for episoden
[01:15:20 - 01:15:36] på tid-eller-penge.no, så det ser litt ut som en nyhetsside, men det er vår research samlet i det formatet. Og måten vi deler det på primært, er gjennom nyhetsbrev. Kan også si at både Facebook, Twitter, alle disse plattformene trenerer veldig mye informasjon,
[01:15:36 - 01:15:45] med mindre det er bare lokalt på plattformen. Så en gang du legger en link, så blir det skalert veldig ned. Så den beste måten å støtte til dette penger på, egentlig, uten å ha Patreon, er å være med i nyhetsbrevet.
Speaker A
[01:15:46 - 01:15:46] – Mm.
Speaker B
[01:15:48 - 01:15:54] – Da tror jeg vi runder av. Nå var det vel tredje eller fjerde gangen, jeg sier vi skulle. – Ha en flott uke.
