"Hvordan Oslo ville sett ut om det var Dubai". Slik tolket Midjourney dette

Fra sandkasse til luftslott

Episode 214 av podcasten Tid er penger.

Publisert Sist oppdatert

Automatisk transkribering av episoden:

Sverre

[00:13 - 00:34] Det er mange som jubler at reeltaket blir hevet, og det ser ut som en slags rally har formet seg. Men primært synes jeg kanskje du ser det her i viksen. Forsikring på aksjeinvesteringer har falt veldig. Det er kanskje der vi ser det mest.

Peter

[00:36 - 00:56] Ja, for så vidt. Det er ikke så store utslag. Hvis du ser på rentemarkedet, eller i hvert fall på yield-kurven, så er det ikke så store forskjeller. I USA er forskjellen mellom toårsrenten og tiårsrenten minus 0,7.

[00:57 - 01:15] Det vil si at toårsrenten er høyere enn tiårsrenten med 0,7 prosent. Og annet enn det, så tror jeg det gjenspeiler det vi snakket om forrige gang. Markedet trodde ikke det var noe farlig i det hele tatt.

[01:15 - 01:33] I hvert fall oppførte det seg som det ikke var noe fare. Det store profesjonelle markedet, man kan kalle det CDS-markedet, men jeg vet ikke om du skal si at det er stort og profesjonelt med 5,7 milliarder dollar utestående i kreditforsikringskontrakter, altså CDS, Credit Default Swaps.

[01:34 - 01:51] Der var det, der de store aktørene beskyttet seg. Fordi dersom yieldsaget ikke hadde blitt hevet, så hadde sannsynlig amerikanske statspapirer, en del av dem, gått i misleihold,

[01:51 - 02:08] og du ville få svært godt betalt hvis du sikret den. Det talte jo et helt annet språk enn det aksjemarkedet gjorde, og så kan man jo si ettertid at det var ikke noe fare.

[02:08 - 02:32] Det er klart at det er 79. gangen man hever yieldstaket, så jeg forstår at folk har blitt vant til å tenke at det ikke er noe risiko. Det pluss at når du sier at ingen andre gjør det, så hvis det skulle gå helt galt, så bare sier du at alle andre tok feil også,

[02:33 - 02:54] og så blir du unnskyldt. Nå tenker jeg som forvalter. Jeg må jo si at hvis jeg forvaltet andres penger, så ville jeg ha kjøpt noe forsikring på det, og den forsikringspremien ville sannsynligvis gått tapt, men det gjør forhåpentlig husforsikringen min, bilforsikringen min og alle andre forsikringene jeg betaler,

[02:54 - 03:21] fordi du ønsker ikke skade, men da likevel betaler du dem. Så jeg synes jo at det er nesten at du misleiholder den fiduciary duty du har i forhold til dine investorer. Du har en finansiell forpliktelse til å sørge for å minimere tap, mens det virker ikke som man er særlig opptatt av det.

[03:22 - 03:41] Hvis du er et long only fond, så er det jo grenser for hva du kan gjøre, og der er du heldig, for der slipper du å ta noe, fordi du skal være 80-90% i aksjetiden hver tid, så der bryr du deg ikke om å se om det kommer et kjernefysisk angrep en gang,

[03:41 - 04:01] fordi du kommer ikke til å gjøre noe med det, for det slipper du, så du slipper å tenke på den type ting. Men for alle forvaltere som sitter og forvalter andre menneskers verdier, så mener jeg at det er nesten et brudd på fiduciary duty,

[04:01 - 04:19] det å bare lukke øynene for noe sånt, og si at alle andre kommer til å ta feil også. For egen del, jeg har også investert i fond, og det er jo andre som har fiduciary duty og for meg, men hvis det er en fondsforvalter som jeg bruker,

[04:20 - 04:43] kom til meg og sa at denne måneden er vi litt dårligere enn en index eller benchmark, det er fordi vi brukte en halv prosent av fondet til å beskytte oss i tilfelle det gikk ordentlig gærent, eller 0,25 prosent, eller noe sånt. Så jeg mener for min del, så hadde jeg ikke det.

[04:44 - 05:10] Hvilket kjøtt du er, det måtte du skjønne ikke skulle skje. Tvert imot, så hadde jeg satt fjerde i halten. Den prisen den aksepterer jeg for å kunne sove godt om natten. Men nå har vi fasit, og fasit er jo at hjelpstaket er hevet. Sånn er det.

[05:10 - 05:39] Det har jo ikke medført, du kan si at den trenden som allerede var der, man tror at den mest risikable delen av kurven stiger mest, og da snakker jeg om teknologi. Den er det fortsatt, fortsatt er det der pengene går, men det er jo positivt generelt i markedet,

[05:39 - 05:51] men det er ikke sånn at dette var en enorm relief rally. Og hvorfor det ikke er det, er nettopp fordi jeg trodde ikke det skulle være noe problem.

Sverre

[05:54 - 06:09] Nå kan vi starte litt tidligere i dag, så vi har fått boligtall opp på oss som vi ikke har sett på før vi startet. Men er du overrasket over at du får nyetidenes topp for boligprisene i Norge?

Peter

[06:11 - 06:44] Jeg er overrasket utifra hva jeg hører, og hva jeg hører er først og fremst, fordi det jeg hører er at folk kjenner at kostnadene biter, altså renter og inflasjon og skatter, biter så mye inn i folks økonomi at man er nærmest, og det gjør at kjøpsvilligheten,

[06:44 - 07:03] altså du ser kjøpsvillighet på andre ting har gått ned. Forbruksgjelden øker fordi folk har ikke penger, og forbruksgjelden er sinnssykt dyrt. For øvrigt, det er interessant hvis du minner meg på det, og bare tar et litt i rand om den debatten som går mellom dette folketinansieringsselskapet,

[07:03 - 07:22] som låner ut penger, og finansstilsynet som ønsker å forby den virksomheten. Klarer du å huske den der, så kan vi ta tre ord om den. Men alle klager over dårligere økonomi, og så skal det da allikevel være et fortsatt kjøpspress.

[07:22 - 07:39] Nå kan det delvis, og jeg skjønner at det delvis kan forklares at det er bråstopp i nybolig salget og nybolig byggingen, og det er jo klart at da blir det på en måte færre objekter til salg.

[07:39 - 08:02] Det man ser er at mer og mer boliger kommer ut i markedet, og mange hevder at de ønsker å utnytte disse priserne nå, fordi man er redd for konsekvensene av både den renten som er nå, og delvis orsaken til at dette ikke er bitt inn verre enn det er,

[08:02 - 08:18] er at folk bygget seg opp, altså sparte opp penger i koronatiden. Men de sparemidlene blir, hva heter det, de forminsker raskt, reduseres raskt, i og med at kostnadsveksten er så høy.

[08:20 - 08:40] Og dermed så kommer du plutselig til et punkt hvor, hvis ikke det har en effekt på etterspørselen, så hvis det ikke er renter, skatter, inflasjon, den stigende inflasjonen har en effekt på folks forbruk,

[08:41 - 08:56] da kan Norges Bank bare trekke en konklusjon, og det er at renten skal videre opp, og mye. For det er det man forsøker å gjøre gjennom å heve renten, for da har man helt opplagt ikke hevet nok.

[08:57 - 09:05] Så når man går og sier at nå går vi til ny all time high, så er det som å hive en brandfakkel rett inn i bygningen på bankplassen.

Sverre

[09:05 - 09:06] Vil du ha en annen brandfakkel da?

Peter

[09:07 - 09:07] Ja, kom igjen.

Sverre

[09:09 - 09:30] Boligmarkedet er ikke på ny all time high, boligmarkedet har fullstendig krasja siden august i fjor. Hvis du måler i en annen valuta enn norsk krona. Ja, det er riktig. Måler du i sveitefrang eller i euro, så er det boligverdien ned 19,2% siden forrige topp som var i fjorsommer, august.

[09:31 - 09:52] Og måler du i dollar, så er det ned 13%. Så nei, boligprisen går ikke opp. Det er kroneverdien som totalt knuses, og det som skjer når en valuta knuses, sånn som skjer med krona nå, så er det det at på kort sikt så får man rally i øst og vest i alle verdipapirer, fordi at folk er så vant til å måle det her nominelt i kroneverdi.

[09:53 - 10:12] Men når det kommer til kjøpekraft som er reell verdi, og når euroen og sveitefrangen følger hverandre så tett, så kan du si at du kan bruke dem som en baseline. Det er hele Europa. Og målt fra hele Europa sitt utsyn, så er det total kollaps i norske boligmarkeder.

[10:13 - 10:15] 20% fall på ett år er total kollaps.

Peter

[10:16 - 10:20] Ja, det er sant. Når du ser det i det perspektivet, så er jeg ikke ved med deg.

Sverre

[10:21 - 10:23] Altså, jeg måler bare fra forrige topp som i august.

Peter

[10:23 - 10:39] Ja, jeg skjønner. Og så prøver jeg å gjøre det enklere. Ja, det gjør mer senns. Nå hørte jeg akkurat om noen som solgte bolig i utlandet, rett og slett på basis av at valutaen var blitt så sterk.

[10:41 - 10:54] Så det var ikke det at de hadde hatt en stor oppgang i boligprisen der de hadde kjøpt. Men takket være valutaen så fikk de nå en solid gevinst på selgen. Det er faktisk akkurat det du sier.

Sverre

[10:54 - 10:59] Og vet du hva jeg har tenkt på nå? Jeg tror oljefondet er den største taben Norge har gjort.

Peter

[11:00 - 11:03] Hvorfor det? Den beholder jo verdien sin.

Sverre

[11:04 - 11:23] Ja, men det er et politisk instrument som er veldig skummelt. Du kan ikke bruke pengene, så pengene er på en måte saltet ned, men de er helt untouchable. Og de gir ingen utility for Norge. De gir kun avkastning, men de gir avkastning som du ikke kan gjøre noe med.

[11:23 - 11:43] Alt du kan gjøre er å kjøre Norge mer og mer ned i grøfta med mer og mer underskuddsfinansiering. Og du må teppe av oljefondet. Og det er jo veldig volatilt hvis markedet skulle falle eller et eller annet. Eller hvis man skulle fikse kroneverdien, så ville jo oljefondet stupe. Så oljefondet har blitt en politisk albatross for Norge.

[11:44 - 12:01] Hvis vi hadde investert ... Tenk deg dette. Dubai i 1991, rett før oljefondet begynte, eller når de drev å jobbe med oljefondet. Dubai i 1991 var jo en landsby. Det var jo ingenting. Og de hadde en lignende situasjon som Norge.

[12:02 - 12:20] Med masse oljeinntekter, vet ikke hva de skal gjøre, bekymret for livet etter oljen. Og de valgte en helt annen strategi. De valgte å investere i seg selv for å bli så attraktiv som mulig. Bli et finanssentrum og et turistmekka. Og de har i stor grad oppnådd begge to.

[12:20 - 12:26] Og blitt en viktig by. Alle verdensbanker har kontor i Dubai. Ingen banker har kontor i Norge.

Peter

[12:28 - 12:31] Jo, noen har det. Hvem da?

Sverre

[12:32 - 12:36] De som tilfeldigvis har kjøpt en norsk filial og fått den med på kjøpet.

Peter

[12:36 - 12:44] Nei, men altså SE-banken, Danske Bank ... Ja, noen, men det finnes jo ... Såkjin har vel kontor her, og ING ...

Sverre

[12:44 - 13:06] Ok, men jeg kan ta denne lista. Vi publiserte en lista i går, som er en arrangering over det som regnes som verdens viktigste banker. Skal du stoppe meg når du finner en norsk filial? Her er det for arrangeringen. JP Morgan, HSBC, Citigroup, BNP Paribas, Bank of America, ICBC, Bank of China, Barclays,

[13:06 - 13:19] MUFG, du har ikke stoppet meg enda, Goldman Sachs, Deutsche Bank, China Construction Bank, Krediagrikoll, Morgan Stanley, Agricultural Bank i Kina, Societe General, jeg tror kanskje de har et sånt kreditkort-business.

Peter

[13:20 - 13:20] Ja, det har de.

Sverre

[13:21 - 13:37] UBS, men det er ikke fullverdige kontor. UBS, Misuo, SMFG, Santander, igjen, det er ikke banken, det er kreditkort. Wells Fargo, RBC, Credit Suisse, BNY Mellon, ING, State Street, fortsatt ikke kontor i Norge.

[13:38 - 13:55] Standard Chartered, BPCE, Toronto Dominion, Bocom, Unicredit, Nomura, Industrial Bank, Citig, China Merchants, Intesa, Bank of Montreal, Shanghai Pudong, DC Bank, Bank of Nova Scotia.

[13:55 - 13:57] Ikke en på den liste av kontor i Norge.

Peter

[13:58 - 14:09] Nei, i hvert fall de ikke har en filial, for å si det på den måten. Ja, fullverdige. Ja, nettopp. Nei, det er riktig det, men mange av dem har i Sverige.

Sverre

[14:10 - 14:28] Og mitt poeng er at vi har malt oss inn i et hjørne nå, der vi er, at vi må finne på et nytt ord. Man kan ikke kalle det hollandsk syke. Man må kalle det norsk syke. Men jeg vet ikke helt hva det er. Men jeg vet at vi har veldig lite å lene oss på, og vi er blitt et land der det lønner seg å knuse valuta,

[14:28 - 14:33] enn fordi vi klarer å holde den nominelle verdien av oljefondet oppe. Så vi får helt som perversincentiv.

Peter

[14:33 - 14:50] Men la meg bare kommentere på to ting. Den første, altså den andre kommer til å være Dubai, så hvis jeg glemmer den, så hjelp meg der. Men den første oljefonden, altså oljefondet, jeg vil jo hevde at det var en økonomisk genial ting man gjorde med oljefondet da man opprøttet det.

[14:50 - 15:08] Fordi man opprøttet det for å diversifisere Norge vekk fra olje, som var da vår viktigste inntektskilde, og sørge for at Norge skulle ha flere ben å stå på, og være mindre utsatt, dersom man enten gikk tom for olje,

[15:08 - 15:25] altså ikke fant mer olje, eller dramatisk fall i oljeprisen. Og jeg synes jo at det man gjorde der var genialt, og har fungert ufattelig bra, og har gitt Norge en standing.

[15:25 - 15:42] Det må jeg si. Og jeg synes at alt det man har gjort i ettertid, altså når det gjelder grep i forhold til hvordan oljefondet skal være, litt usikker på dette med private equity, men det kom noe, det var for øvrige en artikkel i DNA om det forrige uke,

[15:43 - 16:01] og den konkluderte at det kunne være et alternativ, fordi Norge var så fintlig innstilt mot norske eiere. Så det å gå private equity for oljefondet kunne være et alternativ.

[16:01 - 16:21] Det burde du investere i Norge når det er blitt mye vanskeligere for nordmenn, eller mye dyrere for nordmenn å faktisk gjøre det. Så jeg er på den andre siden av det i Lollefondet. Jeg synes det der var en god idé, opprinnelig en god idé,

[16:21 - 16:40] og jeg synes det er fortsatt en god idé, og det at man forsøker å utvikle ideen, synes jeg også er positivt, for vi skal alltid se etter nye muligheter, selvfølgelig gå sakte frem og grunnlig frem for å gjøre det, og ikke bare hive oss inn i nye ting. Så jeg er på den andre siden der, og det å ha den da,

[16:41 - 16:56] altså å investere i de lokale, og beholde kronene, eller det man investerer i de lokale valutaene, har vært en kjenistrekk, og spesielt med hva du har sett i ettertid. Så det er den ene siden.

[16:57 - 17:15] Den andre biten, som da handlet om Dubai som du nevner, altså Dubai gjorde det motsatte av Norge i finanskrisen. Tilfelligvis var jeg i Dubai mens finanskrisen herjettet som verst, og da her hjemme, så skulle man da,

[17:16 - 17:32] hva tenkte man på å gjøre? Jo, man skulle innføre særskatt for finans, fordi i utlandet var det jo tross alt banker som var skyldige i finanskrisen gjennom disse boliglånene som man hadde pakket og solgt, og så videre.

[17:33 - 17:53] Det skulle norske finansinstitusjoner straffes for, som ikke hadde hatt noen delaktighet i det overhodet, eller gjort tilsvarende. Man skulle legge en ekstra skatt på norske finansinstitusjoner, og da må jeg innrømme at da følte jeg en sånn avmakt der jeg sto, at jeg tenkte at hva skal til?

[17:54 - 18:13] Kanskje man skulle flytte hit? Da snakket jeg med folk i Dubai, hvor Dubai hadde jo da også bygget mye kontorer og hele greia, og en del av det selvfølgelig under finanskrisen ble stående tomt, og de hadde ikke leietagere, så hva gjør Dubai?

[18:13 - 18:34] Jo, de sier at flytter du hit, så får du gratis kontor i tre år, og da var det gratis med utility, da var det strøm og det. Gratis kontorer. Det man måtte gjøre som kompensasjon var 1. flytte dit,

[18:35 - 18:58] 2. ansette to mennesker. Og det spilte ingen rolle hva du ansatte dem til. Du trengte ikke å ansette dem for kontorer, det kunne være gartner og sjåfør, eller kokk, opp til deg, men du skulle ansette to mennesker for dette her. Du betalte null skatt, betalte ikke for kontor og lokaler, alt ville blitt lagt til rette for deg.

[18:58 - 19:17] Så det var måten de tenkte hvordan skal vi klare oss gjennom denne krisen. Norge, vi hever skattene. Det var ryggmarksrefleksen fra Arbeiderpartiet i finanskomiteen. Vi hever skattene.

[19:18 - 19:34] Så det er en så enorm forskjell i måten å tenke på. Nå sier ikke jeg at Dubai er det beste stedet på jord, det er bare siden du brakte opp Dubai og den utviklingen som har vært der siden tidlig 90-tallet,

[19:34 - 19:52] så det er helt vanvittig hva som har skjedd i Dubai siden. Det var tross alt en sandhav man begynte på. Nei, jeg husker ikke første gang jeg var i Dubai, første gang jeg dro dit var for å holde foredrag på en finanskonferanse.

[19:52 - 20:14] Men jeg har jo vært i Dubai mange ganger siden, ja nettopp. De aller fleste gangene har jeg vært på jobb. Det fungerer veldig bra hvis du tåler varmen om sommeren.

Sverre

[20:15 - 20:31] La oss ikke henge oss opp, kan jeg bare presisere, jeg vil ikke avbryte det, men kan jeg presisere hva det var jeg sa? Jeg sa at de lagde et politisk instrument som gjorde det utrolig vanskelig. Jeg snakker ikke om ytelsen til oljefondet, avkastingen, for det jeg sier er at av og til finnes det ting som er viktigere enn penger.

[20:32 - 20:47] Penger er veldig, veldig viktige, men av og til finnes det ting som er viktigere. I denne sammenhengen tror jeg at Norge har blitt litt sånn, altså bistand er jo kjent som at det kan være skadelig for et land,

[20:47 - 21:06] fordi man blir vant til det. For oss er jo vår egen bistands, vi kan drive underskudd, finansiering av alt mulig. Vi mister helt gangsynet på hva som genererer verdi. Hele landet investerte i eiendom samtidig, og man prøvde å skvise ut finans.

[21:07 - 21:27] Jeg skjønner at det jeg sier nå er 99,99% av dem som hører på vil si at det er en total idiot som sier at oljefondet er en fiasko. Men argumentet er at det skaper en politisk virkelighet som du ikke klarer å komme deg ut av.

[21:27 - 21:47] Det er liksom second rung, eller andre derivatene av det, er at man sitter igjen med … Kan det være at Sverige har de, for eksempel Familie Imperia, som støtter masse ny …

[21:47 - 22:06] … og handler med myndighetene og så videre, for å bli i landet sånn at … I Sverige legger man ikke vekst, men det gjør man i Norge. Jeg tror at resultatet av den skattepolitikken vi har nå er delvis på grunn av at vi har bygd opp oljefondet sånn som det er.

[22:07 - 22:23] For hvis vi hadde bygd opp i stedet … La oss bare tenke på et hypotetisk sett hva man kunne ha gjort i stedet for oljefondet. La oss si at man tenkte at Norge skulle ha best mulig infrastruktur. Og så glemmer man dette 90-tallsargumentet med inflasjon, som er grunnen til at man etablerte oljefondet, sånn som jeg opplevde det i hvert fall.

[22:23 - 22:41] At man kunne ikke investere inn i Norge, for det ville skape inflasjon. Noe som jeg ikke er helt sikker på i dette tilfellet, men det er en annen sak. La oss si at man i stedet for å investere i masse utenlandske selskaper, som man får ekstremt lite utgift … Du får bare avkastning av det. Vi lærer ingenting av det. Vi blir ikke bedre som en nasjon.

[22:42 - 23:03] La oss si at vi heller hadde satsa på å bygge ut veinettet, strømnettet, og nå når vi kommer til … Nå er det mye mer fokus på grønn energi. Så kunne man ha hatt store produksjoner av solcellepaneler, vindmøller, alt mulig. Man kunne ha fokusert på helt andre ting. Man kunne ha brukt skittende penger som kommer fra olje til å investere i grønn energi, for eksempel.

[23:03 - 23:24] Man kunne ha blitt best på det. Så det man kunne ha vært i en hypotetisk alternativ virkelighet, der man ikke hadde puttet alle pengeren i oljefondet, men kanskje halvparten i oljefondet og halvparten i infrastrukturfondet, så kunne Norge ha hatt verdens beste veinett. Men ikke bare det. Vi hadde hatt kompetanse til å eksportere. Vi hadde hatt en verdi, en langvarig industriell verdi, som vi ikke har nå.

[23:24 - 23:44] Vi er nå i en situasjon hvor vi har tre forskjellige ting vi eksporterer uten å behandle det. Vi eksporterer råolje, vi bryter ikke ned til ferdige produkter. Så vi selger et halvfabrikat ut av landet. Og så har du fisk. Samme greie at du skipper ut fisken veldig ofte.

[23:46 - 24:05] Sånn at du får ikke ut all verdien og energi, så sender vi ut alt vi har til utlandet, altså strøm. Jeg bare lurer på om at hvis vi hadde tatt en annen grep, så hadde vi vært i en helt annen posisjon med mye mer differensiert økonomi.

[24:06 - 24:26] Vi ville ha vært sterkere, og den lista med de bankene som ingen har kontor i Norge, ville kanskje ha vært helt annerledes. Fordi hvis du har mye mer økonomisk og industriell forskningsenergi, så ville det kanskje ha brukt den kapitalen din. Og jeg vil bare si at hvis du hadde flyttet til Dubai når du gjorde det, så ville du kanskje ha hatt mye eksponering mot dollar gjennom det.

[24:28 - 24:32] Og da hadde verdien på de penger du hadde i 2008 vært 115% høyere i dag.

Peter

[24:34 - 24:46] Takk for å minne meg. Jeg hører på argumentet, men jeg må tenke mer igjennom det, fordi da snakker du om alternativplaseringen og ikke nødvendigvis at innretningen Olifonda er ...

Sverre

[24:46 - 24:51] Olifonda er helt perfekt. Jeg har enorm respekt for Olifonda. Det er et politisk instrument.

Peter

[24:51 - 25:26] Ja, akkurat. Jeg ønsket å anføre en ting til når det gjelder Olifonda, og det er at det har vært veldig drulig forvaltet, synes jeg. Det ser vi fra en del andre land. Malaysia er et veldig godt eksempel, men også andre hvor store internasjonale meglehus og banker har «ripped them apart».

[25:26 - 25:59] De har lurt disse fondene til å putte pengene i drittårige investeringer, og det har ikke skjedd med Olifonda, nettopp fordi de har hatt en veldig klar policy på hva de skal drive med og ikke drive med. Så man har ikke hatt anledning til å «rip them» og bli enorme «feed generators» for banker og meglehus, som har gjort en del andre steder.

[26:00 - 26:06] Men det enda jeg snakker ikke om, den biten, den biten ...

Sverre

[26:06 - 26:08] Nei, jeg forstår det nå. ... er veldig, veldig bra, og det er bra du sier det.

Peter

[26:12 - 26:28] Jeg hører på argumentene dine, og synes jo for så vidt at de er gode, at man kunne kanskje brukt en del midler til det også, men jeg må tenke mer på det for å ha en klar formening.

Sverre

[26:28 - 26:50] Altså det vi egentlig får av Olifonda er enorm offentlig sektor, fordi at du kan underskuddsfinansiere alt mulig. Så hvis du ligger på 4% underskudd, vi ser på amerikanere, «åh, de er så mye gjeld», og alt mulig. Vi har jo det, hvis du bare ser på budsjettet, altså budsjettunderskuddet er jo ganske voldsomt, og vi trenger ikke forholde oss til økonomiske realiteter.

[26:51 - 27:08] Men det er jo det at det vi sitter igjen med av, nå snakker jeg om utillitet igjen, at det vi kan bruke til noe, det blir jo litt som det er bitcoin-debatten, ikke sant? Altså, hva er egentlig Olifonda godt for nå? Hva gjør det annet enn at vi får budsjetter som er for vokst?

Peter

[27:09 - 27:30] Nei, jeg tror ikke det. Eller, det har vel vært en voldsom velstandsøkning i Dubai, da. Jeg vil jo tro at det har vært en ganske kraftig inflasjon der. Og det merker du nesten fra gang til gang, og den er mer i hele...

Sverre

[27:30 - 27:35] De holder seg mellom snittinflasjonen 1,5, ca. i Dubai.

Peter

[27:36 - 27:53] Ja, over... Lang tid, ja. 15 år. Og det forbauser meg, faktisk. Men igjen så har det jo med hvordan vi måler inflasjon. Men, altså, godt poeng. Har vi gjort det optimale her? Nei.

[27:55 - 28:17] Det er jo tydelig, og det er også tydelig hvis vi kan forlate, altså forlate, eller gå tilbake igjen til hva som skjedde i forrige uke, og ta... Kan heller hoppe tilbake dit litt etterpå, men bare gå innom kronen, da, som er på en måte...

[28:17 - 28:41] Nå skal ikke vi drive og slå en åpne dører, for jeg føler jo at både vi har sagt, og også andre, har uttrykt ganske klart hva som skjer med norske kroner. Men hvis du ser på valutamarkedet generelt, så er ikke valutamarkedet noe annerledes enn et annet, enn hvilken som helst annen marked.

[28:42 - 29:07] Markedet forsøker å balansere seg i form av kjøper og selgere til enhver tid, og politikerne synes at de gjør dette til en mystisk greie hvor det er bare helt tilfeldig hva som skjer, og det er det ikke. Og så prøver man å forklare at det er på grunn av rentedifferanser, det var vi inne på forrige gang, og motviste forrige gang, eller i hvert fall at rentedifferanser har noe med saken å gjøre.

[29:07 - 29:45] Det er greit nok, men det kan ikke forklare... Det alene kan ikke forklare denne voldsomme svekkelsen av kronen, og et veldig godt eksempel på det er Sveitsefrang, som er kraftig mot norske kroner. Men det virker jo nå litt sånn desperat, og jeg tror at hvorfor dette er blitt så viktig for regjeringen å nå hive alle, nå er det alle mann til pumpene for å si at vi har ikke noe skyld i dette,

[29:45 - 30:17] og kronen, eller valuta, det er helt tilfeldig hva som skjer med det. Det er fordi i neste omgang så kommer vi til å se effekten dette her har på norsk pristigning og inflasjon. Når kronen faller, og vi er store importerer av varer fra utlandet, og da tenker jeg spesielt varer som matvarer og andre ting, så kommer de til å stige kraftig verdi rett og slett fordi kronen er blitt mindre verdt.

[30:17 - 30:57] Så det forklares ikke av dette med rentedifferanse, og så så jeg at Vesterås på banen og si at det var på grunn av økt risiko i verden i dag. Nei, det er ikke det. La meg forklare hvorfor det ikke er det. Vi hadde i fjor, da var det helt riktig, eller ta COVID, for man skylder jo på den forrige regjeringen, og det er ikke det at jeg skal holde forsvar for den forrige regjeringen, men når COVID har herjet som verst, så er det du ser virkelig flykt til de store valutaene.

[30:57 - 31:28] Da er det ganske naturlig at ting som kroner, hvilket også skjedde, blir nedprioritert, blir solgt, og man kjøper de store valutaene. Men siden overgangen i september og oktober i fjor, så har det vært risikomål i markedene. Da har aksjemarkedene steget, og hvis du går to år tilbake, så er oljeprisene lavere. Nei, den er ikke lavere enn for to år siden. Den er faktisk litt høyere enn for to år siden. Så du kan ikke forklare det med lavere oljepris.

[31:30 - 32:11] Oljeprisene er i mellomtiden steget, og oljeprisene er i mellomtid falt. Men i summa summarum har du faktisk en litt høyere oljepris i dag enn du hadde for to år siden. Så glem den. Så hva er det som skyldes risikoen? Den økte risikoen og usikkerheten? Nei, fordi du ser det. Fra oktober i fjor bunnet den usikkerheten ut. Aksjemarkedene begynte å stige. Den mest risikable delen av kapitalstrukturen, nemlig vekstselskapene, steg mest.

[32:11 - 32:50] Så det kan heller ikke forklare det. Se på et annet mål for risiko. Viksindeksen. Nå er den ikke nok i USA, men du har en tilsvar for tyskemarkedet og eurostokks og så videre. Lav. Så markedet har ikke persepsjonen at dette er veldig risikofylt. At vi er i et veldig risikofylt tid, derfor skal man dumpe småvalutaer. Så det kan heller ikke forklare det. De hiver inn ting og blir aldri motsatt.

[32:51 - 33:31] Det er ganske enkelt det at i et fritt marked bestemmer prisen om det er mer kjøpere eller selgere eller motsatt. Faktum er at det er flere selgere av norske kroner enn det er kjøpere. Det er det underliggende. Så viser man, og så har den siste biten, man viser til disse investeringene som er gjort i Norge og så videre. Hvis det er investert i Norge, ta for eksempel en siste nå som vi fikk vite i dag, hvor Goldman Sachs går inn og kjøper, hva heter selskapet?

[33:31 - 33:32] Frøya, er det det?

Sverre

[33:32 - 33:33] Frøy.

Peter

[33:33 - 33:49] Frøy, unnskyld, Frøy. Som er en av, kan man kalle det laksegiganter? Er det det riktige uttrykk? Jeg kjenner ikke selskapet. Ok, men i hvert fall.

Sverre

[33:50 - 33:57] Frøy er Norges største kompetansemiljø innen Aquaservice. Vi er totallevendere av fartøystjenester og en helt integrert partner i din verdikjede.

Peter

[33:58 - 34:16] Ok, så det er mer enn … Lakseservice. Ja, altså det kan … har med infrastruktur også å gjøre. Normalt sett vil du tenke deg at det vil føre til en oppgang i norske kroner. Har ikke gjort det.

[34:17 - 34:34] Så hvordan kan man … problemet er at man forstår ikke instrumentene i valutamarkedet. Så for eksempel hvis Goldman Sachs skal da betale … husker ikke om det var noen … var det 6 milliarder eller noe sånt nå? Noe sånt.

[34:34 - 35:05] Ok, men la oss bare si 6 milliarder kroner. La oss si at de skal betale 6 milliarder kroner for dette selskapet. Betyr det da at kronen går opp fordi de må kjøpe 6 milliarder kroner og at det betyr at Goldman tror på kroner og vil ta den valutarisikoen? Nei, det gjør de ikke. Fordi Goldman Sachs kan gjøre … i det de gjør denne handelen kan gjøre en valutaswap. Og med en valutaswap så betaler de … den første benen består av to ben.

[35:05 - 35:46] Det ene er at man kjøper kroner. La oss si at hovedvaluta til Goldman Sachs er dollar. Man kjøper kroner og selger dollar. Men i det andre benet så selger man kronene, kjøper dollar for eksempel for levering om to år. Da har man sikret seg mot kursfall. Når den prises så får det ikke noe effekt på valutakursen, fordi det er kun differansen i rente som Goldman Sachs i dette tilfellet, siden de kjøper kroner som har lavere valuta og selger en høy valuta i det første benet, så får Goldman inntekter for å gjøre det.

[35:46 - 36:17] De får da en billigere kronekurs ved å gjøre det der enn de ellers ville fått. Så det har ingen innvirkning. Det samme er de som har investert penger i Norge. La oss si at det er masse utlendinger som har investert penger i Norge. Når de ser at det er fare for at kronen faller, så selger de ikke nødvendigvis investeringen i Norge. De selger norske kroner på termin. Norske kroner for fremtidig levering for å sikre seg mot videre kursvekkelse.

[36:19 - 37:07] Så investeringen deres forblir, men valutarisikoen deres fjernes, og de selger da kroner. Det får en innvirkning på kronekursen. Så det er ikke noe tvil. Så lenge kronen faller, så er det flere selgere enn kjøpere av kroner. Så enkelt er det. Når du ikke kan forklare det med de økonomiske modellene, og rentedifferanse og dette med risiko, så er det noe annet bak det. Det har med tiliten til valutaen. De har ikke tiliten. Man er redd for at valutaen skal falle videre, og har vært det i lang tid. Det viser seg å være helt riktig, fordi valutaen har falt mer og mer. Så det har vært en helt riktig investering å gjøre.

[37:08 - 37:47] Hvis vi ser i denne perioden, så har norske kroner falt 14 prosent mot euro. Norske kroner har falt 25 prosent mot dollar. Norske kroner har falt 24 prosent mot sveitsefrang de siste to årene. Det er dramatisk vekkelse av norske kroner på denne regjeringens vakt. Så enkelt er det. Du kan prøve å unnskylde deg så mye du gidder og hive ut argumenter som de som forstår finans og økonomi vil vite at det der er bare tull. Det der stemmer ikke.

[37:51 - 38:31] Jeg tenker at vi skal, siden vi på en måte introduserte denne debatten, så vi trenger ikke å være den som har det siste ordet. Jeg føler at vi skylder å forklare når politikerne kommer på og sier ting som åpenbart ikke stemmer, sånn som dette med risiko og rentedifferanse osv. Så skylder vi på en måte å forklare hvorfor dette ikke stemmer og hvorfor vi allerede tok hensyn til dette da vi begynte å snakke om svekkelsene av kroner.

[38:32 - 38:52] Så jeg håper egentlig at vi kan legge denne ballen død, men jeg tror den kommer til å komme voldsomt til liv igjen ved neste handlekurv. Kan jeg gå off script litt når det gjelder neste handlekurv?

Sverre

[38:52 - 39:00] Du er nettopp introdusert i det om at oljefondet var en dårlig idé som du ikke visste kom. Beklager den forresten. Gå gjerne off script.

Peter

[39:01 - 39:39] I nærheten av der jeg bor er det et stort friareale som brukes av alle mulige borgere i Oslo. De tar buss eller bil eller noe sånt der. Så besluttet man for å... bussen snur der ute også. Det finnes en snurplass, men så finner da dette byrådet ut at de skal lage en større snurplass. Det finnes to parkeringsplasser der ute. Og da tar de to tredjedeler av parkeringsplassene som er stappfulle om sommeren for å lage en større snurplass for bussene.

[39:41 - 40:13] Arealet begynner å ligne arealet til en stor flyplass og dette er for å snu to busser. Det er ganske genialt. Punkt 1. Veldig mange av bussene gidder ikke engang å bruke den nye snurplassen, men bruker den gamle rundkjøringen. Men du har mistet to tredjedeler av parkeringsplassene der ute. Det betyr jo at det er helt kjåkafullt og folk parkerer i småveier og alt. Det skjønner jeg godt.

[40:13 - 40:38] Men i går gikk jeg gjennom parkeringsplassen og det er helt stappfullt og folk har parkert. De har asfaltert en del, det var så dårlig asfalt på en del av parkeringsplassen, så de har laget inn ny asfalt. Det er ganske bra. Men så har de ikke trukket opp disse hvite linjene etterpå for å markere parkeringen. De som har parkert på den nye asfalten har fått bot.

[40:39 - 41:11] Og så var det folk som stod rett inne og sperret ikke for trafikken i det hele tatt. De hadde fått bot, og akkurat da jeg kommer så kommer en barnefamilie, to små barn pluss en barnevogn tilbake til bilen. Da har de vært en dag på stranden, og så oppdager de at de har fått bot. Og så hører jeg hun virkelig nesten gråtkvalt utbryter at det tilsvarte en hel handelskurv på en fredag, det de måtte betale i bot.

[41:14 - 41:51] Og i det hele synes folk sikkert at dette er bare tull, men det var rett og slett hjerteskjerne å se. Deres helg ble ødelagt med det. Og så er det kommuner som har gjort dette, kommuner som har fylt igjen busslommer som gjør det drittrangt å sykle, og mye farligere, er min oppfatning. Jeg sykler jo stort sett ut og inn av denne halen. Og det er misbruk av penger. De skal ha mer skatt, men så kaster de pengene bort. De bygger busslommer for to dager etter å fylle dem igjen.

[41:52 - 42:27] Og så er det nye ting, og så skal de ha flere fartstomper. Og noen av de fartstomperne er så ubehagelige at du omtrent brekker håndleden når du kommer med sykkel hvis du treffer dem i 30 km i timen. Det er sløsingen. Vi skal ha mer midler, vi skal ta inn mer skatt, vi skal ta mer og mer av verdiskapningen skal stat og kommune ha, men så sløser de med pengene når de får dem inn.

[42:29 - 42:58] Det er ikke greit. Det var den der off topic, og jeg bare kom på den. Det var en av grunnsakene jeg fikk det der imaget foran meg av familien som kom tilbake igjen til bilen i går. En nydelig dag er blitt ødelagt fordi folk er på marginen, og det er ikke så lett å gå på fulle busser selv om de har økt antall busser er det verdt for det, men de er stort sett fulle å kø.

[42:58 - 43:15] Har du barnevogn, to små barn, så er det ikke så enkelt å stable alt dette her ombord i standing room only busser. Ok, jeg har fått tømt meg. Hvor går vi nå?

Sverre

[43:16 - 43:18] Hvor går vi nå?

Peter

[43:18 - 43:20] Skal vi gå tilbake til hva som skjedde i Markedy forrige uke?

Sverre

[43:22 - 43:23] Litt over i Hedgeplanen kanskje?

Peter

[43:23 - 43:54] Jeg kan bråta det. Av alle ting var elektrisitet, strøm i Norden for levering i tredje kvartal var opp 14%, så det ledet. Det er litt av et paradoks når gassprisene falt 35%, så gassprisen gikk i do og strømprisen gikk opp. Det er en hyggelig sak. Tesla var opp 11%, og du kan heller forklare hva det er som drar Tesla så mye for tiden.

Sverre

[43:55 - 44:10] Jeg vet ikke, Risk On tror jeg er en del av det, og så tror jeg også den nye bilen som kommer, Cybertrucken, som virker å være nærmere i tillegg til gode salgstøyder på denne modellen. Jeg føler ikke Tesla er så veldig tett, men jeg tror det er en eller annen variant av de tre.

Peter

[44:10 - 44:56] Den som jeg virkelig synes er verdt å nevne, og som har en forklarelig begryllelse, er denne Uran, altså Sprott Uranium ETF-en. Jeg har ingen investering i det, siden jeg nevnte det, for det er veldig ofte folk som spør hvilket det er vi refererer til. Det var opp 9,5% i forrige uke, og der tror jeg at det delvis var G7-møtet som åpnet for at man bruker, åpnet for atomkraftverk, men også USA som skal ha vedtatt, jeg prøvde å finne mer informasjon om det,

[44:56 - 45:28] men som skal ha vedtatt nye lover eller forskrifter som skal gjøre det lettere å etablere alternative kilde til energi, og i dette tilfellet kjernkraftverk. Jeg vet som sagt at vi har lyttere som følger akkurat Uran, og har vært veldig bullish på det, så de ble vindicated av dobbelt-opp, både gjennom G7-møtet og det som ble besluttet i USA.

[45:28 - 46:10] Ellers så var ARK, det kunne vi jo tenke oss når risken i delen av kapitalstrukturen går, og ARK sitter på mye Tesla. ARK, blockchain-ETF'er og AI-ETF'er, de var opp mellom 4%, AI da videre opp mellom 4,5% og 6,5% i forrige uke. Til nedsiden nevnte jeg Europeisk Gass som falt kraftig, kullprisen har falt, det var Newcastle Coal, skylder kanskje å nevne at Newcastle er ikke Newcastle i Storbritannia, men det er en skipningshavn i Australien hvis jeg ikke tar helt feil.

[46:10 - 47:00] Det var ned 7%, og bulgraten var videre ned 7%. Hittil i år er MSCI, verdensindeksen for aktier, opp 10,5%, mens Oslo Børsa er opp 3,7%. Så verdensindeksen for aktier har nå steget 21% siden bunnen i oktober i fjor. Jeg så en norsk helsemålforvalter som uttalt at han ville utta aktier og heller satse på high yield. Selv synes jeg det var en dårlig idé, for det å gå til high yield når du har så mye refinansiering som kreves fremover.

[47:02 - 47:30] Pluss at du har kort volatilitet når du investerer i slike obligasjoner. Jeg synes ikke det var en spesielt god idé. I USA er high yield veldig opp i år, men i Norge er high yield-fondene steget mellom 3 og 7,5%.

[47:32 - 48:06] Hvis det var norsk og nordisk high yield, så var det en god kål. Det var egentlig de tingene. Jeg så på listen så den ut som det var to tredjedeler av de assettene vi følger på denne listen som var grønne i forrige uke, mens litt over halvparten er grønne på året.

[48:06 - 48:17] Det betyr at året kan være krevende, men som sagt har aksjer vært bra så langt i år.

Sverre

[48:18 - 48:35] Vi tar et par små punkter som var interessant, men ikke verdt å snakke så mye om. Meredy Twitney er tilbake. Det var FT som påpekte det i et eller annet. Hun er ute og svinger. Hun var jo så profilert med flere anledninger.

Peter

[48:36 - 48:43] Hun var veldig profilert under finanskrisen, men stemmer at hun var i Oppenheimer da, eller tar jeg feil? Eller var det en av de andre?

Sverre

[48:44 - 49:01] Det høres riktig ut. Jeg har ikke det for meg, men jeg tror det stemmer. Hun var jo den City-Karlen som var så kjent. Hun hadde jo en misslykka satsing på Munis i USA, altså Municipal Bonds, som hun trodde skulle defaulte i stor skala, så noe de ikke gjorde.

[49:06 - 49:30] Ellers er det i dag. Hvis du hører på månedag, er det i dag. Hvis du hører på dyrsdag, er det nytt. Apple har en WWDC-dag. Forventet at de kanskje skal lansere en ny produktkategori, som er briller. Som i hvert fall har potensialet til å bli like stort som mobilen for dem. Det er noe som kan ha makroøkonomiske implikasjoner for hele verden.

[49:31 - 49:47] Iphone forandrer jo hele verden. Det blir interessant å følge spørsmålet om det har det, men det er noe for interessant å følge. Ellers har Google dumpet masse næringseiendom fordi de har alt for mye kontorplass. Så 1,2 millioner square feet prøver de å selge inn i markedet.

[49:53 - 50:04] Jeg tar de siste punktene og legger dem inn i utsprøvet vi sender ut etter episoden går ut. Hvis du ikke abonnerer på det, så bare klikk på linken i beskrivelsen.

Peter

[50:05 - 50:41] Jeg kom på en ting som jeg nevnte under, men det var jo så langt i maj-måned så er norske hedgefond det dårligste i klassen i Norden. Det er heller sjelden. De ligger fortsatt på førsteplass, altså year to date, men de som har rapportert, og det er bare 28 prosent av den listen som er, er ned 2,57 prosent i snitt.

[50:41 - 50:48] Det er litt uvanlig, synes jeg. Men det var for maj-månd.

Sverre

[50:49 - 51:17] Du kan vi snakke litt om Ukraina. Du har jo en rekke ekspertiser og når det kommer til militære ting så har du jo litt forståelse. Det som er slitlig å skjønne nå er det første er den dynamikken med de her såkalt russiske utbrytningsgrupper som har startet det som ser ut som gatekamp i mange russiske små byer ute i nærheten av Ukraina.

[51:17 - 51:51] Det er noe video av dem spring fra hus til hus og skyte, og det ser veldig ut som full krig. Så det ene spørsmålet er, er dette starten på noe som kan bli en russisk borgerkrig eller noe sånt? Det andre er det potensielle, det man har ventet på i et halvt års tid der Ukraina skal fortsette å ta tilbake land etter de tok Krakiv, så har de vel ikke tatt noe mer i land.

[51:51 - 51:57] Veldig mye signaler peker i den retningen. Hvordan vil du bedømme alt det?

Peter

[51:58 - 52:31] Jeg er veldig usikker på hva det er som foregår i Russland i øyeblikket. Altså, Russland gir Ukrainerne skylden, og Ukraina sier at de har ikke deltatt i dette her i det hele tatt, og vi vet jo ikke hva som er sannheten der. Men det har jo fra flere hold vært spekulert på at hvis denne krigen skal ende raskt, så må det skje noe internt i Russland, og dette er folk som kjenner Russland godt og som sier at det er ikke utenkelig.

[52:31 - 53:02] Jeg vet ikke om det er tenkelig eller ikke, for jeg har ikke snakket i detalj med noen av disse, men jeg vil jo tro at det som skjedde denne helgen var jo halvannen mil nord for Kharkiv, og med andre ord ganske nære grensen til Ukraina, så har vi jo disse droneangrepene av nyblikk i Moskva.

[53:02 - 53:37] Altså, jeg vil jo tenke at hvis det er russere som ønsker selv å starte et opprør, så vil jeg jo vel kanskje ha fokusert mer på der hvor ledelsen satt i Moskva, og så lett etter å få ha en effekt der, for å legge i de ordene det man vil, enn å gi ledelsen i Moskva, det er jo en mann,

[53:37 - 54:06] enn å gi Putin en heads up på at det begynner å røre seg i graserota i hans eget land. Det vil jeg sånn rent taktisk tenke meg. Nå kan det jo også være at det som skjer nær til Ukraina henger sammen med, altså naturlig nok det som foregår i Ukraina,

[54:07 - 54:44] men det vi har sett er at Putin hevdet at han skulle frigjøre disse områdene for ukrainske nazister, og i stedet har du fladbombet disse byene nær grensen. Altså en bombe diskriminerer ikke dessverre på hvem den tar ut, så han har jo ikke brytt seg om lokalbefolkningen i Luhansk, Donetsk og disse områdene egentlig.

[54:44 - 55:23] Det har jo bare blitt et brikkeri i spillet, så det er jo merkelig. Men det var en artig tweet fra Nasim Taleb, som jeg så i dag, hvor han sier at Russland hadde som oppgave å demilitarisere Ukraina, men i virkeligheten er det Russland som har blitt det, eller er på vei til å bli det, fordi de bruker opp så mye av sine ressurser.

[55:24 - 55:54] Men det kan være verdt å følge med på, og som jeg personlig synes er viktigere, det er at Vagnegruppen ser ut til å gå, selv om den ikke har nevnt Putin direkte, men den går i økende grad i opposisjon mot det russiske militæret, og å kritisere det er om han har politiske ambisjoner her.

[55:54 - 56:32] I så fall velger han å ikke nevne Putin ved navn, han vet vel at det sikkert kommer til å gi en reaksjon, men han synes å ha stadig mer ambisjøse mål. Nå tenker jeg ikke mål i forhold til land i Ukraina, men han virker etter hvert ganske maktsyk.

[56:32 - 57:02] Det er rart, det kommer en kar som har startet gatekjøkken og ble kokk for Putin, og leder av en av de mest notoriske leiesoldaterne i verden, og nå kan ha ambisjoner om å ta ledelsen i Russland. Men hva som er inne i hodet på Prygorskyn vet jeg ikke, men jeg heller Putin for den saks skyld.

[57:02 - 57:26] Det er ikke utenkelig at det har begynt noe i Russland, men jeg synes det er geografisk sett litt underlig hvor aktiviteten skjer. I hvert fall for det vil.

Sverre

[57:27 - 57:40] Vi hadde fått et spørsmål fra en lytter, som vi skulle egentlig ta for episode, men som vi tar nå. Hadde det vært morsomt med litt synsing i en podcast episode om hvordan AI potensielt kan endre finansmarkedet på sikt?

Peter

[57:44 - 58:18] Ja, det er nok mange som tenker på, og for det første så har AI blitt brukt en god stund i finansmarkedene. For å ta et eksempel på det er det jo Renaissance Technology meddaljene fond, som er verdens mest sukkerike hedgefond ever.

[58:21 - 58:59] Snittannualiserte avkastning er vel 60%, men de har jo brukt AI, og jeg tror at helt opplagt, men AI som da, og nå tenker jeg først og fremst på å hente inn data og se til korrelasjon. Fordi strategien til Renaissance har vært statistisk arbitrage, og bare for å forklare på en enkel måte hva man er ute etter, er for eksempel at du følger med på oljeprisene og de viktigste oljeselskapene,

[58:59 - 59:30] og så ser du bevegelse i de som du da kan forklare med for eksempel oljeprisen, og så henger noen igjen i forhold til de som går mest, og typisk da så vil du shorte de sterkeste og gå langt de svakeste, og forvente at det gapet tetter seg, fordi de tjener penger på samme faktorer. Altså dette er bare forenklet, fordi selvfølgelig har disse selskapene litt forskjellig økonomi, og det tas hensyn til i modellene.

[59:32 - 01:00:04] Men dette statistisk arbitrage, dette var stadig flere fond som begynte å bruke, og da vi kom til 2007, så fikk vi noe som ble kalt the quant quake, hvor disse investeringene falt fra hverandre. Da hadde rett og slett så mange begynt å delta i å gjøre akkurat det samme, innenfor masse ulike sektorer, rett og slett se på aksjer som korrelerte, og AI er jo kjempebra til å oppdage det.

[01:00:07 - 01:00:31] Bankene hadde hevet seg på, for det er jo fantastisk å være prime broker for disse hedgefonder, fordi da ser du strategine deres, og ser når det lykkes, og den gangen deltok jo bankene i stor grad med egenhandel, så de hev seg på. Problemet var da at det flere som gjør det samme, det mindre blir avkastningen, fordi det er rett og slett flere som jager den samme muligheten.

[01:00:33 - 01:01:03] Og hva gjør du da? Jo, da øker du belåning for å få til den samme avkastningen som du hadde, og så på et eller annet tidspunkt så sprakk dette her, hvor disse forholdene mellom disse aksjene gikk fra hverandre, og så ble de med den svakeste økonomien, skråstrekt, høyeste belåningen, tvunget til å selge, og så fikk du da et quake, altså et jordskjelv innenfor den kategorien fond.

[01:01:04 - 01:01:37] Alt roet seg, altså noen fond forsvant, gikk down the drain som følge av det, fordi de hadde tatt for mye risiko, men Renaissance og de andre store fortsatte. De hadde tatt en periode, men det kom tilbake igjen. Men da dette skjedde, så oppdaget jo, det hadde antagelig Renaissance oppdaget på forhånd, at det var bedre for dem å ha veldig mange posisjoner, mindre posisjoner,

[01:01:39 - 01:02:26] i veldig mange bets, altså i veldig mange forskjellige selskaper, enn store posisjoner innom få. AI er fantastisk for å finne det, fordi du kan bare mate inn datene og la kunstig intelligens oppdage disse korrelasjonene. Vi har holdt på med dette her, altså AI har vært brukt i lang tid, og går du 6-7 år tilbake, så var AI noe som alle forvaltere skulle si at de drev med, for dette oppdaget jeg når jeg var på konferanser og snakket med folk, da var AI blitt et buzzword som alle brukte.

[01:02:27 - 01:02:57] Da var det plutselig at alle skulle ha et eller annet element av AI, men svært få visste hvordan de skulle bruke det og hadde kunnskapen til å bruke det, men dette har blitt veldig mye enklere med tid. Så du kan si at AI er der, og hva kommer AI til å gjøre? Jo, det kommer til å gjøre at de vanlige typeanalysene som man gjør, altså de vanlige finansielle typeanalysene, eller tekniske analyser for flere stk.

[01:02:57 - 01:03:27] Da kan AI studere disse tallene og veldig raskt og veldig nøyaktig finne ut om det er noe hold i det. AI kan håndtere store datamengder, men det vil ta menneskelige ressurser enormt lang tid på å gjøre det samme, slik at vi ofte gjør det ikke, for de har ikke kapasitet til å gjøre det, vi har en formening om det,

[01:03:27 - 01:03:59] og ut av det dukker det opp etablerte sannheter som veldig ofte ikke er sannheter i det hele tatt, men som AI kan avsløre kjempefort. Så effekten nå vil blant annet være at veldig mye av analysejobber kommer til å bli overlatt til AI, for de er raskere, de kan ta inn mer data, og de er i all sannsynlighet mer nøyaktige enn analytikerne.

[01:03:59 - 01:04:29] Det skal bare en liten feil til, for analytiker, bare gjøre en skrivefeil, så på en tall som blir lagt i feil cell eller hva som helst i Excel, så er du ute å kjøre, og vi vet at mange ikke har gjort jobben, og dette har jeg snakket om før, at etablerte sannheter går igjen som premisser i analyser, og hvor den etablerte sannheten ikke har rot i virkeligheten,

[01:04:29 - 01:05:14] den stemmer ikke, den er ikke sant i stedet for sant. Så vi har det allerede, det har vært brukt av de flinkeste, så har du et lag til som har kommet, og det har sikkert vært der lenger enn jeg vet om, men jeg så det vel første gang kanskje fem-seks år siden, hvor man bruker maskinlæring, og den første er hvor du korrelerer opp dataen og prøver å finne sammenhenger,

[01:05:14 - 01:05:53] og sammenhenger vil vi si samvariasjon, at når det ene beveger seg, så skal også det andre bevege seg, for det har du studert, og over tid så har det skjedd hele tiden, at det er en veldig høy samvariasjon mellom to selskaper, eller mellom oljeprisene og et selskap, eller det kan være hva som helst, du kan bryte det ned på alle mulige nøkkeltall du vil, inntjening i forhold til, hvor er det det slår mest, du kan søke på hvis Norges Bank hever renten med ytterligere en halv prosent i år,

[01:05:55 - 01:06:40] eller mer, hvilke selskaper er mest følsomme i forhold til renten, vil da være følsomme, da må du selvfølgelig ha de økonomiske nøkkeltallene for alle selskaper inne, balansen deres, jelen deres, og så videre, men dette kan avgjøres veldig fort hvis det blir satt opp. Ved maskinlæring så lærer man hele tiden av dataene, mens det er ikke bare korrelasjon, men man lærer av det man får inn, og for cirka, det er kanskje ikke så mye som 6-7 år siden, hvor jeg snakket om, det kan ikke være så lenge for tiden, for jeg snakket om det på podcasten, tror jeg, hvor mange år har vi holdt på? 3?

Sverre

[01:06:42 - 01:06:43] Tuller du?

Peter

[01:06:43 - 01:07:00] Hva sier du? Tuller du? Nei, hvor mange er det? Du vet ikke hvor mange, er det ikke 6 år? Jo, det er ikke, i tilfellet så er det mye mer, men det er lenge i hvert fall, det er lenge, bare stå stille her i øyeblikket, men poenget mitt er, da var det et sens... Det er 3 år siden korona startet, ikke det?

[01:07:00 - 01:07:07] Ja, det er riktig, da var vi i hvert fall i god tilgang, min feil, min feil, Brainlock. Da var det 6...

Sverre

[01:07:07 - 01:07:14] Vil du ha første dato igjen? Ja, kom igjen. Første episoden, jeg må bare gå og scrolle sånn det blir riktig. Ja, for... 3. mai 2017.

Peter

[01:07:14 - 01:07:46] Ja, det er 6 da, ok, I fault, sorry, pinlig. Hva jeg skulle si for noe, datamaskinene vil ikke gjort den feilen, for eksempel, men i hvert fall. Da var det et fond som befinner seg i Berkeley, og det er MIT og Berkeley folk som jobber i det, Berkeley i Kalifornien, rett utenfor San Francisco, som starter med maskinlæring.

[01:07:46 - 01:08:12] Og de gir da datamaskinen sine tonnevis av data, og ber den lære av de dataene, og lage sine egne regler og finne investeringsstrategier. Så da gjør de en stor backtest, og krenser data, tonnevis av data, så finner maskinen det.

[01:08:12 - 01:08:36] Og som de forklarte til meg da jeg møtte dem, var at hvis du er ute etter å forstå hvorfor maskinen kjøper et visst antall aksjer, eller denne aksjen, og så videre, eller forstå hvorfor den gjør ting, så er ikke du investoren for oss, fordi vi vet ikke særlig engang. Vi stole på dataene og la maskinen gjøre det.

[01:08:38 - 01:09:15] Dette fondet har gjort det bra, men da korona kom, så hadde de tap, ikke vanvittige tap, ikke tosiffret negativ avkastning, men tapet deres var vedst litt større enn det månedlige tapet de hadde over to-tre måneder, var vedst litt høyere enn det inntektene normalt sett var. Og det ble forklart med at man hadde ikke sett dette tidligere. Man hadde ikke hatt en pandemi tidligere, så den hadde ikke kunnet lære av de dataene, men nå, i og med at det hadde skjedd, så kan den i hvert fall det.

[01:09:15 - 01:09:32] Den vil ikke kunne alt det som skjer i fremtiden, og det er ingen av oss som gjør, eller kan, men den har erfaring med det og vil opptre andre neste gang. Så det var det neste skrittet som kom, slik at det er inne allerede.

[01:09:32 - 01:09:51] Det som er nå, er jo at AI, og for så vidt med ML, men i hvert fall AI er blitt veldig mye enklere for oss å bruke. Mye sammenfølget av ChatGPT, fordi det har gitt en helt ny opplevelse av muligheter.

[01:09:52 - 01:10:10] Og da dukker opp et nytt problem. Det er at hvis dere som hører på og jeg, vi hiver masse data inn, og så lar vi en AI gå gjennom det og prøve å finne ting som samvarierer,

[01:10:10 - 01:10:27] fordi vi er ute etter å finne noe som for eksempel en aksje som ikke har steget når den egentlig burde ha steget i følgestatistikken, så kommer vi til å finne dette samtidig. Eller om vi ikke finner det akkurat samtidig, så finner vi det innen kort tid.

[01:10:28 - 01:10:47] Og hva betyr det? Jo, det betyr at den modellen du setter opp på basis av de dataene du akkurat har lært, eller de resultatene, den modellens halveringstid, altså hvor lenge den virker, kommer til å ha kortere tid.

[01:10:47 - 01:11:11] Så når alle driver og gjør det samme, så vil konkurransen være for det første datakraft. At du har kraftig nok datamaskin, fordi det haster å få ut resultatet før alle andre får. Og dernest, når du har nådd den raskeste hastigheten du kan få på å prosessere disse dataene og finne svaret,

[01:11:12 - 01:11:32] så vil tilkoblingshastigheten din være det avgjørende. Og da er det snakk om å ha en datamaskin vi kaller co-located, cross-connected. Co-located vil si at den befinner seg ved siden av veldig samme rom som matching-computeren til den børsen du handler på,

[01:11:33 - 01:11:53] eller den plattformen du handler på. Og cross-connected vil si at det går glasskabler fra din maskin direkte til den, slik at du får hastigheten redusert maksimalt. Og da kan du si at i det øyeblikket vi må ut og kjøpe oss det siste av maskinvaret,

[01:11:53 - 01:12:15] og sverre gikk gjennom i forrige episode Nvidia's nye prosessorer, det er ikke billig, punkt 1. Og punkt 2, så skal du nå konkurrere også på hastighet, så blir det nesten umulig for alt annet enn de som har de dypeste lommebøkene,

[01:12:16 - 01:12:31] og det vil si at de som har mest penger til forvaltning. Så betyr det at løpet er kjørt? Nei, for dette vil jo egentlig tilsi at alle muligheter vil forsvinne, og sånn har det jo aldri vært.

[01:12:31 - 01:12:49] Mulighetene har jo aldri forsvunnet, fordi det at alle blir raskere, og alle finner de samme tingene, åpner nye muligheter igjen. For slik er markedene. Når en dør stenger, så åpnes på en måte en ny igjen.

[01:12:49 - 01:13:09] For nå kan det være at vi i stedet ser på posisjoneringen, hvor tung er posisjoneringen i akkurat dette, akkurat som det er i QuantQuake. Da var det ekstremt tung posisjonering i de samme aktivane, som gjorde at det ble supersårbart. Ikke bare ble det supersårbart, men voldtaliteten i det var veldig lav også,

[01:13:09 - 01:13:27] og det gjorde at man kunne kjøpe sikringsinstrumentet billig på at det gikk motsatt vei. Sånn ville det være her, så nye muligheter ville dukke opp. Det er interessant å se. Hvis du vet hvor alle driver og fokuserer i øyeblikket,

[01:13:27 - 01:13:43] så kan det være at da er den muligheten i feil må lukke seg, og når den lukker seg, så må alle ut, da vil folk ønske å allokere pengene sine et annet sted, som vil skape turbulens i akkurat det som er.

[01:13:45 - 01:14:04] Så dette har resultert i at mulighetene fremover ligger. Vi får bedre priser til markeder, på den måten at hvis et oljeselskap værer seg i Italia, Norge eller hvor som helst,

[01:14:04 - 01:14:24] de vil handle mer likt, for å si det på den måten, i forhold til bevegelsen i oljeprisen. Alt annet like, glem skatteregimer og så videre, men alt annet like vil de oppdre mer og mer likt, som følger av dette. Men det gir også muligheter.

[01:14:25 - 01:14:44] Men der man ser nå nettopp, fordi disse andre områdene av analyser, at hvis du skal ligge i forkant over tid, så koster det veldig mye datakraft, og du må ha de raskeste kommunikasjonsutstyret,

[01:14:44 - 01:15:02] og da tenker jeg på kommunikasjonen mellom din maskin og det vi kaller matching engine, altså der hvor handlene matches på en børs eller en handelsplattform.

[01:15:02 - 01:15:25] Så det det går til det neste skrittet, og det er hvor vi allerede ser nå, det er Augmented AI. Og da har du AI og ML, da er det en felles betegnelse tenkt i dette tilfellet,

[01:15:25 - 01:15:41] men det Augmented er ekspertdomenekunnskap, menneskelig domenekunnskap om markeder, et marked, flere markeder eller hva som helst, men de som er eksperter på de markedene.

[01:15:42 - 01:16:01] Fordi AI, og for så vidt heller ikke ML, oppdager naturlige regler og begrensninger som kan være i markeder. Det er akkurat som en sjakkomputer, AI, som måtte programmeres med reglene før den dro i gang.

[01:16:01 - 01:16:20] Og det er forskjellige regler fra marked til marked, det kan være forskjellig adferd, for eksempel i naturgass er det helt forskjellig adferd på sommerkontrakter kontra vinterkontrakter, men hvis du ikke vet det på forhånd, kan du lett gjøre store feil.

[01:16:21 - 01:16:39] Så gjennom domenekunnskap, altså veldig høy domenekunnskap om de forskjellige markedene, så kan man finne ytterligere edge, altså en ytterligere mulighet der, som du kan fokusere AI eller ML på.

[01:16:40 - 01:17:00] Men hvor kommer dette til slutt til å ende? Til slutt vil jo ML sannsynligvis ha lært seg alle disse tingene. Så what the endgame er her, det vet jeg ikke, men det er klart at alt det som et menneske kan,

[01:17:00 - 01:17:22] være seg en domenekspert eller ikke, når du først gjør om det til binære koder, så vil det kunne læres av en ML. Så hvor dette ender hen, det vet jeg ikke, men det jeg vet er at hver gang vi tror at noe eller noen

[01:17:22 - 01:17:38] har funnet en hellige grad, så har det bare vært for en stund. Og jeg er helt sikker på at Renaissance Technologies, som har holdt på med dette her veldig lenge og holdt seg i fronten av, altså de er superhemmelige,

[01:17:40 - 01:17:56] der er ingen informasjon om strategier eller hvordan de opptrer, så er jeg 100% at det er kontinuerlig utvikling. Så det er ikke sånn at de sitter på de samme modellene og bruker de samme,

[01:17:57 - 01:18:14] det er kontinuerlig utvikling. Og sånn er jo egentlig samfunnet vårt, vi er i kontinuerlig utvikling. Og hver gang vi finner noe som vi tror at, nå kan jeg bare sette meg tilbake i sofaen, for nå renner penger inn, det kommer ikke til å være sånn.

[01:18:14 - 01:18:29] Og antageligvis så kommer den der tiden hvor pengene kommer å renne inn til å bli stadig kortere, noe som gjør at vi må bli stadig mer innovative, vi må bli stadig flinkere til å finne nye ting.

[01:18:30 - 01:18:49] Og det er jo et paradoks at i en tid hvor vår oppmerksomhet kreves stadig mer, fordi det krever stor oppmerksomhet og stor tankekraft å begynne å tenke ut disse tingene, så har vi aldri hatt så mye distraksjoner som vi har i dag.

[01:18:50 - 01:19:09] Folk går med mobiltelefoner foran seg, går rett ut i gata, de følger ikke med, de sitter ved siden av hverandre i middager, og hyggelig middag med venner, og så sitter de og ser på mobiltelefonen sin alle sammen. Så vi har mye mer distraksjoner, og jeg tenker hver gang jeg ser folk,

[01:19:10 - 01:19:26] spesielt når jeg ser et rundbord, det var ikke så lenge siden jeg så et rundbord av folk som var ute til middag, det var så hyggelig når de satt seg ned. Det gikk til ti minutter så satt alle og så på mobiltelefonen sine i venstre hånd, mens de spiste med høyre. Og da tenker jeg her er det muligheter.

[01:19:28 - 01:19:29] Disse menneskene følger ikke med.

Sverre

[01:19:30 - 01:19:46] Det blir jo enda bedre nå når Apple kommer med briller, da kan du ha øyekontakt gjennom VG.no. Gjennom? VG.no. Hvis de lanserer AI i dag, så er de over å utføre å sitte med mobiltelefonen sine i handen,

[01:19:47 - 01:19:48] da kan du ha det rett på øyet hele tiden.

Peter

[01:19:48 - 01:20:06] Ok, men uansett så vil det være en distraksjon. Poenget mitt er at det er distraksjon. Så du kan si at når konsentrasjonen vår kreves som mest, så har verden gjort det slik. Det er jo et paradoks at distraksjonene er høyest.

[01:20:07 - 01:20:25] Det har aldri vært så mye distraksjoner. Som det er nå. Morsomt sagt, jeg hadde vært på et møte i byen og tok buss hjem, og så stormer det tre unge jenter inn.

[01:20:25 - 01:20:43] Jeg tipper de var 13-14 år i den alderen, og de lette et eller annet sted å sitte. Jeg sitter med fire seter, to mot hverandre og så videre. Tre jenter var det. Og så setter de seg der fordi det var det eneste som var ledig.

[01:20:44 - 01:21:00] Det er viktig å sitte sammen på bussen, og det er greit nok. Men i løpet av noen få minutter, eller det tok ikke det en gang, så satt hver av dem på sin mobiltelefon og snakket ikke sammen i det hele tatt. Og etter en stund så ser den ene opp, og så ser hun bort på veninnen sine,

[01:21:00 - 01:21:16] og så bare tar hun telefonen til hennes veninne ved siden av, og så tar hun den og sier, nå skal vi snakke sammen. Nå skal vi være sosiale. Og jeg tenkte det var utrolig voksent, for jeg hadde sett på det der at det var viktig å sitte sammen, men de hadde ingen kommunikasjon.

[01:21:16 - 01:21:35] Så jeg tror at en av egenskapene som er viktig å tilegne seg for å kunne hevde seg i denne konkurransen, er evnen til å fokusere og koncentrere seg.

[01:21:36 - 01:21:54] Og hvis du ikke har den evnen, så hjelper det ikke hvor mye hardware og software du skaffer deg, fordi hodet ditt kommer til å være et annet sted, og da kommer det til å bli mat for de som er gode på det. Så de som har evnen til fokus og konsentrasjon,

[01:21:54 - 01:22:13] og så tenk, Magnus Carlsen i et sjakspill, relativt fokusert vil jeg tro, de kommer til å ha en stor fordel i forhold til andre. Og det tror jeg kommer til å gjelde i skoleverket overalt.

[01:22:14 - 01:22:33] Det er mindre distraksjoner, det er mer tid du kan bruke til å tenke og se for deg muligheter, det er bedre. Bare tenk på en sånn ting som at alt foregår, man sitter og ser på YouTube og filmer og alt mulig sånn på telefonen,

[01:22:33 - 01:22:51] i stedet for å tenke og bruke egenfantasi. Vi blir ikke smartere av å se tre timer eller mer på Netflix hver dag.

[01:22:51 - 01:23:10] Du kommer aldri senere i livet til å si, jeg angret så at jeg ikke brukte lenger tid på HBO. Jeg føler at hele livet har gått fra meg for jeg gjorde ikke det. Det kommer til å være tvertimot. Du kommer til å irritere deg over at du ikke brukte den tiden til noe mer fornuftig.

[01:23:12 - 01:23:23] Så det ble en langt svar på et spørsmål, men jeg føler likevel at det spørsmålet er både godt og viktig å besvare.

Sverre

[01:23:25 - 01:23:32] Jeg har to quiz, eller to tall. To tall? 8,23 og 27.

Peter

[01:23:33 - 01:23:35] Har de noe med hverandre å gjøre, eller?

Sverre

[01:23:35 - 01:23:52] Nei, men litt. 8,23 er gjennomsnittlig lånerenta i USA. Historisk snitt er det 6,5. Toppen i finanskrisen er nesten nøyaktig 8,23.

[01:23:53 - 01:23:55] Da bruker jeg Average Monthly Prime.

Peter

[01:23:57 - 01:24:00] Toppen i finanskrisen var 8,23?

Sverre

[01:24:00 - 01:24:15] Før finanskrisen, mener jeg. Her ser vi bare den perioden. 2007, 2006, 2007. Wow. Nummer to tall er antall Lamborghini og Mercedes GT.

[01:24:16 - 01:24:26] Nei, hva heter det? Mercedes, det er det. AMG GT. Nei, det er like mange GT og Lamborghini at det er salt i salgkort nå. 2007, i år. Wow. I Norge.

Peter

[01:24:28 - 01:24:44] Jeg synes jeg så et eller annet forleden hvor de, var det ikke det at de kunne ikke betale renter og avdrag, så de måtte selge noen sånne vanvittige biler, tror jeg.

Sverre

[01:24:45 - 01:24:53] Ja, det er mye av det. Men jeg bare tenkte det var noe vi har touchet gjennom før. Har det opp... Jeg føler det er mer enn det var sist, men jeg husker ikke hva du taler om.

Peter

[01:24:53 - 01:25:12] Jeg tror det var det en, hvor folk driver og stamper klokker for å få hentet sine penger. Å låne kontoret. Ja, nettopp akkurat. Du, kan jeg ta den greia om dette,

[01:25:13 - 01:25:18] Perks, hva kaller vi? Altså folkefinansieringen. Kan jeg bare ta en sånn kjapp der?

Sverre

[01:25:19 - 01:25:21] Det er ganske lenge nå, bare sånn du vet det.

Peter

[01:25:21 - 01:25:38] Ja, men jeg skal være kort på det, fordi slik jeg har forstått, jeg har ingen binding til dette selskapet, så det er bare tilfeldig. Men poenget mitt med dette her er at finansiesynet vil da stanse

[01:25:38 - 01:25:55] denne virksomheten, altså utlåningsvirksomheten, via folkefinansiering. Og jeg kunne forstått det hvis de hadde for eksempel vesentlig mer tap på dette, altså på virksomheten, eller med andre ord, de investorerne, de som skjøt inn penger,

[01:25:56 - 01:26:11] eller lånt ut penger, hadde mye større tap enn man har i bankene. Men det er mindre. Det er mindre tap, altså i hvert fall har de hatt det, til og med mindre tap enn de andre. Og nå vil finansiesynet stanse dette.

[01:26:11 - 01:26:22] Og jeg lurer på hvorfor vil de stanse dette her? Fordi kreditkortbusinessen, som bankene driver, og som kan ha rente nærmere 20%

Sverre

[01:26:22 - 01:26:25] Jo, men staten har ikke eierskap i Perks, da.

Peter

[01:26:25 - 01:26:43] Nei, akkurat. My point. Så her skal man beskytte, her er de hellige kune, les bankene, som skal beskyttes mot privatinitiativ og konkurranse.

[01:26:43 - 01:27:05] Noen gang skal man forsøke å redusere konkurransen for disse aktørene. Hvis det ikke kan finnes mer vektige grunner, finansiesynet kan gjerne komme med en kommentar og forklare hvorfor dette er viktig,

[01:27:06 - 01:27:21] så virker det på meg som noen ting som finansiesynet gjør for å redusere konkurransen i finansmarkedene. Tiltakene de har gjort fra tidligere er store.

[01:27:22 - 01:27:43] NRK hadde Wirecard dokumentar i går, søndag. Hele Wirecard, de som forsøkte å gjøre myndighetene oppmerksom på at Wirecard drev svindel,

[01:27:43 - 01:28:04] de mente klart at det svindet folk, de ble etterforsket av både tyske ØKKrim og tyske BaFin finansiesynet. Tyske finansiesynet gikk så galt etter Financial Times for å ha skrevet om dem.

[01:28:04 - 01:28:21] De gjorde alt de kunne for å beskytte. Igen skulle de beskytte en stor aktør, og så viser det seg at det var svindel. Man gjør akkurat det samme i Norge hvis noen av de store gjør feil.

[01:28:23 - 01:28:40] Hvis du ser denne Wirecard og leser DN, så synes de i fjor at de har en viss parallell til et foretak i Norge, men der skjedde det heller ingenting.

[01:28:41 - 01:28:56] Vi kan ta den etterpå, som ikke driver med Wirecard, ikke helt det samme, men det var en stor aktør, hadde ingen konsekvens enn da man oppdaget at man hadde løyet for myndigheten og hele pakka.

[01:28:57 - 01:29:12] Ingen konsekvens, men i stedet er de drakoniske mot små aktører, og resultatet av det er at konkurransen blir dårligere. For det første tar du ikke de som virkelig bryter lover og regler.

[01:29:13 - 01:29:29] Punkt 1. Punkt 2 er at konkurransen blir mindre fordi mindre aktører holder seg til en mye høyere standard enn det store gjør. Det er på tide at noen våkner opp her. Jeg er ferdig med de tingene.

Sverre

[01:29:32 - 01:29:36] Skal vi runde av med en kommentar?

Peter

[01:29:37 - 01:30:03] Jeg vil gjerne gjøre en shout-out her, for jeg synes det er fint fortenere. Det var en lojal lytter som går under navnet Dr. Vex som gjorde meg oppmerksom på dette. Det var fordi vi hadde omtalt Daniel Salbu som padlet fra Strømstad i sør til svenske grensen i sør,

[01:30:03 - 01:30:29] mellom Norge og Sverige, til grensen mellom Norge og Russland i fjor. Han gjør meg oppmerksom på Atle Førsvold, han kaller det sykkelladden på Instagram. Atle Førsvold har satt seg på sykkel og skal sykle fra Nordkapp til Cape Town.

[01:30:30 - 01:30:48] Det er 45 000 kilometer. Han skal sykle ned langs vestkysten av Afrika og opp langs østkysten av Afrika, og så tar han opp gjennom Sverige tilbake igjen.

Sverre

[01:30:48 - 01:30:50] Han skal sykle tur etter tur.

Peter

[01:30:51 - 01:31:07] Tur etter tur. 45 000 kilometer. Det tilsvarer 13 tour til France, 79 trådene i Moslo, og 1,1 gang rundt Ekvator. Han fortjener en shout-out. Det må jeg si er fantastisk hva du kommer til å oppleve på veien.

[01:31:09 - 01:31:31] Vær så snill, Atle, og vær forsiktig når du kommer inn i Afrika, for jeg har sett ruten din, og min umiddelbare reaksjon på den er at den ikke er helt ufarlig. Vær forsiktig nedi der, men det er en stund til du kommer der, så situasjonen kan jo ha forandret seg,

[01:31:31 - 01:31:36] men du fortjener en shout-out og respekt.

Sverre

[01:31:37 - 01:31:54] Utrolig nok. Så er det en kar som gjør noe mer ekstremt enn det du sier nå. Han kaller seg Hardest Geezer på YouTube. Han er ferdig med å jogge fra sørligste punktet i Sør-Afrika til nordligste punktet i Marokko.

[01:31:55 - 01:32:03] Han er midt i ørken nå, og oppdaterer fortløpene sine, og tar litt sånn mistenkelig...

Peter

[01:32:03 - 01:32:06] Han skal opp gjennom Botswana, den veien, så han tar vestkysten.

Sverre

[01:32:06 - 01:32:07] Han skal vestkysten, ja.

Peter

[01:32:07 - 01:32:08] Ja, akkurat.

Sverre

[01:32:09 - 01:32:25] Men det virker ikke å være så veldig planlagt. De hadde liksom en bil som plutselig går ut støttebilen, som er tom for bensin, og sånn midt i noenhver. Så ikke for å ta noe fra han, er han syklisten, men Jesus Christ, å jogge.

[01:32:25 - 01:32:26] Så det er et godt bilde.

Peter

[01:32:26 - 01:32:29] Det frister jeg, men du kan si at...

Sverre

[01:32:29 - 01:32:30] Minst en maraton om dagen.

Peter

[01:32:30 - 01:32:43] Ja, men han har en støttegruppe med seg, og det gjør at det antageligvis er noe mer behagelig enn å hive deg på sykkelen med det utstyr du skal ha med deg og sette kursen. Nå skal jeg ha gårde.

Sverre

[01:32:43 - 01:32:55] Jeg tror begge har det ganske røft. Jeg tror det er slutten på dagens episode. Det blir litt langt. Så da er vi tilbake neste mandag med vanlig episode, og hvis det er noe så kommer vi ekstra på tid.

Peter

[01:32:56 - 01:33:01] Yes. Ha en fin uke. Kulestei så vel, abonner.

Powered by Labrador CMS