Episode 207 - Gravde sølv ned i Nordmarka

Dette er episode 207 av Tid er penger.

Denne episoden handler om trender vi ser i markedene, melankoli, AI og generelt en refleksjon over hvor vi står akkurat nå - i en tilsynelatende litt mer rolig uke.

[00:00 - 00:18] Velkommen til episode 207 av podcasten Tid av penger.

[00:18 - 00:36] En podcast med Peter Warren. Jeg heter Sverre og er produsent, og i dag skal vi snakke om... Vi starter med litt melankoloni, men går oss litt i mange retninger for å forstå markedene som alltid... Dette er litt hvileskjær akkurat denne uka.

[00:36 - 00:52] Vi prøver å se litt frem og litt tilbake. Kanskje bare gå i gang med episoden. Men før vi gjør det, må vi snakke om dagens sponsor, IG. Hvis du har hørt på podcasten Tid av penger siden oppstarten i 2018,

[00:52 - 01:08] jeg har akkurat gått tilbake og sett på arkivene, så kan du se at det er et navn som går igjen og igjen, og det er IG. Men det er en ting du kanskje ikke vet, og de har nettopp lansert et nytt produkt. Kanskje det mest populære handelsproduktet som er i Norge, Bull og Bear Sertifikater.

[01:08 - 01:24] Så nå kan du handle Bull og Bear Sertifikater laget av Franske Sosialiteet General, på direkte på IG sin plattform. Det kan handles mellom klokken åtte på morgenen og ti på kvelden, hver dag i ukes dag. Og du kan justere gearing sånn at du vil starte på to ganger.

[01:24 - 01:39] Det er ingen kortasje, og du kan handle det rett på IGE sin plattform. Så hvis du har lyst til å teste det ut, kan du gå inn på ige.com skrålstrekk no, eller laste inn appen, eller bare søk det på Google og finne IG.com skrålstrekk no.

[01:39 - 01:56] Og så er det jo viktig med en påminnelse om at all verdipapirhandel kan du tape penger, og du kan tape alle pengene dine. Så generell anbefaling er, ta og tred det du kan tåle å tape. Juster ned størrelsen når du gjør ting du kanskje ikke kjenner til.

[01:56 - 02:12] Ig.com skrålstrekk no. Da starter vi episoden. Ja, det her er litt sånn flashback fra tidligere episoder der, altså vi har jo hatt så mange år med så mye hendelser og så mye aktivitet.

[02:12 - 02:30] Det er det første uka på en god stund der tematikken ikke kommer hoppende seg opp i trynet våres liksom. Ja, altså jeg vil jo si at det er tematikk der ute som har plutselig blomstret.

[02:30 - 02:47] Det er litt rart å forstå, men det er først nå man har tatt inn over seg at kronene har svekket seg. Jeg vet ikke hvor lang tid vi har snakket om det, men nå er avisene fulle av det.

[02:48 - 03:08] De har lyst til å snakke om alt utenom å heve renter. De har lyst til å endre mandatet til Norges Bank for å slippe å heve renter. Ikke det er litt spesielt? Jo, det er veldig spesielt. Det sier jo litt om at det konsentrerte bettet Norge, altså norske borgere har gjort i eiendom,

[03:08 - 03:30] er et problem for dem som skal sette reglene. Ja, jeg vet ikke om vi skal ta kronene og begynne å snakke om det med en gang, eller om vi skal ta andre ting først? Ja, det var jo det vi snakket litt om før. Jeg er rammet av litt melakoli i dag.

[03:31 - 03:50] Jeg prøvde å tenke om det er noe mer enn bare kommer og går. Jeg føler jo at samfunnet er litt sykt. Jeg kan ikke sette ord på akkurat hva det er, men jeg tenker at det er veldig mange som har en sånn ...

[03:50 - 04:10] Vi startet året med å bli rammet av en mini-bankkrise som er veldig, veldig stor. En bankkrise som kanskje, kanskje ikke er under utvikling. Vi har norske eiendomsmarkeder, primært næringseiendom, som virker å være rammet av,

[04:10 - 04:29] fordi at det globale næringseiendommarkedet har en viss mengde børsnoterte fond og så videre, som gjør at det ikke går an å late som at det går bra. Fortsatt er det jo de som gjør det, men det kan vi komme inn på nærmere. Ja, og så tenker jeg at det er så mye negativitet.

[04:29 - 04:52] Den kombinasjonen med Ukraina og etter Russland helt ut av kontroll, kombinert med Kina, at det er et sånt bakteppe som er så dystert. Og så har vi levd på låntid så utrolig lenge, og så prøver man å holde gående likevel.

[04:52 - 05:17] Og så sier en finansiell avis at inflasjonen faller og så videre, men jeg vet ikke om du synes det er billigere på butikker? Nei, ikke det helt. Nei, du ser jo stadig nye ting som går opp, og du ser også at folk oppdager at stadig flere ting har gått opp,

[05:17 - 05:35] og vesentlig mer enn 6 prosent, for å si det på den måten. Bare se på avgifter og alt dette vi har snakket om. Men hvis jeg skal ta den andre siden, det er plentig å være bekymret over det, jeg er helt enig.

[05:35 - 05:51] Jeg har ikke noe problem med å se det. Men jeg opplever ikke en melankoli i samfunnet. Og så kan du si at er det fordi samfunnet ...

[05:51 - 06:09] Jeg oppdager ... Jeg ser en frustrasjon, bare så det jeg har sagt. Jeg ser klart en frustrasjon over de høye prisene og at folk har stadig mindre å rutte med. Men jeg opplever ikke en melankoli.

[06:09 - 06:24] I summen av de tingene du snakker om, har jeg ikke noe problem med å forstå at det kan medføre at man blir trist, og at man føler seg litt oppgitt, og så videre.

[06:24 - 06:44] Men jeg tror at årsaken til at jeg opplever med de fleste at de ikke er der, altså de er ikke helt der nede i tankegangen, er vår evne til å overleve hva vi må gjøre for å overleve.

[06:44 - 06:59] Det er ikke ulikt krisehåndtering. Og i krisehåndtering, så er det ...

[06:59 - 07:23] Hva er det du trenger å gjøre? Jo, du trenger å få en oversikt over hva som skjer, og så må du få en oversikt over hva du kan påvirke, og så må du prioritere i forhold til det. Og jeg tror folk er litt der, at de ser at de har ingen påvirkning på det som skjer i Ukraina.

[07:23 - 07:40] Annet enn å støtte eventuelt regjeringen i tiltak de måtte gjøre, men dette går jo egentlig av seg selv. Men du har ingen påvirkning. Du er egentlig maktesløs overfor Russlands aggresjon i Ukraina.

[07:40 - 08:00] Så har du andre frustrerende ting på det geopolitiske. Det er når Macron dro til Kina, og plutselig uttaler seg at det er en splid mellom Europa og USA, eller i hvert fall nærmest forsøker å skape en splid mellom Europa og USA,

[08:00 - 08:21] og så har du det spillet som Saudi gjør visavi Iran, visavi Russland, visavi Kina. Dette er et land som tross alt får betydelige midler fra USA, og får forsvarssystemer fra USA.

[08:21 - 08:39] Så det renner på med forskjellige ting som du har hodrystende til, men som du ikke har noen som helst mulighet til å gjøre noe med, og derfor så nedprioriterer du det, du flytter det vekk fra arket dit,

[08:39 - 08:55] og så konsentrerer du deg på de tingene du kan gjøre noe med. Vi vet for eksempel at i vinter så har nordmenns strømforbruk gått ned med 8%, mitt eget tror det gikk ned med 25 eller noe sånt nå,

[08:55 - 09:14] men der vil jeg frøse en del også. Men sånn som man har tatt grep, det er ikke så morsomt å bli møtt med politikere som sier at man skal ikke ha tilsvarende strømstøtte for den oppfordrer til at noen skal bruke mer strøm.

[09:14 - 09:32] Det er tydelig at folk ikke gjør det, de reduserer forbruket, fordi prisen er 300% høyere enn det de burde være. Det er kanskje en deterrent i seg selv, men jeg tror folk fokuserer på det de føler de kan gjøre noe med,

[09:32 - 09:47] de kan jo gjøre noe med sitt eget forbruk, forsøke å redusere det. Jeg synes for øvrig at mye frukt og grønt som er i butikken nå er av dårligere kvalitet. Så jeg lurer på …

[09:47 - 10:04] Ja, jeg virker … Ja, seriøst … Har du noe data på det allerede? Nei, dette er bare selvopplevd. Jeg synes det er mer dårlige tomater, det er mer dårlig avokado, det er mye mer dårlig vare. Jeg har jo brukt mye HelloFresh, vår sponsor,

[10:04 - 10:24] som jeg gjerne vil at vi skal som permanent sponsor. Ok. Og de har jo utmerket seg nettopp med at det er uvanlig høy kvalitet på hverandre. Ja, men det forstår jeg. I en sånn tjeneste som det må kvaliteten være høy. Men min opplevelse når jeg går i butikken og plukker frukt og grøntsaker,

[10:24 - 10:39] det er at det er mye … Altså at kvaliteten har gått ned. Og der lurer jeg på om man rett og slett kompenserer priset med at man tar sekund av varet inn. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Men har du sett på … Fordi jeg tenker på alt det her.

[10:39 - 10:57] Norge importerer vel ruffelig 60% av maten vi spiser. Og når vi da har en kronesvekkelse over mange år, så vil jo det gi betydelig redusert kjøpekraftige utdannet.

[10:57 - 11:12] Så tenker jeg bare … Men kjøpekraftige utdannet, ja. Ja, altså svekkelsen mot euro fra starten av fjoråret. Ja. Altså … Nei, dette er … Altså fra starten av 2022.

[11:12 - 11:30] Jeg ble litt forvirret. Jeg trodde vi var i 2022 fortsatt. Men … Så krona svekket seg nesten 14% mot euroen. Så det betyr at absolutt alt av matvaret som er primært fra Europa har blitt 14% dyrere bare på grunn av valutaeffekten.

[11:30 - 11:46] Ja, ja. På toppen av det kommer både første- og andre-levelpristigning på grunn av ting som diesel, fordi vi får det både direkte og indirekte. Jo, men strømmen vår prises jo i euro. Ikke sant? For eksempel, ikke sant? Bare der ligger det nå.

[11:46 - 12:03] Hva er strømprisen nå? For jeg mener at den ligger på et veldig høyt nivå siste skjekket. Ja, men det var vel 2,5 kroner … Nå befinner vi oss i 1,2, ikke sant? Nei, 1,340 viser den på … Jeg bruker VG sin oversikt, siden den er litt neutral.

[12:03 - 12:22] Men min altså, via appen, viser 1,43 her. Ja, på VG sin oversikt som er for Oslo er 1,82 øre. I … Altså, historisk sett vil jeg tro at det ligger på rundt 20 øre nå.

[12:22 - 12:41] Ja, ikke sant? Det aksepterer vi bare nå, at det er bare livet. Den debatten har man klart å skyve helt unna. Den debatten hvor … Husk på, det man fikk beskjed om var at det skulle være noen få prosent, noen få øre økning.

[12:41 - 13:04] Så er vi opp 300 prosent, og nå kommer noen flyende med det som skjer i … Vet du hva? Prisen var i 2020 på akkurat samme dag. Nei. 5 øre og 73 er hva enn som er mindre enn øre. Ja, ikke sant? Det er helt utrolig hva som har skjedd, og det er selvfølgelig …

[13:04 - 13:21] Det som har skjedd i Ukraina er en del av det, men det er kun en del av det. Og nå legger da Tyskland ned sitt siste kjernekraftverk. Det betyr at nordmenn skal betale for at Tyskland kvitter seg med kjernekraftverk.

[13:21 - 13:41] Det skal være fordi vi betaler da, vil da etter all sannsynlighet få en høyere strømpris. Og så vil jeg gjerne gjenta det der, fordi strømmen fra Norge utgjør … Altså av energibehovet til oppvarming og så videre som Europa har og Tyskland har,

[13:41 - 14:03] det utgjør 5%. Gass … Hva er det gass er? Nei, kull er vel opp … Hva er det kull utgjør? Er det noe som 30% og resten er gass, tror jeg? Du kan si at når det er de siste 5%-ene, så betyr ikke all veien om du betaler …

[14:03 - 14:20] Altså tilsvarende da, 2 kroner per kilo watt-time eller 4 kroner per kilo watt-time på sluttres … Altså på energiregningen din. Men for nordmenn, så får 100% av dette her fra vannkraften i Norge.

[14:20 - 14:38] Bortimot, altså mer eller mindre de få gangene hvor vi importerer nå, så betyr det 100%, altså det betyr akkurat det der. Så hvis du går opp fra 1 kroner til 2 kroner, så er strømmen din blitt 100%, altså kraften din er blitt 100% dyrere.

[14:38 - 14:57] Mens når du utgjør kun 5% av Tysklands kraft, så … Og det betyr jo at en eller annen fyr nedi Gisen eller Hessen eller …

[14:57 - 15:13] Hvor det er, i Tyskland … Svelte Koldstrøm. Gjerne det. Det kan være den siste vannen som byr opp, ikke sant, den der prisen, fordi jeg kunne ikke ta det ut på sluttregningen min, så det spiller ingen rolle. Men det spiller en rolle for 5,5 millioner nordmenn.

[15:13 - 15:30] Get it? Og det der har man definitivt ikke tatt inn over seg. Hvorfor skal den … Hvorfor skal den ene bestemme det? Men har du lest noe av Kafka noen gang? Ja, det er mange år siden, men ja, jeg har det.

[15:30 - 15:47] Er det han som skrev prosessen? Ja, nettopp. Og Kafka skrev jo litt sånn et begrep, og når du leser Kafka, det er veldig kverlende, og du forstår aldri på en måte … Du forstår aldri hvem din motpart er,

[15:47 - 16:08] men du vet at uansett hva du gjør, så blir ting verre. Akkurat som du står i kviksene og bare beveger deg, så blir du mer og mer fast i å bevege deg. Det er litt sånn jeg tenker med at vi prøver å finne skjæra positivitet, slik at nå er inflasjonen i Sverige ned til 10,6 eller hva det er.

[16:08 - 16:28] La oss … Det har snart gått et år nå, så den inflasjonen som er nå på 10 prosent i Sverige, kom på toppen av fjorårets inflasjon. Year on year, ikke sant? Skrekt. Jeg bare føler at hele den illusionen som alle bare prøver å holde gående,

[16:28 - 16:44] så du ser i FED-møtene, når du ser inflasjonstallet, så ser du på folks sine faktiske liv. Så klarer jeg ikke å se hvordan dette går opp. Og så er det noen ting som er positive ting. På den ene siden har du Nvidia, som jeg har trukket frem et par ganger,

[16:44 - 17:01] som er en ordentlig business case i et hav av masse pengetrykking. Men det er så … På den andre siden av Nvidia-casen har du JetGPT, som gir alle en eksistensiell dread over hva fremtiden bringer.

[17:01 - 17:17] At bare … OK, kanskje inflasjonen kommer ned, men er prisen for at inflasjonen kommer ned, at masse jobber blir overflødig, som blir erstatt av automatisering. Hva hvis 30 prosent av stillingen blir automatisert bort? Hva skal vi gjøre? Hvordan vil ting fungere?

[17:17 - 17:36] Og det er jo en legitim … Og vi har den største offentlige sektoren i verden, utgjør over 60 prosent av … Ja, nå snakker jeg om vi, da, mente jeg, i verden generelt, men i Norge. Norge, Sverige og Danmark har omtrent like stor offentlige sektor. Norge er litt større enn de to. Men ca. hver tredje nordmann jobber i det offentlige.

[17:36 - 17:54] Og det er også det der, når du ser politikere nå få helt panikk med kronokursen, og begynne å snakke om at man skal endre mandatet, der at Norges Bank må også ta hensyn til kronokursen. Noe som vil være, i mine øyer, en veldig skummel utvikling, hvis de skal få et … Det blir vel et trippelmandat, da.

[17:56 - 18:13] Og at de skal være ansvarlige og svare til kronokursen samtidig, når renta og krona henger såpass tett sammen, at det ene vil på en måte påvirke det andre. Men hvis rentemedisin er noe som ingen vil ta,

[18:13 - 18:30] så må man endre mandatet. Og det synes jeg er en utrolig skummel utvikling. Og det er litt sånn i det der kafkalske litterære bildet, at bare tenk at hvert steg vi tar går i feil retning. Jeg tenker tilbake to år tilbake i tid, når det var liksom ikke måte på hvor optimist alle var,

[18:30 - 18:45] og det var Dogecoin, og det var Ferrari og Lamborghini overalt. Og det er liksom sånn … Og så alle visste at dette var bygd på luft. Det var ikke en bunnsolid etterkriksopptur.

[18:46 - 19:01] Dette var ustødig grunn, pengetrykking og COVID og hele pakka. Så jeg bare kjenner veldig på den følelsen, og beklager å være en sånn calm down. Men i en sånn mellomfase, så stopper jeg opp og bare tenker,

[19:01 - 19:17] hva er det vi holder på med? Jeg vet nesten ikke hva som … Altså, det høres sykt ut, men jeg skjønner på en måte nesten ikke poenget med noe. En av de tingene er jo at myndigheter også har sjøvet hele tiden

[19:17 - 19:33] problemer foran seg. Altså, dette gjelder ikke Norge spesielt, men ta for eksempel finanskrisen, arbeidsgelskrisen og så videre. Alt har blitt sjøvet foran hele tiden, og så fikk vi den der boomen som kom rett etter COVID.

[19:33 - 19:51] For det første pengetrykkingen, og så den ekstra boosten da man skulle motvirke effektene av COVID. Se hva det har skapt. Det har skapt blant annet sosiale forskjeller.

[19:53 - 20:13] Det er grensesprengende, men vi forsøker å late oss om. Vi ønsker ikke å forholde oss til disse tingene. Jeg ser ikke den melankolien som du gjør. Min spekulasjon er at enten så bryr ikke folk seg,

[20:13 - 20:36] og det tror jeg er litt for enkelt å tro, fordi alle merker det på låneboken. Når strømregningen din for min egen del i desember overgikk det jeg betalte i rente på boliglån,

[20:36 - 20:55] da er kanskje ikke den renten som er det viktigste i øyeblikket. Når alle andre avgifter og skatter settes opp, så blir det nesten feil fokus på renten. Men den er blitt en generisk enkel sak å se på.

[20:55 - 21:10] Alle er enige om hva den er. Derfor fokuserer vi der, i stedet for å fokusere på alt andre. Hva var det Jan Andreasen foreslo? Fjern matvaremomsen.

[21:11 - 21:26] For å være helt ærlig, Norge trenger penger for å betale den offentlige sektoren. Det er en grunn til at vi har denne vanvittige momsen, og alle avgiftene i øst og vest. Men da burde vi kanskje effektivisere den offentlige sektoren. Hva må man tenke på det da? Skjønner du ikke at dette er «between a rock and a hard place»?

[21:26 - 21:41] Jo. Dette er et system som er konstruert opp for å generere kunstig lavledighet i Norge. Reell ledighet i Norge er 15-20%. Det er poenget mitt. Hvis vi bare fortsetter å skyve problemene foran oss, og det er det vi gjør,

[21:41 - 22:02] vi bare hever nå skatter og avgifter og gjør det surest mulig for alle, og så får vi full fokus på Norges Bank og renten. Elisabeth Holbeik var ute i forrige uke, og hun tok bladet fra munnen. La oss bare ta kort om kronen mens vi er inne på det,

[22:02 - 22:17] og så kan vi gå tilbake igjen. Hva er det som skjer? Det er valutastrømmer. Først er det rentedifferanser. Nummer én, vi har en liten valuta. Det kan vi alle være enige om.

[22:17 - 22:36] Det er lite i volym, så det betyr ikke noe i verdens sammenheng. Derfor betyr Norges Bank sin i kjøp så mye, fordi prosentmessig er det så stor andel av omsetningen. Ja, det kan det være. Selv om halvannen milliard om dagen, det er ikke mye i valutamarkedet på noen som helst måte.

[22:36 - 22:51] Men hvis vi ser på rentedifferanser, da kan man godt argumentere for at Norges Bank burde vært ... Hvis det var for å holde kronen, så burde de vært raskere med å sette opp renten, slik at vi ikke fikk den negative rentedifferansen til utlandet.

[22:51 - 23:08] Amerikanske renter er vesentlig høyere enn norske, for eksempel. Normalt sett har Norge hatt høyere rente enn USA. Det gjør i utgangspunktet at man har lyst til å plassere pengene sine i dollar, fordi du får en bedre rente enn om det står i norske kroner.

[23:08 - 23:25] Det utgjør noe. Selvfølgelig er alt den politiske turbulensen i forhold til næringslivet og endrede skatter, som betyr at utlandske investorer sier at Norge brukte å være et stabilt land å investere i.

[23:25 - 23:44] Men her endrer ting seg over natt. Her kommer det skatter og avgifter over natt som umiddelbart virker. Du får ikke en sjanse. Selv om det er høringsrunder, er de vedtatt før høringsrunder er ferdige.

[23:44 - 24:01] Det ingir ikke tillit for en utlandske investorer å investere i Norge. Kan vi snakke litt om det? Jeg tror det er et under kommunisert tematikk. Hvor viktig forutsigbarhet er for business? La oss si at du skal kjøpe en maskin.

[24:01 - 24:17] Vi er forbundet med hva ting koster for forbrukere. Men hvis du for eksempel driver en norsk bedrift som har noe industrielt, og du må kjøpe en maskin, så koster de maskinene tittals eller hundretals millioner kroner.

[24:17 - 24:41] Det er enorme investeringer, og du må diskontere din fremtidige cash flow. Du må se på din internavkastning på den maskinen. Du må legge planer for kanskje 15 år frem i tid. Når du får en skatt som blir annonsert i høst, og i praksis banket gjennom samtidig som det blir annonsert,

[24:41 - 24:59] selv om de har høring etter det blir banket gjennom, sånn at i praksis blir det... Hvis du har jobbet i aksjenæring, og du har tatt sånn, så er det ikke med hele din kalkyl. Når du skal gjøre dette neste gang, så stoler du ikke lenger på tallene.

[24:59 - 25:17] Investorene dine som skal finansiere deg, stoler ikke lenger på deg fordi du ligger i Norge. Det er prisen å betale for den hasarøse måten de håndterer norske skatter og avgifter på. Jeg tror ikke du kan si det veldig mye bedre enn det du gjorde der.

[25:17 - 25:34] Jeg kan bare si at jeg er helt enig, fordi det er ikke sånn at man begynner å diskutere en mulig skatt som skal innføres. Det er plutselig bangt der det er den. Jeg kan ta et annet eksempel på noen skatter som kan komme.

[25:34 - 25:50] Skulle en av de mest profitabele næringene i Norge... Dette var faktisk en interessant diskusjon. Vi diskuterte prisen på fisk, og da var det en som insisterte på å ta med kostnaden på maten.

[25:50 - 26:09] Som skulle mate fisken, sier han. Men det går an å fiske fisk i havet også. Du er klar over det. De tok for gitt at all fisk var opptredsfisk. Men la oss si at vanlige redere blir rammet av en liknende situasjon som de her lakseselskapene ble.

[26:09 - 26:26] De her lakseoptretterne. En typisk lån for en reder kan være 600 millioner kroner. Du kan bare forestille deg hva måntlig betaling er på et lån på 600 millioner. Dette er en utrolig profitabel bransje av en eneste grunn.

[26:26 - 26:48] Det er svak kroner. Hadde kroner vært sterk nå, hadde båten vært sunket med kaj med en tilfeldighet og diverse forsikringspenger. Da hadde det ikke vært en business igjen å ha. Det er i hvert fall to næringer som er mulige å bli rammet av grunnrenteskatt i henhold til diverse rapporter.

[26:48 - 27:06] Det stod i en artikkel som henviste til den forskning som var forut for innføring av grunnrenteskatt. Da var det to næringer. Det var vanlig fisk, altså å drive og fiske fra skip fra båten.

[27:06 - 27:23] Og så var det skogdrift. Ettersom finansministeren også er arving av en stor skog, ville jeg anta at det ikke blir innført. Men det er definitivt mulig at det er noen arving av noen fiskekvoter.

[27:23 - 27:39] Men hvis det ikke er det, så kan det jo bli innført nå. Hvis det skulle skje, så er hele den næringen i fare på grunn av gjeldskradden. Gjeldskradden er helt enorm. Det er noe som er ignorert. Vi snakker jo aldri om fisk. Vi snakker aldri om redder.

[27:39 - 27:54] Fisker er båtredder i Norge. Det er på en måte et ikke tema. Men det er en enorm ... Hvis det skulle komme nå, så ville det knuse hele den næringen nesten over natten. Fordi hvis du introduserer usikkerhet der med den gjeldskradden, så kan det være kroken på døra.

[27:54 - 28:11] Og det er det politikere kasualt innfører uten å tenke seg om til synelatene, på en sånn måte at kritikken som blir møtt viser at nyansene her betyr så mye. Og det er den usikkerheten du refererer til som ligger under alt.

[28:12 - 28:27] Jeg har selv ikke tatt stilling til grunnrenteskatt, hvorvidt det kan være fornuftig eller ikke. Jeg kan se argumentet for begge deler.

[28:27 - 28:45] Men å innføre en som er så brutalt som dette ble gjort, og på den størrelsen det ble gjort, synes jeg er hinsides. Jeg synes det er helt hinsides. Hvis ikke sånne ting, og pluss at diskusjoner vi har av at nå skal man,

[28:45 - 29:06] nå er det havvinn. Hvis du har investert i norsk, plutselig kan det bli revet ned og tatt bort, og det skal beskattes. Jeg husker man skrek jo om denne superprofitten som disse lakse oppdrettsselskapene hadde.

[29:06 - 29:25] Men ingen bryr seg om superprofitten som regjeringen får ut av kraftpriser. Grass og strømsalg. Ja, strømsalg, hva som helst. Kraftpriser, ikke sant? Det koster under 12 øre per kilowatt time å produsere strømmen,

[29:25 - 29:49] og så går den for 2,5 kroner samme dag. Det er jo en insane profitmargin. En helt insane profitmargin. Men poenget mitt er at hvis vi får rykte på oss å være et uforutsigbart land politisk,

[29:49 - 30:09] finanspolitisk eller næringspolitisk, så er det færre utlendinger som vil putte pengene sine i Norge, og det er også færre nordmenn som ønsker å putte penger i prosjekter i Norge. Sånn er det bare. Du har økt voldteliteten, du har økt usikkerheten,

[30:09 - 30:29] og enkel finansteori sier da at du reduserer investeringen din. Fordi usikkerheten er så stor at du reduserer investeringen din. Alternativt så ser du etter et marked som har lavere usikkerhet slasj voldtelitet

[30:29 - 30:46] å investere pengene dine i, fordi dette er for risky. Det er jo det vi sier hele tiden. Når en av oss foreslår en investering her, da er det for usikker å investere. Se på valutasvingningen, se på det.

[30:46 - 31:01] Nettopp. Men at Norge skulle havne i den situasjonen, jeg må innrømme at jeg aldri trodde, jeg synes det er så mismanaged som det går an å bli på det området, og det virker ikke som om man har tatt det til seg,

[31:01 - 31:16] hva man gjør. Rentedifferanser, valutastrømmer betyr noe. Tilliten til landet betyr noe. Alle de tingene betyr noe for valuta. Hvorfor er det sånn at når det står i NRK-artiklet om dette,

[31:16 - 31:41] så snakker de utelukkende om Norges Banks valutakjøp knyttet til olje? Jeg vet ikke. Det er jo den eneste ting som skjer med daglig regularitet. Hvis du ser på rene kapitalforvaltningmiljøet,

[31:41 - 32:02] som også påvirker valuta i stor grad når de først gjør noe, da er det jo taktiske allokeringer som gjøres på basis av forskjellige ting. Man syns at eiendom eller selskap i et land er ekstremt billig i forhold til andre.

[32:02 - 32:19] Men det mere usikkerhet som er knyttet til det, blant annet kronen, valuta, skatter og avgifter og den type ting, det ser man også på. Men vi vet at når de store kapitalforvalterne i verden,

[32:19 - 32:34] da snakker jeg om UBS, Goldman Sachs, BlackRock, når de gjør taktiske allokeringer og skifter på det, så påvirker de valuta. Kan vi snakke litt om JP Morgan og Goldman Sachs? Ja.

[32:34 - 32:50] Bank of America hadde vi vel også. Hva er det som ligger bak det gode tallene? Goldman er jo spesielt, JP Morgan har jo nytt veldig godt av, og spesielt nå i det siste,

[32:50 - 33:07] av penger som har blitt trukket fra mindre banker. Hvis du går og ser på indexene over de største bankene i USA kontra indexene over mindre banker, så var de største bankene i USA, de viser en klar oppgang og de mindre viser en klar nedgang.

[33:07 - 33:26] Er det den kapitalstrømmen som har vært i kvartalet som er så profitabel? De har rett og slett gått mot hver sin vei. Nå har jo JP Morgan vært flink til å tjene penger over lang tid, det skal sies. Men disse bankene nyter jo godt av akkurat dette.

[33:26 - 33:46] Tilsvarende er det en ulempe for de mindre bankene. Men går dette ut av lønnskontoen til en «average Joe», hvor er det de pengene kommer fra? De kommer fra innskudd som folk har i banken.

[33:46 - 34:01] Men det jeg mener er at det blir dyrere. Har du fått dårligere betalt for det på grunn av dine implisite sikkerheter? Ja, de som ikke er veldig finanssavige og har puttet pengene sine i et pengemarkedsfond

[34:01 - 34:20] og dermed slår sammen ressursene til å bli markedsmakt, ikke som de store har som kan forhandle seg til de beste vilkårene, så vil det jo være det. Tenk deg selv, hvis du har pengene dine i banken

[34:20 - 34:37] og så blir du usikker, la oss si at du var heldig og fikk 1% i banken, så er du redd for banken, men du kan flytte dem til DNB, som er en tredjedel statsseid,

[34:37 - 34:53] og du føler at det er mye sikkerere, så godtar du antageligvis. Hvis du får 0,5% i DNB, den halve prosenten i forhold til å tape 100% av innskuddet ditt, nå vet jeg at det er innskuddsgaranti, men jeg prøver bare å illustrere det, den blir uvesentlig.

[34:53 - 35:09] Så det første du tenker på er at «jeg må beskytte midlene mine». Det spiller ingen rolle. Rentedifferansen som jeg oppnår her, det spiller ingen rolle, det kan jeg tenke på etterpå. Så det gode tallene er refleksjon av usikkerhet, ikke av stabilitet?

[35:09 - 35:24] Ja, det er begge deler. Jeg tenker på at VIX er på 17. Ja, men nå ser du på Spot VIX, hvis du ser på Forward VIX, så er den jo fortsatt litt høyere, så markedet frykter jo mer bevegelse, men den er lav.

[35:24 - 35:39] Også har volatiliteten i obligasjonen kommet ned og på en måte møtte VIXen, sånn at de har jo vært ukorrelert lenge og er langt mer korrelert nå. Mange trodde kanskje at det var VIXen som skulle komme opp til move-indeksen, ikke move-indeksen som skulle ned til VIX-indeksen.

[35:39 - 35:56] Jeg vil jo si at jeg hadde trodd på begge deler, at move skulle ned, men også at VIX skulle nærme seg. Det mener jeg med, fordi jeg mener at den usikkerheten som ligger i rente

[35:56 - 36:14] og egentlig nå i kreditmarkedene, fordi det blir en kreditteksponering i mange tilfeller, ikke fra move, for den er statsobligasjoner, men så en var å få svingningene på den ned

[36:14 - 36:33] da likviditeten kom tilbake til markedet. Jeg har som et punkt å snakke om det, fordi Cliff Astinnes i AQR gikk ut nå i helgen, fordi Gary Gensler, som er sjef for det amerikanske finansiesynet, han gikk da ut av at nå skulle man se nøye på hedgefond

[36:33 - 36:50] og muligens også regulere dem på grunn av blant annet tap som mange fond gikk på i mars, da det var kjempestore rentebevegelser. Jeg mener at det er så historieløst, det var en journalist som sendte meg dette klippet

[36:50 - 37:05] fra Flairsond Times i helgen, jeg hadde allerede lest det, men poenget er at dette ble varslet om i 2010, da man innførte Dodd-Frank-reguleringen

[37:05 - 37:22] og tok bankene ut av det markedet i stor grad, for bankene fikk ikke lov til å ta opp posisjoner slik som de gjorde tidligere. Konsekvensen av det ville bli et mye mindre likvidt marked med potensielt mye større svingninger.

[37:22 - 37:40] Det har vi sett siden ved flere anledninger, ikke minst under covid i 2020, hvor det var total kaos i markedet for statsobligasjoner, og nå igjen i forbindelse med Silicon Valley Bank og de andre bankene som fikk problemer,

[37:40 - 37:58] det fantes ikke prising i det markedet, det var kun High Frequency og Hedge Fund som på en måte sørget for likviditeten, og akkurat det som var ankepunktet mot Dodd-Frank,

[37:58 - 38:18] altså mot denne reguleringen og hva den ville føre til, det har blitt en sannhet, og så klarer Gary Gensler å si at nå må vi se på hedge, nå må vi virkelig se på hedge-fondene. Ok, du vil ikke se på det at dere har godkjent en regulering

[38:18 - 38:37] som har gitt denne konsekvensen, ta hedge-fonden ut av dette markedet og se hvor mye som er igjen da, da er det plutselig ikke noen som er villige til å påta seg risiko i disse markedene, og de blir enda mindre likvide. Så jeg skjønner Cliff Asnes frustrasjon

[38:37 - 38:53] og har hatt akkurat den samme frustrasjonen selv, for det var jo som å tenne en lunte på det tidspunktet, det var bare et spørsmål om tid før vi fikk en eller annen situasjon hvor dette ble opplagt for alle,

[38:53 - 39:09] og nå later man om at, jøss, se hva som har skjedd her, nå er vi nødt til å se på, nå er vi nødt til å se på, ikke på hva som har gitt disse konsekvensene, men de det har gått ut over. Really? Hvordan liksom?

[39:09 - 39:26] Det vet jeg ikke. Jeg tror det er en grunn til at det var kun tre søkere til stillingen til finansdirektør i Norge, for å si det på den måten. Og en av dem var en 27 år gammel privatlærer.

[39:26 - 39:42] Tenker du på leder av finansstyret nå? Ja, nå ekstrapolerer jeg til det norske markedet også, men det har bare viset at... Alle tegnene vi ser peker jo at det står dårlig til i næringshendomemarkedet,

[39:42 - 39:58] som er et generelt ganske lukket marked som utsider ikke ser så mye til. Og hvorfor? Jo, fordi det er ikke prising på samme måte som for eksempel børsnoterte produkter, med mindre,

[39:58 - 40:14] de er i børsnoterte fond. Ja, såkalt REITs. Ja, ikke sant? Gjerne REITs, men eller i andre type fond, eller at en eiendom er børsnotert, eller et eller annet sånt, da får du hva vi kaller price discovery,

[40:14 - 40:30] altså hvor du kan se prisen på en daglig basis, og da kan du si at, jøss, nå gikk det mye neget, eller nå gikk det mye opp, hva som helst, og du kan stille spørsmål med det. Men, fordi disse er i innretninger,

[40:30 - 40:48] finansielle innretninger som er solgt til investorer, men som ikke har price discovery, så sitter man nå med investeringer, og noen mener at, nei, det er ikke noe problem, det har ikke rørt seg i det helt, at også ser vi de børsnoterte selskapene.

[40:48 - 41:04] Ned 50%. Ned 50%. Mike Wilson i Morgan Stanley, er jo kanskje den mest leste analytikeren, han slår fast at det nå er en såkalt credit crunch,

[41:04 - 41:20] om det direkte oversatte finanskrise, kreditkrise. Og så tenkte jeg, hvis du ser alle analysene du ser, peker på at næringseiendommen er under voldsom press nå, og det kan være next shoot to drop, når vi begynner å se transaksjoner

[41:20 - 41:39] komme langt off market nå, tvangstransaksjoner, hvis det skulle skje. Så tenkte jeg, har det skjedd i historien at en krise har blitt ledet an av næringseiendommen? Og så tenkte jeg, i Norge er jo den aller verste krisen, var jo akkurat det. Christiane Økrake, 1899.

[41:39 - 41:54] Da var det jo børsnoterte eiendommer, som var priset til fantasillioner, og hele greia kollapset, og det tok 90 år for det markedet å hente seg inn. 90 år.

[41:54 - 42:12] Men vi skrev jo på, vi hadde jo en blogg på hjemmesiden vår, om dette med boliglovensobligasjoner, og obligasjoner til næringseiendommen,

[42:12 - 42:28] i det amerikanske markedet, som ble beskrevet i forrige uke. Og poenget er, vi ser jo i finanspressen, altså den internasjonale i hvert fall, at dette blir mye omtalt i øyeblikket. Og hvorfor?

[42:28 - 42:44] Og det er det viktige, hvorfor dukker dette opp som et interessant tema? For egentlig har problemet vært her ganske lenge. Vi har jo sett internasjonalt, altså for det nærmeste da, på Sverige, hvor eiendomsfonden har falt, som du nevnte, 40-50 prosent.

[42:44 - 43:02] Og det har vært eiendomsfonden i Norge også, som har vært i hvert fall ned over 40 prosent. Men likevel har det ikke blitt et stort tema, så hvorfor er det et stort tema nå? Og forklaringen på det er at i forbindelse med den bankkrisen vi nå hadde i,

[43:02 - 43:20] den ganske kortvarige bankkrisen vi hadde i USA nå i mars, hvor det viste seg at bankenes innlån var veldig kortsiktig, altså det var gjennom innskudd, som da egentlig prises daglig,

[43:20 - 43:35] og da renten gikk opp, så gikk også prisen på innskudd opp. Men problemet var at bankene hadde da tatt og plassert dette i fastrenteobligasjoner for å tjene marginen, så de kunne låne inn til null en periode,

[43:35 - 43:53] og så plasserte de til en halv prosent, og noen plasserte til to prosent i samperiode. Hvor plasserte de til to prosent? Det var i obligasjoner på boliglånsobligasjoner og næringseiendomsobligasjoner.

[43:53 - 44:10] Så i begge disse, for der fikk man høyere rente. Så det var en ren carry trade, jeg låner av innskytterne til null eller 0,1 prosent rente, og så plasserer jeg for eksempel til to prosent i næringseiendomsobligasjoner.

[44:10 - 44:26] Pakker med næringseiendomsobligasjoner. Det er helt like det som ble gjort under finanskrisen, for disse næringseiendomsobligasjonene er i forskjellige transjer avhengig av hvor sikre de er.

[44:26 - 44:45] Det vi har sett er at den minst sikre delen av den, det som er BB, den er nå nede på rundt 60 cent på dollarn. Så det betyr at hvis du har, tenk deg at du har et innlån som i øyeblikket du kanskje må betale 5 prosent for,

[44:45 - 45:03] men det du har plassert pengene i har nå falt med nesten 40 prosent. Da har du et reelt problem, for du har et urealisert stort tap. Så det som den amerikanske sentralbank ble tvunget til å gjøre,

[45:03 - 45:19] var ikke bare å ta imot statsobligasjoner som sikkerhet når disse bankene trengte penger, og det var statsobligasjoner som også hadde falt i verdi, men ikke så mye, men de var også villige til å ta MBS, altså boliglovensobligasjoner,

[45:19 - 45:42] og CMBS, som er næringseiendomsobligasjoner, fra bankene som sikkerhet. Og fordi alt dette har blitt nå overført til den amerikanske sentralbank, så er jo dette her nå et spørsmål som har gått fra å være om likviditet,

[45:42 - 46:01] likviditeten av mann tok man seg av, til muligens solvens, fordi hvis du ser, altså det er noe slik som, er det 1500 milliarder dollar som er i utestående her?

[46:01 - 46:19] Det er relativt stort på løp, som er i utestående, og som kanskje da har en vesentlig lavere verdi, og til slutt så må jo denne verdien, altså det er greit at du har fått lånt en dollar for noe som har vært 60 cent i øyeblikket,

[46:19 - 46:38] men du kommer til å være forpliktet til å levere den der dollaren tilbake, så hvor skal du da ta de 40 sentene som du har gått i tap? Jo, det må bli på egenkapitalen din. Så dermed kan du si at vi skyver en solvenskrise,

[46:38 - 46:58] vi kaller det en kreditkrise, foran oss, for hvordan skal man klare å finansiere opp dette? Og det er litt av den der issuen. Så når Mike Wilsons mener at vi allerede er inne i en kreditkrise, så kan han ha rett i det, men det er forskjell på en likviditetskrise

[46:58 - 47:14] og en kreditkrise, for en likviditetskrise kan du ordne opp i der og da ved å tilføre midler, men en kreditkrise den vil ikke egentlig komme til syne før ting forfaller

[47:14 - 47:30] og tapene blir realisert. Så jeg kan være enig med ham i at vi sannsynligvis har en kreditkrise, men det betyr ikke at det virker tvert på markedene,

[47:30 - 47:50] det kan ta tid før det kommer til syne i markedene. Men det sagt, så er det jo også en grunn til at man nå i USA sier at vi får, altså nå går det ikke på om vi får en resesjon eller ikke,

[47:50 - 48:06] men nå tror man at man får en mildere sesjon, så man har liksom gått fra det å få et økonomisk tilbakefall, altså å diskutere hvorvidt det er og å si at nei det skjer ikke og så videre, til å ha en aksept for at det blir et økonomisk tilbakefall,

[48:06 - 48:24] men man håper at det skal bli mildt. Og så er det spørsmål, klarer du fra disse inflasjonsnivåene, eller fra de inflasjonsnivåene som vi hadde da det toppet ut i USA, klarer man å få en mildere sesjon,

[48:24 - 48:41] altså klarer man å mikromanage dette, altså å være så flinke på alle spakene og deilene som man må vri på og skru på for at man skal klare å få en mildere sesjon,

[48:41 - 48:57] det er, det vil være imponerende. Men man diskuterer ikke lenger om det kommer en resesjon eller ikke, og det er en viktig poeng å få med seg. Så du kan si at disse tingene henger sammen,

[48:57 - 49:15] jeg føler jo at mye av denne informasjonen ser ut å komme i litt sånn burst, altså det ene der og så litt der og så litt der, og så er det kanskje vanskelig av og til å trekke tråden gjennom dem, men det er en klar rød tråd her som kan følges,

[49:15 - 49:33] og den ender med spørsmål om solvens, ikke solvens for aktører. Jeg har jo litt dårlig samvittighet for å ta ned stemningen her, men det er litt sånn tid for refleksjon, tenker jeg, når det er en rolig, i rolig uke, relativt søtt og rolig.

[49:33 - 49:51] Nå har det jo kommet meldinger siden sist for eksempel, at Russland har faktisk avfyrt med en feil skudd mot britiske fly. Det var bare dårlig kvalitet på russiske utstyr, som gjorde at det ikke utlyste artikkel 5, ser det ut som.

[49:51 - 50:08] Iran dømte jo den avdelingen som var ansvarlig for å skutte ned det ukrainske flyet. Når var det det ble skutt ned? Det er mange år siden nå, men de ble dømt i forrige uke, gjorde de ikke det? Det var han som var ansvarlig for den avdelingen,

[50:08 - 50:23] offiseren som var ansvarlig, fikk noe sånn som ti år. Det som var i 2020, ja. Ja, var det 2020? Det skjedde det. Du kan ha rett. Men jeg trodde faktisk det var før det.

[50:23 - 50:39] Det er liksom noen land som er bare innblandet i alt mulig i historien, og Ukraina og Iran er definitivt to av dem. Når du går tilbake i historien, så dukker de landene opp i alle mulige slags settinger. Det er nesten rart. Da kan jeg ta en digresjon fra Iran, siden vi er inne på det,

[50:39 - 50:58] og ta to rettelser som jeg regner med at lytterne, i hvert fall jeg vet at noen av lytterne, i hvert fall de som jobber rett nord for Oslo, må ha gremmes over. Den ene, og det var at jeg sa at Hisbollah gjør det hjemme i Libya,

[50:58 - 51:15] det gjør de selvfølgelig ikke. Hisbollah er både et politi. Jeg hørte på episoden, men da hadde du allerede sendt den ut, jeg hørte på den da jeg var ute og gikk senere på kvelden, og hørte med en gang at jeg sa det, og tenkte, herregud. Altså Hisbollah er milissen, siden vi er inne på Iran,

[51:15 - 51:34] og Iran støtter jo Hisbollah-milissen. Men Hisbollah er jo et libanesisk politisk parti fra syd-Libanon, som også har en militær styrke, som blant annet slåss mot IS i Syria,

[51:34 - 51:53] men du finner dem i Afrika og rundt omkring overalt, og de har kidnappet amerikanske diplomater. Det er mye i hvert fall med Hisbollah, men poenget mitt er at den er utvilsomt libanesisk,

[51:53 - 52:08] og for de som har vært i Libanon, så du drar ikke veldig langt syd, du krysser ikke Litanie-elven for å si det på den måten. Som turist selv i dag, det vil ikke være spesielt smart, tror jeg. Det var den ene feilen jeg gjorde,

[52:08 - 52:24] og den andre var at jeg sa forskjellen mellom, var det jeg sa treårsrenten og tiårsrenten? Men jeg mente treårsrenten og tiårsrenten, fordi den hadde invertert, altså den var da på det laveste den hadde vært, altså du måtte være en bitti langt tilbake i tid.

[52:24 - 52:43] Så dette var den amerikanske renten. Jeg bare beklager begge de feilene, og for dere som var klare over dem, så jeg blir aldri sur for å bli rettet på,

[52:43 - 52:59] men denne her, i det minste, denne her fikk jeg med meg selv. Så sånn var det. Hvor var vi igjen? Vi var på Iran og Ukraine. Markedet siste uke. Ja, hvis vi tar markedet siste uke,

[52:59 - 53:15] vi kan godt gå innom den, og da var det Galaxy som ledet an til oppsiden. Microsoft satt ut i slottet dem også. Ja, det gjorde kanskje det, jeg så ikke hva den gjorde med, så Galaxy var opp 11, og den blockchain ETF-en var opp 11%,

[53:15 - 53:31] og GPTC, altså denne Grayscale Bitcoin Trust, var opp 8%, og den er nå opp 117% på året. Den er opp en god del mer enn Bitcoin.

[53:31 - 53:47] Den inneholder kun Bitcoin, bare så det er sagt. Så der har spreden gått inn litt, siden årskiftet. Den handler til en rabatt i forhold til Bitcoin-prisen, og den rabatten var på over 40%

[53:47 - 54:04] og har kommet til nå til, jeg tror det er 6-7% eller noe sånt. Ellers så var det jo, ja, du nevnte dette med bankene, altså den ETF-en over amerikanske banker var jo opp 3%,

[54:04 - 54:21] men det var de indeksen som viser de mindre bankene var omtrent ned det samme. Oljetf-en, eller oljeselskapet ETF-en XLE, var opp 3%, og det antagelig bidro da til at Oslo Børs

[54:21 - 54:37] steg med omtrent 2,5%, så Oslo Børs er nå opp 3% på året, mens verdensindeksen var i hvert fall ved slutten av forrige uke opp 7,4% og S&P 500 opp 7,8%.

[54:37 - 54:52] Det er jo ingenting i forhold til Nasdaq, som gikk nok i forrige uke var ned, eller unnskyld var opp 0,1%, men er opp 20% på året. Så teknologi vet vi går bra. Jeg har en interessant kommentar,

[54:52 - 55:08] eller en observasjon å komme til der, og det er at veldig mange av de kryptoentusiastene som har hele tiden dundret på og lurt på om vi ikke kunne si mer om krypto, være positive til krypto også,

[55:08 - 55:24] nå ser jeg at de driver og uttaler seg om AI i stedet, så det virker som en del av dem har, jeg tror ikke de har gitt opp krypto, men de har definitivt hoppet til AI-aksjer. Det synes jeg var et tema, så krypto var ikke så farlig likevel,

[55:24 - 55:41] men jeg hadde også misstanke om at veldig mange av disse her ikke nødvendigvis så på kryptovaluta som, og var med der på grunn av en potensiell fremtidig utility i det,

[55:41 - 56:01] men mer fordi de trodde det skulle gå tusen ganger på kort tid. Jeg må bare gå inn og sjekke en kar jeg har brukt som indikator i veldig mange år på trenda.

[56:01 - 56:16] En som hopper fra trend til trend til trend. Han jobbet i det verste stedet rett før finanskrisen, altså det verste, jeg hoppet i det. Han var med på alle dot-com-bølger,

[56:16 - 56:32] han var med på alle bølger. Så jeg prøver å finne ut om han er tilbake i, eller om han har enten gått for krypto eller for AI. Jeg vil gjette han er all-in på AI, men jeg klarte ikke å finne noe om han.

[56:32 - 56:47] Jeg er temmelig sikker på at vedkommende er, altså det virker som så mange av den der gjengen, nå snakker de kun AI. Det er noen folk som er gode proksier for boble.

[56:47 - 57:04] Han har alltid brukt som proksier. Det er ikke det, det kan godt bli. Ikke for å være slem, men han har bare en helt eneste hoppe på trenda. Ja, nettopp. Men akkurat når de sprekker, det er ingen som vet, og jeg sier ikke at AI er i ferd med å sprekke eller noe sånt. Det har jeg sagt, jeg bare reagerer.

[57:04 - 57:22] Nei, jeg bare sier, det er rett og slett en observasjon, at nå er det de samme som drev å snakke om det, driver nå å snakke varmt om AI-aksjer i stedet. Ellers var det litt korreksjon i både gull og sølv i forrige uke,

[57:22 - 57:39] og vi ser også av koddsrapporten, altså den posisjoneringsrapporten er at det har vært en del, de kommersielle aktørene har brukt de høye sølvpriserne, altså da sølvprisen var over 26 dollar antageligvis, til å selge en del av sitt inventar,

[57:39 - 57:57] fordi deres andel steg i forrige uke, men hittil i år er gull opp 10% og sølv opp noe om 16-18%, tror jeg. Ja, gull er jo over de 2.000 grenser, tror du, nå er det jo oppvalgtsomt fra bunnen i fjor.

[57:57 - 58:14] Sannsynligvis en refleksjon på dollarn, vil jeg tro, men hva tror du om Veien videre for den eneste investeringen i verden? Ja, jeg vet det, altså du kan si, de gangene jeg har hatt suksess med å tredje edelmetaller, enten har jeg tredd dem relativt, altså mot hverandre,

[58:14 - 58:31] ellers så har jeg brukt oppsjonsstrategier, og jeg har en oppsjonsstrategi i Sølv, forfaller vel neste uke, så vidt jeg vet, men der har jeg tatt gevinst på hvertfall 80% av den,

[58:31 - 58:46] nei, er det det? Ja, nesten, nei, 70% av den, tror jeg nå. Så rett og slett på grunn av volatiliteten, hvis du så på Sølv på fredag, du fylte kanskje ikke med på det, men der hadde du noe sånn som tre,

[58:46 - 59:02] nei, ja, nesten 4% fra topp til bunn, og da begynner det å bli mye bevegelse, altså. Fasinerende hvor mye du er interessert da for akkurat Sølv, jeg har aldri hatt på grep, jeg har spurt deg mange ganger, jeg skjønner det fortsatt ikke. Nei, altså det er ikke noe annet enn at,

[59:02 - 59:20] altså det som fikk meg til, jeg har vært en som har holdt meg unna Sølv, stort sett, og det er rett og slett på grunn av volatiliteten til Sølv, og den enorme spekulasjonen som var i Sølv, og jeg skrev jo en blogg om dette da Sølv traff 50 dollar, og alle, det var da folk gravde Sølv ned i Nordmarka,

[59:20 - 59:35] og så videre, fysisk Sølv. Stakkaren har ikke funnet igjen siden, det er helt sant, han har ikke funnet det igjen. Hvor er han sånn cirka i Nordmarka? Hva sier du? Hvor er han sånn cirka? Nei, det vet jeg ikke, men jeg vet at Velkommen har vært og lett etter det, og ikke klart å finne det igjen.

[59:36 - 59:53] Du skal grave ned bra mye Sølv for at det er seriøse mengder, altså fysisk ganske mye for at det er mye penger. Ja, men jeg tror for Velkommen så var det en betydelig, det betyr ikke, jeg vet ikke hva det betyr, men for Velkommen var det et betydelig beløp, men det er de som ikke stole på for eksempel

[59:53 - 01:00:13] future kontrakter eller på noen annen måte å kjøpe det på, og så velger man da å kjøpe fysisk Sølv eller fysisk gull. Jeg har kjøpt fysisk gull selv, men det har jeg fortalt om tidligere, men ved en anledning. Jeg har ikke tatt levering hjem, men til et bankdepot på Manhattan.

[01:00:13 - 01:00:28] Men poenget er at jeg har holdt meg unna Sølv helt frem til jeg så at Commercial Interest, altså hadde begynt å kjøpe opp Sølvkontrakter, de som alltid har vært selgerne av Sølv,

[01:00:28 - 01:00:44] og dette beskrev jeg i podcasten i fjor, fordi det var da dette skjedde, det var vel på høsten, det hadde definitivt fjerde kvartal måtte ha vært. Da så jeg plutselig at det skiftet, da så jeg at Sølvproducenter begynte å kjøpe terminkontrakter på Sølv,

[01:00:44 - 01:01:03] begynte å gå langt Sølv i papirmarkedet i tillegg til at de produserte Sølv, og det tok jeg som et tegn på at her kunne det være noe, og det viste seg å ha vært. Så det var det som fikk meg interessert i det, og så hadde jeg vel en Sølvposisjon i begynnelsen av,

[01:01:03 - 01:01:20] altså de forfalte, det forfalte vel i desember, tror jeg, og så hadde jeg en Sølvposisjon i begynnelsen av året som gikk i null, altså hvor det ikke ble noe av, altså hvor jeg tappte oppsjonspremien, jeg hadde tatt noe gevinst på det,

[01:01:20 - 01:01:37] men det ble likevel et lite tap på det, og så tok jeg på en ny posisjon her for, jeg vet ikke, kan det være en månedssiden da? Jo, jeg tror cirka en månedssiden, og Sølv har da i den perioden flyttet seg fra

[01:01:37 - 01:01:53] 22 dollar til 26 dollar, nå er den rett under 26 dollar, så, men det er jo, altså jeg er jo tematisk, ikke sant, sånn har jeg alltid vært som invester, som makroinvestor, så har jeg alltid vært tematisk, altså jeg ser på ting, det er ikke sånn at jeg, altså det er noen som handler rekk,

[01:01:53 - 01:02:09] eller skal tenke, eller noe sånt, det er noe, ikke sant, altså å er eksperter, det er det eneste de driver med, mens jeg er ikke den type investor, så jeg ser på en måte hele bildet, og prøver å se på ubalanser,

[01:02:09 - 01:02:24] og hvis jeg ser ubalanser i markedet, så tenker jeg hvordan kan jeg forsøke å posisjonere meg her, og en annen jeg har sett på, hvor jeg ikke har posisjon enda, men jeg helt sikkert kommer til å gjøre det, det er, jeg tror jeg snakket om de to episoder nå,

[01:02:24 - 01:02:40] det er kobber, for jeg tror det kommer til å bli lite kobber, av forskjellige årsaker, blant annet på grunn av at skilensk produksjon er veldig lav, og det andre er at hvis Kina kommer ordentlig i gang,

[01:02:40 - 01:02:56] ikke sant, og du får et ordentlig res nå, med alt det som skjer i teknologi, så tror jeg både selv og for så vidt kobber kommer til å bli etterspurt, så det er egentlig veldig tematisk, jeg har ikke hatt posisjoner i kobber,

[01:02:56 - 01:03:13] annet enn sånn intradag, veldig kjapt, det er mange, mange år siden for å si det på den måten. Her er det en interessant, 21 år tror jeg er tematisk. En interessant sånn, her er det en interessant, hva skal vi si,

[01:03:13 - 01:03:32] korreksjon av etterspørsel og pris og så videre, under dotcom-tida var det jo vanlig å kjøpe grafikkort, nei ikke dotcom, under kryptotida var det jo vanlig å kjøpe grafikkort fordi at du kunne bruke det til å utvinne kryptovaluta,

[01:03:32 - 01:03:48] så krasjet det markedet så til de grader når Ethereum endret sin måte å mine krypto på, så ble det at grafikkortene ikke var brukende til det, også nesten på slaget så ble jo det erstatt av med litt andre type kort fra samme leverandører

[01:03:48 - 01:04:04] som la grafikkort, for det kunne brukes til kunstig intelligens. Også har du, vi har jo snakket litt om de A100 og H100 kortene fra Nvidia, og nå selges de H100, altså de topp-of-the-line kortene, selges nå på eBay mellom 10 og 20% over prisen,

[01:04:04 - 01:04:22] og de her kortene koster jo en halv, altså tett på en halv million per kort. Så store etterspørselen etter å kunne gjøre de her AI operasjonene. Wow. Og i motsetning til kryptovaluta der det hadde

[01:04:22 - 01:04:40] en begrenset utgivning utover å trykke det her, så er det jo det her, altså vi har jo så vidt begynt å se den lange halen av kunstig intelligens, og hvis det her går noe som helst i den retningen med mer og mer produkter, så vil jo behovet for datakraft være nesten uendelig.

[01:04:40 - 01:04:58] Så det kan jo være en repetisjon av Cisco på slutten av 90-tallet med internet. Jeg tror ikke vi har tatt helt inn over oss hvor stort behov for datakraft, altså for hardware det vil være. Du ser jo nå allerede hva det koster, altså folk blakker seg jo helt på å

[01:04:58 - 01:05:16] koble opp mot API til OpenAI, og altså det her går jo rett i lomma på Microsoft og OpenAI. Du må leie deg inn for dyredommet, og mange ønsker å ha lokale løsninger for å slippe å betale per time. Så jeg synes fortsatt at dette er et,

[01:05:16 - 01:05:34] nå er jeg dessverre i samme båt som Jim Cramer, som er veldig bullish ennå i dag. Så det lover jo dårlig, men stopp av klokken kan vel ha rett til noen ganger. Men mens vi er inne på det, så synes jeg det var interessant at

[01:05:34 - 01:05:49] Ilan Mask går rundt og samler underskrifter for at man skal stanse utviklingen, at det må bli en stans på AI. I forrige uke. Ja, i forrige uke. For bare noen dager etterpå, så kommer det for en dag at han setter opp

[01:05:49 - 01:06:05] et eget selskap og har kjøpt tonnevis av Nvidia kort, fordi han skal prøve å ta igjen konkurrentene. Er det mulig eller? Da blir du ikke flau for å si det,

[01:06:05 - 01:06:23] da skal det mye til å gjøre deg flau når du får et stiv vådsniak og har fått undertegnet masse, sånn som går brett ut og det blir gjengjett over hele verden at nå må man stoppe utviklingen. Og alt du forsøker å gjøre er å bremse den slik at du kommer i kapp selv.

[01:06:23 - 01:06:40] Er det mulig? Er det ingen som har konfrontert han med dette eller? Jeg har ikke sett en eneste ene. Det forbereder meg at ingen har sagt at det var litt sånn two-faced.

[01:06:40 - 01:06:58] Dobbelt moral. Ja, dobbelt moral. Å annonsere at du skal hente inn penger og det er hele greia, jeg synes den var helt spesiell. Jeg synes fortsatt det går i bølgedal

[01:06:58 - 01:07:16] for meg dette med mulighetene på alle de her, det å automatisere. Og samtidig, hvordan vil dette se ut? Hvordan vil de endringene se ut? Vil dette være sånn svarte døgn-aktig endring av samfunnet? Jeg tenker jo at sånn rent sikkerhetsmessig

[01:07:16 - 01:07:31] så krever det at man putter mye tankekraft på dette. EU skal jo regulere det nå. Ja, men det krever liksom at man putter, jo, men vet de hva de skal regulere og hvordan? Altså, fordi man sier jo at du kan gjøre,

[01:07:31 - 01:07:50] altså det er så enkelt å gjøre forskjellige type deepfake ut av dette her, og ikke minst påvirkningsoperasjoner som vil bli svært vanskelig å avdekke, fordi dette er så profft og har så enorm tilgang til kunnskap.

[01:07:50 - 01:08:08] At jeg ser der, der ser jeg et problem som man skal ta på alvor. Men jeg kunne ikke an til å riste på hodet. Jeg trodde først at det var en spøk, når jeg så at han dro i gang dette X-selskapet

[01:08:08 - 01:08:23] for å gjøre dette her selv. Så det er mannen som har bedt verden stoppe. Alle andre skal stoppe enn han. For øvrigt, mens jeg er inne på det, jeg kan ikke dyre meg, vi snakket,

[01:08:23 - 01:08:41] og jeg vet at dette er å gå litt tilbake, men jeg skal bare være på det et sekund eller to. Og det er at i forbindelse med denne reaktoren, altså den siste kjernkraftreaktoren som man la ned i Tyskland, eller stengte i Tyskland, så kan man lure på, kan det bety noe for,

[01:08:41 - 01:08:58] hva betyr det for strømprisene? Vel, eon, på basis av at de stengte denne, økte prisene for kraft, altså for strøm, i nord,

[01:08:58 - 01:09:13] hva heter det stedet? Nås Reyn Vestfalia med, get this, 45 prosent auda. Kafka, jeg sier det, alt bare er vanskelig, alt blir verre.

[01:09:13 - 01:09:30] Alt blir bare verre hele tiden. 45 prosent oppgang i strømprisen, og nå skal Norge, og hva tror du det betyr for vår eksport? Det betyr at en eller annen kar i dag Vestfalia, sitter der og byr en idiotpris

[01:09:30 - 01:09:50] for den siste prosenten han trenger av strøm, som påvirker strømprisen for 5,5 million nordmenn. Lykke til, dette blir bra. Som er prisa i euro. Som i tillegg er prisa i euro.

[01:09:50 - 01:10:06] Hva synes du om dette da? Dette var en ting vi ikke tok opp i podcasten. ELO, som har hatt en finger med ganske mye politisk de siste 100 årene i Norge, og lagt mer eller mindre føringen for alle politiske endringer vi har hatt,

[01:10:06 - 01:10:23] som i for litt erklæring til hele den politikken, jeg synes krona er en ganske bra praksi av norsk politikk. Man kan jo si at verdien av et lands valuta er rykte til et land på en måte. Se på Argentina, eller se på Venezuela,

[01:10:23 - 01:10:38] eller se på sånne land som kollapser. Når de kollapser, så kollapser valutaen også. Eller Ryssland for den saks skyld. Og så ser du at EU litt over en uke siden, foreslo at studenter skulle få studielånene sine utbetalt i euro.

[01:10:38 - 01:10:55] Fordi at krona er for ustabil til å bli utbetalt i, og det betyr at de blir rammet av kronasektsen. – Eller å foreslå det, mener du? – Eller å foreslå det. Eller å lederne, eller å foreslå det. – Ja. – Det er ganske sjelden at du får en politisk leder

[01:10:55 - 01:11:11] som så soleklart innrømmer å ha feilet, som institusjon. – Men jeg ... – Hvis man betaler ut studiestøtt i andre valuta enn norske kroner, så må vi endre det. Det er liksom en sånn ... – Problemet ditt her er jo ...

[01:11:11 - 01:11:29] Det hjelper jo ikke med det, fordi du skal jo da tilbakebetale dette her. Og sannsynlig vil studenten, altså hvis de kommer tilbake igjen til Norge, ha ... Tjene kroner ... – Ikke lenger en selvfølge. – Nei, ikke lenger en selvfølge.

[01:11:29 - 01:11:44] Tjene norske kroner og tilbakebetale i euro, det kan jo bli et interessant lån det også. Så jeg vet ikke. Men jeg vet jo, det må jo komme ... – Hva hvis det kommer en finanskrise nå? Står krona i 20 ... Altså står en dollar i 20 kroner? Seriøst?

[01:11:44 - 01:12:01] Vi er nå i relativt stabile forhold. – Jeg er enig, men samtidig så har vi liksom ... Så føler jeg at man maksimi ... Altså nå har det liksom blitt en så stor diskurs rundt kronen. Og jeg ser jo ... Altså Goldman var jo også den for at kronen skulle

[01:12:01 - 01:12:17] svekke seg på kort sikt, styrke seg på lengre sikt. Og jeg så ... Du nevnte Steno, som også ønsker å være kroner. Altså jeg er ... Personlig så er jeg ikke så ... Bearish på det. Jeg begynner jo ...

[01:12:17 - 01:12:32] Jeg begynner nesten å få trua, for å si det på den måten. Men det er ikke fordi jeg tror ... – Ja, altså presset vil jo øke fokuset, som vil gjøre at ... – Nettopp. – Norges Bank må legge fokus på det, for vi snakker jo aldri om krona vanligvis. – Jeg tror Norges Bank ... Altså i det øyeblikket ... Vi begynner å ...

[01:12:32 - 01:12:49] Altså interveneringspolitikk skal bare brukes helt i krisesituasjoner. Så det er ikke ... Altså norske kroner flyter fritt. Og jeg tror man ... – Og du tror at det kan være slutt på? – Nei, jeg tror at Norges Bank ...

[01:12:49 - 01:13:05] Og det tror jeg Norges Bank er veldig klar over også. De er tross alt i valutamarkedet hver eneste dag, så de kjenner jo valutamarkedet veldig, veldig godt. Jeg tror at de også er klar over at her skal man være veldig forsiktig med hva man gjør.

[01:13:05 - 01:13:20] For hvis du begynner for eksempel en støttekjøpspolitikk, sånn som ble prøvd i Venezuela, det ble prøvd i Argentina og så videre, det er en akt av desperasjon. «Clean up your own house» først.

[01:13:20 - 01:13:35] Ikke sant? Og se om det ... Hvordan markedet reagerer på det, før du begynner en eller annen sånn desperat politikk på å prøve å holde ... Altså fordi da brenner det allerede på dass, altså. Så ...

[01:13:35 - 01:13:54] Sentralbankpolitikk er jo symbolpolitikk. Alt de gjør er symbolpolitikk. Ja. Apropos, så det var en ting, og den gikk å irriterte meg etterpå, fordi du nevnte jo ... Jeg tror det var i episoden vi hadde i påskferien,

[01:13:54 - 01:14:10] så nevner du at sofervolumene hadde steget over euro-dollar-volumene, og så snakket de bare ... Men jeg husker ikke ... Nei, over gamle toppa. Ja. Nå ble jo «future» avviklet. Men så ... Nettopp, ikke sant? Det var jo akkurat det som ikke ble forklart,

[01:14:10 - 01:14:27] det var det jeg plutselig innså etterpå, for vi begynte å snakke ... Det tok oss ut på en eller annen tangent, og så ble det ikke forklart det at euro-dollar-futurene skal ... Eller ... Nå skulle, fordi det skjedde jo på fredag,

[01:14:27 - 01:14:45] nå som var. Så ... Altså, så ... Ja, så stoppet euro-dollar-futurene. Da ble den rett og slett avskaffet, og du har da sofer-futurene som tar over. Også for veldig mange vet at euro-dollar-futurene

[01:14:45 - 01:15:01] er linket opp mot Libor, altså London Interbank Offered Rate, altså den Libor-fiksingen som skjer i London. Også vil noen, noe færre av lytterne sikkert, ha hørt om Libor-skandalen,

[01:15:01 - 01:15:18] hvor bankene ble tatt for å manipulere denne renten. Det er skrevet en bok om den, den er kjempegod, burde leses. Hvis du har muligheten til å finne hva den heter i mellomtiden, så kan vi trygt anbefale den. Men ... The Spider Network. The Spider Network, riktig.

[01:15:18 - 01:15:36] Hvem er det som har skrevet den? David? Enridge. Enridge, ok. Kjempebra. Kjempegodt, takk. Verdt å lese den Libor-skandalen, og da ser du hvilke banker som var involvert og hva de gjorde. Men tilbake til det, denne er nå, da er startet med en future som vi kaller SOFR,

[01:15:36 - 01:15:53] som står for Secured Overnight Financing Rate. Og SOFR går, altså mens euro-dollar går mot Libor-fiksingen, så går SOFR mot amerikanske statspapirer. Prisen på amerikanske statspapirer.

[01:15:53 - 01:16:10] Så da har du tatt bort den der muligheten for å drive, eller i hvert fall, alt kan manipuleres, men i hvert fall ... Altså hver dag så er det sentralbanken i USA, eller New York-avdelingen av den amerikanske sentralbanken,

[01:16:10 - 01:16:29] det vi kaller New York Fed, de publiserer dagens SOFR-rente på sin webside. Så nå er det da sentralbanken som

[01:16:29 - 01:16:45] setter denne, om du vil, fiksingen, eller altså viser, ja, det blir en forfiksing, i stedet for at det er bankene som da viser seg at klarte å manipulere renten avhengig av, rett og slett, i forhold til den posisjonen som banken har,

[01:16:45 - 01:17:01] om den var långiver eller låntager den dagen. Og det var flere ... – Fra utsida er det et spørsmål å stille seg, er eurodollar og SOFR akkurat det samme, altså i fjørsvutsmarkedet? – Nei, det er ... – Jeg er ikke helt sikker på at det er ikke helt det samme. – Nei, det er ikke helt det samme.

[01:17:01 - 01:17:17] Det er jo, nei, fordi den ene går jo mot treasurykurve, ikke sant, så det er ikke helt det samme. Og eurodollar er jo da dollar kreert utenfor USA, så det er ikke helt det samme. – Ja, og der tenker jeg at det her er faktisk en annen dynamikk, og jeg vet ikke om ... Altså, jeg vet ikke om det her vil ha noen påvirkning på noe som helst,

[01:17:17 - 01:17:34] men markedet er jo ganske fikkel, og dette er jo veldig store markeder også. – Veldig. Altså, jeg tror eurodollarmarkedet var vel verdens største, tror jeg, i hvert fall i en periode. – Ja. Det var jo veldig stort på 80- og 90-tallet. – Ja.

[01:17:34 - 01:17:50] Men nå fikk vi i hvert fall ... Den var på listen min over ting som vi hadde snakket om, men som jeg følte at vi ikke hadde fullført. Så den er den. Så nå er det gjort, for å si det på en måte. – Denne sammenligningen er så platt,

[01:17:50 - 01:18:05] men det er noe artig, uansett. – Ja. – Netflix, når det var en ny tjeneste, da var det jo sånn DVD i posten opprinnelig. Det tok dem tre og et halvt år å få en million brukere. Det tok OpenAI fem dager.

[01:18:05 - 01:18:21] – Det er helt vildt. – Jeg vet at det er sånn tete sammenligninger, men det er ganske spesielt, hvor mye verden faktisk har blitt forandret av dette. – Ja. – Vi hadde jo en egen episode, og på siden ekstraepisode,

[01:18:21 - 01:18:37] bare for å ramse opp alt mulig nytt som har kommet til det siste. Det er litt sånn ... Men det er så tricky, det her. For hvis du er nerd, for eksempel, så vil du hylle deg, fordi det er så nuensignig.

[01:18:37 - 01:18:53] Men det er også som menneske, så sliter du litt med å bli erstatt. Så det er definitivt et tveget sverde. – Ja, jeg ser det. For øvrig, apropos nye ting. Nå er det ikke sikkert at dette blir,

[01:18:53 - 01:19:13] i og med at markedet har snudd litt nedover nå, mens vi har snakket. Men da vi begynte i dag, så var indeksen over de 50 største selskapene i Europa i ferd med å ikke bare gå over

[01:19:13 - 01:19:30] det høyeste nivået den hadde i 2022, men i 2007. Og det er en viss perspektiv i det. Ja, Eurostocks 50, så hvis du hadde investert, tenk deg det, vi snakker om indeksinvesteringer og sånt,

[01:19:30 - 01:19:45] men hadde du investert i 2007, altså før finanskrisen, et år før, hadde du investert i en indeks bestående av de 50 største selskapene i Europa.

[01:19:45 - 01:20:01] – Er det ikke en jakt i det Oliv Fonne gjør? – Nei, de bare 50 aksjer i Europa? Nei, ikke helt. – Nei, men de eier 2% av alle store selskapene. – Ja, men tenk deg, dette er de 50 største aksjene i Europa. 50 største.

[01:20:01 - 01:20:19] Og vanligvis tar vi stor og sukkes. Det er det samme, men hadde du gjort det i 2007, så hadde du akkurat kommet i breakeven. – Det er faktisk litt under toppen, fortsatt. – Ja, det er det jeg sier, fordi det har gått ned i dag. Men tenk deg det,

[01:20:19 - 01:20:35] det har da tatt 16 år, når folk sier det er bare å sitte med aksjer. I dette tilfellet, så har det tatt deg 16 år å få tilbake pengene, men da med vesentlig lavere kjøpekraft, dessverre, på grunn av inflasjon,

[01:20:35 - 01:20:52] som du hadde i 2007. – Det er jo ingenting mot Kristian og Krøkøst og Knitte. – Nei, det er ingenting. Jeg er enig i det, men du hører jo hele tiden, det siers jo hele tiden, det er bare å sitte med aksjer. Det kommer alltid opp igjen. Det var en bankfyr jeg,

[01:20:52 - 01:21:09] eller en tidligere bankfyr som sa, at når kundene skyldte, så var det jo bare å sitte med aksjer, for det kommer jo alltid opp igjen. Se hvordan markedene har forandret seg. Dette var en som satt i bank på slutten av 90-tallet, og trodde at sånn var det fortsatt. Så ser du antall aksjer på Oslo Børs,

[01:21:09 - 01:21:26] som er ned mer enn 95 prosent. Fra toppen sin. Jeg sier ikke at det er, det er ikke selvfølgelig store prosent av Oslo Børs, men det er en betydelig del som faktisk er ned. Så i hvert fall, Euronext Growth,

[01:21:26 - 01:21:42] det var en annen her i forrige uke, så det var 99,6 prosent ned til en eller annen. Flyer. Ja, det var kanskje det. Men vi snakker om at det er en ren selvfølge,

[01:21:42 - 01:21:58] at det er bare å sitte i noen dager, så er du hjemløs. Det er ikke sånn. Hvordan tror du året kommer til å utspille seg? Jeg vet ikke.

[01:21:58 - 01:22:15] Skal jeg gjette? Du har vært med på mange markeder, du har kjent mange markeder. Du er ikke ekstremistisk i måten å uttrykke deg på. Gun to your head. Gun to my head, så tror jeg at det vi ser nå

[01:22:15 - 01:22:30] er en korreksjon oppover, innenfor en nedgang som vi vil fortsette. Sammenlignet med hvordan type året? 2001. Vet ikke. Jeg vet ikke.

[01:22:30 - 01:22:46] Det blir liksom ... Men jeg kan ombestemme meg. Jeg måler ikke det at jeg tror jeg gjør det, men du kan si at jeg synes det makroøkonomiske her ... Vi var inne på dette med ... Hva var det du kallte det?

[01:22:46 - 01:23:03] Kredit? Du hadde noe ... Hva var det Michael Wilson sa? Krise, ikke sant? Jeg ser jo makromessig sett, inflasjonsmessig sett, kreditmessig, refinansieringer som skal gjøres.

[01:23:03 - 01:23:21] Det er mye tungt som må snus for at ting skal være bra. Så alt annet likes. Det er mye verdsettelse som skal forsvares fremover. Mye verdsettelse som skal forsvares.

[01:23:21 - 01:23:37] Men igjen så har du med å ha en diversifisert portefølje, har du en diversifisert portefølje, du har aksjer i den porteføljen, og du har andre ting i den porteføljen som diversifiserer, så er det ikke sånn at jeg ville tatt ut aksjedelen,

[01:23:37 - 01:23:55] for diversifisering er den eneste gratislønnen som du finner i finans. Så enkelt er det. Hvis du har gjort det riktig, så kan du tjene penger i dårlige år, som for eksempel 2022 var. Men jeg har ikke noe stor forventning,

[01:23:55 - 01:24:11] for på den ene siden har jeg de tingene som jeg ser som svært utfordrende for veien å komme igjennom av økonomisk art,

[01:24:11 - 01:24:28] og så er det en mengde ting som kan gå galt der. Jeg ser til tross for å ha et dystert syn på, altså jeg har ikke veldig dystert syn,

[01:24:28 - 01:24:43] men alt annet like, så tror jeg at vi er i en oppovergående korreksjon innenfor en bredere nedgang. Men det betyr for eksempel ikke at oljeprisen ikke kan gå høyere, og så sier jeg, hvordan henger det sammen med økonomisk aktivitet? Hvis økonomisk aktivitet svekker seg, vi får en resesjon, så går vel ikke oljeprisen opp?

[01:24:43 - 01:24:58] Jo, oljeprisen kan gå opp, rett og slett fordi det er mangel på olje. Fordi vi får ikke ut nok olje. Det er ikke nok olje i markedet, det skal veldig lite til. Den balansen er allerede skør, og det er ikke gitt at OPEC vil snu seg

[01:24:58 - 01:25:14] og begynne å produsere voldsomt med olje bare fordi Vesten vil det. Så derfor, men jeg tenker ... Hvor mange streker får vi i år da? Det vet jeg virkelig ikke,

[01:25:14 - 01:25:30] men du kan si at jeg tenker ikke på det. Men hvis jeg skal bare holde meg til finansmarkedet, så ser jeg ikke dystert på finansmarkedet. Jeg ser på finansmarkedet som markeder som hele tiden presenterer muligheter. Det kan være at de er på shortsiden, men det behøver ikke være det heller.

[01:25:30 - 01:25:47] Det kan være en sektor vis-av-i-en annen. Det kan være en sektor som blir så utbombet at det er veldig liten risiko å ta tak i den. Det er alltid muligheter der. Det er ikke sånn at hvis indekser og sånt faller,

[01:25:47 - 01:26:03] så er det game over. Da blir det nattsvart i resten av året. Ikke det hele tatt. Jeg tenker ikke sånn. Du ser jo på verden fra et tradingperspektiv. Jeg ser verden både fra et tradingperspektiv

[01:26:03 - 01:26:21] og fra et makroperspektiv, altså hvordan jeg vil posisjonere meg makromessig. Det gjør jeg stort sett gjennom opsjoner fordi det tilater meg å sove i ro. Jeg trenger ikke å tenke på at hvis det fæle ting skjer, et eller annet helt uforklarelig, uventet skjer der ute,

[01:26:21 - 01:26:38] som gjør at det jeg har investert i går motsatt vei med store hopp, så er det begrenset hva jeg kan tape på det. Det er derfor jeg liker å bruke det instrumentet.

[01:26:39 - 01:26:55] Eller kombinasjoner av opsjoner. Før vi startet nå gikk jeg gjennom alt som var det siste uka av investeringsbankanalysa. Det slår meg bare igjen og igjen at alt er tvetydig. Når de snakker om aktivitet på desken på tradingdeska,

[01:26:55 - 01:27:11] så er det stort sett fem av ti. Når de snakker om retninger, så er det veldig mange forskjellige betts som alt er rundt en eller annen variant. Vi vet ikke.

[01:27:13 - 01:27:30] Den vindelige fokusen som har vært på sentralbanka de siste årene i nesten all research som har kommet ut fra investeringsbankene, har på en måte gitt seg litt, fordi alt er så tvetydig, og det er mye vanskeligere å skrive power foran seg før analytikere,

[01:27:30 - 01:27:45] og da overfor sine kunder. Når vi skal summere opp all research som har vært, så er det bare at vi vet ikke. Vi vet rett og slett ikke. Hvis du ikke har en sterk mening,

[01:27:45 - 01:28:00] så er det kanskje ikke noe vits å putte penger bak det heller. Det er bedre å vente på gode muligheter. Så sier de kanskje jeg ikke treffer bunn, nei, men det gjør du som regel ikke heller. Det er bare flaks de gangene man gjør.

[01:28:00 - 01:28:16] Men hvis du ser, Goldman Sachs hadde førstekvartalsgjennomgang av de hedgefondene som de er prime broker for, og det er ganske mange, det er en stor del av hedgefond,

[01:28:16 - 01:28:31] og de så at for det første, hedgefondene var undervektet amerikanske aksjer, den største undervekten av amerikanske aksjer som de har hatt på fem år. De var long investment grade obligasjoner.

[01:28:33 - 01:28:48] De var short i high yield obligasjoner, men den short-posisjonen er den laveste som har vært på to år. Og de så eksponeringene på,

[01:28:50 - 01:29:07] gråseksponeringen, altså det er short pluss long-eksponeringen, er økt, men netteksponeringen, altså either short or long, altså netto, om de er netto, long eller short, den er lavere.

[01:29:07 - 01:29:22] Så hedgefondene gjør mykje relative posisjonstagninger, altså for eksempel sektorer mot kvarandre. Ikkje sant, altså de er long i ein sektor, short i ein annan.

[01:29:22 - 01:29:43] De er gjerne long i flere sektorer og short i flere. Men viss du ser på, i mars så var liksom globale hedgefond, de var ned 0,3%, mens norske,

[01:29:43 - 01:29:59] altså norske hedgefond, i alle fall representert med Hedge Nordic, var opp 0,06%, så det faktisk var positivt, til tross for at de andre nordiske landene, altså Sverige, Danmark og Finland, var ned mellom 1 og 2%, så det må ein si er ganske bra.

[01:29:59 - 01:30:16] Det er også norske hedgefond som leder an i år, med oppgang på 3,19%. Viss du ser på, frå Goldman Sachs igjen, altså viss du ser på aksjehedgefond,

[01:30:16 - 01:30:33] var opp i snitt 0,3% i mars, men det var nesten utelukkende drevet av beta. Så analysen de hadde gjort, var at det var ekstremt lite alfa. De hadde ikke klart, altså det var ikke merverdi skapt, fordi de var smarte, men det var rett og slett fordi de lå den veien.

[01:30:36 - 01:30:51] Sånn tyrer meg alltid nervøs, for da har du rett og slett et belånt aksjefond, og du har ikke et hedgefond. Når det gjelder event-driven hedgefond, altså de som satser på oppkjøp og den type ting,

[01:30:51 - 01:31:07] fordi vi hadde en del bevegelser i mars, blant annet på grunn av rentebevegelser og usikkerhet rundt Silicon Valley Bank og alt det det medførte, de var ned. Kredithedgefond var faktisk opp 0,1%, mens makro var ned 2,6%.

[01:31:07 - 01:31:22] De ble rammet kraftig av de rentebevegelsene som vi snakket om innledningsvis i dag. CTR, altså de som er trendfølgende, var ned 5,6%. Igjen, den der bråsnuden som var i amerikanske rentene

[01:31:22 - 01:31:38] fra Toro og utover, hvor det bråsnudde, til nedsiden blant annet fordi myndighetene grep inn, og kvant hedgefond var opp 0,1%. Så du kan se at selv de mest profesjonelle aktørene

[01:31:38 - 01:31:57] der ute er forsiktige. De har også problemer med å se med å se hvilken vei det går, og se hvordan, liksom, how the chips will fall. Det vet jeg ikke hva heter på norsk, men jeg tror folk skjønner hva jeg mener.

[01:31:57 - 01:32:13] Mens de som hadde sterke, altså de som hadde sterke tall for mars, var drevet av beta, altså de tok markedsrisiko, fremfor alfa, så de skapte mer verdier og risikojusterte verdier.

[01:32:13 - 01:32:35] Så jeg synes det er en interessant, altså det sier jo ikke noe særlig annet enn det vi hadde allerede sagt nå, men det bekrefter i hvert fall at det er flere med samme syn. Vil du kjøpe putts på all time high-en på Eurostox?

[01:32:35 - 01:32:53] Vil jeg kjøpe putts på all time high-en på Eurostox? Det er ganske et sterkt motstand, det. Det må være veldig mye aktivitet på det nivået, vil jeg tro, når du har den all-time high-en. Det vet jeg ikke. Nei, jeg vil ikke gjøre det på basis av det. Det kan hende at jeg vil kjøpe putts, men da vil jeg, jeg kjøper som regel ikke bare en kål eller en putt,

[01:32:53 - 01:33:13] jeg gjør en eller annen form for spread med andre oppsjoner. Og det er i 95 prosent av tilfellene så gjør jeg kombinasjoner av oppsjoner, fordi det betyr at jeg har mindre, en er at jeg har mindre premieutlegg, og jeg trenger ikke betale for ting som jeg mener er fullstendig usannsynlig.

[01:33:13 - 01:33:32] Det bør ikke være at jeg har rett i det heller, men du får likevel en såpass bra prosentvis avkastning på premien, selv innenfor et begrenset område. Nei, jeg vil ikke fordi Eurostox går til ny high, den har ikke interessert meg på den måten.

[01:33:32 - 01:33:51] Hvis jeg skulle sette på noe, så ville jeg kanskje sett på Nasdaq, altså av indekser som er sterke. Nasdaq i forhold til hvilket rentesyn jeg ser for meg, men akkurat nå så ser jeg egentlig for meg at inflasjonen kommer ned gradvis.

[01:33:51 - 01:34:08] Så det forbause meg egentlig at Nasdaq har vært så sterk som den har, men jeg forstår at det har med forventninger til lavere renter, til tross for at rentene har gått opp, men vi hadde vel kanskje uttrykt det der, tenker jeg.

[01:34:08 - 01:34:24] Eller så skal vi gå litt mer inn på din forvaltningshistorikk, når vi har våres, eller, så gå inn på en rekke tema som kanskje tar seg inn på det her, når vi har våres arrangement med IG 9. mai.

[01:34:24 - 01:34:42] Jeg snakket nettopp med henne som arrangerer det, det er noen få billetter igjen, så hvis du går på linken i beskrivelsen her, eller jeg tror det er ig.com-no-event, så er det noen få billetter igjen vi har 9. mai.

[01:34:42 - 01:34:57] Jeg var og så på lokalet, så det blir ganske intimt når jeg vet sånn ruffelig hvor mange som er ventet å komme. Det kan bli litt sånn heftig å spille inn, jeg må si at jeg er ganske vant til å møte seg alene når vi tar opp denne episoden.

[01:34:57 - 01:35:16] Mildt sagt litt nervøs for en live-episode. Jeg tenker at det blir spennende å gjøre det på den måten. Jeg føler ikke at det blir så... Altså det blir mer intimt når man gjør...

[01:35:16 - 01:35:32] Når man sitter i paneldebatt, det tror jeg nok at det blir å gjøre det på den måten der, til en del så... Altså jeg regner med at vi gjør det mulig for publikum å stille spørsmål og så videre,

[01:35:32 - 01:35:51] slik at du får da bedre kontakt på den måten og kan svare på ting akkurat det man lurer på. Jeg skal for øvrig holde foredrag i Bergen i morgen, på BI på ettermiddagen.

[01:35:52 - 01:36:09] Det er ikke dårlig for deg da? Ja, jeg synes det er... Ja, jeg gjør faktisk det. Jeg gjør det. Men jeg velger jo tema-emner da, som jeg har lyst til å holde foredrag om. Det gjør jeg. Så det er ikke sånn at jeg har lyst til å holde foredrag

[01:36:09 - 01:36:27] om alle mulige temaer. Ikke det helt ennå. Men jeg håper jo liksom at man klarer å formidle noe som... Altså jeg tenker akkurat det samme som når vi sitter her i dag, er at vi skal klare å enten fortelle lytterne noe nytt,

[01:36:27 - 01:36:42] eller gi lytterne en annen vinkel på noe som allerede på en måte er fremme. At det er et eller annet som er oversett, en annen vinkel som er oversett med det. Det betyr ikke at lytterne er enige, eller må være enige i det,

[01:36:42 - 01:37:03] men det er liksom formålet. Og det samme er det egentlig når jeg holder foredrag. Jeg vil veldig gjerne at de som tar av sin tid for å høre på, skal gå derfra og tenke at det der var virkelig verdt å være på.

[01:37:03 - 01:37:19] Så... –Jeg får litt mat også. Så det er jo også... Dette er jo bokstavlig talt en fri lunch. –Hvor er det du snakker om nå? Nå snakker du om... –Årets arrangement. –Ja, akkurat sånn. Jeg har for øvrig tenkt å ta nattåget tilbake igjen til Oslo.

[01:37:20 - 01:37:37] –Nå, ikke da. –Nei, nei. Den dagen holder jeg jo... 9. mai holder jeg jo foredrag i Trondheim på... –Jeg tror jeg sa feil hotell til deg. Det er Svarthotellet ved siden av... Skjøttet. –Ved siden av, ja, akkurat.

[01:37:37 - 01:37:54] Så jeg må klare å komme meg derfra. Fra... For jeg kommer jo med flytåg, så jeg må... Skal vi se... –Ja da, det går nok fint. Det var god margin der, tror jeg. –Ja, høres bra ut. –Til og med at det blir en eller annen streik, da. Det er jo... Det kan jo bli årets ord, det.

[01:37:55 - 01:38:12] –Ja, jeg er forsiktig med hva du sier. –Men da er vi tilbake senere i denne uka med en ekstra episode på Patreon. Vi har boket et intervju. Som jeg tror blir ganske artig. Og så er vi tilbake neste mandag med en vanlig episode. –Ha en flott uke.