Inflasjonsbløffen

Foto: Pixnio/Creative commons

Jeg husker faktisk første gang jeg hørte ordet inflasjon.

Det var i mitt hjem som ungdom, på en tid da Oljefondet var i sin forsiktige start. Jeg husker at jeg ikke skjønte hvorfor de måtte begrense bruken av oljepenger og hvorfor de ikke kunne investere i Norge.

Da ble jeg fortalt at det kan de ikke, for det vil skape inflasjon.

Graf over Oljefondets utvikling i millioner av kroner. Bare se… ikke røre. Graf: NBIM

Nå, 20+ år senere, er vi her igjen. Det samme partiet er ved makten og vi møtes med det samme argumentet. Mat til fattige? Nei, det kan skape inflasjon. Inflasjonsjustere minstepensjonen? Nei, det kan skape inflasjon. Hva med døende barn, de må da vel være en sikker budsjett-“vinner”? Nei, det kan skape inflasjon.

Men ting har endret seg litt i mellomtiden. Jeg er bare en skarve, ubrukelig, middelmådig podcast-produsent, men jeg kan littegranne om økonomi nå. Og det lille jeg kan har lært meg til at inflasjon er langt mer komplisert enn de fleste tror og i realiteten har ingen et komplett svar og komplett oversikt.

Men det går an å gjette og gestimere litt.

I henhold til SSB har Norge 7,5% inflasjon (KPI). Dette er under nivåene i Eurosonen, 10%, og mer eller mindre i takt med USA. Norge er generelt et uvanlig godt drevet land, så det er ikke et sjokk. Dette har også gjort det mulig for Norges Bank å moderere seg i hvor raskt de øker styringsrenten, og dermed beskytter de det norske folk, som er i verdenstoppen når det kommer til belåningsgrad og de fleste eier egen bolig. Så det er fint.

Men hva ligger det egentlig i et KPI-tall? På overflaten er det et enkelt tall, to strek under svaret. Selve regnestykket er langt mer komplisert. Så la oss forenkle litt.

I øyeblikket handler alt i praksis om strøm og diesel. Verden, spesielt Europa, har mangel på begge to. Dessverre for oss, så kommer denne mangelen samtidig som en stor krig og avslutningen på det største økonomiske eksperimentet i verdenshistorien; kvantitative lettelser. Også kjent som pengetrykking.

Hvis du ikke kjenner til situasjonen om potensiell diesel-mangel i verden, laget vi i Tid er penger en egen episode om det på vår Patreon. Her er den.

Dessverre er det slik at både diesel og strøm er ekstremt deltaktig i alt du kjøper hver eneste dag. Alle varer blir fraktet i lastebiler og varebiler, alle fabrikker er storkonsumenter av strøm, og gjennom hele verdikjeden brukes det store mengder strøm. Kanskje spesielt mye brukes i dagligvarebutikker.

I dag har jeg snakket med bransjeeksperter, som gjør det klart at presset er skyhøyt på butikkene, og i en betydelig del av butikkene må kjøpmenn selv ta regningen. Og de regningene er store. De er store fordi strømprisen nesten har hundredoblet seg. Dette har aldri skjedd før og ingen forutså det.

Norges Bank har også oppdaget denne åpenbare sammenhengen. Her fra Pengepolitisk rapport 3/22:

De svært høye prisene på kraft gir økte kostnader for norske bedrifter utenom kraftsektoren. Vi legger til grunn at bedriftene velter deler av kostnadsveksten over i sine utsalgspriser, men at kostnadsøkningen også svekker lønnsomheten for bedriftene“.

Forresten, det er et viktig poeng å huske før vi går videre. Strømpengene dine ender stort sett i statskassa. Staten er husverten og det er på tide å betale 100x husleie. Det er greit å ha det bak øret, selv om enkelte privatpersoner og selskaper får deler av denne kaka (etter vanvittige skatter vel og merke). Pengene går til staten. Ja, og forresten, så kommer det litt penger inn av olje- og gass-salg:

Så hva er poenget med hele denne teksten? Vel. Dette kan fikses med et pennestrøk. Løsningen er enkel. Det kan innføres makspris til ALLE bedrifter. I dag. Nå.

Men link og graf over viser kanskje den egentlige motivasjonen til å ikke gjøre det. Akkurat som Sam Bankman-Fried med FTX, så er det bare så alt for fristende å maksimere inntekter.

Men hvor stort utslag vil det ha da?

Nylig laget SSB et anslag for hvordan KPI hadde sett ut med og uten strømstøtte til private. Som du ser i grafen under, er dette litt over 2 prosentpoeng høyere. Dette er ikke et tall vi kan dra over til bedriftsmarkedet 1:1, men det er nært nok til at vi kan bruke det for vår lille tekst her.

Graf: SSB

Selv om strømstøtten (som ikke er en støtte i det hele tatt, men en refusjon fra en stat som vet de er ALT for grådige) ikke er en makspris, så blir det omtrent det samme.

KPI ville da kanskje ha vært så lav som 5,5%. Da har man råd til både mat til fattige, døende barn og de mange andre aller svakeste gruppene som denne Regjeringen spilte offerspill med. Men dette er ikke sjakk og det er utilgivelig det som gjøres.

Ja, og forresten, så vil vi jo også unngå massekonkurser i norske bedrifter og unngå tap av tusenvis av private arbeidsplasser.

La oss samle oss om å kreve dette. Fordi staten er rik nok som den er, og jeg mistenker at all disse inflasjonstrusslene jeg har hørt siden jeg var på ungdomsskolen, bare er tomme trussler.

For hvis året som har gått (og meningsmålingene) har vist oss en ting, så er det at de som leder landet ikke aner hva de holder på med.

Del innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Tid er penger

Andre innlegg

Big wave surfing i barnebassenget

Dette er episode 197 av Tid er penger.  Denne episoden handler om Peters reise til Miami og konferansen med eliten av verdens finans som finner

Snarvei til komfort

Dette er episode 195 av Tid er penger.  Denne episoden handler om de store bildene i finans akkurat nå, og hvordan vi kan forstå det

Forsikrer trehjulsykler og marsvin

Dette er episode 194 av Tid er penger.  Denne episoden handler om markedet hittil i år og den sterke starten på året, skagenkonferansen som snakket

Tre lag ull

Dette er episode 193 av Tid er penger.  Her kan du høre hele episoden, uten promo, reklame: https://www.patreon.com/posts/tre-lag-ull-77013857 Hør disse også fra Patreon: Ole Hansen