Det påstås at kinesere (asiater generelt) lærer raskere enn vestlige. Noe av dette er betinget av studiemetoder, mens andre faktorer er språk og kultur.
Innenfor sistnevnte finner vi motivasjon, sosiale krav og forventninger etc. Mange av disse uttrykkes gjennom ordtak som har eksistert i mange hundre år.
Ett av disse er: “Ingen som står opp før daggry hver dag kan mislykkes i å gjøre sin familie rik”.
Dette er nok et generelt godt råd, ettersom man gjennom det får mer timer til å arbeide. Det er imidlertid ingen garanti når man beveger seg fra et kommunistisk jordbrukssamfunn til en kvasi kommunistisk-kapitalistisk teknologi- og finansdrevet økonomi, basert på kombinasjonen innovasjon og gjeld.
Et totalitært styre kan riktignok forenkle beslutningsprosesser, men forandrer ikke grunnprinsippene i økonomiske lover. Gjeld må tilbakebetales, forskyves, avskrives eller ettergis.
Høy gjeld kan kun “betjenes” av inflasjon dersom det samtidig er en vekst som betaler for dette. Faller veksten må man reddes av noen (staten) ellers går det galt.
Eiendomssektoren i Kina har hatt svært høy gjeld og Evergrande, selve kronjuvelen av kinesiske eiendomsselskaper, klarer ikke å betjene sin 300 milliarder dollar gjeld. Ratingbyrået Fitch erklærte selskapet for å være i mislighold sent i 2021.
Nedskriving av eiendomsverdiene til Evergrande påvirker, på grunnen av størrelsen, de kinesiske eiendomsverdiene generelt og gjør det nødvendig for andre kinesiske eiendomsselskaper å skrive ned sine verdier.
Nedskrivninger påvirker bankenes sikkerhetskrav i forhold til utlån (bankene sitter med mindre sikkerhet), noe som gjør at bankene krever at sikkerheten økes.
For selskaper med høy gjeld og lav likviditet betyr dette at de må forsøke å låne mer for å dekke de økte sikkerhetskravene til de lånene de allerede har.
Følgende av dette er at gjelden og gjeldsgraden øker uten en tilsvarende inntektsøkning, ettersom denne kapitalen må innbetales til banker og kan ikke settes i inntektsbringende arbeid.
For investorene i disse selskapene betyr dette verdifall på aksjer og gjeld. High Yield investorer lærer det opplagte, nemlig at høy avkastning (high yield) og høy risiko henger sammen. (Det finnes en grunn til at man tidligere kalte denne type lån for “søppel obligasjoner – junk bonds.)
I løpet av det siste halve året har kinesiske High Yield obligasjoner falt med 34%.
Kineserne lærer dette nå. Det skal bli interessant å se når denne lærdommen endelig kommer til Vesten.
I forbindelse med vestlige investorers oppfatning av denne risikoen, er det gledelig å notere seg at det norske Finanstilsynet nettopp har kritisert en av landets ledende forvaltere.
Det ble påpekt etter tilsyn at forvaltningsforetaket hadde villedet investorene ved å sammenligne meravkastningen de har oppnådd i et kredittobligasjonsfond med avkastningen på statsobligasjoner.
Dette kan være en god start for å gi investorer forståelse av at høyere avkastning som regel skapes av høyere risiko.
