Nei DN, Robinhood hadde ikke en mislykket børsnotering

Foto: Pexels

Denne uken valgte meglerhuset Robinhood å børsnotere seg, og hele Wall Street (og resten av finansverden) fulgte nøye med på hvordan dette ville gå.

Børsnoteringen priset selskapet til 38 dollar, men aksjekursen falt på første handelsdag og fortsette å falle fredag.

Dette fikk gullstandarden i norsk finanspresse, Dagens Næringsliv, til å kategorisere børsnoteringen som “mislykket”:

Faksimile DN.no

Mislykket? Tja.

Det var sterke krefter i spill rundt denne børsnoteringen. Goldman Sachs og JP Morgen, de to viktigste investeringsbankene på jorden, var underwritere, men i motsetning til de fleste børsnoteringer, valgte Robinhood å allokere en større andel enn normalt til private investorer. Dette betød to ting: de kunne få flere private investorer inn og meglerhusene hadde en mindre andel å “gi” til sine beste kunder.

Da kommer vi til et problem ingen snakker om i finans. Vennetjenester. Ingen steder ser du dette mer tydelig enn i forbindelse med børsnoteringer. Selskapenes ledelse, som stort sett alltid er bare uker og dager unna å bli veldig rike, lar investeringsbanker og meglerhus delvis bestemme hvem som skal få aksjer tildelt i børsnoteringen. Det er velkjent at det er good for business å være venn med de som har kontrollen på hvem som får tildeling og ikke. Er du på innsiden kan du få stor gevinst på å eie aksjene i en kort periode og selge ved første mulighet.

Under dot.com-perioden på slutten av 90-tallet ble hele verden tilnærmet forhekset av børsnoteringen til Netscape og etter den kunne man nesten forventet å se ekstreme verdihopp på første handelsdag. Det var ikke uvanlig å se en aksje stige 50, 60 eller 70 prosent på første handelsdagen. Og hvem tjente på dette? De som har bestevenner i meglerhusene.

Selskapene som skulle børsnoteres kunne ikke nyte godt av dette verdihoppet. I allefall ikke før de evt gjør ytterligere kapitalinnhentinger.

Så vi ble vant til dette. En “vellykket” børsnotering var en med en stor pop på dag 1.

Med Robinhood ble det ikke noe pop. De som hadde fått allokering og som solgte ved første anledning måtte ta tap. Så hva er mislykket med det? Ingenting.

Disse aksjeflipperne, som får så utrolig mye oppmerksomhet i mediene, bidrar ikke noen ting til selskapene. De er en skatt på systemet og et vandrende symbol på alt som er feil med finans. Hvis alt du gjør er å få tildelt aksjer, som du umiddelbart selger, trenger vi deg egentlig da?

Og kjære DN-journalist, har du tenkt noe over hva som egentlig er poenget med en børsnotering? For i mine øyne er en børsnotering som faller etter første handel den perfekte notering. En børsnotering gjør to ting: den lar langsiktige investorer og ansatte selge aksjer og “cashe ut” etter mange magre år, og den gjør det mulig å kontinuerlig prise selskapet som igjen gjør det lettere å hente inn penger.

La meg sitere DN-artikkelen:

Gründerne Baiju Bhatt og Vlad Tenev er til tross for en trang start blitt meget velstående denne uken. CNBC opplyser at de to har solgt aksjer for 50 millioner dollar (440 millioner kroner) hver, i forbindelse med børsnoteringen, og de to sitter fortsett på betydelige aksjeposter.

Er dette en mislykket børsnotering? Er ikke 440 millioner kroner inn på konto mye penger? Jeg vet ikke hva en journalist i DN har i lønn, men den må være bra, for grunnleggeren av Robinhood Vladimir Tenev har en årslønn på 400.000 dollar og da skulle jeg tro at et par hundre millioner kommer godt med…

Del innlegget på:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Tid er penger

Andre innlegg

Fienden er oss

Hvis du vil høre denne og andre episoder av Tid er penger uten promotering, kan du støtte oss på Patreon. I tillegg får du tilgang

Stock – option substitution

Dette er en strategi som benyttes for å endre risikoprofil på en aksjeportefølje. Sistnevnte selges og erstattes samtidig med en opsjonskombinasjon som kalles risk-reversal eller