Aksjeloven

Aksjeloven gjelder for aksjeselskaper (AS). For allmennaksjeselskaper (ASA) gjelder allmennaksjeloven.

Et aksjeselskap er en selskapsform hvor eierne ikke er personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser eller gjeld. Det betyr at selskapets kreditorer ikke kan kreve at aksjeeierne personlig dekker gjelden til selskapet.

Aksjeloven har regler om stiftelse av selskapet. For å stifte et aksjeselskap, må de som skal tegne aksjer i selskapet lage et stiftelsesdokument. I stiftelsesdokumentet skal det stå hvor mange aksjer hver av eierne skal ha, og hva som skal betales for hver aksje. Når alle har signert stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet.

Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter. Vedtektene er regler som gjelder for selskapet. I vedtektene skal aksjekapitalens størrelse bestemmes. Aksjekapitalen utgjør verdien av alle aksjene. Aksjekapitalen skal være på minst 30.000 kroner.

Aksjeloven inneholder bestemmelser om hvordan aksjeselskapet skal organiseres. Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen, hvor alle aksjeeierne har møterett. Normalt gir hver aksje én stemme under generalforsamlingen. Selskapet skal ha et styre med ett eller flere medlemmer, og det kan også ha en eller flere daglige ledere.

Loven stiller krav til selskapets egenkapital. Aksjeselskapet skal til enhver tid ha en egenkapital (summen av eiendeler minus gjeld) og en likviditet (betalingsevne) som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. Dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, har styret i aksjeselskapet handleplikt.

Videre inneholder loven regler om at aksjer kan skifte eier ved overdragelse, for eksempel ved salg av aksjene. Salg av aksjer krever som hovedregel samtykke fra selskapet. Samtykke fra selskapet kan bare nektes når det foreligger saklig grunn. Når en aksje skifter eier, vil de øvrige aksjeeierne normalt ha forkjøpsrett.

Del denne:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email