13-F

Foto: Bruker "rodnae-productions" på Pexels. Creative Commons

Securities and Exchange Commission (SEC) krever at alle institusjonelle investorer med minst 100 millioner dollar i eiendeler publiserer en såkalt “13-F-rapport” etter hvert kvartal. Dettte er en rapport som lister opp alle aksjer selskapet eide i kvartalet.

13-F-rapportene er ment til å gi myndigheter og investorer en viss innsikt i hva store investorer gjør med pengene sine.

I 1975 vedtok den amerikanske kongressen at investorer skulle åpne opp for hvordan de investerte, men å skape 13-F. Politikere mente at dette ville styrke de finansielle markedene ved å vise hvordan “de rike” faktisk investerte.

Problemer og kritikk

13-F er et kontroversielt datapunkt. Det viser frem utdatert, kan inneholde betydelige mengder feil og mangler data om andre instrumenter enn rene aksjekjøp.

En rekke investorer benytter seg av 13-F for å følge rike og berømte aksjeplukkere og såkalte “bjellesauer” inn i aksjer. Dette er et upålitelig datapunkt, da det kan være flere måneder siden vedkomne kjøpte aksjen og du har ingen innsikt i om dette er en del av en større trade, som kan inneholde shortsalg, opsjoner, futures og andre kompliserte finansielle instrumenter.

En rekke selskaper har de seneste årene blitt etablert for å følge 13-F rapporteringen tett, og tilbyr abonnenter historikk på dette. I tillegg fører 13-F gjerne til omfattende mediedekning i finansmedia. Dette er også problematisk av samme årsak som nevnt over, de store manglene i rapporteringen.

Del denne:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email